10.1 Merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken med arbeid for alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag bygger videre på den helhetlige politikken som nå har begynt å virke, og finner det gledelig at sysselsettingen nå er stigende. Disse medlemmer er særlig fornøyd med at budsjettforslaget prioriterer kompetanse, psykiatri og bistand.

Disse medlemmer viser til den fremforhandlede avtalen med Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet støtter et justert budsjett. Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettavtalen sikrer flertall for en fortsatt ansvarlig økonomisk politikk, slik at grunnlaget for vekst og økt sysselsetting ikke forringes. Disse medlemmer viser også til at avtalen støtter opp under Regjeringens hovedprioriteringer. Disse medlemmer er fornøyd med at det i budsjettet for 2005 blir tatt det første skrittet for å følge opp skattereformen, og at alle inntektsgrupper i 2005 vil betale mindre skatt.

10.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener de viktigste oppgavene nå er å styrke verdiskapningen, få ledige i arbeid og inkludere flere i arbeidslivet og bedre velferdstilbudene, særlig innen helse og omsorg og utdanning.

Kommuner og fylkeskommuner yter de viktigste tjenestene til befolkningen som barnehager, skoler og eldreomsorg. For å sørge for gode tjenester og unngå at det kuttes i tilbudene, vil disse medlemmer øke kommunesektorens frie inntekter med hele 3,5 mrd. kroner, i tillegg til å øke de øremerkede overføringene med nesten 0,6 mrd. kroner. Disse medlemmer vil ha full barnehagedekning raskt og går derfor inn for å bygge 14000 barnehageplasser i 2005, 5000 flere enn det Regjeringen foreslår. Kommuner og fylkeskommuner vil få nesten 4 mrd. kroner i økte inntekter neste år med disse medlemmers forslag.

Disse medlemmer mener kunnskap skal være tilgjengelig for alle, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere antall studieplasser i høyere utdanning, gjøre studiefinansieringen dårligere, bygge færre studentboliger og redusere bevilgningen til landslinjene.

Disse medlemmer viser til at det er mange arbeidsledige og derfor fortsatt nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å få de ledige tilbake i jobb, og en målrettet politikk for å skape nye og framtidsrettede jobber, og foreslår en samlet satsning på nesten 3,5 mrd. kroner til arbeidsmarkeds- og næringspolitikk. Permitteringsperioden skal fortsatt være på 42 uker, arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen reduseres til 5 dager, dagpengeordningen bedres, nettolønnsordningen for sjøfolk utvides, og det bevilges mer til innovasjon og 1 mrd. kroner mer enn i Regjeringens forslag på å bedre framkommeligheten på vei og bane.

Disse medlemmer vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, der flere kan få bruke sine evner og talenter, og går derfor inn for å utvide ordningen med lønnstilskudd for uføretrygdede, at Rikstrygdeverket skal kjøpe flere operasjoner til sykemeldte, og øke barnetilleggene for de midlertidig uføretrygdede. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen er et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og går derfor imot denne endringen.

Sykehusene må få økonomi til å fortsette den gode utviklingen hvor køer og ventetid blir kortere. Disse medlemmer går imot forslag til innsparinger som vil gå på bekostning av tilbudet til pasientene, og vil derfor bevilge 1,5 mrd. kroner mer til sykehusene i 2005 og går imot Regjeringens forslag om en kraftig økning i egenandelene på medisiner og behandling.

4 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner

Kommunene og fylkeskommunene som står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen, må ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Den økonomiske situasjonen for kommunene har forverret seg de siste årene på grunn av for lave overføringer fra staten og svikt i skatteinntektene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2004 i kommuneproposisjonen. Dette er ikke engang nok til å dekke utgiftene som følge av endringene i befolkningen, som Regjeringen selv har beregnet til 1,4 mrd. kroner. Dette betyr økte innsparinger og kutt i tjenestene kommuner og fylkeskommuner. I tillegg får kommunesektoren 190 mill. kroner i økte kostnader til sykelønn som følge av forslaget om endringer i sykelønnsordningen, noe det ikke kompenseres for.

Disse medlemmer vil øke kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner.

I tillegg vil disse medlemmer bevilge nærmere 600 mill. kroner mer i øremerkede tilskudd til blant annet barnehager, låneordningen for vedlikehold av skolebygg, fiskerihavner, kollektivtransport, regional utvikling og landslinjer. Til sammen vil kommuner og fylkeskommuner få nesten 4 mrd. kroner i økte inntekter med disse medlemmers forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene og at den skal inngå i et system med en ny og utjevningsordning for selskapsskatten, såkalt symmetrisk inntektsutjevning. Disse medlemmer mener at dette vil komplisere inntektssystemet unødvendig mye og mener en endring i inntektsutjevningen bør ses i sammenheng med hele finansieringssystemet for kommunesektoren, og bør inngå i inntektssystemutvalgets arbeid.

Disse medlemmer går derfor imot å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene.

3,5 mrd. kroner til flere og bedre arbeidsplasser

Det er fortsatt alt for mange arbeidsledige, selv om norsk økonomi er ute av nedgangsperioden og veksten tiltar. I tillegg til at ledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått ned siden høsten 2003. Yrkesaktiviteten har ikke vært lavere siden 1996.

Siden 1995 har om lag 200000 flere blitt uføretrygdet, mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn eller AFP. Om lag 20 pst. av de som er i yrkesaktiv alder mottar nå trygd fra det offentlige. Mange av dem som har gått over på ulike trygdeordninger vil gjerne arbeide, men får ikke jobb fordi de ikke har helse til full innsats. Disse medlemmer vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, der flere kan få bruke sine evner og talenter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen fra 16 til 14 dager, men å la arbeidsgiverne dekke 10 pst. av utgiftene til sykelønn i resten av sykelønnsperioden.

Disse medlemmer mener at endringene i sykelønnsordningen er brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og vil derfor gå imot å endre på sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener at det er viktig med et tillitsfullt forhold mellom politiske myndigheter og partene i arbeidslivet og at det derfor er viktig å stå ved inngåtte avtaler.

Regjeringen foreslår at det i 2005 skal være i gjennomsnitt 11000 ordinære tiltaksplasser, nesten 6000 færre enn i 2004. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å sørge for at de som er arbeidsledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. De arbeidsledige må derfor gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Det er dette som skaper nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil bevilge penger til 3000 flere tiltaksplasser i 2005.

Det er spesielt viktig at ungdom ikke går arbeidsledige lenge. Ungdom mellom 20 og 24 år har den høyeste arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre ungdomsgarantien, som skal sørge for at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet med garantien er å sikre at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et tilbud om utdanning eller arbeid.

I statsbudsjettet for 2005 har ikke Regjeringen foreslått endringer i permitteringsreglene. Det betyr at permitteringsperioden i 2005 vil være 26 uker og at arbeidsgivers periode med lønnsplikt fortsatt vil være 10 dager.

En fersk rapport fra FAFO viser at de nye permitteringsreglene har skapt uro i bedriftene, og at utvidelsen av arbeidsgivernes lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser.

Disse medlemmer mener at en permitteringsperiode på 26 uker normalt bør være lang nok, men at ordningen bør utvides til 42 uker også i 2005 fordi det fortsatt er mange arbeidsledige. I en periode med høy ledighet er det mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når permitteringsperioden er slutt. I en slik situasjon bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge for at arbeidstakerne fortsatt har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull kompetanse ikke forsvinner.

I forslaget til statsbudsjettet for 2004 foreslo Regjeringen å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som permitterte ansatte skulle betale lønn i de 30 første dager før den permitterte fikk dagpenger, mot tidligere tre dager. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble denne perioden redusert til 10 dager. Disse medlemmer ønsker å redusere denne perioden til 5 dager, slik at arbeidsgiverne blir mest mulig motivert til å ta permitterte medarbeidere inn på midlertidige oppdrag av en viss varighet.

I 2003 foreslo Regjeringen flere kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for dette sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette ble ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har nå krav på dagpenger. Arbeidsledighet skaper ofte økonomiske problemer for dem som rammes, og disse medlemmer vil bidra til at det ikke blir verre enn nødvendig ved å redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5G til 1,25G og redusere antall ventedager fra 5 til 3 dager.

Disse medlemmer støtter forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet og mener at lønnstilskudd for uføretrygd vil være et godt tiltak for å hindre utsøting av arbeidslivet og for å gi uføretrygdede en mulighet til å prøve ut arbeidsevnen sin. Tiltaket bør omfatte alle med varig og midlertidig uføretrygd.

I avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter Regjeringen seg til å trappe opp Trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Det er i dag nesten 33000 pasienter på venteliste for ortopedisk kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge i overkant av 100 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester, og anslår at det vil gi en innsparing på nesten 280 mill. kroner dersom midlene brukes til ortopedisk dagkirurgi. Dette forutsetter at Trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk dagkirurgi til om lag 6000 sykemeldte pasienter.

Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter 75000 personer, og mange av disse i bor i distriktene. For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med.

For å møte den skjerpede konkurransen fra EU innen skipsfartsnæringen, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøyer etter modell fra EU. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre disse ordningene og utvide dem til andre fartøygrupper som er utsatt for direkte konkurranse fra flåten i EU-landene og vil derfor bevilge 195 mill. kroner til å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy. Disse medlemmer mener videre at Regjeringen bør arbeide for et felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen for fergerederiene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Innovasjon Norge med 110 mill. kroner for å skape vekst og nye arbeidsplasser er det derfor viktig at staten støtter nye bedrifter i oppstartsfasen. Bevilgningen skal gå til:

• – Forsknings- og utviklingskontrakter

• – Lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersialiserings- og internasjonaliseringsfasen

• – Innovasjonsprogrammer som Kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel

• – Profilering av Norge som reisemål i utlandet

• – Marint innovasjonsprogram

I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til regionale utviklingen. Dette er midler som også til dels går til Innovasjon Norges virkemidler.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med SkatteFUNN utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forsk­ning og utvikling i små, nye virksomheter.

Disse medlemmer mener de økonomiske rammebetingelser Regjeringen legger opp til overfor SIVA er for trange. Omgjøring av statskasselån til egenkapital bør derfor tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over 3 år som Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det avsettes 500 mill. kroner i ansvarlige lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Fondene skal finansieres 50/50 mellom staten og private, slik at de tre fondene til sammen vil bli på 1 mrd. kroner, men disse medlemmer vil utvide ordningen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital og 25 mill. kroner i tapsfond, slik at det også etableres såkornfond i universitetsbyene Stavanger og Tromsø, i tillegg til Oslo, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til føringstilskuddet for fisk med 10 mill. kroner. Føringstilskudd går til å føre fisk fra områder med mottaksproblem til mottak med ledig kapasitet, og er en forutsetning for at mange fiskere og foredlingsanlegg skal kunne drive langs kysten.

Regjeringen foreslår å innføre en ny kontrollavgift for fiskeflåten, som delvis skal dekke forvaltningens kostnader knyttet til kontroll av fiskeriene. I den vanskelige situasjonen som er i fiskerinæringen, ønsker ikke Arbeiderpartiet å pålegge næringen nye avgifter. Disse medlemmer går derfor imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.

Bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet og modernisering av offentlig sektor, med særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Det er nødvendig å iverksette tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett bruke 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen på samferdsel for å bedre framkommeligheten for næringslivet, bedre transportmulighetene for folk flest og for å legge til rette for fortsatt spredt bosetting. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig å investere i både veier og jernbane. Økt satsing på jernbane er en effektiv måte å redusere trafikkkorkene rundt de store byene, bedre trafikksikkerheten og redusere forurensende avgasser og støy og bidra til at mer farlig gods kan overføres fra vei til bane. Etterslepet på vedlikehold på veinettet er stort, og for å ta igjen litt av dette, er det er nødvendig med en større veldikeholdsinnsats.

Den økte bevilgningen til samferdsel skal brukes til:

• – å fjerne kjøreveisavgiften, fordi denne er til hinder for å overføre mer transport av gods fra vei til bane

• – å styrke kollektivtrafikken i byer og bynære områder med 35 mill. kroner

• – å øke bevilgningen til utbygging og vedlikehold av veinettet og til rassikring med 520 mill. kroner

• – å bygge ut og vedlikehold jernbanenettet for 200 mill. kroner ekstra

• – å utbedre skinnegangen og planovergangene for å hindre nye ulykker

• – å opprettholde NSBs togtilbud og sikre studenter rabatt på NSBs langdistansetog

• – å bevilge 50 mill. kroner mer til fiskerihavner

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape ny industri og flere arbeidsplasser. Det vil også bidra til oppdrag og utvikling av offshore leverandørindustrien. Staten må delta i satsingen på ny infrastruktur og FoU. Disse medlemmer vil derfor opprette et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet bør i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.

I budsjettavtalen for 2004 ble Arbeiderpartiet enig med regjeringspartiene om å opprette et innovasjonsselskap i Grenland for å drive fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål. Det skal senere vurderes om selskapets virksomhet også skal omfatte bruk av naturgass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av to mrd. kroner i et fond for miljøvennlig gassteknologi. Det var enighet om at valg av selskapsform blir gjort under behandlingen av stortingsmeldingen om miljøvennlig gassteknologi. Disse medlemmer vil framover følge nøye med i at selskapet fungerer etter hensikten og vil vurdere om det er behov for å tilføre mer egenkapital.

I vår vedtok Stortinget å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner øremerket petroleumsforskning. Petroleumsforskningen er et bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge, og disse medlemmer vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere 1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning.

Forskjellene i nettariff varierer mye fra distrikt til distrikt. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til utjevning med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette vil medføre at flere strømkunder, blant annet en del bedrifter, får lavere strømregning. Dette er de kundene som i utgangspunktet betaler en urimelig høy nettariff.

I tillegg vil disse medlemmer:

• – ruste opp skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet med en bevilgning på 5 mill. kroner

• – bevilge 2,3 mill. kroner mer til kultur- og fritid for sjøfolk ved stasjonene i Norge og utlandet

2,4 mrd. kroner til et godt helsevesen og en trygg alderdom

Disse medlemmer ønsker et lavere egenandelstak for helsetjenester enn det Regjeringen foreslår. Egenandelstaket må sikre at den delen av befolkningen som har størst helseproblemer ikke hindres i å få legehjelp og riktige medisiner til rett tid. Mange går sjelden til lege og har lave medisinutgifter, og disse kan betale noe mer per besøk hos legen. Disse medlemmer går imot å øke egenandelstak 1, utover en ordinær prisjustering, men går med på å øke egenandelene på legehjelp, psykologhjelp, fysioterapi og reseptekspedisjon i tråd med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer går inn for å øke prisen på pasientreiser i tråd med Regjeringens forslag, men vil gå imot å øke prisen på reiser knyttet til fritt sykehusvalg utover en prisjustering.

Regjeringen foreslår å innføre en ny egenandel på 45 kroner per undersøkelse/behandling for fysioterapi på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriften §3. Dette vil ramme alvorlig syke mennesker med blant annet kroniske lungesykdommer, sykdommer i sentralnervesystemet og pasienter med kreft. For mange vil dette føre til at de må betale hele 3500 kroner i egenandeler i løpet av et år (egenandelstak 2). Dette vil også gjelde for minstepensjonister. Disse medlemmer går imot en ny egenandel på fysioterapi.

Sykehusreformen

Sykehusreformen har på mange områder vært vellykket. Flere pasienter får behandling og ventetidene blir kortere. Samtidig stilles det strenge effektiviseringskrav til helseforetakene. Underskuddet i helseforetakene er anslått til mellom 2,1 og 2,2 mrd. kroner i 2004. I tillegg får sykehusene økte kostnader til sykepenger dersom forslaget til endring av sykelønnsordning blir vedtatt. Helseforetakene er pålagt å komme i balanse i 2005, noe som innebærer at et stort akkumulert underskudd må dekkes inn i løpet av kort tid.

Disse medlemmer mener at en slik innsparing ikke kan skje uten dramatiske kutt i tilbudet til pasientene. For å unngå drastiske kutt og nedskjæringer foreslår vi at det bevilges 1,5 mrd. kroner ekstra til sykehusene i 2005. Vi mener imidlertid at det er viktig at helseforetakene kommer i økonomisk balanse i 2005.

Disse medlemmer vil også utvide unntaks­reglene for medisinsk rehabilitering til 2 år.

750 mill. kroner mer til kunnskap til alle

Et av Norges fortrinn i den internasjonale økonomiske konkurransen er et høyt utdanningsnivå i befolkning, og dette er det viktig å satse videre på.

I dag er det kapasitet til at halvparten av ungdomskullene kan ta høyere utdanning. I statsbudsjettet for 2005 foreslår Regjeringen å redusere antall studieplasser ved landets universiteter og høyskoler med 4000 plasser. Dette er ikke begrunnet verken med færre søkere eller mindre ungdomskull. Etter disse medlemmers mening er det derfor kortsiktig å bygge ned kapasiteten i høyere utdanning som et innsparingstiltak på neste års budsjett, og vil derfor bevilge 150 mill. kroner til å opprettholde de 4000 studieplassene som foreslås kuttet, og til studiefinansiering for de studentene som benytter disse plassene.

Regjeringen foreslår å avvikle reisestipendet for innlandsreiser og reiser i Norden fra undervisningsåret 2005-2006. Dagens ordning sikrer studentene støtte til tre hjemreiser opp til 7000 kroner i løpet av studieåret. Ordningen er behovsprøvd og bare de som har store reisekostnader får støtte. Disse medlemmer ønsker å opprettholde reisestipendet for alle fordi det bidrar til at studentene fritt kan velge studiested.

Stipend og lån til studentene har ligget på samme nivå i tre år på rad. Når prisene stiger betyr det at studentene gradvis har fått reelt sett mindre støtte fra Statens Lånekasse for utdanning. Regjeringen foreslår heller ikke i 2005 å prisregulere studiestøtten. Disse medlemmer vil bedre studiefinansieringen og foreslår derfor å bevilge 48 mill. kroner til å prisregulere lån og stipender.

I forslag til statsbudsjett foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til bygging av studentboliger med 46 mill. kroner. Kuttet innebærer at det ikke vil bli bygget tilstrekkelig antall boliger neste år, i forhold til den handlingsplanen som er vedtatt. Disse medlemmer vil bruke 26 mill. kroner mer enn Regjeringen til bygging av studentboliger.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til landslinjer med totalt 41,5 mill. kroner. Dette føyer seg inn i en lang rekke med forslag til reduksjoner i bevilgningen til landslinjene i de senere årene. Disse medlemmer mener landslinjene er viktige for å sikre elever et nasjonalt tilbud i små- og/eller kostbare kurs, og vil opprettholde bevilgningen til landslinjene.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til kutt i støtten til fjernundervisningen og til studieforbundene vil gjøre det vanskeligere å realisere Kompetansereformen, og vil øke denne støtten med henholdsvis 5 og 8 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at sikkerhetsopplæringen for fiskere er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående. Regjeringen forslag til bevilgning til sikkerhetsopplæringen sikrer ikke fullverdig drift i 2005. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke lånerammen til skolebygg med 2 mrd. kroner for å få fortgang i rehabiliteringen og vedlikeholdet av skolebyggene og innføre en tilsvarende ordning for kirkebygg med en ramme på 500 mill. kroner.

Målet for barnehageforliket var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket. Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005 mangle vel 19200 barnehageplasser før behovet er dekket. Dersom prisen settes ned til maksimalt 1750 kroner, vil det mangle ytterligere nesten 7000 plasser.

Full barnehagedekning er forutsetningen for at ny maksimalpris på 1750 kroner skal tre i kraft fra 1.august 2005. Regjeringen vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er viktigere å bygge flere plasser enn å innføre ny maksimalpris. Regjeringen har derfor ikke lagt inn midler til å sette barnehageprisene ytterligere ned i 2005. Samtidig reduseres målsettingen om nye plasser fra 12000 i år til 9000 neste år. Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14000 plasser til neste år.

Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse medlemmer har som mål å gjennomføre en prisnedsettelse til 1750 kroner 1.august neste år, men vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av evalueringen er behandlet i Stortinget.

All norskopplæring til asylsøkere ble avviklet fra og med 1.januar 2003. Dette har hatt svært negative konsekvenser for asylsøkerne som har blitt gående uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet vedtak om opphold, og deretter bare for personer som får positivt vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Mer aktiv kultursatsning

Disse medlemmer går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det regjeringen legger opp til og har sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet utarbeidet Kulturløftet, som blant annet innebærer at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Det innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å øke bevilgningene til kulturformål med om lag 200 mill. kroner for 2005 utover Regjeringens forslag.

De ekstra bevilgningene skal gå til:

• – øke bevilgningen til frifond med 17 mill. kroner.

• – øke pressestøtten med 6 mill. kroner og beholde dagens fordelingsmodell for "ymse publikasjoner"

• – 10 mill. kroner til samiske kulturformål.

