9.1 Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt."

9.2 Rehabiliteringspenger

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005."

9.3 Ulønnet arbeidsinnsats

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forsk­ningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag. Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter."

9.4 Merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om at det bør finnes en løsning på saken slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."

9.5 Sjokolade

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter."

9.6 Særavgiftsgjennomgang

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 legge frem en gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv."

9.7 Skolebygg

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringslovens kap. 9a."

9.8 Vertskommunetilskuddet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen la være å innlemme vertskommunetilskuddet i rammetilskuddet."

9.9 Rauma Sol

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rauma Sol blir godkjent som opptreningsinstitusjon."

9.10 Kostnadssammenligning i helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at helseforetakenes laboratorie- og røntgenvirksomhet fører regnskap og budsjett for virksomheten på en slik måte at sammenligning av kostnader kan bli reell mellom privat og offentlig virksomhet."

9.11 Etablering av asylmottak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak."

9.12 Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes for Stortinget i løpet av 2005."

9.13 Pårørende- og offeromsorg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende- og offer­omsorg i Norge."

9.14 Tjeneste for påtaleseksjonen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten."

9.15 Ungdomsgaranti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ungdomsgaranti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass."

9.16 Garanti for langtidsledige

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en garanti for langtidsledige slik at alle som har vært ledige i to år, skal garanteres et tilbud om enten arbeid, utdanning eller tiltaksplass."

9.17 Momsfritak for Voksenåsen og Lysebu

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen har besluttet å oppheve de særskilte avgiftsfritakene for servering ved Voksenåsen og Lysebu med virkning fra 1.januar 2005. Momsfritaket ble gitt i 1975 og bekreftet i 1985 med utgangspunkt i disse institusjonenes opprinnelse, formål og virksomhet. De er begge nasjonalgaver/folkegaver, gitt som takk for hjelpen Sverige og Danmark bisto Norge med under og like etter 2.verdenskrig. Besparelsene momsfritaket ga, er pløyd tilbake i den ideelle virksomheten som det var en forutsetning de to institusjonene skulle drive med.

Disse medlemmer ber Regjeringen utsette iverksettelsen av sitt vedtak til 1.januar 2006, slik at de to institusjonene får mulighet til å tilpasse virksomheten de nye rammebetingelsene. Det må også vurderes om endring av momsfritaket skal kompenseres fra statens side gjennom et tilskudd til institusjonenes ideelle virksomhet, med bakgrunn i opprettelsen av Voksenåsen og Lysebu.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til 1.januar 2006."

9.18 Helseforetakene - regnskaper i balanse

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene har sine regnskap i balanse innen utgangen av 2006."

9.19 Fritak for dokumentavgift for førstegangs­etablerere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."

9.20 Energi- og petroleumsforsikringsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

9.21 Endringer i kraftskattereglene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10MW uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra kommune til stat."

9.22 Avgiftssystem for bilbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, legge frem forslag til et helhetlig avgiftssystem på bilbruk hvor målsettingen er mer miljøriktig bilvalg og bilbruk."

9.23 Stortingsbehandling av reformer og systemendringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at reformer og større systemendringer fremmes for Stortinget om våren, slik at de behandles uavhengig av statsbudsjettet."

9.24 HFK-avgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og effektene av HFK-avgiften."

9.25 Fond for materiellinvesteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere et fond til materiellinvesteringer i Forsvaret på 3 mrd. kroner."

9.26 Utvikling av nye makroøkonomiske modeller

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid for utvikling av nye makroøkonometriske modeller til å analysere norsk økonomi."

9.27 Trygde- og sosialytelser

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sette ned et utvalg som skal foreta en gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger."

9.28 Et utenlandsbudsjett

For å anskueliggjøre virkningen av Fremskrittspartiets finanspolitikk, og for å komme i møte de partier som mener at økt bruk av løpende oljeinntekter over det ordinære statsbudsjettet vil gi inflasjonspress og et høyere rentenivå, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlandsbudsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet.

En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselsiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet legger en klar begrensing på offentlige utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet, og kjøp av varer og tjenester i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp av investeringer i realkapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak er ekstraordinære og vil bidra til å hjelpe tilbudssiden i økonomien samt redusere presset på det norske helsevesen.

Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De som er imot bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi via innenlandsk etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillingene mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et eget utenlandsbudsjett.

Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk kapitaloppbygging.

Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter gjennom overføringer fra petroleumsfondet.

