10.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk m.v.

Sammendrag fra Gul bok

Statens samlede inntekter fra utbytte, inkl. utbytte fra Statoil vil med foreliggende resultatanslag utgjøre omlag 5 704,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til vedtatt budsjett 1999 på 1 063,9 mill. kroner.

Finansdepartementet har nå til behandling søknaden om godkjenning av fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS. Ved en fusjon vil staten motta aksjer i DnB. Dersom fusjonen blir godkjent, legges det opp til å overføre disse nyervervede aksjene i DnB til Statens Bankinvesteringsfond. Regjeringen vil komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene av en slik overføring.

Staten mottar et kontantbeløp på 300 mill. kroner i forbindelse med fusjonen. Dette beløpet er inntektsført i statsbudsjettet for 2000 på kap. 5622 Aksjer i Postbanken AS post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB. Dersom fusjonen ikke blir godkjent, vil det bli utbetalt ordinært utbytte fra Postbanken AS i tråd med gjeldende utbyttepolitikk for banken.

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav om retningslinjer for blant annet utbyttepolitikk og avkastningskrav. Regjeringen vil legge de prinsipper som omtales i proposisjonen til grunn for statens eieroppfølging på disse områdene.

I St.meld. nr. 40 (1997-1998) om eierskap i næringslivet omtales viktige faktorer for styring av statlige selskaper, herunder krav til avkastning og utbyttepolitikk. De statlige selskapene skal (så langt det er mulig) kunne drive sin virksomhet etter tilsvarende linjer som de private selskapene de konkurrerer med.

I meldingen varsles det at Regjeringen arbeider med fastsetting av generelle prinsipper for krav til avkastning og utbyttepolitikk for statlige selskaper. Prinsippene skal bidra til å gi statlige selskaper stabile og forutsigbare rammevilkår. På bakgrunn av de generelle retningslinjene må det utformes en konkret politikk for det enkelte selskap mht. krav til avkastning og betaling av utbytte.

Med statlige selskaper forstås i denne sammenheng selskaper som helt eller delvis er eid av staten, herunder ordinære aksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper. Eierinteresser forvaltet av fond holdes utenfor. Det kan gjøres helt eller delvis unntak for enkelte selskaper, dersom dette kan begrunnes særskilt.

Det utformes en konkret utbyttepolitikk for det enkelte selskap. Utbyttepolitikken bør ligge fast over en periode på 3-5 år. Vesentlige endringer i selskapets rammebetingelser kan imidlertid gi grunnlag for å endre utbyttepolitikken i perioden.

Utbyttet kan beregnes som en andel av selskapets årsoverskudd, en andel av selskapets egenkapital eller som en kombinasjon av disse modellene.

Utbyttenivået fastsettes etter en konkret vurdering av selskapets situasjon. Det bør bl.a. tas hensyn til selskapets lønnsomme investeringsmuligheter og til utbyttenivået i konkurrerende selskaper.

Utbyttenivået bør ikke kobles til et eventuelt mål for selskapets egenkapital. Dette utelukker ikke at staten som eier kan sette rammer for størrelsen på selskapets egenkapitalandel.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

10.2 Norges Kommunalbank

10.2.1 Garantiprovisjon kap. 5316 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Kommunalbankens innbetaling av garantiprovisjon skjer etterskuddsvis. Med en sats på garantiprovisjonen i 1999 på 0,1 pst., jf. utkast til vedtak VIII, er det anslått at det vil bli innbetalt 30 mill. kroner i garantiprovisjon i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i 2000, jf. vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316 post 70 på 30 mill. kroner.

10.2.2 Renter kap. 5616 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

I henhold til kommunalbankloven betaler Kommunalbanken renter for statens del av grunnfondet, og staten betaler på sin side renter for den delen av grunnfondet som det er utstedt avdragsfrie grunnfonds-obligasjoner for. Det budsjetteres med netto renter av grunnfondet, det vil si at banken betaler bare renter til staten for den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, det vil si av 20 mill. kroner. Innbetaling av renter skjer etterskuddsvis. For 2000 er det derfor anslått innbetalt kr 680 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 80 på 680 000 kroner.