• – 8,5 mill. kroner mer til Fond for lyd og bilde

• – 42,1 mill. kroner mer til allmenne kulturformål

• – 10 mill. kroner mer til billedkunst, kunsthåndverk og det offentlige rom

• – 10 mill. kroner mer til språk, litteratur og biblioteksformål

• – 20 mill. kroner mer til oppfølging av Museumsreformen

• – 35 mill. kroner mer til film- og medieformål

• – 1 mill. kroner mer til kunstnerformål.

Aktivt natur- og miljøvern

2005 er friluftslivets år, og det er derfor naturlig til å satse mer på friluftsliv i statsbudsjettet for 2005. Det er viktig å legge til rette for friluftsliv, blant annet ved å sikre at allmennheten har tilgang på friluftsområder. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til friluftsliv med 60 mill. kroner til blant annet å kjøpe friarealer, til å vedlikeholde disse arealene og til markeringen av Friluftslivets år. Midlene vil også bli brukt til å gjenopprette en ordning med juridisk bistand til kommunene i samband med konflikter om bruk av strandsonen.

Stortinget vedtok i vår en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på økt forebygging og konfliktdempende tiltak. Disse medlemmer vil bevilge 15 mill. kroner mer for å forebygge konflikter knyttet til forvaltningen av rovdyr, til å videreføre prøveordningen med kompensasjon for tapte jaktinntekter og til å etablere en kompensasjonsordning for de kommunene som er mest utsatt for rovvilt.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak for å redusere forurensningsproblemene i Vannsjø, Haldenvassdraget, Mjøsa og eventuelt andre vassdrag.

Disse medlemmer vil også bevilge 20 mill. kroner mer til sikring og vern av fredede og bevaringsverdige bygninger og 10 mill. kroner mer til fartøyvern, 10 mill. kroner mer til økt forskning på biobrensel for å utvikle bedre og mer miljøvennlige teknologier og 6 mill. kroner for å opprettholde kalkingen i forsurede vassdrag.

Raskere straffesaksbehandling

Disse medlemmer mener at et helhetlig perspektiv på kriminalitetsbekjempelse med gode forbyggende velferdstilbud og rask reaksjon på kriminelle handlinger er det mest effektive. Bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte. Ventetid for dom og soning svekker også tilliten til vårt rettsvesen og skaper en uholdbar situasjon for politiet.

Disse medlemmer vil bevilge 42 mill. kroner mer til tingrettene og lagmannsrettene for å ta unna restanser. En ny nedbyggingsplan for å fjerne køene på nesten 7000 straffesaker må utarbeides.

Disse medlemmer mener at det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere soningskøene. I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven.

Disse medlemmer vil øke kriminalomsorgens driftsmidler med 35 mill. kroner og bevilge 65 mill. kroner til å starte bygging og prosjektering av nye fengselsplasser i Halden, Bergen, Fræna og Indre Salten.

Disse medlemmer mener det er viktig med nærpoliti for å bekjempe hverdagskriminaliteten og vil bevilge 50 mill. kroner mer til politiet. Dette vil gi rom for styrke nærpolitiet slik at politiet flere steder kan være på vakt i helgene og kan delta aktivt i forbyggende arbeid.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske og sosiale forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Derfor vil disse medlemmer gå imot å gjeninnføre egenandeler på fri rettshjelp.

Internasjonal satsning

På det internasjonale området vil disse medlemmer videreføre støtte til kandidatlandene Romania og Bulgaria som nå forhandler om medlemskap i EU, frem til de eventuelt kan tas opp som medlemmer av EU i 2007. Disse medlemmer viser til Handlingsplanen for søkerlandene til EU og vil øke støtten med 5,5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil opprettholde nivået på prosjektsamarbeidet med Russland, og vil særlig legge vekt på prosjekter relatert til helse i Nordvest-Russland og på "folk til folk samarbeidet" gjennom Barentssekretariatet. Bevilgningen til prosjektsamarbeidet med Russland/SUS økes med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke tilskuddene til organisasjoner som arbeider innenfor områdene opplysningsarbeid for fred, informasjon om europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og utenriks­-politisk forskning og utvikling. Bevilgningen til dette økes med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer vil bevilge 2 mill. kroner til å sanere gjelden til Raftohuset. Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden til Raftohuset kan nedbetales. Disse medlemmer vil i tillegg øke tilskuddet til presse, kultur- og informasjonsformål på utenriksområdet med 3,5 mill. kroner.

Andre saker

I tillegg til dette vil disse medlemmer:

• – øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging

• – bevilge 400000 kroner til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) slik at LLH kan fortsette sitt antidiskrimineringsprosjekt

• – Støtte Thor Heyerdals stiftelse med 10 mill. kroner

Endringer på inntektssiden og reduserte bevilgninger

Disse medlemmer foreslår økte utgifter på nesten 11 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Denne økningen dekkes inn ved økte skatter og reduserte utgifter. Skatter og avgifter øker med til sammen 2,3 mrd. kroner, noe som innebærer samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004. Reduserte utgifter og økte inntekter på til sammen nesten 9 mrd. kroner, følger dels av at vi kutter i Regjeringens forslag og dels av at vårt forslag gir innsparinger i forhold til Regjeringens forslag. Nye anslag for utgiftene i folketrygdens regelstyrte ordninger, særlig sykelønnsordningen, gir en vesentlig reduksjon i utgiftene.

Skatter og avgifter

Disse medlemmer foreslår et skatteopplegg for 2005 som innebærer om lag uendret skatte- og avgiftsnivået i forhold til 2004. Disse medlemmers opplegg har også en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser, vil disse medlemmer prioritere mer midler til velferd.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil. Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale, og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper, som pendlerne. Disse medlemmer går derfor imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg, og foreslår i stedet:

• – Økt minstefradrag

• – Lavere innslagspunkt i toppskatten trinn 2

• – Økt bunnfradrag i formuesskatten

• – Økt frikortgrense

• – Innføring av en midlertidig utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000 kroner

• – Ingen aksjerabatt ved beregning av formuesskatten

• – Avvikling av ordningen med skattefradrag for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver

• – Fjerning av dagens skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Økning av fagforeningsfradraget til 2200 kroner

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om:

• – Nye lettelser i toppskatten

• – Innstramming i reglene for daglige arbeidsreiser

• – Fjerning av kostfradraget for pendlere

• – Innføring av skatt på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget

• – Innstramming i ordningen med fradrag for store sykdomsutgifter

• – Fjerning av fordelsskatten på egen bolig

• – Økning av merverdiavgiftssatsen (generell sats og reduserte satser)

• – Utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Lavere formuesskatt for de som eier børsnoterte aksjer

• – Innstramming i reglene for landbruket

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) under kap. 2, rammeområde 23 for nærmere detaljer om skatte- og avgiftsopplegget.

Reduserte utgifter og økte inntekter

Reduserte anslag på folketrygdens utgifter

Disse medlemmer viser til at en ny gjennomgang av folketrygdens regelstyrte ordninger viser at veksten i sykefraværet synker, og at utgiftene til sykelønn derfor blir 2,1 mrd. kroner lavere til neste år enn tidligere beregnet. Utgiftene til andre regelstyrte ordninger blir 450 mill. kroner mindre enn tidligere anslått.

I disse medlemmers budsjettforslag ligger det også inne reduserte utgifter til sykelønn ved at Rikstrygdeverkets kjøper flere operasjoner til sykemeldte.

Når disse medlemmer går imot å endre sykelønnsordningen, betyr det reduserte utgifter til sykelønn i helseforetakene, kommunesektoren og statsadministrasjonen på til sammen 340 mill. kroner.

Lavere innkjøpskostnader uten økningen i merverdiavgiften

En økning i merverdiavgiften på ett prosentpoeng, slik Regjeringen har foreslått, vil øke prisene med vel en 0,6 pst. Det vil føre til økte utgifter til kjøp av varer og tjenester i offentlig sektor. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for i overkant av 200 mrd. kroner i året, og en prisøkning på 0,6 pst. utgjør derfor en utgiftsøkning på om lag 1,2 mrd. kroner. Når disse medlemmer går imot å øke momsen, slipper offentlig sektor denne utgiftsøkningen.

Aktiv innsats mot svart arbeid og skatte­unndragelser

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet anslår at omfanget av den "svarte" økonomien i Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5-6 pst. av BNP). Dette omfatter økonomisk virksomhet som burde være registrert hos skattemyndighetene, men også økonomisk kriminalitet. Frisch-senteret har i en undersøkelse fra 2002 anslått at det unndras skatt for mellom 2,9 og 10,9 mrd. kroner i året. Unndragelse av merverdiavgift, særavgifter, toll mv. er ikke med i denne undersøkelsen.

Det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Resultater fra forskning viser at hvert årsverk skatteetaten bruker på kontroll gir rundt 4,6 mill. kroner i økte skatteinntekter. Kemnerkontoret i Oslo regner med at den enkelte ansatte ved kontoret i gjennomsnitt avdekker skatteunndragelser for rundt 3,8 mill. kroner hvert år.

Avdekkingen er bare den direkte effekten av kontrollvirksomheten. I tillegg vil økt kontroll ha en preventiv effekt, som fører til at den samlede innbetalingen av skatter og avgifter vil øke. Det er grunn til å tro at den preventive effekten vil være langt større enn den direkte effekten av økt kontroll.

Disse medlemmer vil i sitt forslag til alternativt budsjett styrke kontrollen hos kemneren med 75 årsverk, og hos skatteetaten med 150 årsverk. Samlet bidrar dette til økt avdekking av skatteunndragelser på i overkant av 500 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å styrke Økokrim med 9 stillinger til arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Avvikle kontantstøtten

Kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av disse medlemmers familiepolitikk, og vi vil derfor avvikle ordningen fra 1.juni 2005. Kontantstøtten synes bare å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tiden foreldre og barn får sammen. Kontantstøtten fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehage gir disse barna et integreringsfortrinn i det norske samfunn.

Andre inndekningsforslag

I tillegg til dette vil disse medlemmer:

• – kutte overføringene til privatskoler med 500 mill. kroner for å skaffe tilstrekkelig for rom for å prioritere kommunenes økonomi og gjennom det, en satsing på den offentlige skolen

• – forskyve investeringer på 200 mill. kroner i forsvaret til 2006, og kreve at forsvaret effektiviserer driften med 100 mill. kroner

• – gå imot å omdanne og konkurranseutsette Jernbaneverket og å omdanne Kystverkets produksjonsvirksomhet og noe som innebærer netto besparelse på 32,2 mill. kroner som Regjeringen foreslår bevilget til omstillingsutgifter

• – redusere bevilgningen på Ymse med 1 mrd. kroner

• – redusere bevilgningene til Statsbygg med 100 mill. kroner

• – øke inntekter fra salg av eiendommer Fornebu med 200 mill. kroner og fra GSM-konsesjoner med 200 mill. kroner

• – redusere finansieringsordningen under EØS-avtalen og i det utvidede EØS med hhv. 45 og 50 mill. kroner.

10.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i denne innstilling, i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

10.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til sine merknader under de enkelte punkter i denne og øvrige budsjettinnstillinger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, hentet fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2005:

Vårt alternativ: Arbeid og rettferdighet

Vårt mål er et rettferdig Norge. I dag øker klasseskillene, og de rikeste blir enda rikere på bekostning av flertallet. Stadig flere lever i fattigdom, selv i et av verdens rikeste land. I rapporten Forskjells-Norge 2004 dokumenterte SV at forskjellene har økt under regjeringa Bondevik. Med SVs alternative statsbudsjett viser vi hvordan denne utviklingen kan snus dersom den politiske viljen er til stede.

I denne stortingsperioden er det gitt 19 mrd. kroner i skattelette - i all hovedsak til dem som hadde mest fra før. I dette budsjettet foreslår Regjeringa å gi ytterligere 2,4 mrd. kroner i skattelettelser - småpenger til vanlige folk, titusener til de rikeste. Sosialistisk Venstreparti går motsatt vei - skattelettelser for alle med vanlige inntekter, mens de rikeste må betale mer.

Arbeidet for å skape full sysselsetting må avløse regjeringas passive politikk. Alle må gis lik tilgang til gode velferdsordninger ved at velferdsstaten bygges ut og forbedres, ikke bygges ned og privatiseres. En solidarisk velferdspolitikk betyr velferd, rettigheter og omfordeling - ikke veldedighet, tilfeldighet og utdeling.

Et samfunn hvor alle som kan og vil har et arbeid, er det viktigste tiltaket mot fattigdom og økte forskjeller. Arbeid til alle kan bare oppnås gjennom en målrettet politikk.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

- Kamp mot ledighet

Det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe økte forskjeller er å hindre arbeidsledighet. Særlig viktig er effektive tiltak mot langtidsledighet. Kampen mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Sosialistisk Venstrepartis tiltak mot ledighet i budsjettet gir rundt 17000 nye arbeidsplasser, ganske likt fordelt på effekten av ulike næringstiltak og av utvikling av offentlige tjenester.

- Barn og unge først

Alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Vi skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter.

Vi kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende fattigdom. Barn i fattige familier blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger.

Sammen med å få ledige i arbeid, må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a. oppfølging av barnehageavtalen med full dekning og maksimalpris på 1750 kroner pr. måned, økt barnetrygd og reduserte priser i SFO.

- Framtidsretta skole

Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle og fornye den offentlige skolen, slik at hver enkelt elev kan ut­vikle sine faglige og sosiale evner og ferdigheter. Elevene skal ha likeverdige muligheter for læring, ved at opplæringen er tilrettelagt og variert. Dette innebærer undervisning i ulike grupperinger, prosjektarbeid og tettere oppfølging, og mindre tradisjonell kateterundervisning. Skolene skal ha oppdaterte lærebøker, digitale læremidler og nødvendig materiell i både teoretiske og praktiske fag. Derfor går Sosialistisk Venstreparti inn for å bevilge 1000 kroner pr. elev til alternative læringsformer og undervisningsmateriell i grunnskolen, i tilegg til å øke satsingen på IKT med 50 mill. kroner.

Bedret kommuneøkonomi er det viktigste tiltaket for bedre skoler. I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti rammene til låneordningen til oppussing og bygging av skoler med 3 mrd. kroner, og det settes av penger til gratis læremidler i videregående skole.

- Nok penger til å gjøre jobben

Det er i kommunene at velferden produseres. Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler slik at Sosialistisk Venstreparti totalt styrker kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringa.

Regjeringas forslag til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og lokale akutt- og fødetilbud i fare. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1 mrd. kroner i 2005, samtidig som kravet til økonomisk balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid.

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Sosialistisk Venstreparti gjør tre grep i psykiatrisatsingen:

• 1. Styrking av det lokale behandlingstilbudet.

• 2. Større satsing på barn og unge.

• 3. Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige i det psykiske helsevernet.

- Norge som miljønasjon

Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrensede. Vi kan forbruke dem og gjøre ubotelig skade for kommende generasjoner. Eller vi kan gjenreise Norge som miljøpolitisk foregangsland. Det betyr tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom satsing på fornybare energikilder, reduserte klimagassutslipp og en storstilt satsing på jernbane og kollektivtransport. Sosialistisk Venstreparti har også prioritert tiltak for å sikre de fattigste i verden rent drikkevann, for å verne om naturarven internasjonalt og nasjonalt, og som vil skape miljøvennlige arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt reiseliv, miljøinnovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.

Kamp mot ledighet og økte forskjeller - Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk

En arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100000 personer er sløsing med samfunnets ressurser. Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk reduserer ledigheten, gir bedre fordeling og gjør Norge til et bedre samfunn. Gjennom klare omprioriteringer i forhold til Regjeringas budsjett klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som regjeringa.

- Den økonomiske situasjonen

Privat forbruk øker, mens offentlig sektor mangler penger. Regjeringas forslag til budsjett for 2005 forsterker denne utviklingen med skattelette til de rikeste, rekordlav rente og ekspansiv finanspolitikk. I praksis betyr dette at bilsalget og boligprisene går opp, mens antallet lærere og sykepleiere reduseres og arbeidsledigheten holder seg høy.

Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at vi har gode tider foran oss. Når Regjeringa allikevel legger opp til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten, samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues av overoppheting.

Arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. Som det framkommer i figuren nedenfor, representerer arbeidskraften 80 pst. av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig viktig for den enkelte av oss, men også for å skape gode samfunn. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største trusselen mot velferdsstaten.

I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige stabilt på 15-16000. Nå er antallet økt til 25500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001. Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.

Det er også bekymringsverdig at det er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen. Finansdepartementet anslår at ledigheten kommer til å synke svakt fra 4,4 pst. (105000) i gjennomsnitt i år til 4,1 pst. (98000) neste år, på tross av relativt høy temperatur i økonomien. SSB regner med en ledighet på 3,8 pst. i 2006. Norges Bank anslår ledigheten til 3,75 pst. i 2007. Det kan følgelig slås fast at en videreføring av dagens politikk vil gi oss en ledighet flere år fram i tid på rundt 100000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive tiltak for å bekjempe ledigheten er nødvendig.

Den økonomiske politikken Regjeringa fører, stimulerer først og fremst det private forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten av økning er derfor liten. Det som først og fremst hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går nå sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.

Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.

- Bruk av oljepenger

Mye av debatten om den økonomiske politikken i Norge dreier seg rundt bruken av oljepenger og den såkalte handlingsregelen. I budsjettforslaget for 2005 holder Sosialistisk Venstreparti seg innenfor samme bruk av oljepenger som Regjeringa. Imidlertid er vi skeptisk til en firkantet regel der utforming av finanspolitikken skal knyttes til utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder. I nedgangstider bør man bruke penger målrettet for å få hjulene i gang, i gode tider kan man være mer tilbakeholden. I praktisk politikk har partiene som er klare forsvarere av handlingsregelen vist seg å ligge svært nær Sosialistisk Venstrepartis holdning til bruk av oljepenger.

66 mrd. kroner er summen av oljepenger som tilføres statsbudsjettet for neste år, opp fra 58 mrd. kroner i år. Dette er også 24 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi. På tross av en klart bedret økonomisk situasjon, økes altså bruken av oljepenger med 8 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa mener dette er ansvarlig økonomisk politikk, og går inn for samme ramme for bruk av oljepenger som Regjeringa. For å unngå at det bygger seg opp nye ubalanser i enkeltnæringer som boligmarkedet og oljeindustrien, foreslår SV målrettede tiltak. Innenfor rammen går SV inn for en omfordeling fra privat til offentlig sektor.

- Rentenivå og boligpris

Boligprisen har økt med 11,6 pst. siste år. For de som allerede eier sin egen bolig er dette gode nyheter, men kjøp av den første boligen blir vanskeligere. Renta er nå på et historisk lavt nivå, 1,75 pst. Høsten 2002 lå renta på 7 pst. Den kraftige nedgangen er en kraftig stimulans av norsk økonomi, og en viktig del av forklaringen på økningen i boligprisene. Når det blir billigere å låne penger, har boligkjøperne mulighet til å betjene et større lån.

Men renta kommer til å øke igjen. Når og hvor mye er det ingen som vet. SSB har beregnet at 182000 husholdninger vil få problemer med å betale lånet sitt hvis rentenivået øker til 7,5 pst. - altså nivået vi lå på for to år siden.

I denne situasjonen foreslår Regjeringa å fjerne skatten på fordelen av egen bolig. Det betyr at det blir billigere å eie sin egen bolig, noe som vil gi økte boligpriser nokså umiddelbart. Gevinsten ved skattelettelsen vil gå til dagens boligeiere, mens de som skal inn på boligmarkedet for første gang vil møte enda høyere priser. Dette er usosialt.

Husholdningenes gjeld er allerede faretruende høy. Regjeringas politikk for økte boligpriser kombinert med kunstig lav rente øker faren for en ny gjeldskrise.

Pengepolitikken har for øvrig beveget seg i riktig retning. Norges Bank har endret styringsmål fra et ensidig fokus på inflasjonen, til også å ta hensyn til pengepolitikkens effekt på sysselsetting og produksjon. Sosialistisk Venstreparti setter pris på at Sentralbanken lærer av kritikk og tidligere feil.

- Oljeinvesteringer

Det forventes sterk vekst i oljeinvesteringene i år og neste år. Fra et allerede høyt nivå på 63 mrd. kroner i 2003 vil nivået øke til 69 mrd. kroner i år og 78 mrd. kroner neste år (2001-kroner). Videre framover forventes det kraftig nedgang til 44 mrd. kroner i 2008. Leverandørindustrien må neste år produsere alt hva remmer og tøy kan klare. Sannsynligvis må arbeidskraft hentes fra andre næringer og utlandet for å få gjennomført oppdragene. Få år senere vil ordrebøkene være tynne, med permitteringer og arbeidsledighet som resultat.