For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

Avgrensninger kan være:

• – ikke varige og langsiktige utgifter

• – løpende driftsutgifter bør alltid være av en karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3år

• – kjøp av utstyr skal ikke inngå i et vedvarende anskaffelsesprogram

• – skal ikke muliggjøre flytting av andre midler fra innenlands til utenlandsk bruk ved at midler på utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor dagens ramme

Disse medlemmer forutsetter at det gjøres endringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen fører normal kontroll med at forutsetningene med eget utenlandsbudsjett ivaretas.

Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2005 skal omfatte følgende områder:

Tilskudd til kjøp av studier i utlandet

Disse medlemmer viser til betydningen av at norske studenter får gode rammebetingelser for å reise utenlands og studere ved kvalitetsmessig gode utdanningsinstitusjoner. Internasjonaliseringen som pågår innenfor høyere utdanning, der også GATS er en pådriver, gjør at det er viktig for Norge å satse på å tiltrekke seg studenter og ikke minst sende norske studenter ut. Kostnadene som er forbundet med å studere i utlandet har ikke innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å avsette ekstra midler på utenlandsbudsjettet for å stimulere flere norske studenter til å studere i utlandet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at spesielt talentfulle elever får mulighet til å utdanne seg ved toppinstitusjonene innenfor høyere utdanning på verdensbasis, selv om kostnadene forbundet med å benytte seg av disse skolene er høye.

Kjøp av IKT-utstyr og annet utstyr til universitet og høyskoler

Disse medlemmer viser til det behovet som er innenfor universitets- og høyskolesektoren når det gjelder nytt IKT-utstyr og annet utstyr. Slike innkjøp vil ikke ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Det avsettes 160 mill. kroner til innkjøp av utstyr til vitenskaplig forskning, og 280 mill. kroner til IKT-utstyr til skolene.

Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer

Disse medlemmer viser til at Norge deltar i en rekke internasjonale utdanningsprogram, og vil understreke betydning av at den norske utdanningen deltar sterkt i internasjonal sammenheng. Dette vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte bevilgningen tilskudd til internasjonale program til utenlandsbudsjettet.

Bruk av utenlandske entreprenører til riksvei­investeringer

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til veiformål på den ene siden, og økt trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge. Det bevilges 2,9 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet. Dette er beløpet som må til for å ta igjen gapet i forhold til NTP.

Forsvarsinvesteringer - innkjøp av transportfly A400M

Forsvarets transportfly er 30-35 år gamle. Dersom ingenting gjøres, må de settes permanent på bakken i 2006. Flyene er meget dyre i drift.

A400M er det eneste fly i verden i dag (og i overskuelig fremtid) som dekker Norges gjentatte uttalte behov. Enhver annen løsning vil enten ikke dekke Norges militære transportbehov eller behovet må dekkes ved bruk av minst to ulike flytyper - med påfølgende langt høyere driftskostnader og redusert fleksibilitet.

A400M kan ikke leveres før 2010-2012, men inngåelse av kontrakt må skje nå.

Disse medlemmer vil derfor inngå slik avtale nå. Dette utløser ingen investeringer over utenlandsbudsjettet i 2005, men vil beløpe seg til 3,4 mrd. kroner før levering i 2010-2012.

Norge er ett av tre land som er tilbudt å kjøpe seg inn i programmet i år. Hovedtrekkene i tilbudet er disse:

• – Norsk næringsliv gis posisjon i prosjektet som "launching nation"

• – I praksis innebærer dette at norske bedrifter tilføres arbeid tilsvarende Norges kjøp (4fly gir 4/184=2,2 pst., og 6 fly gir 6/186=3,2 pst.)

• – Andelen gjelder de nå bestilte flyene og alle fremtidige bestillinger. Airbus Military regner med å selge et betydelig antall fly de neste 10 15 årene. Andelen gjelder også alle oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid som Airbus Military skal gjøre i hele flyets levetid. (til 2050+)

Bekjempelse av AIDS og malaria - 2 mrd. kroner

Disse medlemmer ønsker å avsette 2 mrd. kroner på utenlandsbudsjettet til bruk for bekjempelse av AIDS og malaria. Pengene skal fordeles til AIDS-bekjempelse gjennom for eksempel Gates Foundation og vaksinering gjennom GAVI. Det er et poeng at pengene ikke går gjennom Utenriksdepartementet eller NORAD.

For fire år siden beregnet FN at det ville være 9,3 milliarder mennesker på jorden i 2050. På grunn av AIDS-epidemien er tallet nå redusert med 400 millioner. I løpet av 50 år vil nærmere 300 millioner dø av sykdommen.

