Tabell 3.1
Oversikt over lånetransaksjoner
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 10 |
|
|
Utgifter i hele kroner |
|
Utenriksdepartementet |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
361 000 |
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
361 000 |
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
187 500 000 |
|
90 |
Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres |
75 000 000 |
|
91 |
Grunnfondskapital - NORFUND, kan overføres |
112 500 000 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
208 000 |
|
90 |
Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser |
208 000 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet |
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
10 000 000 |
|
90 |
SIVA - innskuddskapital |
10 000 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
927 |
|
Språkteknologisenter |
25 000 000 |
|
90 |
Innskuddskapital |
25 000 000 |
946 |
|
IT-senter Fornebu |
260 000 000 |
|
90 |
Aksjekapital |
260 000 000 |
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
30 000 000 |
|
92 |
Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) |
30 000 000 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1544 |
|
Boliglån til statsansatte |
1 500 000 000 |
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
1 500 000 000 |
1584 |
|
Etablering av Statens utleiebygg AS |
2 700 850 000 |
|
90 |
Egenkapital |
1 311 430 000 |
|
91 |
Lån |
1 389 420 000 |
|
Finans- og tolldepartementet |
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
2 757 400 000 |
|
90 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
2 697 000 000 |
|
91 |
Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning |
55 900 000 |
|
92 |
Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
4 500 000 |
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
25 000 000 |
|
90 |
Innbetalt grunnkapital |
25 000 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
1710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) |
1 000 000 |
|
90 |
Lån til private, kan overføres |
1 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
6 786 000 000 |
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
6 786 000 000 |
2411 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311 og 5614) |
380 000 000 |
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
380 000 000 |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
10 573 000 000 |
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
10 573 000 000 |
2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) |
32 630 000 000 |
|
91 |
Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning |
5 600 000 000 |
|
92 |
Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning |
27 000 000 000 |
|
93 |
Såkornkapitalfond |
30 000 000 |
2422 |
|
Statens miljøfond |
150 000 000 |
|
90 |
Statens miljøfond, lån |
150 000 000 |
2426 |
|
SIVA |
340 000 000 |
|
90 |
Lån til SIVA, overslagsbevilgning |
340 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
318 000 |
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån i utlandet |
318 000 |
3157 |
|
Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) |
13 000 000 |
|
91 |
Innbetaling av avdrag |
13 000 000 |
3571 |
|
Tilbakeføring av forskudd |
33 710 000 |
|
90 |
Tilbakeføring av forskudd |
33 710 000 |
4584 |
|
Endring av Statsbyggs balanse |
3 010 280 000 |
|
90 |
Overdragelse av eiendeler |
3 010 280 000 |
4710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) |
6 618 000 |
|
90 |
Lån til boligformål |
6 618 000 |
4860 |
|
Statsforetak under Olje- og energidepartementet |
825 200 000 |
|
90 |
Avdrag, Statsnett SF |
400 200 000 |
|
91 |
Avdrag Statkraft SF |
425 000 000 |
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
4 180 000 000 |
|
90 |
Avdrag |
3 715 000 000 |
|
91 |
Tap og avskrivninger |
465 000 000 |
5311 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411) |
300 000 000 |
|
90 |
Avdrag |
300 000 000 |
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
4 240 000 000 |
|
90 |
Avdrag |
4 240 000 000 |
5320 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) |
32 550 000 000 |
|
91 |
Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen |
5 550 000 000 |
|
93 |
Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen |
27 000 000 000 |
5322 |
|
Statens miljøfond, avdrag |
5 000 000 |
|
91 |
Innbetaling, avdrag |
5 000 000 |
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
240 000 000 |
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
240 000 000 |
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
256 623 000 |
|
91 |
Alminnelige fordringer |
30 223 000 |
|
97 |
Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS |
225 000 000 |
|
99 |
Avdrag fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån |
1 400 000 |
5352 |
|
Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond |
2 754 000 000 |
|
90 |
Salg av aksjer |
2 754 000 000 |
|
Andre kapitalmidler |
5999 |
|
Statslånemidler |
10 251 000 000 |
|
90 |
Lån |
10 251 000 000 |
Post 90 Lån til
norske borgere som ikke er sjømenn
Sammendrag
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede.
