For så vidt gjelder de kapitler som
ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til budsjettforslaget.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Vedtatt budsjett
1999 | St.prp. nr.
1 (1999-2000) | Pst. endring 1999/2000 |
1060 | 139 300 | 140 830 | 1,1 |
4060 | 50 | 55 | 10 |
Kap. 1060 dekkjer m.a. kostnadene for administrativt
personell i Kystdirektoratet og ved fem distriktskontor og staten
sitt tilskot til Redningsselskapet.
På kapitlet er det i hovudsak berre
gjort budsjettekniske endringar, som pris- og lønnskompensasjon. M.a.
vert tilskotet til Redningsselskapet (post 70) foreslått
løyvd med 58,0 mill. kroner som ei nominell vidareføring
i høve til vedtatt budsjett 1999.
NOU 1999:5 Det nye Kystverket har vore på høyring.
Fiskeridepartementet har no til vurdering Kystverket si verksemd
og korleis den framtidige organisering og tilknytingsform bør
vere og vil så snart som mogleg komme tilbake til Stortinget
med saka på ein eigna måte.
Kystdirektoratet skal i 2000 arbeide vidare
med å styrke økonomifunksjonen og økonomistyringa
i Kystverket.
Komiteen viser til
at det er et klart etterslep i faktiske bevilgninger i forhold til
plantallene i St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur
for sjøtransport, som ble lagt fram våren
1997.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre som øker innsatsen til havner,
fyr og merker med 40 mill. kroner utover Regjeringens framlegg,
inkl. en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner under kap.
1064 post 60.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at økningen
på 40 mill. kroner gir en klart høyere oppfyllingsgrad. Flertallet forutsetter
at Regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2001 legger opp til å nå de
reelle plantallene som går fram av havnemeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
peke på at forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
medførte en bevilgningsøkning under kap. 1064 og
1065 med 20 mill. kroner og i tillegg en tilsagnsfullmakt på 20
mill. kroner.
Disse medlemmers forslag innebærer
en budsjettøkning på 35 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1064 og 1065.
I tillegg kommer en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.
Totalt gir Høyres budsjettforslag en økning på 55
mill. kroner under kap. 1064 og 1065. Disse medlemmer mener
en slik økt satsing ville gjøre det mulig å oppnå en
betydelig bedre måloppnåelse hva angår
havner, fyr og merker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, og foreslår å redusere
kap. 1060 post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre stiller seg undrende til at regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet i budsjettforliket har kuttet 6 mill. kroner
i overføringene til Redningsselskapet. Redningsselskapet
gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs,
og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner.
Med økning i båttrafikken både når
det gjelder næringsvirksomhet og fritidsbruk, er det ingen
ting som tilsier at bevilgningene til sikkerhets- og redningsarbeid
til sjøs skal reduseres.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at sikkerheten til de som ferdes på sjøen skal
være en salderingspost i budsjettforhandlinger, og disse
medlemmer vil stå fast på Regjeringens
forslag til bevilgning til Redningsselskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tiltakene for å rasjonalisere virksomheten innen Kystverket
ikke ser ut til å ha gitt resultater så langt.
Disse medlemmer vil ikke være
med på å øke bevilgningene til Kystverket
i den nåværende situasjon. Disse medlemmer vil
avvente innstillingen fra utvalget som vurderer Kystverkets fremtidige
organisasjonsmodell, herunder spørsmålet om et
skille mellom drift og forvaltningsmessige oppgaver. Ved å få til et
slikt skille mener disse medlemmer det vil være lettere å evaluere
virksomheten i Kystverket. Dette vil også gjøre
det mulig å kartlegge oppgaver som kan konkurranseutsettes.
Disse medlemmer mener at utgiftene
må holdes på et moderat nivå, for på den
måten å stimulere til høyere effektivitet.
Disse medlemmer foreslår å redusere
kap. 1060 post 01 med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til Høyres budsjettforslag der det ble foreslått å redusere
bevilgningen under kap. 1060 post 01 Driftsutgifter med 6 mill.
kroner ut fra behovet for å effektivisere etatens drift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens forslag til bevilgning til Redningsselskapet og avviser
forlikets kutt på 6 mill. kroner.