10.2.3 Utbytte kap. 5616 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

Utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten blir fastsatt med utgangspunkt i bankens ansvarlige egenkapital på om lag 255 mill. kroner, og et avkastningskrav på 4 pst. over risikofri rente. Utbyttet betales etterskuddsvis. For 2000 er det anslått innbetalt utbytte fra banken på 19 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81 på 19 mill. kroner.

10.3 Innskuddskapital i Posten Norge BA kap. 5618

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

For 2000 legger Samferdselsdepartementet til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt, jf. St.meld. nr. 16 (1998-1999). Ut fra siste resultatprognose for regnskapsåret 1999 budsjetteres det etter dette med et utbytte på om lag 86 mill. kroner i 2000. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Posten Norge BA.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5618 post 80 på 86 mill. kroner.

10.4 Aksjer i Postbanken AS kap. 5622

10.4.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferds­els­­­departementet

Postbanken BA er omdannet til aksjeselskap fra 22. juni 1999, jf. St.prp. nr. 61/Innst. S. nr. 194 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 53/Innst. O. nr. 75 (1998-1999). Stortinget har gitt fullmakt til at samferdselsministeren som generalforsamling for Postbanken AS kunne godkjenne fusjonsplanen utarbeidet i forbindelse med fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, jf. St.prp. nr. 76/Innst. S. nr. 216 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 76/Innst. O. nr. 93 (1998-1999). Generalforsamlingene i begge selskapene godkjente fusjonsplanen i juni 1999. Fusjonssaken er nå til konsesjonsbehandling i Finansdepartementet. Det er fra fusjonspartenes side lagt til grunn at en fusjon gjennomføres med regnskapsmessig virkning pr. 1. januar 1999. Det utbetales på denne bakgrunn ikke utbytte i Postbanken AS for regnskapsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

10.4.2 Post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

I forbindelse med en fusjon mellom Postbanken og Den norske Bank (DnB), er det forutsatt utdelt 300 mill. kroner fra Postbankens frie egenkapital til Postbankens aksjonær. Utdelingen er foreslått inntektsført på ny post 81.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5622 post 81 på 300 mill. kroner.

10.5 Aksjer i SAS Norge ASA, utbytte kap. 5623 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

Staten ved Samferdselsdepartementet eier 23 500 000 aksjer à kr 10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 pst. av aksjekapitalen i selskapet. For 1998 mottok staten i 1999 et utbytte på kr 3,70 pr. aksje, tilsvarende 86,95 mill. kroner. Budsjettforslag 2 000 er teknisk basert på samme utbytte som lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1999. Det understrekes at faktisk utbytte fra SAS Norge ASA vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at anslaget for utbytte således er uforpliktende for statens representanter i generalforsamlingen.

Regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 5623 post 80.

10.6 Aksjer i Telenor AS, utbytte kap. 5640 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

Den planlagte sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB medfører at utbytte i 2000 vil bli utbetalt av det nye selskapet. Dette innebærer at eierne ikke ensidig kan fatte beslutninger om utbytte fra sine respektive selskaper for regnskapsåret 1999. Med dette forbehold kan det fra Telenor AS isolert sett budsjetteres med et utbytte på om lag 500 mill. kroner i 2000. Dette anslaget er basert på Telenors resultatprognose for 1999 og gjeldende utbyttepolitikk for Telenor AS.

Etter at Stortinget og Riksdagen i juni i år godkjente planene om sammenslåing av Telenor og Telia, har selskapene arbeidet videre med opplegget for integrasjon av virksomhetene, og det er nedsatt en styringskomite for å forberede børsintroduksjonen og det offentlige salget av aksjer i det sammenslåtte selskapet. To internasjonale banker vil ha ansvar for å samordne børsintroduksjonen og nedsalget internasjonalt, mens salget i Norge og Sverige vil bli ledet av nordiske banker.

EU har besluttet å utvide behandlingen av sammenslåingssøknaden. Dette innebærer at en endelig avgjørelse i saken trolig først vil foreligge i siste halvdel av oktober.

Samferdselsdepartementet har hatt et betydelig arbeid i forbindelse med den planlagte sammenslåingen av Telenor og Telia. I 1999 er det gitt en særskilt bevilgning på 18 mill. kroner til juridisk og økonomisk rådgivning, herunder konsulentbistand i forbindelse med forberedelser til statens salg av aksjer, jf. St.prp. nr. 42/Innst. S. nr. 134 (1998-1999).