Alternativet til en slik berg- og dalbane i aktivitetsnivået, går Sosialistisk Venstreparti inn for å skyve noen av investeringene som er planlagt for neste år et år eller to fram i tid. Totalt dreier dette seg om 2,75 mrd. kroner i reduserte investeringer for staten, noe som vil gi om lag samme investeringsnivå i 2005 som det forventes i dag. Konsekvensen for norsk økonomi blir et noe lavere tempo i oljeutvinningen, men også mindre problemer med presstendenser i denne sektoren neste år, og bedre utnyttelse av ressursene i sektoren på sikt.

- Oppsummering

Til sammen betyr disse tre faktorene at vi nå er inne i en periode med sterk stimulans av norsk økonomi. Det er grunn til å frykte at dette kan skape grunnlag for nye ubalanser i norsk økonomi. Særlig synes faren for en ny gjeldskrise i husholdningene å være til stede. Det er også fare for press i leverandørindustrien til oljesektoren. Den sterke økningen i oljeinvesteringer er ikke bærekraftig, verken i et miljømessig eller i et økonomisk perspektiv.

Likevel ventes arbeidsledigheten bare å synke marginalt. Utfordringen er derfor å finne en dosering av finanspolitikken som gir redusert arbeidsledighet, samtidig som risikoen for en for sterk stimulering av økonomien reduseres.

Skatteopplegg for fordeling, miljø og verdiskaping

Hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe staten inntektene som er nødvendige for å finansiere det ønskede nivået på offentlige tjenester og overføringer til private. Skattesystemet må derfor sikre det offentlige stabile inntekter på en måte som virker rettferdig og har legitimitet i samfunnet, og som ikke unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien. Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.

Sosialistisk Venstreparti ønsker et samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004" dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller her også. Under den sittende Regjeringa er det dessuten ført en politikk som øker disse forskjellene.

Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved progressive skatter øker andelen skatt med økende inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.

Sosialistisk Venstreparti bygger sin politikk på et økologisk helhetssyn og arbeider for at verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser. Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene. De viktigste eksemplene på skatter som på denne måten motvirker negativ adferd er miljøavgifter og helsemessig begrunnede avgifter. Sosialistisk Venstrepartis skattepolitikk må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.

Det er viktig at skattene har legitimitet. At befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig måte, er avgjørende både for omfanget av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft i et demokrati.

På denne bakgrunn foreslår Sosialistisk Venstreparti et skatteopplegg med følgende hovedelementer:

• – Sterkere bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold til dagens skatteopplegg gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg skattelettelser for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000 kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette. I forhold til Regjeringas forslag er skattelettelsene i bunn omtrent de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra 381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn til at Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om å øke merverdiavgiften.

• – Sosialistisk Venstreparti går inn for en grønn skatteveksling der økte skatter på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid. Totalt øker Sosialistisk Venstreparti miljøavgiftene med 3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften og redusere avstandsulempene i distriktene.

• – Totalt øker Sosialistisk Venstreparti skattene neste år med 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringas forslag, med en budsjettvirkning på 3,7 mrd. kroner. Fra dette må vi trekke reduserte egenandeler på 1,2 mrd. kroner, og prisjustering av barnetrygden på 320 mill. kroner. Nettoøkning i skattene i forhold til Regjeringas forslag er dermed 3,4 mrd. kroner, med en budsjettvirkning på 2,2 mrd. kroner. Det betyr omtrent uforandret skattenivå i forhold til skattenivået høsten 2004.

• – Skattenivået for næringslivet er tilnærmet det samme som Regjeringas forslag.

- Rettferdig fordeling av skattebyrden

Der Regjeringa prioriterer skattelettelser for de høytlønte, setter Sosialistisk Venstreparti av penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter, mens personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler seg. I tabellen nedenfor har vi en oversikt over hva dette betyr for den enkelte skatteyter.

I denne oversikten er bare endringer i skatt på lønnsinntekt inkludert.

En person med inntekt på 200000 kroner vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med Sosialistisk Venstreparti enn med Regjeringas forslag, mens en person med inntekt på 500000 kroner vil få omtrent 3700 kroner mer i skatt med Sosialistisk Venstreparti. Men i tillegg går Sosialistisk Venstreparti mot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt betyr dette en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person over 17 år. Folk flest får derfor skattelettelse med Sosialistisk Venstreparti, mens de med høye inntekter må betale mer skatt.

I tillegg gir tetting av smutthull og innføring av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for Norges rike. For å illustrere hvordan dette slår ut, tar vi med to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte og formue i form av uregistrerte aksjer.

Figuren viser med all ønskelig tydelighet at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste. I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjøre dette smutthullet smalere ved at skatteverdien skal være lik ligningsverdien.

Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte. Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste. Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill. kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte 52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten 30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i årets budsjett å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte med sats 17 pst.

Til sammen gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet, til dem som har minst.

- Grønne skatter

Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For eksempel vil en CO2-avgift være en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp, og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til redusert arbeidsledighet.

Konkret går Sosialistisk Venstreparti inn for følgende grønne endringer i skatteopplegget:

• – El-avgiften økes med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing, og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Sosialistisk Venstreparti går også inn for å utvikle et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.

• – Alle satser i CO2-avgiften økes med 20 øre. Dette vil øke mulighetene for at Norge overholder sine Kyoto-forpliktelser. Det innføres CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands.

• – Emballasjeavgiftene økes for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes med 1 kroner pr. enhet.

• – Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.

• – Fjerne kjøreveisavgiften på jernbane.

• – Gå inn for skatteendringer som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner på norsk sokkel.

• – Inntektene benyttes til å redusere arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler (arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling på 2,3 mrd. kroner.

• – SVs grønne skatteopplegg må ses i sammenheng med rekken av positive tiltak som skal stimulere til mer bærekraftig verdiskaping (se under)

SVs viktigste kutt

Politikk handler om prioritering. For å skape rom for viktige tiltak som vil gi oss et bedre, mer rettferdig og bærekraftig samfunn, foreslår Sosialistisk Venstreparti å gjøre kutt på flere områder i Regjeringas forslag til budsjett. Full oversikt over endringene følger som vedlegg, men her er en oversikt over Sosialistisk Venstrepartis største og viktigste kutt, med en kort begrunnelse.

Oljeinvesteringene kuttes med 2,25 mrd. kroner.

De ressursene som ikke brukes i petroleumsvirksomheten vil sjølsagt bli brukt til annen virksomhet, som også vil gi avkastning. Mye tyder på at de store feltenes tid er over på norsk sokkel, slik at alternative investeringer kan være like lønnsomme som oljeinvesteringer. Eksempel her er Snøhvit-utbyggingen som i ettertid har vist seg å være en svært tvilsom investering. Figuren foran viser at den norske nasjonalformuen sitter i nordmenns hender og hjerner. Investeringer som øker verdien av vår arbeidsinnsats vil derfor være det viktigste vi gjør, jf. Sosialistisk Venstrepartis satsing på skole, forskning og utdanning.

Sosialistisk Venstrepartis kutt i oljeinvesteringene utgjør ca. 3 pst. av det forventede nivået på oljeinvesteringene på norsk sokkel. Sjøl om oljeselskapenes investeringer reduseres tilsvarende, vil totalt investeringsnivå ligge på samme nivå som i år. Lavere investeringsnivået neste år vil bidra til at investeringene kan ligge på et høyere nivå i årene som kommer, i stedet for den kraftige nedbyggingen som er venta i årene som kommer.

Forsvarsbudsjettet reduseres med 3 mrd. kroner.

Bare USA bruker mer penger pr. innbygger på forsvaret enn Norge:

• 1. USA 8851,

• 2. Norge 7069,

• 3. Storbritannia 5347.

Sosialistisk Venstreparti synes det er tilstrekkelig å bruke 27 mrd. kroner årlig på forsvaret, mens de andre vil bruke 30 mrd. kroner. Et slikt kutt vil sjølsagt få konsekvenser, men sjøl med kutt på 10 pst. vil vi ligge på 2. plass på statistikken.

Kontantstøtten fjernes, noe som frigjør 2,9 mrd. kroner.

Kontantstøtten gjør barnehageplass så dyrt (barnehagepris + kontantstøtte) at de barna som trenger barnehagene mest, ikke har råd. Det gjelder innvandrere, familier med rusproblemer, etc. Prinsippet om at innbyggerne skal få betalt for at de ikke bruker offentlige tilbud, er meningsløst, jf. f.eks. sykehus, aldersinstitusjoner og fengsler. Også ut fra likestillingshensyn er kontantstøtten en dårlig løsning.

Fjerne eksportsubsidier til norsk landbruk, 370 mill. kroner.

Eksportsubsidier er et av de viktigste hindrene for landbruket i den fattige delen av verden, og bør avvikles umiddelbart. Norsk landbruk får støtte for å produsere matvarer til nordmenn, av hensyn til distrikt og beredskap. Det skal vi fortsette med, men ikke i en slik grad at vi må subsidiere eksporten av overskuddsporduksjon.

Redusere støtten til private skoler, 550 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke noen vekst i tilbudet av private skoler. Den offentlige skolen skal være så bra at alle skal føle at gi deres barn en god og tilpasset undervisning, og blir en arena for alle barn, uavhengig av foreldrenes ressurser. Det forutsetter at ressursene brukes på den offentlige skolen, ikke på å bygge opp flere private skoler.

Redusert veibygging i sentrale strøk, 550 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti kutter veiinvesteringer der det er direkte konkurranse mellom tog og vei. Pengene brukes på økt satsing på kollektivtrafikk, veiutbygging i distriktene og rassikring.

Næringspolitikk for bærekraftig verdiskaping og lavere ledighet

Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk skal være basert på to hovedprinsipper: Bærekraftighet og innovasjon. En næringspolitikk basert på disse prinsippene representerer trygge, langsiktige arbeidsplasser, som også bygger på Norges fortrinn i konkurransen med andre land. En næringspolitikk basert på en kombinasjon av innovasjon og bærekraftighet representerer også et område med stort potensial for vekst, som ikke bare trygger eksisterende arbeidsplasser men skaper mange nye - i byene så vel som distriktene. Dette er tvingende nødvendig med en arbeidsledighet som har låst seg fast på et nivå på rundt 100000 mennesker.

Samtidig er utviklingen innen miljøområdet meget uheldig. Utslippene av klimagasser øker kraftig, og tall fra SSB viser at utslippsveksten for det meste økte utslipp fra industri og veitrafikk. Til tross for omfattende og forpliktende internasjonale miljøavtaler øker også utslippene av mange farlige miljøgifter.

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker innsatsen for å nå disse to målene med næringspolitik­ken.

- Næringsutvikling og kampen mot ledighet

Verdiskaping dreier seg om å produsere det folk trenger på en mer fornuftig måte. Kampen mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Sosialistisk Venstrepartis tiltak mot ledighet utgjør rundt 17000 arbeidsplasser.

De viktigste grepene (økning i forhold til Regjeringas forslag):

Dette er hovedsatsingene. Til sammen utgjør dette rundt 19000 nye, faste arbeidsplasser. Til fratrekk kommer reduserte investeringer i veibygging i sentrale strøk samt reduserte forsvarsinvesteringer (3,5 mrd. kroner, i hovedsak kutt i anskaffelser), anslått til 1500 arbeidsplasser. Sosialistisk Venstreparti beholder 2004-nivået på oljeinvesteringene, og antall arbeidsplasser reduseres således ikke i forhold til nivået i 2004. Sosialistisk Venstreparti øker skatten for næringslivet med 0,5 prosentpoeng, dvs. drøyt 300 pr. arbeidsplass i året.

- Næringspolitikk for innovasjon og bærekraft

Bærekraftighet er et helt grunnleggende prinsipp for at vi kan ha en industriell virksomhet uten at miljøet blir ødelagt. I dag er for stor del av vår næringspolitikk preget av en virksomhet som skader naturarven, sprer miljøgifter og reduserer det biologiske mangfoldet. Et eksempel på det er fra Mjøsa, hvor det i vår ble avslørt at fisken hadde store konsentrasjoner av miljøgifter. SFT kjente til utslippene, men begrenset seg til å påpeke at fabrikken burde finne andre stoffer. Det finnes alternativer til disse stoffene i enkelte anvendelser, men det er et stort marked for fullgode erstatninger til alle anvendelser. Utviklingen av gode alternativer til dages bruk av miljøgifter er et godt eksempel på hvordan en næringspolitikk som kombinerer innovasjon og bærekraftighet, gir et godt grunnlag for vekst og arbeidsplasser.

Et viktig grep når det gjelder modernisering av næringslivet er raskere avskrivningsmuligheter for maskiner og utstyr, som Sosialistisk Venstreparti i år igjen foreslår endret fra fem til fire år. Dette forslaget betyr at det blir mer lønnsomt for norsk industri og næringsliv å investere i nytt og mer moderne utstyr. Studier viser at norsk næringsliv ofte fornyer seg gjennom kjøp av nytt maskineri og utstyr. Dermed er tiltaket spesielt målrettet i forhold til hvilke framtidsretta innovasjonsbehov norsk næringsliv har. Sosialistisk Venstreparti foreslår 1,35 mrd. kroner til dette tiltaket.

For å styrke forskningsaktivitetene i Norge foreslår Sosialistisk Venstreparti som eneste parti en skikkelig satsing på grunn- og anvendt forskning. Til sammen foreslår Sosialistisk Venstreparti 1,3 mrd. kroner i økning på forskningsbudsjettene.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot ordningen med skattefradrag i næringslivet for forskning (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og har i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp på svensk nivå, dvs. ti pst., innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan skape 4000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. De viktigste tiltakene for bioenergi skjer gjennom forskrifter, som f.eks. krav om at alle nybygg over 1000 kvadratmeter skal bygges ut med vannbåren varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det etableres en konverteringsordning for å legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre store private og kommunale bygg, samt at alle nye boligfelt (over ti boliger) skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren varme. Sosialistisk Venstreparti ønsker å bruke 50 mill. kroner på bioenergitiltak utover Regjeringas forslag.

Innovasjon Norge er statens viktigste redskap for å styrke innovasjon og modernisering i hele landet. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Innovasjon Norge med 550 mill. kroner i tilskudd og lån, og samtidig presisere strammere grenser for hva Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle. Midlene skal gå til program for miljøteknologi, program for distriktsutvikling, styrking av ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter, næringsretta design og modernisering av fraktefartøyene.

Dette er Sosialistisk Venstrepartis hovedsatsninger for et mer bærekraftig næringsliv:

• – 1350 mill. kroner til bedre avskrivningsregler.

• – 1300 mill. kroner i økt forskning (grunnforskning og anvendt forskning).

• – SkatteFUNN-ordningen beholdes i påvente av evaluering.

• – 500 mill. kroner til miljøtiltak.

• – 400 mill. kroner til film, media og kultur.

• – 200 mill. kroner til program for miljøteknologi; produkter og tjenester som kombinerer miljø og lønnsomhet.

• – 200 mill. kroner går til distriktsutvikling.

• – 80 mill. kroner er tilskudd for å modernisere kystfraktefartøyene, som i dag slipper ut store mengder CO2 og NoX.

• – 60 mill. kroner går til å styrke forsknings- og utvik­lingskontrakter.

• – 10 ekstra mill. kroner går til næringsretta design.

• – 5 mill. kroner går til oppussing av gamle, bevaringsverdige stålbåter.

Til sammen 1,905 mrd. kroner.

Grønn reiselivssatsing

En ren natur i balanse, uten ødeleggende inngrep, har en egenverdi. Kvaliteten av å være i verna natur er høyt verdsatt av de besøkende. Nasjonalparkene våre og de verna områdene i Norge, er verna med utgangspunkt i landskapskvaliteter og biodiversitet, som gir et godt utgangspunkt for turisme i de samme områdene. Ved riktig håndtering av disse spørsmålene, vil det bli lettere å verne natur i fremtiden: De besøkende blir oppmerksom på de unike verdiene og opptrer varsomt for ikke å skade naturen, og lokalbefolkningen kan få inntekter av virksomheter knyttet til vern og bruk. Utfordringen er å sikre at turisme og næringsutvikling i verna områder er bærekraftig og behandles på riktig måte.

Det dreier seg om å utvikle en turistnæring som er miljøvennlig eller økologisk - en grønn turisme.

- Norge - verdens grønneste reisemål

I 2004 kåret National Geographic Traveller norske fjorder til verdens beste reisemål. 2005 er friluftslivets år. Dette gir Norge en stor mulighet til å etablere ikke bare fjorder, men hele landet, som verdens beste turiststed - med et grønt perspektiv. Norge kan utvikle en stor og livskraftig grønn turistnæring, som bruker naturen på naturens premisser. I en slik strategi inngår bruk av hele naturen, fra flotte fosser, unikt kystlandskap, naturskoger, isbreer og til nasjonalparksentra og rovviltsentra. Turisme er en av verdens raskest voksende næringer. En slik satsing vil skaffe mange arbeidsplasser i distriktene, og derfor være et viktig bidrag til å skape forståelse for bevaring av naturens verdier. Det vil også gi større aksept for vernet både politisk, blant lokalbefolkningen og publikum. Sosialistisk Venstreparti går inn for å bevilge 45 mill. kroner til satsingen på grønn turisme.

- Nasjonalparker

Det er viktig å fortsette vernearbeidet, og etablere nye nasjonalparker. Erfaringer fra andre land, som USA, viser hvordan nasjonalparker kan bli økonomiske drivkrefter, og profilere områder som merkevare for nasjonalt naturvern. Etablering av nye nasjonalparker, og effektiv drift av nåværende, står sentralt i arbeidet med å etablere en grønn turisme i Norge. Nasjonalparksentrene bør styrkes - både for å gjøre informasjonsarbeidet bedre, for å utvikle nye ansvarsområder som f.eks. innen forskning og utvikling, oppgaver knyttet til historie og naturbaserte aktiviteter, og for å kunne være koordinator for arbeidet med å utvikle grønn turisme lokalt.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke bevilgningene til nasjonalparkene med 15 mill. kroner.

- Kulturminner

Norge har mange kulturminner med unik verdi, og fem av dem ligger inne på UNESCOs verdensarvliste. Bryggene i Bergen, bergstaden Røros og stavkirkene er alle reisemål som gjør Norge til et særs attraktivt reisemål. Sosialistisk Venstreparti bevilger totalt 59 mill. kroner til å styrke kulturminnevernet.

For etablering av Grønn Turisme, foreslår Sosialistisk Venstreparti:

• – Ta initiativ til et prosjekt for grønt reiseliv, 45 mill. kroner.

• – Styrke kulturminnevernet, 59 mill. kroner.

• – Legge til rette for økt friluftsliv, 21 mill. kroner.

• – Økte tilskudd til fiskeformål, 25 mill. kroner.

• – Styrke drift av nasjonalparker, 30 mill. kroner.

Til sammen: 180 mill. kroner.

- Sysselsetting og miljøretting i landbruket

Innen landbruket trengs en kraftig satsing for å sikre sysselsetting samt dreie virksomheten over i mer miljøvennlig retning. Landbruket sliter med lite optimisme og svak rekruttering. Dette er et problem som må følges opp over flere år, men Sosialistisk Venstreparti foreslår i første omgang å bruke 5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering til landbruket. Videre er det nødvendig å legge om deler av driften på en måte som reduserer miljøskaden som landbruket forårsaker. Spesielt gjelder dette avrenning, som gir forurensingsproblemer i vassdrag. Her foreslås det iverksatt strakstiltak, med 20 mill. kroner. Et annet viktig grep som må gjøres er å styrke satsingen på økologisk landbruk. Regjeringas forslag om 5 mill. kroner til økologisk mat i skoler og barnehager er for lite. Sosialistisk Venstreparti foreslår 25 mill. kroner ekstra.

Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti at tilskudd til skogplanting og kultivering skal økes med 20 mill. kroner. Regjeringa foreslår skatt på generasjonsoverføring av landbrukseiendommer. Sosialistisk Venstreparti mener at dette vil forsterke problemene med rekruttering i landbruket, og går derfor mot denne skatten. Mattilsynets avgiftsnivåer er for høye, og gjør at en rekke matbedrifter sliter. Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere matavgiftene med 40 mill. kroner, og heller finansiere dette over statsbudsjettet.

Det er ikke gitt at landbruket skal produsere mat og ingenting annet. Som nevnt ovenfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å styrke bioenergisatsinga. Norsk landbruk må spille en viktig rolle når det gjelder utviklingen på bioenergi.

For å sikre og bedre sysselsettingen i landbruket, og vende landbruket i en mer miljøvennlig retning, vil Sosialistisk Venstreparti:

• – Bevilge 5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering til landbruket.

• – Iverksette strakstiltak for å redusere avrenningen fra landbruket, med 20 mill. kroner.

• – Bevilge 25 mill. kroner til økologisk landbruk.

• – Bevilge et tilskudd til skogplanting og kultivering, med 20 mill. kroner.

• – Stoppe forslag om skatt på generasjonsoverføring av landbrukseiendommer, 30 mill. kroner.

• – Redusere matavgiftene med 40 mill. kroner.

• – Bevilge 50 mill. kroner til en handlingsplan for industrialisering av bioenergi.