Kystverkets organisasjonsstruktur
Komiteen understreker betydningen
av å få til en mer rasjonell og tidsmessig organisering
av Kystverket. Komiteen ser NOU 1999:5 som et godt utgangspunkt
for en slik gjennomgang. Komiteen viser til en enstemmig
merknad i fjorårets budsjettinnstilling hvor komiteen ba
om at saken måtte legges fram for Stortinget senest høsten
1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, ser det som viktig at organiseringen av Kystverket
behandles så snart som mulig, og ber om at det legges fram
en egen sak i vårsesjonen.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at spørsmåla
om organiseringa av Kystverket no er under utgreiing i Fiskeridepartementet. Desse
medlemene innser at dette arbeidet truleg ikkje blir ferdig i
tide til å bli handsama i full breidde i Nasjonal transportplan,
men føreset at saka blir omtala i planen.
Havnestrukturen i Oslofjorden
Komiteen viser til innstillingen
fra det offentlige utvalget som har vurdert havnestrukturen i Oslofjorden. Komiteen mener
at avklaring av havnestrukturen er helt sentral i forhold til transportplanleggingen
i regionen.
Komiteen er kjent med at saken
om havnestrukturen i Oslofjorden ikke blir klar til Nasjonal transportplan
blir lagt fram. Høringsfristen i saken går først
ut sent i desember 1999, og departementet skal deretter i dialog
med kommunene om disse spørsmålene. Komiteen ser
det som svært viktig at avklaring skjer så snart
som mulig.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Vedtatt budsjett
1999 | St.prp. nr.
1 (1999-2000) | Pst. endring 1999/2000 |
1064 | 192 000* | 202 000 | 5,2 |
4064 | 10 | 10 | - |
*Det er gjort følgjande endring
i vedtatt budsjett 1999:
- kap. 1064 er auka med 20 mill. kroner, jf.
Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Kapitlet dekkjer utgiftene til planlegging,
prosjektering og utbygging, og dessutan forvaltning, drift og vedlikehald
av fiskerihamner og farleier. Vidare vert det løyvd tilskot
til kommunale fiskerihamnetiltak over dette kapitlet.
Med forslaget til løyving for 2000
er det totalt løyvd 596 mill. kroner til hamnetenesta i
perioden 1998-2000, noko som tilsvarar om lag 70 pst. av planramma for
perioden. Investeringspostane for fiskerihamneanlegg er prioriterte
i 2000.
Post 24 Reiskapsforvaltninga skal som hovudprinsipp
vere sjølvfinansierande.
Post 30 Fiskerihamneanlegg vert foreslått
løyvd med 134,5 mill. kroner for 2000. Vedtatt budsjett
1999 var 130,0 mill. kroner. Budsjettforslaget er utforma i tråd med
merknader og vedtak i Stortinget om å foreta ei inndeling
av post 30 i ein post for investeringar og ein post for drift og
vedlikehald. Det er følgjeleg oppretta ein ny post 45 Vedlikehald
av fiskerihamneanlegg, og som vert foreslått løyvd
med 7,5 mill. kroner.
Post 33 Farleier vert foreslått løyvd
med 30 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1998 var 37 mill. kroner.
Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg vert
foreslått løyvd med 30 mill. kroner. Vedtatt budsjett
1999 var 25 mill. kroner, seinare auka med 20 mill. kroner ved revidert
budsjett 1999. Løyvinga går til delfinansiering
og planlegging av kommunale anlegg i fiskerihamner. Normalt vil
det bli løyvd 35-50 pst. tilskot til anlegga, men det kan
i særlege tilfelle bli løyvd meir.
For å sikre ei effektiv utnytting av
Kystverkets mannskap og materiell er det og for 2000 lagt vekt på å ferdigstille
igangverande anlegg framfor å starte opp nye.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre og foreslår at bevilgningen under kap.
1064 post 30 Fiskerihavneanlegg økes med 25 mill. kroner.