Spådommen fra 2000, om en voldsom global befolkningsvekst, er revidert i de siste beregningene fra FN. Ekspertene forventer en alvorligere og mer forlenget effekt av AIDS-epidemien enn de trodde tidligere.

Befolkningen på jorden vil øke fra dagens 6,3 milliarder til 9,3 milliarder i 2050, beregnet FN for tre år siden. Etter at ekspertene tok en nærmere kikk på den globale AIDS-krisen, har de kommet fram til at de siktet for høyt.

Nå spår befolkningsdivisjonen i FNs Department of Economic and Social Affairs at det vil være 8,9 milliarder mennesker på jorden i 2050.

De reduserte beregningene reflekterer hovedsakelig de økende dødsfallene på grunn av AIDS, men også effekten av at kvinner føder færre barn.

Beregningene av verdens befolkning sier at 46 millioner mennesker vil dø på grunn av AIDS i årtusenets første tiår, i de 53 hardest rammede landene i verden. Ekspertene forventer at tallet vil være 278 millioner i 2050.

I 2002 tok AIDS-epidemien mer enn 3 millioner liv.

For de syv afrikanske landene som er hardest rammet av AIDS-epidemien, hvor over 20 pst. av befolkningen er smittet, beregner FN at befolkningsøkningen vil være liten: Fra 74 millioner i 2000, til 78 millioner i 2050.

En reduksjon av befolkningen er forventet i Botswana, Lesotho, Sør-Afrika og Swaziland.

Videre er det en skremmende utvikling også i Baltikum. HIV og AIDS sprer seg like raskt i Russland, Estland, Latvia og Ukraina som i visse deler av Afrika, går det fram av en ny FN-rapport.

Ifølge en UNDP-rapport må epidemien bekjempes ved hjelp av demokrati og bedre styresett.

Rapporten påviser at det er en sterk sammenheng mellom hvor langt er land er kommet i demokratiseringsprosessen og dets evne til å demme opp for epidemien.

Hovedbudskapet er at HIV/AIDS ikke kan bekjempes gjennom den type statlig kontroll og styring som tradisjonelt har preget regionen. Veien framover må gå gjennom et mer åpent og demokratisk samfunn, heter det.

Malaria

Malaria kan ha drept halvparten av alle mennesker som noen gang har levd. Minst 300 millioner blir fremdeles syke hvert år, men nå har forskere endelig kommet frem med en lovende vaksine.

Det er riktignok langt igjen til en effektiv beskyttelse. Forsøk i Mosambik viste bare 30 pst. beskyttelse mot infeksjon.

Vaksinen er laget for å beskytte mot infeksjon, men som en overraskelse beskyttet den enda bedre mot utvikling av sykdommen hos de som allerede var smittet.

I 58 pst. av tilfellene beskyttet vaksinen mot utvikling av de mest alvorlige og dødelige formene av malaria. For barn under 2år var reduksjonen hele 77 pst.

Kampen mot malaria har begrenset malariaområdene fra 50 pst. til 27 pst. av Jordens overflate i løpet av det siste hundreåret. Likevel regner man med at halvparten av Jordens befolkning vil leve i malariaområder i 2010.

1 million barn under 5år dør hvert år av malaria.

Det er derfor viktig å bidra til arbeidet med en videre utvikling av en effektiv vaksine.

Internasjonalisering - markedsmuligheter for eksportbedrifter

Det er viktig å utnytte internasjonale markedsmuligheter i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Disse medlemmer vil bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrkning av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet. Programvirksomheten knyttet til fremme av eksport, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid bør særlig rettes mot rådgivning og formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter til nyetablerte, mindre kunnskapsintensive og høyteknologiske bedrifter med stort eksportpotensial.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det settes av 100 mill. kroner til dette arbeidet.

Profilering - reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen utgjorde i 2002, ifølge tall fra SSB, 132000 normalårsverk som utgjør 6,7 pst. av samlet sysselsetting i Norge. Den er i dag en av de fremste distriktsnæringer med en kvinneandel på ca. 70 pst.

SSBs tall for 2003 viser at norske hoteller hadde en kapasitetsutnyttelse på 48,2 pst. Næringen går for halv maskin. Uten særlig stor tilleggskostnad er det mulig å ta imot langt flere utenlandske turister.

Videre har reiselivsnæringen et stort potensial for vekst. Norge har særegne kvaliteter som fremstår attraktivt for den moderne turist. Likevel har næringen det siste tiåret tapt markedsandeler internasjonalt, både relativt og absolutt.

Reiselivsnæringen har i liten grad vært gjenstand for politisk engasjement og næringspolitisk oppmerksomhet. Rammevilkårene har vært langt fra gode nok.