Til sammen: 160 mill. kroner.

- Verdiskaping basert på fisk

Fisk er en betinget fornybare ressurser - det vil si fornybar under forutsetning av en bærekraftig forvaltning.

Fiskerinæringa har et stort potensial, men står samtidig overfor store utfordringer. Når eksportert kvantum øker samtidig som eksportverdien går ned, og sysselsettingen i alle ledd i næringa går ned, så må vi brette opp ermene og ta fatt på jobben. Sosialistisk Venstreparti vil ikke overlate denne jobben til næringa alene. Vi skal ta de fiskeripolitiske målene om lønnsomt og bærekraftig fiskeri alvorlig. Vi skal ta målene om arbeid og bosetting langs kysten alvorlig. Vi skal ta ansvar for å utvikle strategier for mer verdiskaping i norsk fiskerinæring.

Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprette et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Et slikt program vil kunne bidra til utvikling av spesialiserte matvarer av høy kvalitet basert på norske lokale og regionale matvaretradisjoner.

Ei bærekraftig høsting av ressursene er en absolutt forutsetning for Sosialistisk Venstrepartis fiskeripolitikk. Avsløringer om utkast og ulike former for ulovlig fiske har satt fokus på miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke bevilgningene til Fiskeridirektoratet og Kystvakta.

Fiskeriavtalen ble sagt opp våren 2004. Sosialistisk Venstreparti ønsker en sterkere satsing på næringstiltak i fiskeriene, og foreslår å øke bevilgningene til fôringstilskudd og tilskudd til lineegningssentraler. Sosialistisk Venstreparti ønsker også å øke bevilgningene til velferdsstasjonene for fiskere som er viktige sosiale treffpunkt langs kysten.

Sosialistisk Venstreparti er mot strukturpolitikken som Regjeringa fører, og foreslår derfor å oppheve strukturkvoteordningen og strukturavgifta. Sosialistisk Venstreparti vil gå mot Regjeringas forslag om å innføre kontrollavgift og den nye havbruksavgiften. Samtidig reduserer vi merkeregisteravgiften.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge midler til Innovasjon Norge, for et til verdiskapingsprogram for fisk, 100 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til fiskeridirektoratet, med 10 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til kystvakten, 100 mill. kroner, og redningstjenesten, 20 mill. kroner.

• – Oppheve strukturkvoteordningen og fjerne strukturavgiften, 70 mill. kroner.

• – Økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, 30 mill. kroner.

Til sammen: 330 mill. kroner.

- Styrket infrastruktur i distriktene

Et effektivt transportsystem er en grunnleggende forutsetning for næringsliv, vekst og arbeidsplasser. Næringslivet trenger transport av varer og produkter til og fra bedriftene, til markedene i Norge og i andre land, og må vite at transportsystemet er til å stole på. Ingen kunde aksepterer forsinkelser hos NSB som forklaring på hvorfor en kontrakt ikke ble holdt. Næringslivet må vite at varene leveres i tide.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene med over en milliard kroner til jernbaneformål. En del av investeringene vil gå til et løft for godstransporten på jernbanen. Det vil gi reduserte kostnader og mer effektive transporter over lengre avstander. Sosialistisk Venstreparti vil også ha økt satsing på kollektivtransport, som i tillegg til bedre miljø vil føre til vil økt framkommelighet for øvrig transport i sentrale strøk.

Fraktefartøyene står for en stor del av godstransporten langs den lange Norgeskysten. Men kystens arbeidshester sliter og har en gjennomsnittalder på over 30 år. En modernisering av denne flåten vil gi en mer miljøvennlig transport, og redusere belastningen på veiene.

Verdiskapning skjer både i sentrale strøk og i distriktene. Sosialistisk Venstreparti ønsker levende distrikter, regional utvikling og bedre vilkår for verdiskapning og sysselsetting, og ser et bedret samferdselstilbud i distriktene som et viktig element i slik satsing. Mange steder er veistandarden av en slik kvalitet at det hindrer effektiv transport. Ras er en reell fare. I enkelte fylker er mer enn 40 pst. av fylkesveiene gruslagt og tåler under 10 tonns akseltrykk. Det er en ulempe for frakt av gods.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge 100 mill. kroner til en grusvegpakke.

• – Bevilge 80 mill. kroner til et program for modernisering av fraktefartøyene.

• – Bevilge 150 mill. kroner ekstra til oljevern, maritim infrastruktur og utbygging av fiskerihavner samt styrke riksvegfergedriften med 50 mill. kroner.

• – Øke rammen til riksveger fylkesvis med 120 mill. kroner.

• – Øke rammen til rassikring med 100 mill. kroner.

Til sammen: 600 mill. kroner.

- Regional utvikling

Fylkeskommunen som regional utviklingsaktørsetter nye problemstillinger på dagsorden når det gjelder bosetting, næringsliv og arbeidsplasser for å skape attraktive og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom regionale partnerskap samarbeider organisasjonene i næringslivet, kommuner, fylkeskommunen, regional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø og frivillige organisasjoner om utforming og gjennomføring av planer innenfor etablerte program. Fylkeskommunen har en ledende rolle i det regionale partnerskapet.

Regjeringa har bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Regjeringa har gjort lite for å benytte det handlingsrommet som er innenfor avtalen til å gi næringslivet i distriktene bedre vilkår.

Distrikts- og næringspolitikken blir styrket av Sosialistisk Venstreparti ved å satse på bevilgninger gjennom å bruke handlingsrommet i regional og distriktspolitikken, og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske virkemidlene.

Distriktspolitiske hensyn må vektlegges i alle beslutninger, og viktige framtidsrettede distriktsnæringer som for eksempel bioenergi og grønt reiseliv må støttes.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringas konkurransestrategi, som fører til sentralisering og dårlige helhetsresultat. Statens egen virksomhet må pålegges et særlig ansvar for å ta distriktspolitiske hensyn. Samarbeid mellom ulike offentlige etater, sektorer og forvaltningsnivåer må brukes aktivt og målrettet for å oppnå dette.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke regional utvikling med 245 mill. kroner.

- Skatt for næringslivet

Sosialistisk Venstreparti reduserer det totale skattenivået for næringslivet, dersom man ser bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Sosialistisk Venstreparti bruker skattesystemet til å stimulere norske bedrifter til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi, mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi rimeligere. Dermed legger vi til rette for fortsatt høy produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling framover. Sosialistisk Venstreparti øker skatten på overskudd med 0,5 prosentpoeng, til sammen 600 mill. kroner - drøyt 300 kroner pr. arbeidsplass i året. Detaljene framgår av tabellen nedenfor:

Rettferdig fordeling

Et samfunn for alle

- Kamp mot fattigdom og for større rettferdighet

Fellesskapets ressurser er ikke ubegrensede. Politikk er å velge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer knallhardt - rettferdig fordeling og like muligheter for alle må komme først.

Hos folk flest står likhetsidealet sterkt. Tre av fire nordmenn mener det bør være et politisk mål å redusere økonomiske forskjeller. Sosialistisk Venstreparti tar den oppgaven alvorlig. Vi vil med dette budsjettet gjøre hverdagen atskillig lettere for mange av dem som sliter med å få endene til å møtes i dagens Norge. Vi ønsker å ta et viktig skritt på veien mot å avskaffe fattigdommen i Norge, og sørge for en mer rettferdig fordeling.

Regjeringa la for to år siden fram sin såkalte tiltaksplan mot fattigdom (Fattigdomsmeldinga). I forbindelse med Stortingets behandling av fattigdomsmeldinga la Sosialistisk Venstreparti, alene eller sammen med andre opposisjonspartier, inn over 20 konkrete forslag: Om bl.a. økt barnetrygd, sosial boligbygging, reduserte egenandeler og økt innsats for å få arbeidsledige i jobb. Tiltakene er ikke satt ut i livet, fordi regjeringa ikke vil.

I forslaget til statsbudsjett legger Regjeringa stor vekt på sine tiltak som en oppfølging av fattigdomsmeldinga. Den viser til at den vil styrke tiltakene mot fattigdom med ytterligere 255 mill. kroner i 2005. Isolert sett er det vel og bra, selv om det ikke er tilstrekkelig. Men det hjelper likevel lite når den generelle politikken leder oss i motsatt retning. Regjeringa fører klassisk Høyre-politikk - summen av politikken blir større forskjeller og mer fattigdom.

De siste 10 årene har vi nordmenn opplevd en vekst uten sidestykke i norsk historie. Vi er et av verdens aller rikeste land, og i følge FN det beste landet i verden å leve i. Det er fantastisk. Men ikke alle har fått bli med på festen. Mellom 15000 og 20000 barn lever i familier som opplever vedvarende fattigdom.

Statsminister Bondevik har brukt sterke ord om situasjonen. På Kristelig Folkeparti sitt landsmøte 10.mai 2003 sa han følgende:

"Ja, vi har et fattigdomsproblem - også i Norge. Jeg bestemte meg for at hvis jeg igjen skulle lede en regjering, ville jeg ta tak i dette problemet."

Bondevik leder nå en regjering som har foretatt en systematisk omfordeling fra de fattigste i Norge til de rikeste. Bondevik snakker mer om fattigdomsutfordringen enn noen statsminister i nyere tid. Samtidig står Regjeringa for en politikk som øker forskjellene mer enn noen regjering i nyere tid.

Tidligere i høst la Sosialistisk Venstreparti fram rapporten "Forskjells-Norge 2004". Den dokumenterer forskjells-utviklingen i Norge de siste årene.

- Stadig skjevere inntektsfordeling

Data fra SSBs selvangivelsesstatistikk viser med stor tydelighet at inntektsfordelingen i Norge er skjev. Den rikeste tidelen av oss mottar 30 pst. av bruttoinntekten i landet. Mens de ti pst. fattigste i snitt har en brutto årslønn på 21200 kroner, har de ti pst. rikeste en lønn på 775300 kroner. Ser vi på de aller rikeste, har den prosenten med høyest bruttolønn i snitt en inntekt på nesten 2,4 mill. kroner, og mottar med det 9,1 pst. av all bruttoinntekt i landet.

Forskjellene har blitt forsterket spesielt de siste årene, med en klar økning fra 2001 til 2002. Rapporten "Forskjells-Norge 2004" gir mer utfyllende informasjon fordelingsutviklingen i Norge i de årene dagens Regjering har sittet ved makten.

Sosialistisk Venstreparti vil angripe skjevfordelingen i det norske samfunnet på hovedsakelig to måter:

• 1. Vi vil drive aktiv omfordeling gjennom vår skattepolitikk.

• 2. Vi vil styrke offentlige støtteordninger og tjenester som skal sikre at velferd og trygghet ikke avhenger av personlig økonomi. Sosialistisk Venstreparti vil ha ett felles velferdssystem for alle.

- Rettferdig skatt

Skattesystemet er viktig for fordelingspolitikken av to grunner. Innkreving av skatt er velegnet til omfordeling i seg sjøl. Gjennom progressive satser kan vi sikre at de med høyest inntekt og formue betaler relativt større andel av sin inntekt til fellesskapet. Samtidig er bruken av skattepengene viktigst for dem med dårligst økonomi. Gratis skole, eldreomsorg og helsevesen betyr mer for dem som har minst å rutte med. Nivået på skatteinntektene er derfor en viktig faktor for samlet omfordeling. Derfor er Regjeringas politikk som gir skattelettelser til de rikeste, dobbelt usosial. Innsparingen rammer de som har minst, mens gevinsten går til de rikeste.

Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir skattelettelser for alle med lave og normale inntekter, mens det gir økt skatt for alle med høye inntekter, særlig de som i dag nyter godt av skattefordelene på kapitalinntekter og sentrale formuesgjenstander. Korrigert for virkningen av Regjeringas forslag om økt merverdiavgift, gir Sosialistisk Venstreparti lettelser for alle som tjener under 400000 kroner. Skatteøkningene er moderate opp til 580000 kroner, og relativt tøffe for dem som tjener vesentlig mer enn det. I tillegg vil Sosialistisk Venstrepartis forslag om skatt på aksjeutbytte og tetting av skattehull i beregningen av formuesskatt og rederibeskatningen, gi en sterk skatteskjerpelse for Norges rikeste.

Totalt gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg en meget god fordelingsprofil. Vi sikrer det offentlige nok inntekter til at velferdsstaten kan opprettholdes, og regninga må betales av dem som har best råd.

- Sosialistisk Venstreparti går imot økt skatt på sykdom

Egenandeler skaper forskjeller. Sosialistisk Venstreparti aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi de ikke har råd.

Egenbetaling på helsetjenester og legemidler har økt betydelig de siste åra. Høye egenandeler er urettferdige, fordi de rammer hardest dem som fra før har dårlig økonomi. Reduksjon av egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom. Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt godt over dobbelt så høye utgifter til helse og omsorg som totalbefolkningen.

For å motvirke ytterligere økning av egenbetalingen går Sosialistisk Venstreparti mot økningen av utgiftstaket i dagens frikortordning (egenandelstak 1) fra 1550 til 2500 kroner.

Regjeringa foreslår at egenandelene for legehjelp, psykolog og fysioterapi økes med 8 pst. fra 1.juli 2005. Sosialistisk Venstreparti går imot denne og andre egenandelsøkninger.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gå imot alle egenandelsøkninger som Regjeringa foreslår på helseområdet. I tillegg vil vi beholde egenandelstaket for medisiner og helsetjenester (tak 1) uendret på 1550 kroner. Til dette vil Sosialistisk Venstreparti bevilge til sammen 1200 mill. kroner.

- Sosialistisk Venstreparti går imot andre usosiale egenandeler og gebyrer

Regjeringa går i sitt forslag til statsbudsjett inn for å gjeninnføre egenandel på fri rettshjelp. I tillegg vil Regjeringa øke de statlige gebyrene ved inkasso. Disse to tiltakene vil ramme husholdninger med dårlig økonomi svært hardt.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gå imot innføring av egenandel på fri rettshjelp. Bevilger 30 mill. kroner til formålet.

• – Snu trenden der de gjeldstyngede belastes med stadig høyere gebyr, 82 mill. kroner.

- Trygd til å leve av

Av ulike grunner trenger en del mennesker økonomisk støtte fra det offentlige for å klare seg. Offentlige støtteordninger skal gi ytelser på et nivå som gir mulighet for et verdig liv.

Sosialistisk Venstreparti vil kjempe hardt for at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Vi må imidlertid ikke glemme dem som av en eller annen grunn ikke kan delta - personer som står midlertidig eller permanent utenfor fellesskapet som yrkesdeltakelse gir. Disse menneskene skal ikke straffes økonomisk.

Undersøkelser som bl.a. er gjennomført i regi av OECD, tyder på at det norske trygde- og skattesystemet relativt sjelden gir opphav til såkalte "fattigdomsfeller". Hvis vi ser bort fra sykelønnsordningen, vil langt de fleste yrkesaktive med fulltidsjobb oppleve et betydelig inntektsfall ved uttak av trygdeytelser. Trygdemottakere som gradvis øker sin yrkesaktivitet, vil gjennomgående ha noe igjen for det. (Langeland (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO 1999)

Regelverket skal bidra til at det kan gis stønad i en aktiv behandlingssituasjon med mulighet til å bedre arbeidsevnen. Ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av ulike årsaker ta lengre tid å nå dette målet. Regjeringa har tidligere begrenset muligheten til en lengre rehabiliteringsperiode.

Dersom målsettingen er å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det nå klart at det var en feil vei å gå. Sosialistisk Venstreparti vil gjøre ordningen mer smidig og fleksibel for dem som trenger den. Både forut for og i forbindelse med Regjeringas endring av rettighetene ble det uttrykt bekymring for at begrensning i rettighetene ville kunne føre til at mange for tidlig overføres til yrkesrettet attføring med fare for å falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom. Dette er en situasjon man nå er i ferd med å få, samtidig som at flere mister ytelsen for tidlig og blir henvist til økonomisk sosialhjelp.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kreve at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad, mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger skal motta forsørgertillegg på samme nivå som personer som mottar ordinær uførepensjon. Vi bevilger 390 mill. kroner til dette formålet.

• – Kreve at det settes ned et utvalg som skal se på nivået på trygde- og sosialytelser med sikte på å styrke disse. SIFOs levekostnadsberegninger må være utgangspunkt for dette arbeidet.

• – Sosialistisk Venstreparti vil gå inn for at det igjen skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger i mer enn to år, der dette er nødvendig. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 210 mill. kroner til dette formålet.

- Et inkluderende arbeidsliv

Partene i arbeidslivet og staten har inngått en avtale som skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv - den såkalte IA-avtalen. Denne avtalen skal både få ned sykefraværet og få flere av de uføretrygdede og arbeidsledige ut i jobb. Mangel på arbeid og inntekt er den viktigste årsaken til fattigdom i Norge. Derfor er det så viktig at avtalen holdes og følges opp av alle parter. Det er et klart brudd på avtalen når Regjeringa med sitt budsjettforslag vil øke arbeidsgivernes delansvar for sykepenger. Å bryte avtalen, slik Regjeringa gjør, kan føre til at færre uføre kommer i jobb og at arbeidsgiverne ikke vil ansette mennesker med helseproblemer. Bruddet med partene stilles i et svært merkelig lys av nye tall som viser at sykefraværet nå reduseres merkbart. Dette er en klar indikasjon på at arbeidet med IA-avtalen virker. Regjeringa reduserer anslaget for sykepenger for 2005 med 2,1 mrd. kroner tre uker etter at statsbudsjettet er lagt frem.

Rehabilitering og attføring må tilpasses den enkelte mer enn i dag, slik at hver enkelt får et tilbud som kan gi dem mulighet til å få og beholde en jobb. Arbeidslivssentrene i fylkene ble opprettet for å hjelpe arbeidsgivere og de som trenger arbeid med å lykkes i IA-arbeidet. Sentrene må bemannes slik det var bestemt ved starten av reformen. Mer ressurser til arbeidslivssentrene vil kunne få flere tilbake i arbeid, og dermed spare utgifter til sykefravær. Da vil langt flere kunne komme i arbeid, færre vil bli fattige og utgiftene til sykelønn og trygd vil gå ned.

Kommuneøkonomien er viktig for utviklingen i sysselsetting, sykefravær og uføretrygding. For første gang etter krigen blir det færre stillinger i kommunal sektor. Dette bidrar til økning i arbeidsløsheten og til utstøting av uføre og yrkeshemmede. Regjeringa mener det er viktigere å effektivisere mer, enn å gjøre noe med arbeidsløshet og helseproblemer som oppstår på grunn av høyt arbeidspress.

Uføretrygding og sjukefravær øker mest i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Sosialistisk Venstreparti styrker kommuneøkonomien med totalt ca. 6,5 mrd. kroner, bl.a. for å bedre situasjon i helse- og omsorgssektoren. Det vil gi bedre tjenester for innbyggerne og redusere sykefravær og uføretrygding.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprettholde sykepengeordningen for arbeidsgiverne slik den er i dag. Til dette vil vi bevilge 925 mill. kroner.

• – Øke trygdeetatens driftsmidler med 50 mill. kroner for å styrke satsingen for å oppnå målsettingene i IA-avtalen og få flere langtidssykemeldte tilbake i arbeid.

- Sosial boligbygging

Alle skal ha mulighet til å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Vi vil legge til rette for stabilt høy boligbygging. I tillegg satser vi offensivt på utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger det. Alle bostedsløse skal få tilbud om et sted å bo fast.

Det bevilges ikke nok boligtilskudd til boliger til folk med dårlig råd, ungdom, flyktninger og bostedsløse. På tross av løftene om 1000 studentboliger årlig vil det med Regjeringas opplegg bare bli bygget om lag 350 studentboliger i 2005. Norge ligger langt under nordisk gjennomsnitt når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. I Sverige og Danmark er nivået henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU 2:2002). Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Også i befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir et større press på et leiemarked som antakelig er svært følsomt for endringer i etterspørselen.

Sosialistisk Venstreparti krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og andre vanskeligstilte. Vi foreslår å finansiere til sammen om lag 3000 utleieboliger, og satser 400 mill. kroner mer enn Regjeringa på dette neste år. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti 150 mill. kroner for å nå målet om å bygge 1000 studentboliger i året.

Høye boutgifter pga. svært høy pris er en vesentlig årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Verre kan det bli når rentene stiger og boligprisene igjen går ned. Det er dobbelt så mange unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende. Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt.

En god bostøtteordning er derfor avgjørende for å sikre at alle skal kunne har råd til å bo godt og trygt, men mange grupper faller utenfor ordningen. Sosialistisk Venstreparti vil derfor forbedre bostøtteordningen ved å øke inntekstgrensen for barnefamilier med 30000 kroner, og gi barnefamilier støtte til lys og varme. I tillegg skal begge foreldre i familier med delt omsorg kunne søke om bostøtte.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gi tilskudd til å øke antall studentboliger fra350 til 1000. Økning med 150 mill. kroner.