Flertallet viser videre til at
i samsvar med avtalen reduseres post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg
med 20 mill. kroner. Samtidig opprettes en tilsagnsramme for posten.
Tilsagnsrammen foreslås satt til 20 mill. kroner utover
budsjettert beløp. Aktiviteten knyttet til posten forutsettes
derfor å være i samsvar med Regjeringens framlegg.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning
under kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg.»
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til forslagene fra komiteens flertall om økningen under
post 30 med 25 mill. kroner og om tilsagnsrammen på 20
mill. kroner utover budsjettert beløp på posten.
Disse medlemmer foreslår
imidlertid post 60 bevilget med 25 mill. kroner, dvs. 15 mill. kroner
over forslaget fra flertallet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til forslagene fra flertallet til bevilgninger og tilsagnsrammen
under kap. 1064. Dette medlem ser det som positivt
at bevilgningene til fiskerihavner økes.
Komiteen viser til
at det er et stort behov for utbygging og vedlikehold av havner,
farleder, fyr og merker. Komiteen viser også til
at det er utarbeidet en rekke lokale, kommunale og fylkeskommunale
planer, og at det ofte er et sterkt lokalt engasjement.
Komiteen ser behov for å styrke
plankompetansen i Kystverket for å kunne sikre en best
mulig planlegging, vurdering og gjennomføring av aktuelle
prosjekter.
Komiteen ser også behov
for en mer planmessig og konsekvent gjennomføring av aktiviteten
på dette området.
Komiteen vil peke på at
det i dag er en svært begrenset klassifisering av ulike
havner. Klassifiseringen er i hovedsak avgrenset til utpeking av
nasjonale og regionale havner. I tillegg ble det i St.meld nr. 46 (1996-1997)
Havner og infrastruktur for sjøtransport uttalt:
«Regjeringen mener at kvaliteten på havner
og infrastruktur for sjøtransport må være
særlig velutviklet i havner av nasjonal og regional betydning
og for havner av særlig stor betydning for fiskerinæringen
og annen næringsaktivitet. Fiskeridepartementets utpeking
av EØS-havner gir en illustrasjon på havner som
har stor fiskeripolitisk betydning.»
Komiteen vil peke på at
den begrensede klassifiseringen havner imellom gjør at
store og små prosjekter kommer til behandling om hverandre,
og uten at det er et ledd i utviklingen av en struktur. Dertil er
det vanskelig å vurdere viktigheten av prosjektene opp
mot andre prosjekter.
Komiteen ber derfor om at Regjeringen
i Nasjonal transportplan vurderer om det kan være hensiktsmessig
med en klarere ansvarsdeling i havnesektoren.
Komiteen understreker viktigheten
av at alle prosjekter som er aktuelle for statlig finansiering må vurderes
i forhold til en samlet fylkesplan for fiskerihavner og i forhold
til fylkeskommunens prioritering mellom aktuelle prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
for eksempel merket seg at det i Kystverkets disponeringsplan for
2000 er inntatt et nytt havneutbyggingsprosjekt i Nordland som ikke
er gitt høyeste prioritet fra fylkeskommunen, mens de høyest
prioriterte prosjektene Melbu og Laukvik ikke er inntatt. Disse
medlemmer ber departementet vurdere en oppfølging
av de høyest prioriterte prosjektene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
understreker viktigheten av et skille mellom bevilgning til investering
og vedlikehold, og konstaterer at det nå opprettes en ny
post for vedlikehold.
Komiteen understreker
betydningen av økt innsats for utbygging og vedlikehold
av fiskerihavner, og viser i denne forbindelse til samferdselskomiteens merknader
til St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport.
Komiteen er kjent med det store
behovet for mudring i mange havner. Komiteen viser
til at den økte bevilgningen gir rom for økt innsats
bl.a. på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, er tilfreds med at arbeidene i Svartnes havn
startes opp, og viser til merknader i fjorårets budsjettinnstilling.
Flertallet legger til grunn at
prioritering av prosjekter for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og
farleder skjer i nært samsvar med de prioriteringene som
er omtalt i tidligere budsjettdokumenter og komitéinnstillinger
og de fylkeskommunale prioriteringene.