Departementet er i ferd med å gjennomgå kostnadene for 2000. Utgangspunktet er at den alt overveiende del av transaksjonskostnadene, som består i provisjoner og annen godtgjørelse for de oppgaver som skal utføres av investeringsbanker og meglerhus, er fordelt pro rata mellom den norske og svenske stat i forhold til de respektive andeler som skal selges. Det må også påregnes betydelige kostnader til konsulentbistand og rådgivning til departementet, samt markedsundersøkelser, PR-virksomhet m.m. som ikke er med i budsjettforslaget for 2000, og som en vil måtte komme tilbake til.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 500 mill. kroner under kap. 5640 post 80.

10.7 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Oversikt over bevilgningsforslagene under kap. 5620 (i 1 000 kroner)

Vedrørende 1999:

Bevilgningen under post 80 ble redusert med 10 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 81 ble redusert med 10,5 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 82 ble økt med 3 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 83 ble økt med 2,8 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 84 ble redusert med 46,9 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 85 ble økt med 26 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

10.7.1 Post 80 Renter, grunnfinansieringsordningen, post 82 Renter, lavrisikolåneordningen, og post 86 (ny) Renter, lavrisikolåneordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Som følge av forslag om sammenslåing av innlånspostene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, jf. omtale under kap. 2420 post 90 i proposisjonen, foreslås budsjettering av renteinntektene knyttet til disse to ordningene flyttet til kap. 5620 ny post 86. Renteinntektene til statskassa knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen foreslås budsjettert med 268 mill. kroner i 2000 mot til sammen 374 mill. kroner i revidert budsjett 1999. Den betydelige nedgangen skyldes noe lavere innlånsvolum, en annen fordeling mellom kort- og langsiktige innlån og lavere anslåtte rentesatser i 2000 enn det som er lagt til grunn i 1999. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 268 mill. kroner under kap. 5620 post 86.

10.7.2 Renter, risikolåneordningen kap. 5620 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale av innlånssystemet under kap. 2420, post 90 i proposisjonen. Statens renteinntekter er anslått å bli vesentlig lavere enn i 1999 som følge av en antakelse om lavere behov for innlån og lavere rentesatser i 2000 enn det som er lagt til grunn i 1999. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Det foreslås bevilget 104 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5620 post 81 på 104 mill. kroner.

10.7.3 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikoordningen kap. 5620 post 83

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner.

Statens utbytte i 2000 for regnskapsåret 1999 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 83 på 30 mill. kroner.

10.7.4 Utbytte egenkapitalordningen kap. 5620 post 84

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget bestemte gjennom behandlingen av St.meld. nr. 51 (1996-1997) at egenkapitalordningen (SND Invest AS) skulle betale utbytte til staten fra og med regnskapsåret 1998. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 1998 betalte SND Invest AS i 1999 et utbytte til staten på 3,7 mill. kroner. Statens utbytte i 2000 for regnskapsåret 1999 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 84 på 30 mill. kroner.

10.7.5 Rentemargin risikolåneordningen kap. 5620 post 85

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

SNDs innlån for å finansiere utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Med dette innlånssystemet skal SND normalt oppnå en positiv rentemargin. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, foreslås budsjettert som inntekt til staten. Netto rentemargin for regnskapsåret 1999 foreslås budsjettert med 40 mill. kroner. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 85 på 40 mill. kroner.

10.7.6 Aksjer i selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, utbytte kap. 5656 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Post 80 Utbytte

Det budsjetteres med 796 mill. kroner i utbytte i 2000 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 1999 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, A/S Olivin og Norsk Medisinaldepot ASA. Nedgangen i utbytte fra 1999 skyldes i hovedsak at det ikke er budsjettert med ekstraordinært utbytte fra noen av selskapene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5656 post 80 på 796 mill. kroner.

10.8 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS kap. 5630 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Justisdepartementet

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbytte fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet. Ifølge prognose pr. juli 1999 anslås årsoverskuddet å bli om lag 8,0 mill. kroner. Dette gir et forventet utbyttet for regnskapsåret 1999 på om lag 6,4 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte for 1999 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5630 post 80 på 6,4 mill. kroner.