• – Bevilge 400 mill. kroner til bygging og kjøp av flere enn 2000 flere billige utleieboliger og lavinnskuddsboliger til unge, flyktninger og økonomiskvanskeligstilte til neste år. 50 mill. kroner reserveres boliger for bostedsløse.

• – Gi flere barnefamilier med dårlig økonomi bostøtte, ved å øke grensen for hva man kan tjene med 30000 kroner.

• – Gi barnefamilier med lav inntekt den samme støtte som eldre og uføre til dekning av lys og varme.

• – Gi begge foreldre til barnefamilier med delt omsorg mulighet til å søke om bostøtte.

• – Styrke Indre Oslo Øst-prosjektet med 10 mill. kroner.

- Økte forskjeller gir mer kriminalitet

Det store flertall av de innsatte i norske fengsler har en bakgrunn som er sterkt preget av sosiale problemer, fattigdom og manglende tilknytning til arbeidsliv og samfunnet for øvrig.

Dette framgår av en levekårsundersøkelse for innsatte i norske fengsler foretatt av SSB og Fafo. Hensikten med undersøkelsen var å gi et samlet bilde av innsattes generelle levekår. Det ble også lagt vekt på problemer knyttet til rusmisbruk og psykiske plager.

En del vil ha det til at fokus på innsattes levekår og bakgrunn er å bortforklare og unnskylde handlinger som er å anse som uakseptable krenkelser av andres frihet. Sosialistisk Venstreparti ser kunnskap om straffedømtes bakgrunn - og også om ofrenes bakgrunn - som avgjørende for å kunne lære hva samfunnet gjør feil når det gjelder å forebygge kriminalitet. I tillegg er vi opptatt av at alle mennesker har krav på å bli sett på nettopp som mennesker, og ikke bli redusert til én eller flere uakseptable handlinger.

Forebygging av kriminalitet og ivaretakelse av ofre må prege den generelle velferdspolitikken. Innbyggernes trygghet for å unngå kriminelle handlinger og ivaretakelse av enkeltmenneskets integritet, er et samfunnsansvar. Vold og overgrep fører til store sosiale og helsemessige problemer, som i mange tilfeller kunne vært redusert eller unngått dersom samfunnet hadde vært flinkere til å tenke forebygging.

Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene må ha en plikt til ta hensyn til kriminalitetsforebygging når de driver arealplanlegging. Vi vil at flest mulig kommuner aktivt tar del i kriminalpolitiske debatter, og vi ser gjerne at kommunene ansetter en SLT-koordinator (SLT = Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak).

Sosialistisk Venstreparti vil ha en godt utbygd offeromsorg, med styrking av incest- og krisesentrene, langt flere rådgivningskontor for kriminalitetsofre og voldtektsmottak, bedre forståelse i alle offentlige instanser for utsattes behov og problemer, bedre økonomisk og rettslig støtte, et landsomfattende tilbud av Alternativ Til Vold, gratis krisetelefoner, samt styrking av den psykologiske bistanden. Sosialistisk Venstreparti vil styrke fornærmedes stilling i retten og samtidig prøve ut "restorative justice" i større grad enn i dag.

Forebygging må alltid være jobb nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner og at eventuelle ofre blir ivaretatt på best mulig måte. Det må arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. Kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor også god forebygging.

Kampen mot den organiserte kriminaliteten er svært viktig. Den organiserte kriminaliteten foregår på mange ulike områder, og det er viktig at politiet arbeider samlet på alle de ulike feltene. Kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger, og trafficking henger nøye sammen med jobbingen mot rans- og narkotikaligaer.

På justissektoren prioriterer Sosialistisk Venstreparti domstolene, kriminalomsorgen og rehabiliteringstiltak for ofre og gjerningspersoner, samt støtte til frivillige organisasjoner. Domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden. En soningskø på over 2000 personer er dramatisk. Sosialistisk Venstreparti vil bygge flere soningsplasser, men vi vil også ta i bruk alternativer til fengslene, som samfunnsstraff, konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i institusjon. Det må også tas høyde for soningsforhold tilpasset tunge kriminelle. Sosialistisk Venstreparti vil sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle medfører når de soner.

Det må sees på muligheten for å konvertere noen av de eldste dommene til samfunnsstraff, bøter eller liknende. Dessuten støtter vi forslaget fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund om å gi amnesti til domfelte som uforskyldt har ventet i over ett år på å få gjøre opp for seg. Tilbudet til innsatte må også styrkes, bl.a. skole, bibliotektilbud, kultur og helse. I tillegg bruker vi mye ressurser på forebyggings- og hjelpetiltak, og vi prioriterer ettervernstiltak som billige boliger, rusinstitusjoner, mv. Totalt vil vår kriminalpolitikk gi resultater som på sikt vil spare samfunnet og enkeltmennesker for mye lidelse og store pengebeløp.

Høy gjeld og et økende antall gjeldsofre er et stort problem. Det må jobbes for å hindre at flere får gjeldsproblemer, samtidig som den som likevel havner i en slik situasjon må få hjelp med sine problemer. For høye lån i forhold til betalingsevnen er det grunnleggende problemet for alle med gjeldsproblemer. Tiltak som kan få långivere til å foreta grundigere kredittvurderinger, og strammere markedsføringslovverk som hindrer reklame for dyre finansieringstjenester, vil være viktige bidrag til å redusere antallet gjeldsofre på sikt. For dem som allerede er gjeldsofre, må gjeldsordningsloven suppleres med tiltak som gjør det lettere for gjeldsofre å oppnå en ny start. Ordninger som skal ivareta hensynet til dem med alvorlige gjeldsproblemer, må utformes slik at de ikke kan misbrukes av folk som vil unndra seg sine forpliktelser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Satse 188,5 mill. kroner på kriminalomsorgen, herunder Friomsorgen.

• – Styrke frivillige organisasjoner og private stiftelser som Alternativ Til Vold, Livet Etter Soning, Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), Dixi ressurssenter for voldtatte, og rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk mfl.

• – Styrke domstolene med 20 mill. kroner.

• – Sikre innsatte i norske fengsler samme tilgang til helsetjenester som alle andre, særlig styrking av psykiatri. 10 mill. kroner.

• – Styrke utdanningstilbudet for innsatte i norske fengsler med 15 mill. kroner.

• – Snu trenden der de gjeldstyngede belastes med stadig høyere gebyr. 82 mill. kroner.

En sterk offentlig sektor - frihet og trygghet for enkeltmennesket

- Nok penger til å gjøre jobben

Det er i kommunene at velferden produseres. Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien med ca. 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringa.

Sosialistisk Venstrepartis bevilgninger til kommunene gir muligheter for å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil bidra til at grunnleggende rettigheter kan oppfylles på en bedre måte enn i dag: En skole som gir et godt tilbud til alle barn, eldre som får stå opp når de vil, legge seg når de ønsker og ha mulighet til å komme seg ut på fritiden. Sosialistisk Venstrepartis økonomiske opplegg for kommunene vil gi rom for et spennende kultur- og fritidstilbud.

- Utvikling, ikke avvikling

Sosialistisk Venstreparti vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres eller fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferdsgoder. Erfaringer fra virkeligheten viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse, og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkurranseutsetting er varierer - for å si det forsiktig.

Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle kvaliteten på gode felles løsninger, ved å finne nok penger til å sørge for kvalitet i skole og helse. Tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helsesektoren er f.eks. helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Derfor er det behov for en forsterket innsats på dette området. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 80 mill. kroner mer til formålet.

Kvalitet koster. God omsorg krever mennesker til å møte pasientene og brukerne. Mennesker som har tid og overskudd. God skole krever kompetente lærere, spennende aktiviteter, utradisjonell undervisning utenfor klasserommet og oppdatert læremateriell.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner.

• – Øke kommunenes totale inntekter med ca. 6,5 mrd. kroner.

- Likeverdige helsetjenester for alle

Nærhet til helsetjenestene vil for mange syke og eldre være en forutsetning for at de kan motta behandling. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha en godt utbygd kommunehelsetjeneste med en god kommuneøkonomi som gjør dette mulig. Sosialistisk Venstreparti tror at dette også er god samfunnsøkonomi, fordi velfungerende lokale helsetjenester både virker forebyggende mot alvorlig sykdom, og reduserer behovet for kostnadskrevende reiser, og for spesialisthelsetjenester langt fra pasientenes bosteder.

I enkelte kommuner er det store problemer med å rekruttere enkelte faggrupper, som fastleger, helsesøstre og jordmødre. Sosialistisk Venstreparti vil ha en statlig virkemiddelordning som kan bidra til å bedre rekrutteringen til særlig utsatte områder. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke den generelle innsatsen for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell. Sosialistisk Venstreparti mener at det bør legges særlig vekt på rekrutteringstiltak i kommunene, siden det er her mesteparten av det daglige helsearbeidet utføres.

Også når det gjelder tannhelsetjenesten er det store forskjeller i rekruttering og geografiske fordeling. Dette rammer særlig tilbudet til befolkningen i områder med spredt bosetning. Sosialistisk Venstreparti vil at en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell også skal omfatte tannhelsepersonell.

Men noen tilstander krever sykehusbehandling. Sosialistisk Venstreparti mener at tjenestene skal være av høy faglig kvalitet. Samtidig skal hele befolkningen ha tilgang til det samme tilbudet. Fordi de alvorligst syke vil ha vansker med å reise langt for å motta behandling, mener Sosialistisk Venstreparti at spesialistene skal gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen gjennom lokalsykehus og reiseordninger for spesialistene dit folk bor.

Sosialistisk Venstreparti kjempet mot konsekvensene av sykehusreformen, som har medført økt sentralisering og privatisering av sykehustjenestene. Sosialistisk Venstreparti mener at vi vil trenge lokalsykehusene også i framtida. Lokalsykehusene er sentrale i utdanningen av leger, og det er derfor viktig at lokalsykehusene har funksjoner som gjør at de fortsatt kan ta imot turnuskandidater. Dette er viktig for rekruttering av både fastleger og sykehusleger i distriktene.

Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringas forslag til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og lokale akutt- og fødetilbud i fare. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1 mrd. kroner i 2005 (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak for rusmiddelavhengige), samtidig som kravet til økonomisk balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid, til utgangen av 2006. Samtidig vil Sosialistisk Venstreparti styrke Stortingets kontroll med bruken av de midlene som bevilges, for å unngå at bevilgningene bare fører til at de som fra før av har den høyeste lønnen og de gunstigste pensjonsavtalene, får enda bedre lønnsvilkår, på bekostning av mer penger til behandling av flere pasienter.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell til almennhelsetjenesten og til tannhelsetjenesten. Øker bevilgningen med 30 mill. kroner.

• – Styrke den generelle rekrutteringsplanen for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell, med særlig vekt på rekruttering av helsepersonell til kommunene. Øker bevilgningen med 50 mill. kroner

• – Øke bevilgningen til helseforetakene med 1000 mill. kroner. (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak for rusmiddelavhengige, se neste avsnitt.)

- Styrket tilbud til mennesker med psykiske lidelser

Særlig vekt på barn og unge og rusmiddelavhengige

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende, med gjennomsnittlig vel 3 måneders ventetid ved henvisning til spesialist, mens voksne i gjennomsnitt "bare" venter halvparten så lenge.

Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for perioden 1999 til 2008. Likevel har økningen av midler til psykiatrien vært mindre enn økningen knyttet til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen startet opp. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det må tas et større løft for psykiatrien enn det regjeringa legger opp til.

Sosialistisk Venstreparti legger spesiell vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:

• 1. Styrking av det lokale behandlingstilbudet.

• 2. Større satsing på barn og unge.

• 3. Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige i det psykiske helsevernet.

Satsing lokalt kan redusere behovet for henvisning til spesialist, og for innleggelse i psykiatriske institusjoner. Det kan også medføre at symptomer oppdages raskere, slik at hjelpen kan settes inn før tilstanden blir vanskelig å behandle. Sosialistisk Venstreparti tror også at styrkingen av lokale lavterskeltilbud kan bidra til å redusere tvangsbruken innen psykiatrien, som etter Sosialistisk Venstrepartis syn er foruroligende høy i Norge. Psykiatriske team i kommunene kan, uten ventetid, bidra til hjelp både overfor barn og voksne, også gjennom besøk i hjemmene. De vil også utgjøre et viktig bindeledd til pasientenes fastleger, og eventuelt videre til spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevet.

Regjeringa har skjerpet betingelsene for å yte bistand til ungdommens helsestasjoner, og konsekvensen har vært at flere av disse er nedleggingstruet. Sosialistisk Venstreparti ønsker i stedet å styrke dette tilbudet, også fordi vi tror at det kan ha en gunstig forebyggende effekt for mental sykdom hos ungdom, som ellers kan ha vansker med å oppsøke helsepersonell når sykdom oppstår.

Barn og unge er særlig sårbare når sykdom rammer, også fordi de mangler erfaring i hvordan de skal takle egen sykdom. Sosialistisk Venstreparti tror at det er særlig mye å hente på tidlig hjelp til barn og unge, fordi de er mer påvirkelige enn voksne, overfor selve sykdommen, men også av de tiltak som settes inn.

Mange psykiske lidelser oppstår som en konsekvens av rusmiddelavhengighet, og mental sykdom kan hos en del mennesker medvirke til rusmiddelavhengighet. Men tilbudet av helsetjenester har i liten grad vært tilpasset denne erkjennelsen. Mennesker med sykdom som følge av rusmiddelavhengighet avvises ved psykiatriske avdelinger, og psykiatriske pasienter som har rusproblemer får ofte ikke tilpasset hjelp for rusmiddelavhengigheten.

Sosialistisk Venstreparti mener at kunnskapen om behandling av rusmiddelavhengighet er for dårlig i Norge. Behandlingsplassene er for få og inngår i for liten grad som en helhetlig del av helsetjenestetilbudet. Sosialistisk Venstreparti vil styrke hele behandlingskjeden for rusmiddelavhengige, både gjennom styrkingen av de psykiatriske teamene slik at disse også kan gi behandling ved rusmiddelavhengighet, men også gjennom økt og kompetanse og behandlingskapasitet innen spesialisthelsetjenesten.

Alle grep bør etter Sosialistisk Venstrepartis syn sees i sammenheng med opptrappingsplanen innen det psykiske helsevesenet, slik at behandlingen av rusmiddelavhengige ikke forblir en omsorgstjeneste på siden av helsevesenet, men en integrert del av behandlingstilbudet til mennesker med mentale og fysiske sykdommer.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke psykisk helsearbeid overfor barn og unge i kommunene med 50 mill. kroner.

• – Styrke ungdommens helsestasjoner.

• – Styrke kommunale tiltak overfor rusmiddelavhengige med 50 mill. kroner.

• – Styrke tiltak overfor rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten med 200 mill. kroner.

- Styrke det offentlige forebyggende helse­arbeidet

Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på forebyggende helsearbeid, og vil styrke den offentlige innsatsen på dette området.

Forebygging av uønsket svangerskap er viktig, men tilskudd til slikt arbeid bør disponeres av det offentlige. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti omdisponere midlene som Regjeringa vil bevilge til stiftelsen Amathea og omfordele disse for å styrke viktige offentlige forebyggende helsetiltak.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke Ammehjelpen og Astmaskolen med 3 mill. kroner.

• – Styrke forebyggende arbeid mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer med 5 mill. kroner, bl.a. gjennom økt støtte til organisasjonene som spesielt har engasjert seg på dette området.

• – Styrke tilskuddet til opplysning og forebygging av uønskede svangerskap med 7 mill. kroner.

- Sosialistisk Venstreparti vil ha like egen­andeler for sterilisering av kvinner og menn

Sosialistisk Venstreparti gikk imot innføring av egenandel for sterilisering av kvinner. I de to årene som har gått etter at egenandelen ble innført har antallet kvinner som steriliserer seg sunket drastisk. I dag må kvinner betale mer enn 6000 kroner for å sterilisere seg, mens egenandelen for menn ved sterilisering er 1268 kroner. Også i et likestillingsperspektiv er forskjellen vanskelig å forsvare. Det er naturlig å anta at særlig de som av økonomiske og sosiale grunner har størst behov for et slikt inngrep lar det være, fordi de ikke har råd til det. Dette kan ramme kvinner som er alene om omsorgen for barn særlig hardt.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Redusere egenandelen for sterilisering av kvinner til 1268 kroner, 20 mill. kroner.

Barn og unge først

Alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Vi skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes økonomi.

Barnefattigdom skal bekjempes. Vi kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende fattigdom.

Arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet av foreldre som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom for barnefamilier. Barn i inntektsfattige blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer ressurser for barnefamilier for å få råd til i bruke en barnehageplass eller en plass på SFO, kjøpe utstyr, og betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden. Samtidig med økt arbeidstilknytning må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er bl.a.:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1750 kroner må gjennomføres fra 1.august 2005.

• – Barnetrygden må automatisk prisjusteres hvert år. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 320 mill. kroner til dette for neste år.

• – Skolefritidsordningen må få økte tilskudd, og det må innføres en maksimal foreldrebetaling.

Barnehageforliket - en historisk seier for barnefamiliene

Sosialistisk Venstreparti vant en stor politisk seier da barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2003. Med små unntak er dette den barnehagepolitikken Sosialistisk Venstreparti har arbeidet for siden 70-tallet. De store vinnerne er barnehagebarna, småbarnsforeldre og barnehageeiere. Barnehageavtalen sikrer:

• – Full behovsdekning av barnehageplasser.

• – Rimelige barnehageplasser som alle har råd til.

• – Forutsigbare og gode driftsforhold for barnehageeiere og -utbyggere.

Barnehager er bra for barn. En barnehageplass skal være et tilbud for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Sosialistisk Venstreparti ønsker å gi barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette.

Avtalen har betydelige konsekvenser for dette årets budsjett. Totalt er bevilgningene til barnehager økt med 6 mrd. kroner i løpet av denne stortingsperioden. Denne storsatsingen har snudd den negative barnehagetrenden som innføringen av kontantstøtten førte til. Nye tall fra SSB viser at så å si alle barnehager nå overholder maksimalprisen på 2750 kroner, samtidig som nesten alle også har innført redusert pris for søsken. Barnehageprisene har gått ned mellom 12 og 15 pst. siden januar 2002. Som følge av redusert pris og sterkere statlig satsing på barnehagebygging, har antall barn i barnehage økt og gjennomsnittlig oppholdstid har økt.

Reduserte priser har også ført til at flere foreldre nå ønsker seg en heldagsplass for barna sine. Dette viser at barnehageavtalen gjør det lettere for mødre å delta i yrkeslivet på like vilkår med andre. Av hensyn til kvinnenes stilling på arbeidsmarkedet er dette viktig.

Oppfølgingen av barnehageavtalen er høyt prioritert i Sosialistisk Venstreparti. Full barnehagedekning i løpet av denne stortingsperioden og innføring av maksimalprisens trinn 2, som reduserer maksimal oppholdsbetaling til 1750 kroner, krever fortsatt sterk satsing på barnehagesektoren. Sosialistisk Venstreparti er en garantist for at dette skjer.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sørge for at barnehageavtalen følges opp.

Fattige barn

Alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Vi skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor, foreldrenes økonomi eller status.

Barnefattigdom skal bekjempes. Vi kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.

Skjev fordeling mellom voksne påvirker barns levekår i sterk grad. Minst 70000 norske barn får ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer, sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn.

Sosialistisk Venstreparti fortsetter satsingen på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og utdanning. Dette er sannsynligvis de viktigste tiltakene for å hindre fattigdom blant barn.

Fattigdom blant barn i Norge må angripes langs to hovedlinjer:

• 1. Barns anledning til å delta på ulike arenaer (skole, idrett, kultur, etc.) må gjøres minst mulig avhengig av foreldres inntekt.

• 2. Fordelingen mellom voksne må jevnes ut, bl.a. ved trygdesatser som sikrer en familieinntekt til å leve med og mer aktiv innsats for å sikre et arbeidsliv med plass til alle.

Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den er særlig viktig for barnefamilier med lav inntekt. Manglende prisjustering siden 1995 har redusert verdien av barnetrygden med 23 pst. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave grunnlaget for ordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Prisjustere barnetrygden, 320 mill. kroner.

• – Kreve at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad, mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger skal motta forsørgertillegg på samme nivå som personer som mottar ordinær uførepensjon. Vi bevilger 390 mill. kroner til dette formålet.

• – Sikre at barnehageavtalen med en maksimalpris på 1750 kroner gjennomføres fra 1.august 2005.

• – Gi kommunene økonomi som gjør det mulig å redusere SFO-prisen.

• – Sikre gratis undervisningsmateriell for alle i videregående opplæring. Vi vil styrke bevilgningen –med 195 mill. kroner.

Skole for alle

- Framtidsretta skole

Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle og fornye den offentlige skolen, slik at alle elever får et relevant og fremtidsrettet opplæringstilbud. En felles offentlig skole skal være en møteplass for barn fra ulike sosiale lag og kulturer, og bidra til hindre utviklingen av sosiale skiller og forskjeller i samfunnet. Å skape en felles plattform for barn og unge er et viktig bidrag til et demokratisk samfunn hvor alle har like muligheter.