Flertallet viser til den særskilte
utfordring i denne sammenheng som ligger i at det igjen ligger til
rette for fiske etter lodde. Staten har i flere år finansiert
en ordning for å holde en del anlegg i beredskap for et
nytt fiske. En forutsetning for at kystflåten i nord skal kunne
delta i loddefisket er at Vadsø sildoljefabrikk kommer
i gang igjen. Flertallet er kjent med at grunnforholdene
i Vadsø havn er slik at det vil være store problemer
med å ta inn båter over en viss størrelse,
og at Finnmark fylkeskommune derfor har uttalt et "akutt" behov
for mudring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at det
må gjennomføres mudring i Vadsø havn
tidligst mulig i 2000. Flertallet holder åpent
for at det også kan være aktuelt med en kommunal
forskottering av mudringsarbeidene.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil vise til at det er etablert
ein god dialog mellom fylkeskommunen, kommunen og Kystdirektoratet
med sikte på gjennomføring av mudring av Vadsø havn,
og desse medlemene stiller seg positivt til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
forutsetter at departementet i nær framtid tar et endelig
standpunkt til en eventuell utbygging av Stad skipstunnel. Flertallet viser
til de manglende kostnadsoverslag for dette prosjektet, og forutsetter
derfor at disse bringes fram for at prosjektet kan avgjøres
i Nasjonal transportplan.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til handsaminga av St.meld.
nr. 34 (1997-1998) Om gjennomføringen av et forprosjekt
for skipstunnel gjennom Stadlandet, der Stortinget slutta seg til
at det skulle gjennomførast eit forprosjekt. Desse
medlemene er kjende med at det no er etablert eit samarbeid mellom
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Kystdirektoratet
der det skal setjast ned ei gruppe som skal gjennomføre
forprosjektet som omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Forprosjektet
vil vare om lag 1 år.
Desse medlemene innser at det
ikkje let seg gjere å legge fram totale kostnadsoverslag
i Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arbeid med planer for utbygging av Stad skipstunnel har pågått
siden 1985. Bakgrunnen for denne innsatsen og viljen til å investere
betydelige midler i en fremtidig skipstunnel gjennom Stad-halvøya
er det faktum at man gjennom tidene har opplevd en mengde forlis
på strekningen med tap av skip og menneskeliv.
Disse medlemmer viser til at
farvannet utenfor Stad er noen av de mest utsatte kystområder
i Norge, både som følge av at det er særlig
værutsatt og at bunnforholdene skaper særlige
bølgeproblemer.
Disse medlemmer viser til flere
utredninger om skipstunnel gjennom det smaleste partiet av Stadlandet,
mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Fjordane,
ved grensen til Møre og Romsdal.
Disse medlemmer ser den store
samfunnsmessige betydning som en skipstunnel vil ha for å øke
sikkerheten for småskipstrafikken, og som viktig for å ha en
gjennomgående hurtigbåtforbindelse forbi Stad.
Disse medlemmer ser også en
skipstunnel som et viktig bidrag for å styrke næringslivet,
og en nødvendig forutsetning for å få til
et tilfredsstillende samband mellom sør og nord på Vestlandet.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 34 (1997-1998) der det ble bedt om å utrede forprosjektet ferdig,
og komme tilbake til Stortinget med saken.
Disse medlemmer viser også til
overslag fra Kystverket som mener kostnader til bygging av en skipstunnel
vil ligge på ca. 300 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at videre
utredning av forprosjektet har ingen betydning for oppstart av en servicetunnel
gjennom Stadlandet, som senere kan erstatte deler av rv 618. Bygging
av en slik tunnel vil kunne analysere bergforholdene.
Disse medlemmer viser til det
utredningsarbeid som er utført av L/L Stad Skipstunnel,
tilbud fremsatt av Veidekke ASA og berørte fylker og kommuners
tilbud om "spleiselag".
Disse medlemmer vil bevilge 20
mill. kroner over kap.1064 post 33 farleder, til oppstart av tunnelprosjektet
gjennom Stadlandet, på bakgrunn av at saken nå synes
utredet og den lange tid som har gått.