For 2000 foreslås bevilget kr 361 000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Låneordningen
for utvikling av næringslivet i utviklingsland
Sammendrag
Målet med låneordningen er å bidra
til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom
norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av
kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt
av etableringen.
Støtten har bidradd til å gi
prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige,
samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert
import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer.
Prosjektene har dessuten sikret innføring av en miljøvennlig
teknologi.
For 2000 foreslås bevilget 75 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000)
fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Post 91 Grunnfondskapital
(NORFUND)
Sammendrag
Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.
NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av
et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.
Som et ledd i arbeidet for å bidra
til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene
vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND.
Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke
med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling
av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.
For 2000 foreslås bevilget 150 mill.
kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning
(post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive
fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) fra
utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge
112,5 mill. kroner under post 91.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2999) fra utenrikskomiteen
og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.
Post 90 Kapitalinnskudd
i forskningsstiftelser
Sammendrag
Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd
i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig
med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler
i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis
er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under
kap. 281 post 90 for 2000.
Post 90 SIVA - innskuddskapital
Sammendrag
I henhold til § 12 i lov om statsforetak
skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i
et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital
ble økt med 5 mill. kroner i 1997, 10 mill. kroner i 1998
og 10 mill. kroner i 1999 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak
i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling
av Innst. S. nr. 242 (1997-1998) den 18. juni 1998 at 100 mill.
kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til
statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra
1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen
dermed 244,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver
SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen
også i 2000. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner
for 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) fra kommunalkomiteen
og foreslår bevilgningen strøket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til omtalen av Høyres alternative statsbudsjett i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser til at kap.
552 post 90 er foreslått satt til null i Høyres alternative
budsjett. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget
til bevilgning på denne posten.
Sammendrag
Området språk og informatikk
(språkteknologi) er antatt å ville prege den teknologiske
utviklingen i framtiden. Teknikker som talegjenkjenning, syntetisk tale,
diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer
vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien,
og disse hjelpemidlene vil komme til å styre vårt
daglige liv på mange områder. Det vil mer enn
noen gang før være behov for arbeidstakere som
kan kombinere språkkunnskap og kunnskap om informatikk.
En satsing på språkteknologi
vil ha flere formål:
– kulturpolitisk
er det et hovedpoeng å sikre at det norske språket,
også nynorsk, bevares som et levedyktige språk
i den digitale verden
– språkteknologi har
et stort næringsutviklingspotensial, det er forventet sterk
vekst i markedet med tilhørende muligheter for industriell
verdiskaping
– det offentlige har mange brukerbehov,
f.eks. vil informasjonssøk, oversetting og taleteknologi kunne
effektivisere helsevesen, justissektoren og offentlig tjenesteyting
– også språkteknologiprodukter
og -tjenester rettet mot funksjonshemmede har et stort potensial
Språkteknologi er framhevet som satsingsområde
i Voksenåsenerklæringen, Næringsrettet
IT-plan 1998-2001 Norge - en utkant i forkant, St.meld. nr. 8 (1998-1999)
Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001, Handlingsplan for
IT på kulturområdet (1997) og St.meld. nr. 13
(1997-1998) Målbruksmeldinga.
Selskapet for industrivekst (SIVA) og Voss kommune
planlegger i samarbeid med SAIL (Speech, Artifical Intellegence
and Language technology) Trust å etablere et skandinavisk
språkteknologisenter på Voss under navnet SAIL
Port Scandinavia.
Partene tar sikte på å bygge
opp et selskap med en grunnkapital på 20 mill. US dollar.