Det bør derfor satses bredt på internasjonal markedsføring av Norge som turistland i utlandet gjennom kjøp av reklametjenester, TV-kampanjer mv.

Disse medlemmer foreslår å sette av 300 mill. kroner til dette.

Sel- og hvalfangst

Behovet for sel- og hvalfangst, for å redusere disse dyrs beskatning av fiskeressursene, er stort og voksende. Den største hindring for å bringe antallet dyr ned på et riktig nivå, er den internasjonale opinion, holdningene i den internasjonale hvalfangskommisjonen og diverse miljøorganisasjoner. Debatten har nå blusset opp igjen etter at Fiskeri- og kystdepartementet åpnet for at utenlandske turister kan komme til Norge for å skyte sel.

Disse medlemmer mener det må organiseres en kampanje for økt forståelse for sel- og hvalfangst ved bruk av norske utenriksstasjoner, profesjonelle informasjonsfirmaer mv.

Disse medlemmer foreslår å avsette 50 mill. kroner til en slik kampanje.

Ekstraordinært kjøp av utstyr til sykehus

Mye av det mest moderne høyelektroniske utstyr til helseforetakene produseres ikke i Norge og må kjøpes inn fra leverandører i andre land. Mange norske helseforetak sliter i dag med gammelt, nedslitt teknisk utstyr, og der faren for feil og unøyaktigheter i verste fall kan skape uønskede og til dels farlige situasjoner for pasienter og helsepersonell. Ved noen sykehus er teknologisk medisinsk utstyr mer enn 10 år gammelt, noe som betyr at det i realiteten er over "levegrensen". Det er fornuftig å sørge for at norske helseforetak utstyres med moderne medisinsk teknisk utstyr av god kvalitet for å unngå misbruk av helsepersonells tid, og best mulig utnyttelse av kapasiteten til enhver tid.

Omsorgsboliger og sykehjem i utlandet

Mange norske pensjonister har etter hvert fått muligheten til å nyte godt av helsebringende opphold ved sykehjem eller omsorgsboliger i utlandet, spesielt i varmere strøk. Økt velvære og bedre livskvalitet fører, for mange, til forbedret helsetilstand og mindre psykiske og fysiske plager. Etter at Handlingsplanen for eldreomsorgen i stor grad har blitt konsentrert om utbygging av plasser i omsorgsboliger, er den samlede kapasiteten av sykehjemsplasser i Norge ikke bedret. Det kan derfor forventes en økende etterspørsel etter plasser ved særlig sykehjem men også omsorgstilbud i utlandet. For å dempe etterspørselspresset i Norge, vil disse medlemmer foreslå at det igangsettes et program for omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre.

EUs rammeprogram for forskning

Disse medlemmer viser til at den norske kontingenten for 2005 til EUs rammeprogram for forskning, internasjonale grunnforskningsorganisasjoner og til UNESCO utgjør til sammen 663 mill. kroner. Disse medlemmer understreker betydningen av at Norge deltar i dette europeiske samarbeidsprosjektet innenfor forskningssektoren. Kostnadene som er forbundet med Norges deltagelse vil ikke ha innvirkning på innenlandsøkonomien, og føres derfor på utenlandsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgende endring:

Nytt punkt 5 skal lyde:

Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet

b.

I Stortingets vedtak av 19.oktober 2004 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (utenlandsbudsjett).

c.

Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2005 i henhold til oppstillingen nedenfor.

Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2005

Opprettelse av og utvidelse av fond

Disse medlemmer mener at på en del områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

Fond for energi- og petroleumsforskning

Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge til rette for høyteknologisk utvikling i næringen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig kan utvinnes. Disse medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

Forskningsfondet - fondskapital

Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

Norge ligger fortsatt under det gjennomsnittlige OECD-nivå for forskningsinnsats.

Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen, til sammen 7,2 mrd. kroner, til forskningsfondet.

Fond for materiellanskaffelser i Forsvaret

Disse medlemmer foreslår å etablere et fond til materiellinvestering på 3 mrd. kroner. Dette vil gi Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur uten at dette går utover driftsbudsjettet. Det er naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor rammen.

9.29 Solidaritetsfond for næringsutvikling i fattige land

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å plassere 1 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i landene på FNs MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen.

Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få i fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard for millioner av mennesker.

Det finnes likevel en rekke land - særlig i Afrika - som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Disse medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øremerke 1 mrd. kroner av Petroleumsfondets kapital til investeringer i de 48 fattigste land i verden (de såkalte MUL-land)."