Sosialistisk Venstreparti vil skape den gode skole der hver enkelt elev kan utvikle sine faglige og sosiale evner og ferdigheter. Elevene skal ha likeverdige muligheter for læring, ved at opplæringen er tilrettelagt og variert. Dette innebærer undervisning i ulike grupperinger, prosjektarbeid og tettere oppfølging, og mindre tradisjonell kateterundervisning. Skolene skal ha oppdaterte lærebøker, digitale læremidler og nødvendig materiell i både teoretiske og praktiske fag. Derfor går Sosialistisk Venstreparti inn for å bevilge 1000 kroner pr. elev til alternative læringsformer og undervisningsmateriell i grunnskolen, i tilegg til å øke satsingen på IKT med 50 mill. kroner.

For å kunne drive en praktisk og tilrettelagt opplæring må skolene ha større økonomisk handlingsrom. Trange økonomiske rammer, kombinert med Regjeringas omfattende test- og kontrollsystem, gir lite handlingsrom for varierte undervisningsformer. Utviklingen viser at det har blitt flere elever, færre lærere og større grupper i grunnskolen. Mangelen på ressurser har ført til sparetiltak i form av færre delingstimer, reduserte aktiviteter, og til og med oppsigelser av lærere. I flere skolebiblioteker mangler både oppdatert litteratur og PC-utstyr, og redusert bemanning har ført til et dårligere tilbud til elevene. I enkelte kommuner er også enkelte skoler nedlagt og mange barn har fått lang reisevei til skolen. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke overføringen av frie midler til kommunene, slik at den lovpålagte minstestandarden for grunnskolen kan oppfylles på en god måte.

- Godt arbeidsmiljø for elevene

Skolebygg er i dårligst forfatning av alle offentlige bygg, og mange skoler tilfredsstiller ikke kravene som stilles til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig luftkvalitet ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. Alle elever har krav på et godt arbeidsmiljø, derfor må skolebygninger i forfall rustes opp snarest mulig. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å styrke tilskuddsordningen der staten dekker kommunenes renter på lån til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg.

Flere privatskoler vil gi økte forskjeller i skolen, fordi barn fra ressurssterke hjem i større grad kan velge dette skolealternativet. Alle skal ha tilgang til et godt opplæringstilbud, denne retten skal ikke være forbeholdt familier med god økonomi. Ressursene skal først og fremst bevilges til den offentlige skolen hvor behovet for oppgradering er størst, og hvor hoveddelen av elevene befinner seg. Det er ikke et offentlig ansvar å legge til rette for private alternativer, derfor mener Sosialistisk Venstreparti at det er riktig å kutte tilskuddet til de private skolene med 360 mill. kroner.

Utdanning er et viktig gode i dagens kunnskapssamfunn. Å skaffe seg kompetanse skal være en investering både på det faglige, personlige og økonomiske plan. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti kjempe for studentenes velferdsgoder slik at veien til høyere utdanning er åpen for alle og uavhengig av alder, sosial og økonomisk status. Det er svært viktig å sikre gode stipend- og låneordninger, som f.eks. å opprettholde reisestipendet. I tillegg bør bygging av studentboliger prioriteres langt sterkere.

- Livslang læring

Målsetningen om livslang læring er like viktig som den allmenne utdanningsretten. Det bør være et mangfoldig og fleksibelt undervisningstilbud i Norge som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Sosialistisk Venstreparti går derfor imot Regjeringas forslag om å kutte tilskudd til studieforbundene og fjernundervisningen. Studiemulighetene må være åpne og tilgjengelige for voksne som ønsker å oppgradere sin kompetanse, og tilpasse seg et arbeidsliv i stadig endring. Sosialistisk Venstreparti vil også bevilge øremerkede tilskudd til kommunene og fylkeskommunene for å sikre at retten til grunnskoleopplæring for voksne blir oppfylt.

I tillegg til de teoretiske ferdighetene som regjeringa vektlegger, må elevene utvikle gode læringsstrategier og evne til samhandling. Skolen må også bidra til å utvikle elevenes kulturelle kompetanse gjennom praktiske og estetiske tilnærmingsmåter i opplæringen. Musikk- og kulturskolene er en viktig del av grunnopplæringen, og bidrar til å skape variasjon og mangfold i opplæringstilbudet. Svært mange unge ønsker å gå på en slik skole eller benytte seg av fritidstilbudene som tilbys der. Dessverre er ventelistene lange, i tillegg har halvparten av landets kulturskoler sett seg nødt til å heve foreldrebetalingen. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at tilbudet om musikk- og kulturskoler bør utvides.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner, for å sikre bl.a. tilpasset undervisning og gratis skolemateriell innenfor grunnskolen og videregående opplæring.

• – Øke investeringsrammen i tilskuddsordningen som kompenserer for kommunenes rentekostnader på lån til bygg, nybygg og rehabilitering. Rammen for låneordningen økes med 3 mrd. kroner. Kostnad 46,5 mill. kroner.

• – Øremerke midler til voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring ved å overføre tilskudd til kommunene på 25 mill. kroner og fylkeskommunene på 75 mill. kroner til dette formålet. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti styrke voksenopplæringen ved å bevilge 25 mill. kroner til studieforbundene og 15 mill. kroner til fjernundervisningen.

• – Bruke 200 mill. kroner på gratis læremidler i videregående skole. Sosialistisk Venstreparti vil fordele midlene gjennom et læremiddelstipend som skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever i videregående opplæring. Stipendet skal være gradert slik at det fanger opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene.

• – Kutte tilskuddet til private skoler med 360 mill. kroner Sosialistisk Venstreparti prioriterer den offentlige skolen, der flertallet av elevene går.

• – Bruke 1000 kroner pr. elev til alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen. Sosialistisk Venstreparti vil ha større frihet for skolene til å drive varierte undervisningsmetoder.

• – Styrke basisbevilgningen til universitetene og høgskolene med 100 mill. kroner. I tillegg er samlokalisering og nybygg ved universiteter og høyskoler en viktig prioritering for Sosialistisk Venstreparti.

• – Øke bevilgningene til forskning med 1,3 mrd. kroner. I tillegg til dette mener vi at 200 mill. kroner skal øremerkes til nye stipendiater slik at vi når målet om 350 stipendiater som Stortinget har vedtatt.

• – Sikre studentvelferden ved å prisjustere kostnadsnormen. Sosialistisk Venstreparti mener at det bør legges inn en kompensasjon for tapet studentene har lidd de siste årene, dette vil beløpe seg til 185 mill. kroner. Reisestipendet må sikres ved å legge inn 137 mill. kroner til dette. Tilskuddet til studentboliger bør økes med 150 mill. kroner slik at målet om å bygge 1000 nye studentboliger kan nåes.

• – Bruke 1000 kroner pr. elev til alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen. Sosialistisk Venstreparti vil ha større frihet for skolene til å utvikle varierte læringsformer.

• – Øke satsingen på IKT i skolen med 50 mill. kroner for å styrke elevenes IKT-kompetanse, sikre driften av PC-utstyret.

Fritidstilbud for alle barn

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve en aktiv og spennende fritid. I dag er det altfor mange barn som blir stående utenfor. Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og musikkskoler bør derfor utvides betydelig, og gjøres vesentlig billigere.

I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene at målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Likevel valgte Regjeringa å halvere støtten til SFO i 2003, ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1.august 2004. Trang kommuneøkonomi har gitt økt brukerbetaling og dårligere tilbud for mange av de ca. 130000 barna som benytter tilbudet. Resultatet er at fattige barnefamilier ikke lenger har råd til å ha barna i SFO, slik at barn blir holdt utenfor viktige felles arenaer. Dette rammer mange av barna som trenger det mest - minoritetsspråklige elever og elever med særskilte behov eller funksjonshemminger.

Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for at SFO-tilbudet blir vesentlig billigere. I tillegg vil vi heve standarden på skolefritidsordningen, slik at alle kan tilbys en god skolefritidsordning. Det må stilles klare krav til bemanning, inneklima, utemiljø og innholdet i skolefritidsordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre maksimalpris på SFO på 1000 kroner pr. måned i 2005.

• – Stille klare kvalitetskrav til skolefritidsordningen.

• – Øke tilskuddet til kulturskolene.

• – Utvikle kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk.

Adopsjonsstøtten - en hjelp til foreldreløse barn

Adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt ansvar.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunn­beløp, kr58778.

Barnevernet

Det finnes barn som får alle muligheter - og det finnes barn som ikke får noen. Det er uakseptabelt. Alle barn har rett til å vokse opp i kjærlighet og omtanke.

Barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Den nye statlige etaten, Statens barne- og familievern (SBF), ble opprettet 1.januar 2004, og har overtatt fylkeskommunens oppgaver i barne- og familievernområdet.

De skal bl.a. videreføre en utvikling av samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og rusmiddelomsorgen, for å få det inn i faste strukturer både på regionalt nivå, lokalt nivå og i den enkelte sak. SBF skal også primært ha ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterforeldre.

Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer. Sosialistisk Venstreparti har også foreslått, og jobber for å etablere krisesenter for barn og opprette Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse for å sikre barns rettssikkerhet.

Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner, tiltak for voldsutsatte barn.

• – Øke forskningsinnsatsen med hovedvekten på barnevernet, andre utsatte barnegrupper og familier m.m.

Øvrige tiltak for barn

Utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store, men møtes ikke offensivt fra Regjeringa. Bevilgninger til ungdomstiltak er ikke økt i takt med prisveksten. Dette rammer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner og Frifond til ungdomstiltak i de større byene. Fine ord og handlingsplaner er ikke nok - også tiltak for barn og unge koster penger.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke tilskuddet til FRIFOND.

• – Øke tilskuddet til forskning og utviklingsarbeid innen barne- og ungdomsområdet.

• – Øke tilskuddet til kulturskolene.

• – Utvikle kulturskolene slik at det blir plass til flere barn og flere kunstuttrykk

• – Gi tilskudd til Redd Barna til videreutvikling av spesialkompetanse overfor barn og unges internettbruk

Kontantstøtten - hindrer utvikling for mor og barn

Gjennom barnehagene ønsker Sosialistisk Venstreparti å gi barna et godt pedagogisk og sosialt tilbud.

Evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten. Den har ikke økt valgfriheten og heller ikke økt tiden foreldre og barn har sammen i vesentlig grad. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende.

Fattige barnefamilier har ikke råd til å si nei til nesten 4000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene. Det er uheldig når dårlig økonomi gir et annet valg av tilsynsordning for barna enn det foreldrene helst ønsker.

Sosialistisk Venstreparti vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid.

Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere mange andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole og SFO.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2005.

Norge som miljønasjon

Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrensede. Vi kan forbruke dem og gjøre ubotelig skade for kommende generasjoner. Eller vi kan gjenreise Norge som miljøpolitisk foregangsland, skape miljøvennlige arbeidsplasser, utvikle ny teknologi og gjøre det enklere for folk flest å handle miljøvennlig. Sosialistisk Venstreparti vil øke Miljøverndepartementets budsjett med 535 mill. kroner og prioritere miljø høyere på de andre departementene. Totalt vil Sosialistisk Venstreparti bruke 3,8 mrd. kroner på å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland.

Et miljøvennlig samfunn er et bærekraftig samfunn. Prinsippet om bærekraftig utvikling er en grunnfestet del av Sosialistisk Venstrepartis politikk, og rommer et absolutt krav om solidaritet med kommende generasjoner. Samfunnets aktiviteter må ikke overskride naturens tålegrenser. Det er et samfunn der det biologiske mangfold, naturens balanse og menneskets helse ikke settes i fare. Sosialistisk Venstreparti prioriterer tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom satsing på fornybare energikilder, reduserte klimagassutslipp og satsing på jernbane og kollektivtransport. Sosialistisk Venstreparti har også prioritert tiltak for å sikre de fattigste i verden rent drikkevann, tiltak for å verne om naturarven internasjonalt og nasjonalt. Sosialistisk Venstrepartis politikk vil skape miljøvennlige arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt reiseliv, innovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.

Miljøverndepartementets budsjett er kraftig redusert de siste 10 årene. Dette går utover kvaliteten på miljøvernarbeidet. Sosialistisk Venstreparti forslår derfor å øke Miljøverndepartementets budsjett med 20 pst. (535 mill. kroner) i budsjettet.

Fra klimatrussel til fornybar energi

FNs klimapanel har slått fast at utslippene av CO2 må ned med 60-80 pst. for å hindre menneskeskapte klimaendringer. Polarisen i nord har i sommer ligget 100 km lengre nord for det som er normalt. Slike endringer har store konsekvenser for økosystemene. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til nye fornybare energikilder og omlegging til et mer miljøvennlig energisystem med over 715 mill. kroner.

Oljeutvinning står for 26 pst. av Norges CO2-utslipp. Norge har 1 pst. av verdens petroleumsressurser, men står for 4 pst. av den samlede utvinningen. Sosialistisk Venstreparti mener at Norge gradvis må bygge ned oljeutvinningene, med sikte på en overgang til en grønn kunnskapsøkonomi. Statsbudsjettet for 2005 legger opp til rekordhøyt nivå på oljeinvesteringene, økt med 2,3 mrd. kroner fra 2004. Sosialistisk Venstreparti kutter derfor 1,6 mrd. kroner i nye oljeinvesteringer, og 750 mill. kroner i letevirksomhet.

Utslipp 2001-2010 angir forventet utvikling uten nye tiltak. Eventuelle gasskraftverk vil gi en økning på ytterligere 4 pst. ved utbygging på Kårstø og Kollsnes og 4 pst. ved utbygging på Skogn. Kilde: SFT / SSB

- Ingen ny kraftkrise

Vinteren 2003 viste oss hva et deregulert kraftmarked kan medføre. Strømprisene steg kraftig, og enkelte ble nødt til å velge mellom å fryse og å ha penger nok til mat. Ujevne strømpriser bidrar ikke til at folk blir flinkere til å spare strøm, men til kortsiktige tilpasninger og at de fattigste får problemer. En av de viktigste årsakene til at vi i Norge ble rammet så hardt av svingningene i strømprisen er at nesten all oppvarming er basert på elektrisitet. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre den populære støtteordningen som stimulerer til anskaffelse av pelletskaminer, styrings­systemer og varmepumper som reduserer el-bruken. Sosialistisk Venstreparti bevilger 140 mill. kroner til dette tiltaket i sitt alternative budsjett.

For å stimulere kommunene til energisparing og til å ta i bruk nye fornybare energikilder vil Sosialistisk Venstreparti bruke 100 mill. kroner på energiomlegging og sparing i kommunene.

- Framtidas energikilder er fornybare

Norge har et stort potensial for å ta i bruk andre energikilder. Norsk Bioenergiforening mener det er realistisk at Norge kan øke sin årlige produksjon av bioenergi med 10 TWh innen 2010. Dette innebærer ikke bare en massiv økning i produksjon av fornybar energi, det innebærer også 4000 nye arbeidsplasser. I tillegg kommer potensialet fra andre fornybare energikilder som vind, fjernvarme, geovarme og solenergi.

Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til nye fornybare energikilder gjennom ENOVA med 365 mill. kroner i året. Det gjør vi gjennom et påslag på nettariffen på 0,5 øre/kWh i nettariffen, som innebærer 322 mill. kroner ekstra til Energifondet, og 43 mill. kroner over budsjettet. Statnett er sentrale for å sikre utbygging av overføringskapasitet for ny fornybar elektrisitet og for leveringssikkerhet. Sosialistisk Venstreparti vil derfor redusere statens utbytte fra 90 pst. til 50 pst.

Sosialistisk Venstreparti vil også øke støtten til produksjon av bioenergi over landbruksdepartementets budsjett med 50 millioner.

For å legge om energipolitikken i mer miljøvennlig retning, vil Sosialistisk Venstreparti:

• – Øke bevilgningene til ENOVA med 365 mill. kroner, gjennom tilskudd over statsbudsjettet og økt nettariff med 0,5 øre/KWh.

• – Gjeninnføre tilskudd for pelletskaminer, energistyringssystemer og varmepumper, 140 mill. kroner.

• – Innføre ordning med vrakpant på gamle ved- og oljefyrer ved bytting til pelletskaminer.

• – Satse på industrialisering av bioenergi over landbruksdepartementets budsjett, 50 mill. kroner.

• – Innføre en statlig lånegaranti for infrastruktur for vannbåren varme.

• – Energiøkonomiseringstiltak i kommunene, 100 mill. kroner.

• – Opprettholde ordningen med utjevning av overføringstariffer, 60 mill. kroner.

Til sammen: 715 mill. kroner

Kollektivtransport og miljøvennlige byer

- Jernbane - framtidas transportmiddel

Norske utslipp av klimagasser øker, og forventes å øke ytterligere fram til 2010, som vist på figuren ne­denfor. Samferdselssektoren står for en fjerdedel av de samlede utslippene av klimagasser. Sosialistisk Venstreparti mener samferdselssektoren skal ta sin andel av Kyoto-forpliktelsen. Sosialistisk Venstreparti vil satse kraftig på kollektivtransporten, spesielt i de store byene, og på å gjøre jernbanen til et moderne og konkurransedyktig alternativ for framtida.

Jernbanen er det miljøvennlige og moderne framkomstmidlet i Norge. Økt jernbanesatsing er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge med flere avganger, bedre skinnegang og mindre forsinkelser vil være et viktig bidrag til å nå miljømål knyttet til utslipp av klimagasser.

Forskjellige transportformer har ulik belastning på naturmiljøet. Mens personbil og fly har relativt store belastninger på miljøet, står jernbane og kollektivtransport for langt mindre forurensning og utslipp av farlige klimagasser. Energieffektivitet er en god indikator på hvor miljøvennlig en transportform er. Figuren ne­denfor viser faktisk energibruk og utslipp av klimagassen CO2 pr. personkm i 1998:

Mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester både i andel enkeltsporede strekninger og utnyttelse av infrastrukturen. Jernbanenettet er derfor en flaskehals for togtransporten.

I forbindelse med Nasjonal Transportplan vedtok et flertall av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet en økt satsing på jernbane. Som et minstekrav er det nå viktig at Jernbaneverket gis økonomiske rammer som gjør det mulig å planlegge utbedringer av jernbanen i tråd med stortingsflertallets vedtak. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgingene til jernbanen med over 950 millioner i budsjettet for 2005.

Midlene skal fordeles slik:

Fra 1.januar 2005 vil togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm bli innstilt om ikke det gjøres politiske grep i Norge og Sverige. Sosialistisk Venstreparti har satt av 20 mill. kroner for å beholde tilbudet på strekningen. Sosialistisk Venstreparti har dessuten satt av penger til å opprettholde regiontogtilbudet til Hallingdal, lokaltogdrift i Groruddalen.

Studenter er en gruppe som er avhengige av et godt kollektivt tilbud. Sosialistisk Venstreparti vil at studentene skal ha gode rabatter på toget og øker bevilgningene med 30 mill. kroner for å sikre dette.

- Mer gods på bane og sjø, mindre på vei og fly

Godstransporten i Norge bør i større grad skje med jernbane og båt. Blir mer gods fraktet med båt og jernbane fører det til langt mindre miljøbelastning. Av hensyn til trafikksikkerheten er det også en fordel om mer av godstrafikken flyttes vekk fra veien og over på båt og bane, Dette vil også bidra til en god og bærekraftig næringspolitikk som kan styrke norsk bosettingsmønster og norske bedrifter.

Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 80 mill. kroner til modernisering av kystfraktefartøyene for å få mer gods vekk fra veiene og over på kjøl. Dette vil bidra til å redusere utslippene av NOx og CO2 langs kysten

For å bidra til at mer gods fraktes på jernbane og sjø vil Sosialistisk Venstreparti fjerne kjøreveisavgiften, øke investeringene til bygging av jernbanen med over 950 mill. kroner i året, og øke avgiftene på trailertransport.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke jernbaneinvesteringene: 938 mill. kroner

• – Sikre studentrabatten på jernbanen: 30 mill. kroner

• – Sikre togtilbudet mellom Oslo-Stockholm: 20 mill. kroner

• – Opprettholde regiontogtilbudet til Hallingdalen: 5 mill. kroner.

• – Igangsette persontogtrafikk på Alnabanen: 15 mill. kroner

• – Fjerne kjøreveisavgiften for godstransport: 42 mill. kroner.

Til sammen: 1050 mill. kroner

- Sykkel- og gangvei

Sykkel og gange kan erstatte bilen på kortere distanser. En sykkel bruker en tidel av den plassen en bil krever. Mer sykkel og mindre bil betyr derfor mer plass til myke trafikanter, og alle slags sosiale og kulturelle aktiviteter. Det vil også bedre framkommeligheten på vegnettet, og redusere øvrige transportkostnader.