SAIL Trust tilbyr å investere halvparten, og det forutsettes
at norske interesser stiller tilsvarende beløp. Midlene
er tenkt brukt over en 3-5-års periode for å utvikle
Voss som Skandinavias toppsenter for tale, kunstig intelligens og
språkteknologi.
Regjeringen vurderer planene om et språkteknologisk
senter for nærings- og kompetanseutvikling på Voss
som svært interessante. Gitt at bestemte forutsetninger
kan oppfylles, ønsker Regjeringen å bidra til
at planene kan realiseres. Språkteknologisenteret på Voss vil,
om enn i en annen skala, ha mange av de samme funksjonene som senteret
som er planlagt etablert på Fornebu. Statlig deltakelse
i selskapet på Voss vil være i samsvar med prinsippene
for det Stortinget har bestemt om statens engasjement på Fornebu,
og med de føringer som er lagt både av Stortinget
og Regjeringen når det gjelder regional IT-satsing.
Prosjektet er i en tidlig fase, og organisasjonsform, finansiering
og eierstruktur er ikke ferdig utredet. Før statlig finansiell
medvirkning kan realiseres, forutsettes det bl.a.:
– en organisasjons-
og eierskapsmodell som sikrer nødvendig statlig kontroll
og innflytelse
– at det utarbeides en finansierings-
og forretningsplan for selskapet
– at EØS-avtalens regler
om offentlig støtte overholdes
– at det er gjennomført
en nærmere prosjektvurdering
Eventuell statlig medvirkning i form av statlig
innskuddskapital vil kunne bli utbetalt etter at disse forholdene
er utredet, og det er gjennomført forhandlinger med partene.
Det foreslås avsatt 25 mill. kroner
til innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret
på Voss.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.
Sammendrag
Det vises til Stortingets tidligere behandling
av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. På grunnlag
av Innst. S. nr. 99 (1998-1999) vedtok Stortinget at staten skal delta
som medeier i det selskapet som får i oppdrag å utvikle
og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
Regjeringen vil legge fram en egen stortingsproposisjon som redegjør
for valg av privat interessent og etablering av et felles selskap.
Det vises til omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjettproposisjon.
Det foreslås bevilget 260 mill. kroner
over Nærings- og handelsdepartementets budsjett som statlig
aksjekapital til et IT-senter på Fornebu. Midlene framskaffes ved
avhending av statlige eiendommer på Fornebu, jf. omtale
i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon
(kap. 1582).
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 8
(1999-2000), der kap. 946 post 90 foreslås satt til null
i disse partiers alternative budsjett. Disse medlemmer vil
derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten.
Post 92 Innskudd i Den
europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
Sammendrag
EBRDs hovedformål er å framskynde
overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral-
og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv
og konkurransedyktig privat sektor i disse landene.
EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre
samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete
prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske
prinsipper.
EBRD har revidert sin strategi for virksomheten
på mellomlang sikt. Banken vil fokusere mer på finansiering
av den økonomiske utvikling for små og mellomstore
bedrifter og vil særlig legge vekt på egenkapitalinvesteringer.
Særlige satsingsområder er miljø- og energieffektiviseringstiltak,
infrastruktur og utvikling av finansielle sektorer i operasjonslandene.
Det foreslås bevilget 30 mill. kroner
til dekning av Norges forpliktelser for 2000 i forbindelse med kapitalutvidelsen
i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til
1999 skyldes at det legges til grunn en noe høyere eurokurs.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån
Sammendrag
I hovedtariffavtalen for statsansatte er det
tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver
skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer
ordningen. Ordningen omfatter også lærerne i de
kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående
skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen
finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet
i den utstrekning fondets midler ikke strekker til. På grunn
av den store økningen i etterspørselen etter lån
i 1998 og i 1999, er bevilgningen til boliglån økt
fra 50 mill. kroner til 1 500 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse
av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån
gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi.
Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav
3 år kan gis avdragsfritt.
Renten fastsettes til normalrentesatsen for
rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et
halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 1999 fastsatt
til 5,5 pst. p.a.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000
kroner under kap. 1544 post 90 for 2000.
Sammendrag
I forbindelse med etablering av Statens utleiebygg AS
er det i St.prp. nr.1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) foreslått å bevilge
1 311 430 000 kroner under post 90 Egenkapital og kr 1 389 420 000
under post 91 Lån.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig
til de respektive merknader i denne innstilling, avsnitt 4.4 , og
til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2
(1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen når
det gjelder den øvrige behandling av St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 10 (1999-2000) angående etablering av Statens utleiebygg
AS.
Post 90 Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner
og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld
Sammendrag
Avdragene er knyttet til faste innenlandske
lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån,
og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån.
Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån
regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år
2000, justert for tilbakekjøp av obligasjoner per utgangen
av august 1999, er på om lag 2 757 mill. kroner. Eventuelle
framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser
er ikke anslått da det på forhånd er
vanskelig å vite omfanget og da det anses som uhensiktsmessig
i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle
planer om tilbakekjøp.
Post 90 Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning
Under denne posten føres opp avdrag
på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen
under kap. 1650 post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån.
I år 2000 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
statsobligasjoner, til 2 697 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp
og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige
kontolån vil bli ført under denne posten.
Post 91 Avdrag og innløsning
av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning
Per 31. desember 1998 var det utestående
grunnkjøpsobligasjoner for vel 234 mill. kroner. Det foreslås ført
opp 56 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner
for år 2000. Eventuelle førtidige innløsninger
av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne
posten.
Post 92 Avdrag på utenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning
Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember
1998, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1998,
var på om lag 7 239 mill. kroner med hensyn tatt til gjennomførte
valutabyttekontrakter (swaps). For oversikt over de enkelte utestående
lån pr. 31. desember 1998, vises det til St.meld. nr. 3
(1998-1999).
Under denne posten er det for år 2000
ført opp om lag 4,5 mill. kroner. Beløpet utgjør
avdrag i ett lån samt oppgjør av valutabytteavtaler.
Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån
vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og
92.
Post 90 Innbetalt grunnkapital
Sammendrag
Ved behandlingen av St. prp. nr. 1 (1998-99)
samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital
fra 2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen
av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter
vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943
846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås
en bevilgning på 2 981 282 euro i år 2000. Dette
svarer til om lag 25 mill. kroner, basert på valutakurser
medio september 1999. Innbetalt kapital er en fordring som skal
aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner
under kap. 1670 post 90 for 2000.
Komiteen viser når det
gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader
under avsnitt 5.1.
Post 90 Lån til
private
Sammendrag
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner
for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån til
Statens lånekasse for utdanning
Sammendrag
Posten dekker Lånekassens behov for
innlån fra Staten.
Det foreslås bevilget 6 786 mill. kroner
under kap. 2410 post 90 for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån til
landbruksformål
Sammendrag
For 2000 er det foreslått bevilget
kr 380 000 000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån til
Husbanken
Sammendrag
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i
2000 er budsjettert til 10 573 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr.