Disse medlemmer er enig i at
forbedring av farleder og bygging av fiskerihavner er et offentlig
ansvar som en del av infrastrukturen for en lønnsom næring som
er i vekst.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at midlene som brukes under post 60 i stor grad
brukes til serviceanlegg som ikke kan sies å være
en del av infrastrukturen. Midlene er foreslått overført
til andre budsjettposter. Disse medlemmer velger
derfor å se begge bevilgningene til fiskerihavner under
ett.
Disse medlemmer foreslår å redusere
kap. 1064 post 60 med 17 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til
at Ålesund havn er den viktigste havn i Norge hva gjelder
fisk og fiskeprodukter. Disse medlemmer vil be Regjeringen
om at det legges til rette for å klassifisere Ålesund
havn med nasjonalhavn-status.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler
mange av de synspunkter som er inntatt vedr. Vadsø havn. Dette
medlem ser det imidlertid som uheldig dersom komiteen skal
foreta prioriteringer om hvilke havner som skal tildeles midler,
uten at komiteen har kunnskap om konkrete forhold i alle fiskerihavner.
Dersom komiteen skal foreta prioriteringer, må det innebære
at komiteen forholder seg til investeringer i havner generelt. Det
krever stor lokalkunnskap, og vil bety at det må åpnes
for at alle kommuner kan komme på høring etc.
for å presentere sine prosjekt.
Dette medlem har som utgangspunkt
at det er fylkenes prioriteringer som skal legges til grunn.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Vedtatt budsjett
1999 | St.prp. nr.
1 (1999-2000) | Pst. endring 1999/2000 |
1065 | 195 600 | 197 000 | 0,7 |
4065 | 59 790 | 60 220 | 0,7 |
Kap. 1065 dekker utgifter knyttet til drift,
vedlikehold og investeringer i fyr- og merketjenesten. Kapitlet omfatter
også isbrytertjenesten. Fiskeridepartementet planlegger å legge
fram ei stortingsmelding om fyrtjenesten, og som vil omhandle spørsmålsstillinger
knyttet til bemanning, vedlikehold, utleie, forvaltningsansvar og
avhendelse av ulike fyr- og merkeinstallasjoner.
På grunn av vedlikeholdssituasjonen
i fyrtjenesten vil ekstraordinært vedlikehold bli prioritert
framfor investeringer også i 2000. Forslag til bevilgning
for 2000 er fordelt på post 01 Driftsutgifter med 182 mill. kroner,
en økning med 1,4 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett
1999, og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
med 15 mill. kroner, som er en nominell videreføring i
forhold til vedtatt budsjett 1999.
Kap. 4065 Inntekter post 02 Alminnelig kystgebyr foreslås
bevilget med 59,960 mill. kroner. Vedtatt bevilgning 1999 var 59,79
mill. kroner. Alminnelig kystgebyr dekker 30 pst. av utgiftene i
fyr- og merketjenesten og hele kostnaden til istjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
har i samråd med departementet fordelt de økte
midlene på kap. 1065 på følgende måte:
10 mill. kroner disponeres under post 45 og 5 mill. kroner på post
30. Det forutsettes at bevilgningen under post 30 kan overføres
og nyttes under post 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg
til disponering av midlene.
Komiteen har merket
seg at departementet planlegger å legge fram en stortingsmelding
om fyrtjenesten der spørsmål om bemanning, vedlikehold,
utleie, forvaltningsansvar og avhendelse av ulike fyr- og merkeinstallasjoner
vil bli behandlet.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1998-1999) hvor komiteen uttalte:
«Komiteen har merket seg at departementet i gjennomgangen
av statusen for fyrtjenester sier:«Det dårlige vedlikeholdet
vil etter hvert også kunne true påliteligheten
til fyr, lykter og lanterner. Tilsvarende er deler av merkesystemet
langs kysten i sterkt forfall.»