10.9 Aksjer i A/S Vinmonopolet kap. 5631

10.9.1 Statens overskuddsandel kap. 5631 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2 500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50 000 kroner.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2000 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 1999, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 1999 er på bakgrunn av budsjettert omsetnings- og resultatutvikling i 1999 og en andel av overskuddet på 40 pst. foreslått fastsatt til 38,3 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 1999 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2000 høyere enn 38,3 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2000 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov, blant annet i forbindelse med utvidelse av butikk­nettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet gradvis styrket. A/S Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalandelen bør være omlag 35 pst. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen 18,9 pst. mens den pr. 31. desember 1998 hadde økt til 27,5 pst. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere styrket i løpet av 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 80 på 38,3 mill. kroner, jf. vedtak III under rammeområde 24.

10.9.2 Kap. 5631 post 81 Utbytte

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet

A/S Vinmonopolets aksjekapital utgjorde ved utgangen av 1998 kr 50 000. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kr 2 500.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5631 post 81 på 2 000 kroner.

10.10 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet kap. 5651 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet

Ein gjer framlegg om ei løyving under posten på 32,2 mill. kroner knytt til utbytte frå aksjeselskap under Landbruksdepartementet, jf. omtale nedanfor.

Statkorn Holding ASA

Stortinget ga i samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 1999 fullmakt til sal av inntil 49 pst. av aksjane i selskapet, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Regjeringa vil gjennomføre børsnotering av selskapet i samband med det retta industrielle salet som skal gjennomførast i 1999. Selskapet vart i 1998 omdanna til eit allment selskap som følgje av det skal noterast på Oslo Børs.

Det er i 2000 planlagt eit påfølgjande spreiingssal av aksjar i selskapet som skal gi grunnlaget for notering av selskapet på Oslo Børs.

Rekneskapen for 1998 syner eit konsernresultatet før skatt på 33 mill. kroner mot 81 mill. kroner i 1997. Utbytte blei fastsett til 9,267 mill. kroner.

Departementet vil inntil vidare vidareføre noverande utbyttepolitikk. Framtidig utbyttepolitikk vil bli vurdert i samband med delprivatiseringa av selskapet. Framlegg til utbytte er basert på at staten eig 51 pst. av aksjane i selskapet på tidspunktet for generalforsamlinga i 2000 og prognose for årsresultatet for 1999. Hittil i år viser resultatutviklinga i konsernet ein betre netto inntening enn kva som var tilfelle i 1998. Ut frå dette budsjetterer ein med eit utbytte på 30 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga våren 2000.

I samband med utarbeiding av salsprospektet hausten 1999 vil styret i selskapet uttale seg om sitt syn på krav til avkastning og årleg forventa utbytte frå selskapet som potensielle investorer kan vente seg.

Inntektene frå sal av aksjar i Statkorn Holding ASA vil bli budsjettert etterkvart som ein sel aksjar.

Statens skogplanteskoler AS

Utbyttet for 1999 er budsjettert til 0,7 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga våren 2000.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) har ein aksjekapital på 5 mill. kroner. Selskapet hadde i 1998 ei omsetning på 146,4 mill. kroner og fekk eit resultat etter skatt på 2,5 mill. kroner. Det var i utgangspunktet budsjettert med eit utbytte frå selskapet på 1,5 mill. kroner. Med bakgrunn i Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-1999), blei det i tillegg tatt ut eit ekstraordinært utbytte på 5 mill. kroner slik at samla utbytte frå selskapet blei 6,5 mill. kroner. Året før hadde selskapet eit underskott på 6,5 mill. kroner pga. ei ekstraordinær nedskriving av investeringane knytt til forskingsanlegget Vikan i Namsos.

Landbruksdepartementet har lagt til grunn at utbytte frå selskapet skal utgjere om lag 50 pst. av resultatet etter skatt. Departementet budsjetterer med eit utbytte på 1,5 mill. kroner for 1999. Endeleg utbytte vil bli fastsett av generalforsamlinga.

VESO AS skal til ein kvar tid ha eit beredskapslager for viktige vaksinar og er difor eit strategisk viktig element i Landbruksdepartementet si verksemd på veterinærområdet. VESO AS spelar i tillegg ei viktig rolle innan forskingsformidling.

For 2000 foreslås i alt bevilga 32,2 mill. kroner under kap. 5651 post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5651 post 80 på 32,2 mill. kroner.