5 (1999-2000) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med | kr 8 573 000 000 |
Post 90 Lån til
grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning
Sammendrag
Det har hittil vært budsjettert med
tre poster for utlån fra statskassa til SND over kap. 2420
(en post for hver av SNDs låneordninger), tre poster for
avdrag fra SND, tre poster for renteinnbetalinger og tre for provisjoner
fra SND. Nærings- og handelsdepartementet mener dagens
budsjetteringspraksis er unødvendig tungvint og foreslår
at budsjetteringen forenkles noe fra og med 2000 ved at postene
som gjelder grunnfinansierings- og lavrisikoordningen innenfor hver
posttype, slås sammen til én. Det vises til at
det allerede er etablert en felles post for utbytte fra grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen. Omleggingen vil redusere antall
poster fra 12 til 8. I og med at det skal avlegges eget regnskap
for risikolåneordningen, og finansieringen av denne ordningen
skjer etter en annen innlånsstruktur, finner ikke departementet
det hensiktsmessig at postene knyttet til denne ordningen slås sammen
med de øvrige. Kontrollen med de enkelte ordningene kan
opprettholdes som nå uavhengig av poststrukturen. På denne
bakgrunn foreslås innlån under post 90 og 94 flyttet
til ny post 92 som både omfatter innlån knyttet
til lavrisikolån, ordinære grunnfinansieringslån,
grunnfinansieringslån til fiskeriformål og miljølån.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Post 91 Lån til
risikolåneordningen, overslagsbevilgning
Sammendrag
Prinsippene for innlån til risikolåneordningen
er de samme som for innlån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen,
jf. nærmere omtale under post 90. SND forvaltet en utlånsportefølje
under risikolåneordningen på ca. 2,54 mrd. kroner
pr. 1. september 1999, hvorav landsdekkende lån utgjorde
i underkant av 1 mrd. kroner.
Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån
foreslås satt til henholdsvis 240 og 440 mill. kroner i
2000. På bakgrunn av forslag om økt utlånsramme
for landsdekkende risikolån i 2000 og antakelser om uendret
fordeling mellom kort- og langsiktige innlån, foreslås
bevilgningen til innlån for risikolåneordningen økt
med 100 mill. kroner i forhold til 1999. Den tilsvarende avdragsposten
under kap. 5320 post 91 foreslås også økt
noe i forhold til inneværende år. Anslagene er
usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring
av budsjettet høsten 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 5,6 mrd. kroner under post 91 for
2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000)
fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet
primært vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 91 | Lån til risikolåneordning, overslagsbevilgning, bevilges
med | kr 5 260 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der Sosialistisk
Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke
lånerammene til risikolåneordningen, og redusere
lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette
medlem seg subsidiært til flertallets forslag.
Post 92 (ny) Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning
Sammendrag
Det vises til omtale av prinsippene for innlån
og forslag om sammenslåing av poster for innlån
knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
under post 90 ovenfor. SND forvalter en brutto utlånsportefølje
under grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6,55 mrd. kroner
pr. 1. september 1999, herav ca. 4,93 mrd. kroner i ordinære
grunnfinansieringslån, 1,49 mrd. i grunnfinansieringslån
til fiskeriformål og ca. 130 mill. kroner i gamle miljølån.
Det gis ikke lenger miljølån, og ordinære
grunnfinansieringslån er erstattet med lavrisikolåneordningen.
Det vil imidlertid fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler
i adskillige år framover til å betjene inngåtte
utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange,
og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån
til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen
knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 750 mill. kroner
pr. 1. september 1999.
Innvilgningsrammen for lavrisikolån
og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål
foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2000, jf.
nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets
budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon
er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto
innlånsbehov. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov
for de to ordningene i 2000 og refinansiering knyttet til tidligere
innlån, foreslås redusert noe i forhold til 1999. Dette
skyldes en antakelse om at en større andel av SNDs innlån
fra statskassa vil være langsiktige. De tilhørende
avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli
noe redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning
på 27 mrd. kroner for 2000. Anslaget er usikkert, og regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet
høsten 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 27 mrd. kroner under post 92 for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning,
bevilges med | kr 26 200 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under post 91 foran.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til sitt forslag vedrørende SNDs
låne- og tilskuddsordninger til fiskerinæringen (Dokument
nr. 8:4 (1999-2000)), og vil bemerke at fiskekvotene for 2000 er
redusert kraftig og at den strenge praktiseringen av EØS-reglene
vedrørende fiskeindustrien vil stille fiskerinæringen
overfor store utfordringer i 2000.