Komiteen ser
dette som alvorlig. Komiteen ber derfor om at departementet legger
til rette for at det så snart som mulig blir foretatt en
gjennomgang av kvaliteten i fyrtjenesten, gjerne ved bruk av eksterne
fagmiljø, og at dette blir lagt fram for Stortinget senest
i budsjettet for år 2000.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, vil peke på at komiteen ba om at
gjennomgangen av status for fyrtjenesten skulle forelegges Stortinget
senest i budsjettframlegget for 2000. Flertallet forventer derfor
at Stortinget snarest får seg forelagt en slik gjennomgang
med en vurdering av tilstand, utbedrings- og utbyggingsbehov og
aktuelle kostnader.
Flertallet ber derfor om at Regjeringen
i Nasjonal transportplan gir en grundig redegjørelse for
behovene når det gjelder fyr og merker, både når
det gjelder vedlikehold og nyanlegg.
Flertallet forutsetter at Regjeringen
i Nasjonal transportplan fremmer forslag om nødvendige
tiltak for å sikre en tilfredsstillende kvalitet på tjenestene langs
hele kysten.
Flertallet forutsetter videre
at Regjeringen i budsjettframlegget for 2001 fremmer de nødvendige
forslag for å nå de måltall som var trukket
opp i "havnemeldingen" våren 1997. Flertallet ber
om at Regjeringen også vurderer en oppfølging
i revidert budsjett for 2000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at den gjennomgang
av kvaliteten i fyrtjenesten som Stortinget ba om i Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1998-1999) er gjennomført.
Disse medlemmer er glad for at
vedlikeholdssituasjonen for de flytende merkene synes å være
god, men ser med uro på at det fortsatt er et stort udekket vedlikeholdsbehov
ved de faste anleggene.
Komiteen viser til
departementets tanker om at mannskap på bemanna fyr i større
grad skal ta seg av vedlikehold av lykter og merker i rimelig nærhet. Komiteen vil
peke på at med de knappe ressurser som er til rådighet,
må ikke midlene brukes til å bygge opp nye maskin-
og båtparker mens annet utstyr blir tatt ut av bruk.
Komiteen vil gi til kjenne at
bemanningen på fyr først og fremst må vedlikeholde
fyrets installasjoner.
Komiteen ønsker en nærmere
gjennomgang av verneplan for 84 fyrstasjoner og 5 tåkeklokkeanlegg.
Komiteen ser ellers sikkerhetsoppgavene
og vedlikehold av igangværende fyr som en prioritert oppgave
i budsjettet.
Komiteen har merket seg departementets
begrunnelse for å selge Filtvedt fyr til Hurum kommune. Komiteen mener
dette er en god løsning for å sikre den delen
av vår kystkultur.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Vedtatt budsjett
1999 | St.prp. nr.
1 (1999-2000) | Pst. endring 1999/2000 |
1066 | 326 500 | 333 600 | 2,2 |
4066 | 345 330 | 342 870 | 0,7 |
Kap. 1066 omfattar lønns- og driftsutgifter
i lostenesta og investeringar og vedlikehald av losbåtar
og materiell. I 2000 vil Kystverket prioritere ferdigstilling av
ein ny losbåt, bygging av ein ny losbåt og opplæring og
etterutdanning av personell knytta til lostenesta. Kystverket skal
fortsette arbeidet for å finne kostnadseffektive transportopplegg
for losar.
Under kap. 1066 vert post 01 Driftsutgifter
foreslått løyvd med 320,4 mill. kroner, ei auke
på 6,9 mill. kroner eller 2,2 pst. i høve til
vedtatt budsjett 1999. Utgifter til losformidlingsfunksjonen ved
trafikksentralane skal frå og med 2000 budsjetterast på denne
posten.
Kap. 4066 post 01 Losgebyr omfattar losingsgebyr og
losberedskapsgebyr og skal dekke alle utgiftene under kap. 1066
Lostenesta. Forslag til løyving for 2000 er 342,85 mill.
kroner, ein reduksjon på 0,7 pst. i høve til vedtatt
budsjett 1999. Posten skal i 2000 dekke 9,25 mill. kroner meir enn
utgiftssida (kap. 1066) som følgje av inndekking av underdekkinga
i 1998.
Komiteen slutter seg
til forslaget til løyving på kap. 1066 og kap.