10.11 Innskuddskapital i Statskog SF kap. 5652 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet

Konsernet hadde i 1998 driftsinntekter på 257,8 mill. kroner og eit driftsresultatet på 24,8 mill. kroner. Årsresultatet etter finanspostar og skattar viser eit overskott på 29,4 mill. kroner. Bokført totalkapital i konsernet pr. 31 desember 1998 var 310 mill. kroner og eigenkapitalen utanom skogavgiftsfondet 188 mill. kroner. Eigenkapitalforrentinga har i åra 1996-1998 vore høvesvis 5,9, 7,3 og 7,8 pst. Det blei gjennomført ei verdivurdering av selskapet i 1998. Vurderinga viser ein total eigenkapitalverdi utanom skogavgiftsfondet på 215 mill. kroner. Rekna etter denne, er eigenkapitalforrentinga 6,8 pst. for 1998. Departementet vil vurdere krav til avkastning og utbyttepolitikken for selskapet, m.a. med grunnlag i evalueringa av selskapet, jf. omtale under kap. 1161.

Utbyttet for 1998 er fastsett til 17 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Utbytte for 1999 er budsjettert med 8,5 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte våren 2000.

Utbytte for 2000 er budsjettert med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5652 post 80 på 8,5 mill. kroner.

10.12 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet kap. 5680

10.12.1 Utbytte, Statnett kap. 5680 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet

Det er behov for å etablere en ny utbyttepolitikk for Statnett SF. For at styret skal kunne legge opp en finansiell strategi innen rimelig langsiktige rammer, er det viktig at utbyttet over noen år er stabilt og forutsigbart.

Ved etableringen av Statnett SF la Stortinget til grunn at en egenkapitalandel på om lag 30 pst. var rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Det ble videre forutsatt at foretaket skulle finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten. Ved disponeringen av overskuddet skulle det derfor tas hensyn til foretakets egenfinansiering av investeringene. Regjeringen legger opp til å videreføre disse forutsetningene.

Regjeringen mener det fortsatt er rom for en utbyttepolitikk der Statnett SF betaler et utbytte på 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Det foreslås at utbyttepolitikken gjøres gjeldende for regnskapsårene 1999-2002.

Statnett SF og konsernet har i dag tilfredsstillende soliditet. Foretaket står imidlertid foran betydelige investeringer, i hovedsak som følge av allerede inngåtte kraftutvekslingsavtaler. Utbyttepolitikken må vurderes på nytt dersom det skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov.

I budsjettet for 2000 legges det til grunn et utbytteanslag på 211 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 2000 basert på utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2000.

Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett SF, og Regjeringen har ikke planer om å innhente eksterne verdivurderinger av foretaket. Reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et normalt avkastningskrav, og med regler for maksimal og minimal avkastning, fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Som en konsekvens av dette reguleringsregimet, vil den reelle verdien av Statnett SF ligge nær opp til den bokførte. Statnett skal drive kostnadseffektivt og gi best mulig avkastning, innenfor de rammer myndighetene setter for foretakets virksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 211 mill. kroner under kap. 5680 post 80.

10.12.2 Utbytte, Statkraft SF kap. 5680 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet

Ved etableringen fikk Statkraft SF et ansvarlig lån fra staten på 10,05 mrd. kroner. Etter at Statkraft har nedbetalt deler av lånet og 3 mrd. kroner ble konvertert til egenkapital i 1996, er lånets restsaldo på 3,85 mrd. kroner. Statkraft har søkt om å få konvertert resten av lånet til innskuddskapital. Statkraft har samtidig søkt om å få utvidet foretakets låne- og garantiramme fra 32,5 til 42,5 mrd. kroner.

Statkraft mener å stå overfor en rekke lønnsomme investeringsprosjekter de nærmeste årene. Foretaket har i denne forbindelse utpekt følgende satsingsområder:

• - arbeide for best mulig lønnsomhet innenfor egen kraftproduksjon og -handel,

• - realisere flere lønnsomme kraftutbyggingsprosjekter i Norge, herunder opprustnings- og utvidelsesprosjekter,

• - erverv i Norge og Norden,

• - handelsvirksomhet, og på noe sikt, erverv av produksjonskapasitet i Nord-Europa, og

• - utvikling av enkelte lønnsomme vannkraftprosjekter utenfor Europa.