Dette medlem kan dessverre ikke
se at Regjeringen har tatt inn over seg de vanskelighetene som reduksjonen
i fiskekvoten og implementeringen av EØS-regelverket vil
påføre fiskerinæringen.
Dette medlem ber derfor Regjeringen
følge utviklingen fremover nøye og komme tilbake
med en redegjørelse vedrørende situasjonen i fiskerinæringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Post 93 Såkornkapitalfond
Sammendrag
Det vises til omtale under post 53 ovenfor.
Det foreslås etablert et regionalt såkornfond
for indre Østlandet med en statlig tilførsel på 30
mill. kroner i ansvarlig lån.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 93 | Såkornkapitalfond,
bevilges med | kr 26 200 000 000 |
Post 90 Statens miljøfond,
lån
Sammendrag
Utlånskapitalen på 250 mill.
kroner ble gitt som en engangsbevilgning i 1998. Den delen av lånerammen som
ikke kommer til utbetaling i løpet av et budsjettår, kan
gjenbevilges i senere budsjettår. Lånetilsagn
som gis i et år, kommer ofte ikke til utbetaling før året
etter. Det vil derfor være gitt tilsagn for den bevilgede utlånsrammen
noen år før hele utlånsrammen er utbetalt.
Per 30. juni 1999 er det gitt lånetilsagn for 114,5 mill.
kroner.
Lånene skal gis til prosjekter som
bidrar til mer effektiv energibruk, reduserte utslipp av klimagasser og
andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige
vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet
for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) forvalter ordningen. Miljøverndepartementet vil vurdere
eventuelle endringer samt videreføring av Statens miljøfond
i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) fra energi-
og miljøkomiteen, og foreslår bevilgningen strøket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det trengs mer kapital for å få fart på miljøomstillingene
i næringslivet. Det er behovet for å opprettholde
miljøfondet på et høyere nivå enn
det Regjeringen legger opp til. Miljøfondet ble etablert
i 1998 for å sikre finansiering av prosjekter som ellers
ikke ville kunne bli finansiert i kapitalmarkedet ut fra mer vanlige
bedriftsøkonomiske kriterier, og som ville bidra til utvikling
av miljøvennlig teknologi. Dette medlem ser
et fortsatt stort behov for dette fondet, og ønsker derfor å bevilge
midler slik at fondet
ikke reduseres i størrelse. Ikke minst
for å kunne bidra til utvikling av teknologi og tiltak
for å redusere utslippene av drivhusgasser er dette fondet
viktig.
Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 80 mill. kroner slik at utlånsmidlene
neste år blir på 99-nivå. I årene
framover bør det være et mål at denne
utlånsposten vokser kraftig. Dette medlem mener
det kan være behov for å gjøre låneordningen
mer attraktiv ved for eksempel å gi en andel av lånet
som tilskudd.
Kap. | Post | | |
2422 | | Statens miljøfond | |
| 90 | Lån, bevilges
med | kr 230 000 000 |
Post 90 lån til
SIVA
Sammendrag
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 10 (1995-1996) ble det vedtatt at SIVA fra 1. januar
1996 skal foreta all opplåning i statskassen og betale
en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning
til å velge løpetid på sine innlån.
Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen
i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner Rammen opprettholdes
for 2000.
SIVA (konsernet) investerte 265 mill. kroner
i bygg og eiendommer i 1998 (hel- eller majoritetseierskap). Tilsvarende
sum for 1997 var 220 mill. kroner. Av den totale bygningsmassen
ligger 86 pst. innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde.
Tilsvarende tall for samlede eiendomsinvesteringer er 76 pst.
For 2000 foreslås det å sette
rammen for brutto innlån til 340 mill. kroner. Inkludert
i dette er 240 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak
i statskassen.
Det vises ellers til omtale under kap. 552 post
55.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
Regjeringens forslag for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknadene under kap. 3.4.