4066.
Komiteen er kjend med at utgifter
til losing er vanskeleg å føreseie nøyaktig.
Komiteen vil be departementet
vurdere å opprette eit reguleringsfond for å ha
forutsigbare og stabile losgebyr.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
har merka seg at for 2000 har Regjeringa prioritert målsetjinga
at lostenesta skal ha høg kvalitet og at tryggleiksomsyna
for skipstrafikken så vel som dei tilsette skal vektleggjast.
Fleirtalet har óg merka
seg at både før og etter at det nye systemet for
losplikt, losgebyr og farleibevis vart innført i 1995,
har det vore vekst i talet på losingar. Denne veksten er
føresett å ha samanheng med veksten i norsk økonomi
og veksten i varer frakta på kjøl til og frå Noreg.
Som følgje av denne veksten, er det no eit aukande press
på loskorpset for å dekke losoppdraga utan nemnande
ventetid og utan at det går ut over omsynet til tryggleiken. Fleirtalet viser
i denne samanhangen til at i 1999 vart det teke opp 25 losaspirantar
og nye aspirantar vil bli tekne opp i 2001. Vidare vil Kystverket
prioritere ferdigstilling av ein losbåt og bygging av ein
ny losbåt. Leveransane inngår i eit leveringsprogram
på to båtar og opsjon på tre båtar
i tillegg, eit leveringsprogram som skal vere avslutta i 2002.
Fleirtalet viser elles
til St.meld. nr. 47 (1998-1999) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet som
er til handsaming i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at los og trafikksentraler må ses i sammenheng, og også vurderes
opp mot andre alternativer, og slutter seg derfor til forslaget
om en samlet vurdering av sikkerhetstiltakene til sjøs
hvor faktisk behov og gevinst ved de ulike tiltakene vurderes spesielt. Bedre
merking og kartinformasjon er viktig og en revidering av seilingsforskriftene
slik at de er i samsvar med dagens krav.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av de senere årenes utvikling innen forskning, teknisk
utstyr om bord og nye navigatørkrav, bør det innføres
et nytt lossystem som i hovedsak baseres på frivillig bruk
på strekninger som er egnet for det. Losplikten bør begrenses
til områder som av hensyn til sikkerhet for skip, strandsoner
og forsvar bør ha los. Lossystemet er i dag uforholdsmessig
kostbart, og det er nødvendig med en betydelig reduksjon
i bl.a. loskostnader for å bedre lønnsomheten
til sjøtransport, uten at sikkerheten svekkes.
Disse medlemmer mener at losgebyrene
må innrettes slik at beredskapsgebyret blir begrenset til behov,
og bruk av los ikke overstiger de kostnader som er nødvendig
for tjenesten. Losbetalingen må rettes mot kostnader og
trafikk i de enkelte områder og differensiert etter beredskap
og bruk. Det bør skilles mellom fiskeri og skipsfart, som
er to uavhengige og forskjellige næringer.
Disse medlemmer mener at ordningen
med farledsbevis må revideres. Det er bl.a. slik at de
som har farledsbevis og slipper los, betaler for en lostjeneste som
de ikke benytter. Imidlertid aksepteres det også fra rederienes
side at de som har farledsbevis også bidrar økonomisk
til å forbedre merkingen av norske farvann.
Disse medlemmer mener at lostjenesten
er et område som burde konkurranseutsettes, og at Kystverket
blir omdannet til AS.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at losgebyrene har steget sterkt de siste årene og
påført sjøtransporten økte kostnader.
Det svekker denne transportgrenens konkurranseevne. Losgebyrene
skal dekke lostjenestenes kostnader. Når en etat har monopol
på å tilby tjenester samtidig som kostnadene ved tjenesteproduksjonen
belastes brukerne av tjenesten, er det en fare for at fokus på effektivisering
blir svekket med den konsekvens at gebyrene stiger sterkt.