Sykkel er et supplement til kollektivtrafikk, ikke en konkurrent. Bruk av sykkel øker fleksibiliteten i kollektivtilbudet, f.eks. ved reduksjon av transporttid mellom bolig og kollektivtilbudet. Mer sykling og gåing vil bedre folkehelsen. Trygging av skolevegen og vegene i boligstrøk er viktige tiltak for å øke barns muligheter til fysisk utfoldelse.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningen til gang og sykkelveger med 100 millioner.

- Lokal luftforurensning

Lokal luftforurensning er et helseproblem i flere av de største byene i Norge. Beregninger fra 2001 viser at flere enn tidligere antas å være utsatt for helsefarlig luftforurensning i Oslo og Trondheim - rundt 200000 innbyggere i Oslo og over 15000 i Trondheim.

80 pst. av støyplagene i Norge skyldes veitrafikken. Hvis ikke nye tiltak settes i verk vil antallet støyutsatte i Norge kun reduseres med 3-4 pst. innen år 2010, mens målet er 25 pst. 2-500 dansker dør hvert år for tidlig pga. støy, i følge det danske Arbeidsmiljøinstituttet. Det er ikke gjennomført liknende undersøkelser i Norge.

- Styrk kollektivtransporten

Kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene. Skal det skje må andelen reiser med kollektivtransport økes, og andelen som reiser med bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport må være et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten på kollektivtilbudet må bli bedre.

Bevilgningene til kollektivtransport de 15 siste årene er redusert betydelig. Dette har ført til dårligere kollektivtilbud mange steder i landet. Andelen som tar førerkort går ned over hele landet. Dette gjør at stadig flere er avhengige av et godt kollektivtilbud.

For å styrke kollektivtransporten i de store byene vil Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningene til belønningsordningen for kollektivtransporten i de store byene med 200 mill. kroner. For å styrke kollektivtransporten i hele landet vil Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningene til fylkeskommunene med ca. 1 mrd. kroner, dette muliggjør økninger til kollektivtransporten med 110 mill. kroner.

Mange byer i Norge har problemer på grunn av tidligere statlige og kommunale grep som i ettertid har vist seg lite miljøvennlige. Vassdrag er lagt i rør og under asfalt, og mangelen på grønne lunger gjør byområder mindre attraktive. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til miljøvennlig byutvikling og bynasjonalparker med 25 mill. kroner.

Stor-Oslo

Oslo kommune behandlet våren 2004 en kollektivmelding som vedtok trikkevisjonen om et "Rullende fortau", som innebærer effektive trikkeruter med meget hyppige avganger. Oslos kollektivplan inneholder også en kraftig oppgradering av T-banen, og sammenbinding og forlenging av flere baner. Det er viktig at nasjonale myndigheter aktivt støtter opp under denne kollektivstrategien.

Groruddalen er i dag landets mest forurensede dalføre. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til miljøsonen og lavutslippssonen i Groruddalen. Samlet øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til miljøvennlig byutvikling med 25 mill. kroner, noe som muliggjør miljøprosjekter knyttet til Alnaelva, og opprydding i gamle miljøsynder i Groruddalen.

Fornebu trenger et kollektivtilbud på skinner. Sosialistisk Venstreparti prioriterer penger til ombygging av Lysaker stasjon og automatbane til Fornebu.

Bergen

Behovet for å snu den negative utviklingen miljømessig i Bergen er stor. Bygging av bybanen i Bergen er nødvendig for å dempe trafikkveksten, redusere miljøbelastningene og øke andelen kollektivreisende i framtiden. Sosialistisk Venstreparti prioriterer midler til bybanen slik at byggestart kan komme i gang så raskt som mulig.

Sosialistisk Venstreparti prioriterer bygging av nytt jernbanespor gjennom Ulriken-tunnelen for å få til et effektivt og godt lokaltogtilbud mellom Bergen og Arna.

Trondheim

Trondheim har store utfordringer når det gjelder å lage et effektivt kollektivsystem. Trønderbanen bør kunne ta en større del av innpendlingen til byen. Trondheim har mulighet til å etablere et bytog, men skal en slik satsing bli en suksess krever det en aktiv transport- og arealplanlegging fra Trondheim og kommunene rundt.

Sosialistisk Venstreparti prioriterer bygging av ny jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen for å redusere reisetiden på Trønderbanen.

Veiprising og parkering

Luftforurensningen i Oslo, Bergen og Trondheim er høy, spesielt i vinterhalvåret. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at bilbegrensende tiltak som veiprising og parkeringsrestriksjoner brukes aktivt i storbyene. Storbyer som prioriterer kollektivtransport og begrenser bilbruken, vil bli prioritert i belønningsordningen for kollektivtransporten.

Bynasjonalparker

Norge har ingen nasjonalparker i byområder. Flere storbyer i andre land har anlagt nasjonalparker innenfor sine grenser. Dette er med å definere byene som miljøvennlige, og sikrer folk nær tilgang på naturopplevelser. Sosialistisk Venstreparti vil at Norges første nasjonalpark i by skal opprettes, og bevilger 5 mill. kroner til formålet

Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til kollektivtransport og miljøvennlig byutvikling fordelt slik:

• – Belønningsordning for kollektivtransporten, 200 mill. kroner.

• – Miljøvennlig byutvikling, 20 mill. kroner.

• – Kollektivtransport over fylkeskommunene, 110 mill. kroner.

• – Bynasjonalparker, 5 mill. kroner.

Til sammen: 335 mill. kroner.

Internasjonalt miljøarbeid

- En milliard til rent vann til verdens fattigste

FNs millenniumsmål sier at antall mennesker uten tilgang på rent drikkevann skal halveres innen år 2015. Det vil si at tallet 1,2. milliarder mennesker som i dag ikke har rent vann skal reduseres til "bare" 600 millioner. Dessverre tyder mye på at dette målet ikke vil nås. Dette skyldes manglende politisk vilje til prioritering. FN peker i en rapport på at en av årsakene til manglende innsats på millenniumsmålenes områder er at internasjonal bistand ikke har det nødvendige fokus. Dette gjelder også Norge.

En fersk rapport fra Verdens Naturfond viser at norsk vannrelatert bistand ble halvert fra 1999 til 2003. Norges bistandsinnsats til vannformål utgjorde i 1999 227 mill. kroner, 3,1 pst. av norsk bistand. I 2003 var denne innsatsen sunket til 146 mill. kroner, kun 1,5 pst. av bistanden dette året. I Afrika var innsatsen i 2003 nede i 0,6 pst., en firedel av hva den var i 1999.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gi en vannmilliard til verdens fattigste, over 5 år, 200 mill. kroner.

- Atomnedrustning, opprydding og ikke- spredning

En av de største miljøtrusler for Norge er atomtrusselen fra våre nærområder, først og fremst Nordvest Russland. Risikoen for radioaktivt nedfall over norsk territorium er reell, og konsekvensene kan være betydelige. Situasjonen er likevel verst for folk som bor nær de mest forurensede områdene i Russland, og det er viktig at norsk bistand til atomopprydning gjøres i samarbeid med folk som lever tett på forurensningene. Spredning av radioaktivt materiale til kriminelle miljøer er dessuten en potensielt meget farlig våpen for internasjonal terrorisme. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til handlingsplanen for atomsaker med 50 mill. kroner.

Haldenreaktoren er en forskningsreaktor som ble etablert i 1955. Reaktoren er dermed en av verdens eldste reaktorer. Etter Sosialistisk Venstrepartis mening bør ikke Norge operere en atomreaktor dersom vi skal ha troverdighet i våre bestrebelser på å redusere bruk av kjernekraft, og foreslår derfor å stenge reaktoren.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke bevilgninger til tilskudd til atomsikkerhetstiltak, med 50 mill. kroner.

Vern om naturarven

Mangfoldet av plante- og dyrearter er den viktigste naturressursen vi har. Vi har ansvar for å overlate den naturen vi har arvet fra våre forfedre i minst like god tilstand til de kommende generasjoner.

Det biologiske mangfoldet består av alle levende organismer, fra de minste mikrober til det største rovdyr. Alle artene spiller et fint balansert samspill hvor en art er avhengig av en annen for å overleve. I Norge står vel 3000 arter oppført på miljømyndighetenes liste over truede og sårbare arter, den såkalte rødlisten.

- Regnskog

Hvert år forsvinner det regnskog tilsvarende halvparten av Norges areal. Regnskogen inneholder svært mange plante- og dyrearter. Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og mye av hogsten er ulovlig. Parkett, garasjeporter og hagemøbler i tropiske treslag som selges på det norske markedet, er bidrag til dette. Regnskogfondet arbeider for å redde regnskogen gjennom samarbeid med folk i land med viktige regnskogområder, og gjennom informasjonsarbeid om regnskog i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til Regnskogsfondet med 5 mill. kroner.

- Oljevern

Det biologiske mangfoldet trues fra mange kanter. Kysten av Finnmark, Bjørnøya og vestkysten av Novaja Zemlja er blant områdene i verden med aller høyest tetthet av sjøfugl. Barentshavet er det arktiske havområdet som har de mest artsrike bunndyrsamfunnene vi kjenner. Verdens største dyphavskorallrev, Røstrevet, ble oppdaget så sent som i 2002. Noen av verdens viktigste gyteområder for kommersielle fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge.

Oljeboring i Barentshavet og frakt av olje fra oljeterminalen i Murmansk vil føre til økt trussel for den sårbare norskekysten. Norge må gjøre alt hva som står i vår makt til å begrense miljøtrusselen frakt av olje i disse svært spesielle og rike havområdene representerer. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap langs kysten med 100 mill. kroner for 2005.

- Barskogvern

Langt over halvparten av alle landlevende organismer finnes i skogene. Av de ca. 24000 kjente artene i Norge er omtrent to tredeler knyttet til skogsmiljøer. Nesten halvparten av artene på rødlisten lever i skog. Bevaring av gammel barskog er derfor viktig for å bevare mange arter. Norge ligger etter sine nordiske naboer når det gjelder bevaring av barskog. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til barskogsvern med 15 mill. kroner.

- Rovdyr

En fauna uten rovdyr er ute av balanse Når en ulv tar en elg vil den ofte ta det svakeste eller sykeste individet, og på den måten blir det de friskeste og mest livskraftige individene som overlever og får føre genene videre. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk natur. Det krever at vern av rovdyrenes leveområder.

Noen mennesker er redde for rovdyr og ønsker dem ikke i naturen. Dette vil Sosialistisk Venstreparti ta alvorlig. For å bidra til å redusere frykten for rovdyr samt kompensere de bøndene som mister bufe på tross av forebyggende tiltak, vedtok Stortinget å bevilge ekstra midler til informasjon og kompensasjon. Dette har ikke Regjeringa fulgt skikkelig opp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke innsatsen med 30 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket kommunene.

- Innføring av fremmede arter

Transport av ballastvann på tvers av økosystemer representerer en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Ballastvannet inneholder mikroorganismer som blir ført inn i økosystemer hvor de kan gjøre stor skade. Sosialistisk Venstreparti bevilger 5 mill. kroner for å bekjempe dette problemet.

For å verne naturarven vil Sosialistisk Venstreparti:

• – Øke midler til oljevernberedskap med 100 mill. kroner.

• – Styrke barskogsvernet med 15 mill. kroner.

• – Styrke forebyggende tiltak samt informasjon om rovdyr, med 30 mill. kroner.

• – Bedre miljøprofilen til norsk skipsfart, 5 mill. kroner.

• – Økte bevilgninger til Regnskogsfondet og frivillige miljøorganisasjoner, 25 mill. kroner.

• – Styrke miljøvernforsking og miljøarbeid i kommunene med 75 mill. kroner.

• – Styrke driften av Statens forurensingstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning med 16 mill. kroner.

Til sammen: 266 mill. kroner

Miljøvennlig innovasjon og teknologiutvikling

Et mer miljøvennlig samfunn må utvikle ny teknologisom kan erstatte forurensende teknologi og rense opp i gamle synder. Vi må ha ny teknologi for å hjelpe utvik­lingslandene til å vokse uten å skade miljøet. Mi­ljøvennlig innovasjon og teknologiutvikling kan gi mange viktige jobber i Norge i årene som kommer.

- Miljøteknologiprogram

Sosialistisk Venstreparti vil ha en storsatsing på et miljøteknologiprogram for Norge, styrt gjennom et Innovasjon Norge med dette som fokus. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 200 mill. kroner til et program for miljøteknologi, 100 mill. kroner til verdiskapingsprogram for fisk og 80 mill. kroner til modernisering av kystfraktefartøyene.

Forskning på alternativ energiteknologi er sentralt for utvikling av et bærekraftig samfunn. Sosialistisk Venstreparti går inn for en flytting av 141 mill. kroner fra petroleumsforskning til forskning på alternativ energiteknologi.

I stedet for å åpne nordområdene for oljeboring, bør vi unngå å forlate halvtomme brønner i Nordsjøen. Utvinningsgraden må økes ved å utvikle teknologi for CO2-injeksjon som trykkstøtte ved olje- og gassutvinning. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 50 mill. kroner til forskning på dette.

En forutsetning for at hydrogen skal løse verdens energiproblemer, er at hydrogen kan produseres ved hjelp av fornybare energikilder, eller at vi kan ta hånd om CO2-gassene når den produseres av fossile energikilder. Sosialistisk Venstreparti styrker forskingen på dette. Det skal gjennomføres et felles FoU-program med deltagelse fra staten og olje- og gassindustrien for CO2-injiseringsprosjekter, samt offshoregasskonvertering, metanolproduksjon og hydrogenproduksjon. Sosialistisk Venstreparti vil også ha et større nasjonalt hydrogenprogram, samordnet av det statlige innovasjonsselskapet som skal etableres i Grenland.

Distrikts-Norge kan ikke basere seg på kollektivtrafikk. Utvikling av alternative drivstoffer og miljøvennlig teknologi vil bidra til å redusere miljøbelastningen fra samferdselssektoren. Samme effekt kan satsing på intelligent avvikling av trafikken gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, gi. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til forskning på samferdselsformål med 20 mill. kroner.

Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Sosialistisk Venstreparti går inn for at det etableres et teknologifond i SFT som kan bevilge midler til utvikling av renseteknologi. Dette vil føre til at tidligere forurensende bedrifter i stedet kan bli ledende innen miljøteknologi på sitt område. Sosialistisk Venstreparti bevilger 50 mill. kroner til et slikt teknologifond.

For å styrke miljøvennlig innovasjon og teknologiutvikling vil Sosialistisk Venstreparti:

• – Øke satsingen på energiforskning innen alternativ energiteknologi, med 141 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til forskning på CO2-injeksjon og hydrogen, med 50 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til forskning på samferdselsformål med 20 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til Innovasjon Norge og omdirigere til miljøformål, med 380 mill. kroner.

• – Etablere fond for miljøteknologi hos SFT, med 50 mill. kroner.

• – Øke satsingen på miljøvennlig produksjon med 30 mill. kroner.

Til sammen: 671 mill. kroner

Fjern miljøgifter

På 1970- og 80-tallet oppdaget forskere at rovfugler som vandrefalk hadde store problemer med å få unger. Årsaken var at miljøgifter som sprøytemiddelet DDT samlet seg opp i fuglene, og resultatet var tynne eggeskall og skader på fostre. Dette var en av grunnene til at DDT ble forbudt. Siden gikk det gradvis bedre med vandrefalken.

Andre miljøgifter har nå overtatt. PCB, bromerte flammehemmere og en del fluorforbindelser samler seg opp, Nylig kom rapporter om at isbjørnen på Svalbard har sviktende immunforsvar på grunn av miljøgiftene. Fra før er det funnet isbjørnbinner med penis og andre tegn på kjønnsforstyrrelser. Hos mange fuglearter er det funnet så mye gift i eggene at de ligger over kjente skadegrenser.

- En nasjonal miljøgiftgruppe

Sosialistisk Venstreparti vil styrke føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Det må sannsynliggjøres at nye kjemikalier ikke er skadelige, ikke bare konstatere at det ikke er påvist skadelige effekter. Stoffer hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset.

For å gjøre dette vil Sosialistisk Venstreparti opprette en bred, sektorovergripende miljøgiftgruppe, og bevilger 30 mill. kroner til dette.

- PCB-opprydding

PCB er en av våre farligste miljøgifter, og kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker. Miljøgiften har vært forbudt i 24 år, men det er fortsatt 100 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Mange av disse lysrørene befinner seg på skoler, og flere av dem lekker. Mange barn går på skoler hvor de risikerer at kondensatorer begynner å dryppe PCB i klasserommene. Norge ligger langt etter målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005.

Sosialistisk Venstreparti foreslår 100 mill. kroner i tilskuddsmidler til bedrifter, en låneramme på 300 mill. kroner til rentefrie lån til kommuner, og 2 mill. kroner til informasjonsarbeid for å påskynde dette arbeidet.

Videre vil Sosialistisk Venstreparti styrke arbeidet med å fjerne PCB i havner og fjorder. Dette gjør Sosialistisk Venstreparti ved å øke bevilgningene til SFT med 50 mill. kroner.

- Avrenning fra landbruket

Overgjødsling i landbruket med påfølgende avrenning fører til at vassdrag ødelegges. Vannsjø i Østfold er drikkevannskilde for 60000 mennesker i Østfold, og har lenge vært forurenset fra landbruk langs Hobøl-vassdraget. Den har akutt behov for opprensking. Et interkommunalt miljøprosjekt på tvers av fylkene Østfold og Akershus har som mål å bedre vannkvaliteten i Vannsjø. Jærvassdraget i Rogaland er et vassdrag med tilsvarende problemer, og behov for tiltak. Sosialistisk Venstreparti foreslår 10 mill. kroner til disse vassdragene, samt 20 mill. kroner til strakstiltak for å redusere problemene med avrenning fra landbruket.

- Bromerte flammehemmere

Det har blitt konstatert alt for høye verdier av bromerte flammehemmere i storørret i Mjøsa. Bromerte flammehemmere har mange av de samme toksiske effektene som PCB. Sosialistisk Venstreparti bevilger 10 mill. kroner til å bekjempe problemet.

- Forsvarets skytefelt

Bruk av forsvarets skytefelt medfører store mengder forurensing. For eksempel vet man at det er deponert betydelige mengder metaller i Hjerkinn skytefelt som følge av militære aktiviteter. Beregninger antyder 770 tonn kobber, 250 tonn bly og 22 tonn sink. Arbeidet med opprydding av gamle skytefelt har startet, men Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner.

For å fjerne miljøgifter, vil derfor Sosialistisk Venstreparti:

• – Opprette nasjonal miljøgiftgruppe, for 30 mill. kroner.

• – Trappe opp innsatsen for fjerning av PCB, via SFT, med 52 mill. kroner.

• – Øke bevilgning til ENOVA for fjerning av PCB i armaturer, med 106 mill. kroner.

• – Opprensking av overgjødsla ferskvann som Vannsjø og Jærvassdraget, med 10 mill. kroner.

• – Forebygge avrenning fra jordbruket, 20 mill. kroner.

• – Fjerne bromerte flammehemmere og andre miljøgifter fra Mjøs-regionen, 10 mill. kroner.

• – Fjerne miljøgifter fra skytefelt, for 50 mill. kroner.

Til sammen: 278 mill. kroner

Grønn skattevridning

Miljøavgifter, eller grønne skatter, setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. En gjennomført satsing på grønne skatter er en nødvendig del av en omlegging til et bærekraftig forbruk.

En grønn skatt korrigerer befolkningens adferd i mindre forurensende retning. På denne måten bidrar den til en mer effektiv økonomi. Dette gir en vinn-vinn situasjon der man reduserer samfunnsproblemer samtidig som man skaffer det offentlige inntekter. Denne typen avgifter bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstreparti går inn for øking av CO2-avgiften i alle anvendelser. Dette vil imidlertid henge sammen med utarbeidelsen av et kvotesystem, hvor enkelte sektorer kan bli underlagt CO2-kvote i stedet.

Detaljene i Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg er beskrevet i et kapittel lenger fram.

Andre prioriterte områder

Et løfte om å løfte kulturen

Sosialistisk Venstreparti vil at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de store anledningene og dem med feite lommebøker, men kunne verdsettes av alle uansett hvor de bor i landet. Gjennom å øke bevilgningene vil vi bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten. Vi har sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lansert "Kulturløftet" hvor vi forplikter oss til en kraftig styrking av rammevilkårene for blant annet norske kunstnere, kulturinstitusjoner, norsk film og musikk de nærmeste årene. For å vise at vi mener alvor med dette løftet foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke kulturbevilgningene med 440 mill. kroner i 2005.

Det er ikke en politisk oppgave å avgjøre hva som er god kunst. Vi vil i stedet gi hver enkelt mulighet til selv å avgjøre hva som gir gode opplevelser. Spesielt viktig er det at barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De bør samtidig få oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. For å sikre at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer, kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Flest mulig skal få tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv som skal vises allmennheten, men behandling av disse filmene må skje på en forsvarlig måte.