Norske kraftselskaper er i økende grad utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og kraftprisene på kontinentet vil i betydelig grad påvirke prisene i det norske systemet. Regjeringen legger til grunn at det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen. Regjeringen mener dessuten Statkraft har flere fortrinn i så måte. Statkraft har et unikt produksjonssystem. Foretaket skal drives forretningsmessig. Videre har Statkraft flere års erfaring fra et konkurranseutsatt kraftmarked og har i denne forbindelse prioritert oppbygging av nødvendig kompetanse og organisasjon. Statkraft har derfor allerede gjennomført endringsprosesser som konkurrentene står foran. Foretaket har ikke spredd sin virksomhet på mange områder, og investeringsnivået har vært moderat.

Norge kan stå overfor en periode med økt omstrukturering i norsk kraftforsyning. Statkraft bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen. Videre tilsier forpliktelsene overfor kraftintensiv industri at Statkraft gis tilstrekkelig styrke.

Kraftforsyningen er en svært kapitalintensiv bransje. Mulighetene til å finansiere investeringer fra driften av foretaket er begrenset på kort sikt. Statkraft mener imidlertid å være i en situasjon med gode investeringsmuligheter de nærmeste årene.

Regjeringen mener på denne bakgrunn det er behov for å gi Statkraft økt finansiell handlefrihet. Regjeringen foreslår derfor å konvertere halvparten av Statkrafts ansvarlige lån på 3,85 mrd. kroner, det vil si 1,925 mrd. kroner, til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999. Forslaget innebærer at statens innskuddskapital i Statkraft øker fra 15,4 mrd. kroner til 17,325 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår samtidig å ta et utbytte på 600 mill. kroner for regnskapsåret 1999. Konsernets resultat etter skatt for 1999 er foreløpig anslått til om lag 800 mill. kroner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget. Utbyttebeløpet vil uansett ikke kunne overstige de begrensninger som følger av statsforetaksloven. For regnskapsåret 1999 innebærer det at utbyttet maksimalt kan settes lik statsforetakets resultat etter skatt.

Samlet innebærer Regjeringens forslag en styrking av Statkrafts investeringsmuligheter. Regjeringen vil legge fram forslag til en langsiktig utbyttepolitikk for etterfølgende år på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 600 mill. kroner under kap. 5680 post 81.

10.13 Aksjer i Den norske Stats Oljeselskap AS kap. 5685 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet det enkelte år skal tilsvare 50 pst. av konsernets resultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-1998).

Utbyttepolitikken er en viktig faktor i eieroppfølgingen av Statoil. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt utbytte og verdiøkning av selskapet.

I budsjettet for 2000 legges det til grunn et utbytteanslag på 2 250 mill. kroner. Utbytteanslaget er beregnet i henhold til gjeldende utbyttepolitikk på basis av en prognose for Statoils resultat etter skatt for 1999. Det understrekes at anslaget for Statoils resultat for 1999 er usikkert og avhenger blant annet av utviklingen i oljeprisen og valutakursen. Dette medfører at faktisk resultat for 1999 kan avvike betydelig fra gjeldende anslag.

Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2 250 mill. kroner under kap. 5685 post 80.

10.13.1 Avkasting på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond kap. 5691 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet

Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker i en situasjon med liten tilgang på kapital, jf. Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Statens Banksikringsfonds eiendeler i norske banker. Statens Bankinvesteringsfond eier om lag 36 pst. av aksjene i Den norske Bank og 34 pst. av aksjene i Kreditkassen. Ved behandlingen av statsbudsjettet 1998 vedtok Stortinget Regjeringens forslag om at den statlige eierandelen i de to bankene skulle reduseres ned mot 1/3, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (1997-1998) og punkt 3.4.14 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-1998) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden. 1998.

For 2000 foreslås bevilget kr 695 000 000 under post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5691 post 80 på 695 mill. kroner.

10.14 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank kap. 5692 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Det legges budsjetteknisk til grunn et utbytte til den norske stat på ca. 6 mill. euro for regnskapsåret 1999 som for 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5692 post 80 på 52 mill. kroner.

10.15 Forslag til vedtak, rammeområde 24

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under samtlige poster innenfor rammeområde 24, jf. pkt. 10.1.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenes § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.