Et annet problem har vært mangel på kapasitet
innen losvesenet. For å motvirke kapasitetsproblemene har mindre
fartøyer fått fritak for losplikt. Problemet med slike
unntak er at kostnadene for fartøy som fortsatt har losplikt
vil øke betydelig. Det rammer de større skipene
som er de viktigste innen varetransport til sjøs og bidrar
ytterligere til å svekke sjøtransportens konkurranseevne.
Det er derfor viktig at losetaten blir mer kostnadseffektiv
slik at sjøtransportens konkurranseevne blir bedret. Det
bør også vurderes om ordningen med farledsbevis
kan utvides.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til behandlingen av St.meld. nr. 47 (1998-1999).
(i 1 000 kroner) |
Kap. | Vedtatt budsjett
1999 | St.prp. nr.
1 (1999-2000) | Pst. endring 1999/2000 |
1067 | 58 150 | 33 010 | -43,2 |
4067 | 22 300* | 22 450 | 0,7 |
* Det er gjort følgjande endringar
i vedtatt budsjett 1999:
- kap. 4067 postane 1 og 2 redusert med hhv.
0675 og 0,575 mill., jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999)
Kap. 1067 dekkjer driftsutgiftene for trafikksentralane
i Brevik, på Fedje og i Horten, i tillegg til investeringsutgifter
for trafikksentralen på Kvitsøy.
Post 01 Driftsutgifter vert foreslått
løyvd med 22,45 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var
26,15 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsanskaffelsar
og vedlikehald vert foreslått løyvd med 10,56
mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var 32 mill. kroner. Reduksjonen
i forslaget for 2000 skyldast at Kvitsøy trafikksentral
nærmar seg ferdigstilling.
Det vert fremma forslag om å løyve
til saman 22,45 mill. kroner på postane for sikkerheitsgebyr
i 2000, kap. 4067 postane 01, 02 og 04.
Komiteen sluttar seg
til forslaget til løyving på kap. 1067 og 4067.
Komiteen viser til at vi i dag
har 3 trafikksentralar i drift. Komiteen er òg
kjend med at ein ny sentral er under bygging på Kvitsøy.
Komiteen ønskjer ei
evaluering av drifta av desse sentralane før ein vurderer
om fleire sentraler skal byggast langs kysten.
Komiteen meiner at det på sikt
bør utgreiast om trafikksentralane som overvaker skipstrafikken
langs kysten kan drive fjernlosing. Med stadig meir avansert teknologi
bør det vere mogleg å drive fjernlosing frå desse
trafikksentralane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
ellers til sine merknader under kap. 1066 Lostjenesten.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Vedtatt budsjett
1999 | St.prp. nr.
1 (1999-2000) | Pst. endring 1999/2000 |
1070 | 32 970* | 33 900 | 2,8 |
4070 | 3 800 | 2 860 | - 24,7 |
* Det er gjort følgjende endringer
i vedtatt budsjett 1999:
- kap. 1070 post 70 økt med 0,5 mill.
kroner og post 72 redusert med 1,7 mill. kroner, jf. Innst. S. nr.
236 (1998-1999), og post 72 økt med 11,3 mill. kroner,
jf. Innst. S. 181 (1998-1999).
Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer
og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-systemet.
Forslag til økning på kap.
1070, en samlet nominell økning på postene på 0,97
mill. kroner, knytter seg i hovedsak til Post 70 Tilskudd til utbygging
og drift av Loran-C.
I revidert budsjett 1999 bevilget Stortinget
0,5 mill. kroner for å utrede muligheten for å bygge
om stasjonen i Bø i Vesterålen til et permanent
kontrollsenter for Loran-C. Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele-
og datatjeneste utrede denne muligheten nærmere.
Komiteen slutter seg
til forslaget til bevilgninger under kap. 1070 og kap. 4070.
Komiteen viser til at Norge har
12 korreksjonsmottakere for GPS (Global Positioning System) lokalisert
fra Færder fyr og opp til Vardø. Disse er underlagt
internasjonal standard (World wide standard) gitt av US Coast Guard.
Komiteen er kjent med at disse
ligger under Kystverket og at drift og vedlikehold går
under kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten.
Komiteen understreker viktigheten
av at de ulike elektroniske navigasjonshjelpemidler fungerer tilfredsstillende.