Andre viktige satsinger er kulturvern, støtte til lokalt kulturarbeid, forbedring av kunstnernes levekår og musikk.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Arbeide for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal gi reell økning til den kulturelle skolesekken, frifond og lokale- og regionale kulturhus.

• – Øke bevilgningene gjennom bl.a. Norsk kulturfond, Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde, slik at flere kunst- og kulturuttrykk skal få mulighet til å nå ut til et større publikum.

• – Øke støtten til samiske kulturformål, spesielt Âja samisk senter.

• – Arbeide for at bøker fortsatt skal ha lik pris over hele landet, og for å få til en innkjøpsordning for sakprosa.

• – Bygge ut en nasjonal scene for jazz.

• – Styrke museumssektoren, slik at vi får stanset forfallet ved norske museer

• – Styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd til kulturbygg og utviklingstiltak til folkebibliotekene.

• – Forbedre barn og unges mulighet til kulturopplevelser gjennom utvikling av kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk, ved å gi kunst- og kulturmiljøer mulighet til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten blant barn og unge, og prøveordning med kulturkort for ungdom i noen fylker.

• – Forbedre kunstnernes levekår, bl.a. gjennom flere kunstnerstipend og garantinntekter.

• – Styrke musikklivet gjennom økt støtte til frie grupper, innkjøpsordning for norskspråklig musikk, økt støtte til festivaler og Rikskonsertene.

• – Bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økt støtte til Cinematekene og til likestillingstiltak for kvinner i filmproduksjonen.

• – Styrke satsningen på restaurering av norske filmer gjennom Norsk filminstitutt og sikre Filmkatalogene i offentlig eie.

• – Styrke kulturminnevernet lokalt, regionalt og nasjonalt, bl.a. gjennom styrking kulturminnefondet og Riksantikvaren.

• – Hurtigruteskipet "Gamle Finmarken" og hurtigrutemuseet på Stokmarknes gis status som nasjonalt hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til oppussing av "Gamle Finmarken" og drift av museet.

Kamp for likestilling

Kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet. Det forutsetter at makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og at kvinner og menn er økonomisk uavhengige. Det krever også like muligheter for å skape virksomhet, til å få arbeid, til vilkår og ut­viklingsmuligheter i arbeidet. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er like stor som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprette et prosjekt som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott og arbeid for kvinnerepresentasjon.

• – Øke bevilgningene til Likestillingssenteret, likestillingsombudet og mannssenteret REFORM.

• – Øke bevilgningene til lesbiske og homofile.

- Krisesentrene, incestsentrene og volds­forebyggende tiltak

Finansieringen av krisesentre og incestsentre har vært over lang tid meget usikker, samtidig som bruken av sentrene øker. Krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn. Krisesentrene har fått på plass en finansiering på 80 pst. statlig og 20 pst. kommunal, fra 1.januar 2005. Dette er takket Sosialistisk Venstrepartis sterke vilje til å gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å økonomisk likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene vil ha tilsvarende offentlig finansiering.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Økonomisk likestille incest - og krisesentre.

• – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av vold i familien.

Økt forbrukermakt

Reklame- og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot barn og unge er massivt. Det finnes snart ingen "frisoner" hvor barn og unge ikke blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det kommersielle presset må utviklingen møtes med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter.

Sosialistisk Venstreparti vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.

Mediemangfold under press

Det har skjedd en sterk annonsevekst i de store meningsbærende avisene, og reklameomsetningen til de tre kommersielle norske tv- kanalene: TV2, TVNorge og TV3 har en sterk vekst.

De fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har ikke samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene, og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de betydelige distribusjonskostnader med portoutgifter. Det samme gjelder for de minste avisene. Disse avisene utgjør til sammen en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke pressestøtten, tilskuddet til ymse publikasjoner samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Økt innsats for fred og konfliktforebygging

- Norge som fredsnasjon

Det er behov for omprioritering av ressursbruken hvis vi skal skape en tryggere og mer rettferdig verden. En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne frigjort midler til økt innsats til konfliktforebygging og fred, og gi mer sikkerhet for pengene. Av NATO-land er det bare USA bruker mer penger på forsvarsutgifter pr. person enn Norge. Vi bør derfor gå foran på dette området ved å redusere forsvarsutgiftene, og satse systematisk på andre virkemidler for å skape økt sikkerhet.

Bush-administrasjonens alenegang i den såkalte krigen mot terror etter 11.september har ikke skapt mer sikkerhet, snarere tvert i mot. En folkerettsstridig krig mot Irak har bidratt til øke rekrutteringen til terrorisme, og til å forsterke de gjensidige fiendebildene mellom den muslimske delen av verden og Vesten. Dette er en farlig utvikling. Norge bør etter Sosialistisk Venstrepartis mening arbeide for å styrke FN, folkeretten og finne alternative løsninger til krig i konfliktsituasjoner. Det må også gjenspeiles i budsjettprioriteringene. Internasjonalt gjør vi det ved å styrke FN, bidra i fredsforhandlinger og -prosesser, arbeide for nedrustning og atomsikkerhet, og gjennom bistand til utvikling i den fattige delen av verden. Nasjonalt kan vi prioritere i tråd med dette ved å styrke det frivillige opplysningsarbeidet for fred, samt forskning og andre bidrag til konfliktløsning.

- Bistand

Regjeringa foreslår å øke bistanden til Asia, Afrika og Mellom Amerika. Det er positivt, men Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at bevilgningene til Midtøsten, hovedsakelig de palestinske områdene, fryses i år igjen. Situasjonen for palestinerne blir stadig forverret, og det er få utsikter til bedring. Den israelske okkupasjonen, byggingen av muren, militære aksjoner mot palestinske mål og stengte grenser er til hinder for fred og utvikling. Rundt 60 pst. av den palestinske befolkningen lever under fattigdomsgrensa og økonomien er i krise. Selv om de grunnleggende problemene ikke løses gjennom bistand, er det etter Sosialistisk Venstrepartis mening viktig å avhjelpe palestinerne situasjon med økt bistand. En varig forbedring er imidlertid ikke mulig uten at den israelske okkupasjonen opphører, og man får på plass en rettferdig fredsavtale med Israel.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke regionsbistanden til Midtøsten med 50 mill. kroner.

- FN

Det er uhyre viktig å bygge opp under FN organisasjonenes kapasiteter, hvis man skal bygge tillit til internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner. FN har en unik legitimitet i så henseende, som det er avgjørende å bygge videre på og styrke. Sosialistisk Venstreparti er derfor glad for at Regjeringa har foreslått å øke tilskuddet til FN sammenliknet med i fjor, selv om noen av postene også reduseres.

Sosialistisk Venstreparti mener det er rom for å øke overføringene til FN ytterligere: UNDP har gjort det klart at bidragene fra den rike delen av verden må trappes betydelig opp hvis FNs tusenårsmål skal kunne oppfylles. Det må åpnes for økt handel med landbruksvarer og tekstil, eksportsubsidier for landbruksvarer må fjernes, ved fall i råvareprisene må fattige land få kompensasjon - for å nevne noe.

Det er landene i Afrika sør for Sahara som ligger dårligst an i forhold til FNs tusenårsmål. Med dagens tempo vil ikke målet om fattigdomsreduksjon kunne nås før år 2147, og redusert barnedødelighet ikke før år 2165. Dette kan vi ikke slå oss til ro med.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke Norges frivillige bidrag til FN-systemet med i alt 170 mill. kroner.

- Økt innsats for å sikre fred i konfliktherjede land

Land og områder som er inne i prosesser med å avslutte konflikter gjennom freds- og forsoningsarbeid, trenger støtte i overgangsfasen, hvis man skal få til varige løsninger. Utfordringene er svært store i land som Afghanistan, Sudan, DR Kongo og landene rundt de store sjøene i Afrika.

Tilskuddet til frivillige organisasjoner som driver med påvirkning og informasjon om fred og nedrustning bør økes. Disse organisasjonene er kraftig forfordelt, sammenliknet med hva frivillige organisasjoner som får støtte over forsvarsbudsjettet mottar til informasjonsarbeid.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgingen til overgangsbistand med 50 mill. kroner.

• – Gå inn for ytterligere innsats når det gjelder fred, forsoning og demokratitiltak på 10 mill. kroner.

• – Støtte til freds- og nedrustningsorganisasjoner økes med 20 mill. kroner.

• – Støtte forskningsprosjekter for fred og konfliktløsning med 5 mill. kroner.

Et forsvar mot reelle trusler

- Bedre kostnadskontroll

Forsvarsbudsjettet økes nå for første gang til over 30 mrd, kroner, ikke minst pga. store administrasjonskostnader, investeringer i materiell vi ikke har bruk for og til norske bidrag i utlandet. Norge er det NATO-landet som bruker mest penger på Forsvaret pr. innbygger, etter USA. Stortingsflertallet mener at det trengs 29,5 mrd. kroner årlig eller 118 mrd. kroner totalt til forsvarsutgifter i perioden 2005-2008. Sosialistisk Venstreparti går som eneste parti på Stortinget inn for en vesentlig reduksjon av de årlige forsvarsbudsjettene. Det forekommer betydelig ressurssløsing i Forsvaret, knyttet til manglende kostnadskontroll og feilinvesteringer. Det er derfor fremdeles store muligheter til innsparinger i Forsvaret, uten at dette går ut over den reelle forsvarsevnen.

- Kutt i dyre materiellinvesteringer

Sosialistisk Venstreparti er motstandere av stortingsflertallets investeringer i dyrt militært materiell som ikke har noen reell funksjon i forhold til de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor. Innkjøp av Skjoldklasse missiltorpedobåter er et eksempel på dette. Disse MTBene er beregnet til å koste 4,8 mrd. kroner totalt. Et annet eksempel på en svært kostnadskrevende investering er innkjøp av fregatter som har en total kostnadsramme, inkludert utstyr på minimum 20 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti kan heller ikke forsvare at det skal brukes 70 mill. kroner på utvikling av JSF-kampflyprosjektet, slik budsjettet legger opp til.

- Miljø og samfunnssikkerhet

I forsvarspolitikken må det investeres mer i miljø og sivil samfunnssikkerhet. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Det er et mål å utnytte kystvaktens kapasitet maksimalt. I følge Forsvarsdepartementet er det mulig å gjennomføre 1272 seilingsdøgn med dagens helikopterbærende fartøyer neste år. Likevel planlegges det kun 880 seilingsdøgn med disse kystvaktsfartøyene neste år. Sosialistisk Venstreparti vil øke innsatsen for Kystvakten slik at hele seilingspotensialet utnyttes, også for de øvrige fartøyene. Sosialistisk Venstreparti ønsker å prioritere opprydding av miljøforurensning i forsvarets skytefelt, mellom anna på Hjerkinn neste år, og foreslår økte bevilgninger på dette feltet, i tillegg til at utbyggingen av regionfelt Østlandet skrinlegges.

- Støtte til ettervern for soldater som har vært i utenlandstjeneste og deres pårørende

Sosialistisk Venstreparti mener at det til tross for enkelte tiltak i Regjeringas budsjettforslag, ikke finnes et forsvarlig opplegg for helsemessig og psykososial oppfølging av soldater som har vært i utenlandstjeneste for NATO eller FN. Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å sende soldater til klart fredsbevarende oppdrag når vi har kompetanse og kapasitet. Sender vi soldater ut, må vi også gjøre en god jobb med å ta vare på soldatene når de kommer hjem fra vanskelige og farlige oppdrag. Sosialistisk Venstreparti har vært i mot flere av de internasjonale oppdragene Norge har påtatt seg, men det må ikke være tvil om at soldatene som sendes ut skal få den oppfølgingen og støtten de har behov for. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningen til FN Veteranenes Landsforbund, som har lang tradisjon i drive støttearbeid.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kutte i forsvarsutgiftene med 3,025 mrd. kroner, hovedsakelig på materiellinvesteringer administrasjonsutgifter, Regionfelt Østlandet og utenlands­operasjoner.

• – Øke bevilgningene til Kystvakten med 100 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til Redningstjenesten med 20 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til FN Veteranenes Landsforbund med 3 mill. kroner.

• – Sosialistisk Venstrepartis forslag understreket at det er at nasjonalt ansvar å formidle hurtigrutas historie, slik staten tar ansvaret for jernbanen, posten og vegvesenets historie.

10.5 Merknader fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett. Senterpartiet ber til torgs tre satsingar som i lag legg grunnlager for betre og meir nyskapande lokalsamfunn i heile Noreg. Gode lokalsamfunn er ein føresetnad for meiningsfulle liv, desentralisert busetnad og vitale sosiale nettverk. Senterpartiet ynskjer å leggje forholda betre til rette for at lokalsamfunna skal vere kjenneteikna av gode offentlege velferdstilbod, privat verdiskaping og eit meiningsberande og solid sivilt samfunn: Aktiv deltaking i frivillige lag og organisasjonar, dugnadsinnsats, sosialt ansvar og tillit mellom innbyggjarane - bortanfor den private marknadslogikken og det offentlege byråkratiet og reguleringar.

Denne medlemen meiner Senterpartiets opplegg legg forholda betre til rette for eit reelt lokalt folkestyre. Auka overføringar til kommunane aukar sannsynet for at kommunane kan verte levande politiske laboratorium; fora der nye reformer og offentlege velferdstenester kan utformast og setjast i verk i pakt med lokale forhold og borgarane sine preferansar. Eit velfungerande folkestyre har ein eigenverdi, og aukar den samla velferda i eit lokalsamfunn. Eit utvida, lokalt økonomisk handlingsrom vil også gjere at rammevilkåra for frivillig verksemd og det sivile samfunn kan betrast.

Denne medlemen viser til at interessante, utfordrande og robuste lokale arbeidsmarknader er ein viktig føresetnad for spreidd busetnad i Noreg. Offentleg sektor utgjer ein viktig del av basissysselsetjinga i mange lokalsamfunn, og er relativt sett særleg viktig i Distrikts-Noreg. Samstundes er det avgjerande at næringspolitikken er målretta, og tek sikte på å gje skuv til aktiv og variert næringsutvikling i heile Noreg. Senterpartiet meiner denne næringspolitikken må ta særleg omsyn til næringar og sektorar der Noreg har ressurs- og kompetansemessige fortrinn. Denne medlemen meiner i tillegg at lokale styresmakter bør kunne spele ei aktiv tilretteleggjarrolle i forhold til privat næringsutvikling, både når det gjeld infrastruktur og kapitaltilgang, spesielt i viktige og sårbare såkornfasar; mellom idéutklekking og kommersiell utvikling og produksjon.

Denne medlemen viser elles til sine merknader i innstillinga generelt og under kapittel 2.1.2 spesielt.

10.6 Merknader fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gi den økonomiske politikken en verdikonservativ sentrumsprofil. Det innebærer at man vektlegger de kristne og medmenneskelige grunnverdier. Det må satses på familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de beste rammer for å gi den enkelte trygghet i hverdagen. Folk flest må sikres et godt liv der de bor og ikke tvinges til å flytte fra bygd til by og over landegrensene. Det politiske sentrum ønsker blandingsøkonomi med en naturlig balanse mellom offentlige og private interesser. Bare på denne måten kan man verne den enkelte mot overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner.

Med utgangspunkt i kristne verdier er det naturlig å gi familien et best mulig økonomisk grunnlag til å klare seg selv og skape trygghet i heimen. Dette medlem vil sikre familiene de nødvendige inntekter ved å arbeide for full sysselsetting. Det vises til forslagene om lavere arbeidsiveravgift og bedring av kommuneøkonomien for å sikre kommunene den nødvendige arbeidskraft.

Dette medlem vil gi familien mulighet til å eie sin egen bolig. For at familien lettere skal kunne erverve seg bolig foreslås det å avvikle arveavgiften og redusere dokumentavgiften. For at familien skal klare de løpende utgifter til å vedlikeholde boligen og betjene eventuelle lån foreslås det at fordelsskatten på bolig avvikles nå, og at formuesskatten og eiendomsskatten reduseres og på sikt avvikles.

Dette medlem vil peke på at mat er et nødvendighetsgode. Derfor er det nødvendig å sikre hele befolkningen sunn og billig mat. En avvikling av matmomsen vil være en stor fordel for familier med lave inntekter.

Det er en skam at så mange kirkebygg forfaller. Kirkebyggene er viktige og synlige symboler på de kristne verdiers sentrale posisjon i det norske samfunn. Dette medlem vil sikre tilstrekkelige midler til vedlikehold av kirkene. Forholdene bør også legges best mulig til rette for de frivillige organisasjonene.

Med utgangspunkt i demokratiske verdier vil dette medlem gi den enkelte familie, lokalsamfunnet og nasjonen innflytelse på sin egen situasjon.

For å styrke selveierdemokratiet og familiens innflytelse mener dette medlem at familien bør sikres bedre kontroll over de økonomiske verdier den selv har bygget opp. For å styrke det lokale folkestyre må kommunene sikres tilstrekkelig økonomiske inntekter til å løse sine oppgaver. I en tid med relativt høy arbeidsledighet og lav rente er det rom for å bruke mer av oljepengene til å styrke kommuneøkonomien.

For å styrke det nasjonale folkestyre er det etter dette medlems mening viktig å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og nøkkelbedrifter. Noe av oljepengene kan brukes til å kjøpe tilbake nøkkelbedrifter som er solgt til utlandet. På denne måten kan man sikre at det økonomiske utbyttet kommer den norske befolkningen til gode. En slik målsetning lar seg ikke realisere innenfor regelverket i EØS og EU. For å styrke folkestyret og sikre nasjonal kontroll over den økonomiske politikken er det nødvendig å erstatte EØS med en handelsavtale med EU. Det er også viktig å sikre nasjonal selvstendighet og det norske landbrukets interesser i forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon.

Med utgangspunkt i bærekraftighet vil dette medlem arbeide for en bærekraftig utvikling både i Norge og verden for øvrig. Norge er gjennom havretten sikret kontrollen over enorme havområder. For at fiskeriene skal gi det best mulige økonomiske utbyttet, er det nødvendig å sikre en bæredyktig forvaltning av ressursene i havet. Sjøpattedyrene må også beskattes for å opprettholde en naturlig balanse mellom artene i havet.

Den norske ulven eksisterer ikke lenger. Utenlandske ulvestammer bør ivaretas i de respektive opprinnelsesland. Den kunstig utsatte ulven i Norge gjør stor økonomisk skade i landbruket og bør fjernes. Av hensyn til matvaresikkerhet, beredskap og landskapspleie må man opprettholde og videreutvikle det norske landbruket. En fornuftig bruk av naturen er det beste vern. I den grad det offentlige må begrense den enkeltes bruk av egen eiendom, må vedkommende sikres en skikkelig erstatning.

Norge er storprodusent av ren energi. Det er derfor unaturlig at den norske befolkning skal betale altfor mye for et normalforbruk av elektrisitet. Liberaliseringen av energisektoren fører til kunstig høye energipriser og utflagging av vannkraften. Norske myndigheter må motstå presset fra EØS om å svekke hjemfallsretten. Det bør innføres et toprissystem som skjermer normalforbruket av elektrisitet i den enkelte husstand. Det bør også brukes mer ressurser på energisparingstiltak.

Stabil bosetting gir en god utnyttelse av de økonomiske ressursene i samfunnet. Dette medlem vil ta hele Norge i bruk ved å sikre levende bygder og minske presset i de største byene. Målet er lokalsamfunn med en naturlig balanse mellom arbeid, bolig og friområder over hele landet.

Dette medlem vil arbeide for at import av utenlandsk arbeidskraft ikke skal brukes til å presse lønninger og arbeidsmiljø i Norge. En brutal konkurranse mellom nordmenn og utlendinger om arbeid og velferd vil kunne skape konflikter mellom ulike folkegrupper i Norge. Vårt land bør derfor melde seg ut av EØS, som innebærer et felles arbeidsmarked med hele EU-området. Innvandringsstoppen bør gjeninnføres overfor EU-området.

På grunn av Schengen-bestemmelsen om å avvikle grensekontroll mot EU, er også asylpolitikken kommet under press. Norge bør gi reelle flyktninger midlertidig beskyttelse. Men grensekontrollen mot EU må gjeninnføres for å få kontroll med illegal innvandring og stor tilstrømning av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Store økonomiske ressurser brukes nå på å løse de problemene som oppstår i forbindelse med innvandringen.

Den norske blandingsøkonomien bør ivareta både den enkeltes behov for en trygg økonomi og det offentliges behov for å bevilge midler til nødvendige fellesgoder. Norge har så store inntekter fra utnyttelsen av sine store naturressurser og fra avgifter på forbruk at vi har råd til å gi familiene de nødvendige skattelettelser på arbeid, eiendom og mat. Samtidig har vi råd til å sikre landet og vår økonomiske sone med et sterkt forsvar. Vi har også råd til å sikre de andre offentlige oppgaver som er nødvendige i et velferdssamfunn.