I 2006-budsjettet har Regjeringen funnet plass
til å prioritere flere sentrale politikkområder
i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer
på utgiftssiden i 2006-budsjettet er:
– Kunnskapsløftet
- Reformen i grunnopplæringen
– Økt internasjonal bistand
– Forskning og innovasjon
– Tiltak mot fattigdom og rusmiddelmisbruk
– Full barnehagedekning
– Kollektivtransport og investeringer
i veg og bane
– Satsing på psykisk
helse
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden
er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet.
I tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår
Regjeringen omfattende endringer i statsbudsjettet. Skatte- og avgiftsinntektene økes
for å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet.
Regjeringen foreslår endringer som bidrar til en mer rettferdig
fordeling.
Hovedprioriteringene er i første rekke
en vesentlig økning av kommunenes frie inntekter, økte
bevilgninger til barnehagene for å redusere foreldrebetalingen, tiltak
for å styrke bekjempelsen av fattigdom og en rekke endringer
for å bedre arbeidstakernes vern og motvirke arbeidsledighet.
Samferdselssektoren styrkes bl.a. gjennom økte bevilgninger
til både investeringer og drift og vedlikehold av riksveger
og jernbanen. I tillegg er det funnet rom for økte bevilgninger
på en rekke andre områder, herunder regionale
utviklingstiltak, politiet og kriminalomsorgen, sykehusene og til gjennomføring
av Kulturløftet.
Regjeringen vil videreføre og forsterke
hovedlinjene i Kunnskapsløftet, som vil starte opp i 2006.
Det skal satses på høy kvalitet i hele opplæringsløpet, økt
tilrettelegging for hver enkelt elev, læreplaner med tydelige læringsmål,
større metodefrihet i undervisningen og kompetanseutvikling
for personalet i grunnopplæringen. Regjeringen vil også prioritere
kunnskap gjennom et høyt nivå på forskningsbevilgningene.
Regjeringen Bondevik IIs forslag til opptrapping av bevilgningene til
disse formålene i 2006 videreføres i all hovedsak som
i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Enkelte av de øvrige utgiftsprioriteringene
i budsjettforslaget til regjeringen Bondevik II er også i
tråd med Soria Moria-erklæringen. Dette gjelder
bl.a. økte bevilgninger til internasjonal bistand, oppfølging
av psykiatriplanen og kollektivtransport. Disse satsingene videreføres
i dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Innenfor det samme strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet som i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik
II, foreslås det nye utgiftsøkninger på om
lag 8,1 mrd. kroner. Handlingsrommet i budsjettpolitikken er i hovedsak
skaffet til veie gjennom å reversere deler av skattelettelsene
foreslått av regjeringen Bondevik II, samt at påløpte
skatter og avgifter foreslås økt med 3 mrd. kroner
sammenlignet med 2005. Bokførte skatte- og avgiftsinntekter økes
med om lag 6,4 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs
forslag. Videre er utgiftsanslagene på regelstyrte ordninger
satt ned med til sammen 1,2 mrd. kroner som følge av ny
informasjon etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt fram. Dette
gjelder bl.a. endringer i folketrygdens regelstyrte ordninger, tilskudd
til Statens Pensjonskasse og kompensasjonsordningene for merverdiavgift
til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter.
Inntektene utenom skatter og avgifter reduseres med om lag 0,1 mrd.
kroner.
For å kunne styrke prioriterte områder,
foreslår Regjeringen også enkelte utgiftsreduksjoner.
Dette gjelder bl.a. kontantstøtteordningen, hvor regelverket foreslås
endret slik at støtten ikke utbetales den måneden
barnet fyller tre år. Dette tilsvarer regelverket for barnetrygden.
I tillegg foreslås satsen redusert med knapt 10 pst. Til
sammen gir dette en innsparing i bevilgningen til kontantstøtte
på vel 0,3 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Tilskuddene til bl.a. omstrukturering i Jernbaneverket, frittstående
skoler og til gjennomføring av nasjonale prøver
foreslås også redusert. Til sammen utgjør utgiftsreduksjonene,
utenom anslagsendringer, vel 0,6 mrd. kroner.
Nedenfor omtales hovedprioriteringene i Regjeringens
forslag til endringer i statsbudsjettet for 2006 nærmere.
Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer
et kraftig inntektsløft for kommunene, slik at sektoren sikres økt
handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i
kommunesektorens inntekter i 2006 på 7,5 mrd. kroner, eller
3 1/3 pst. Den reelle veksten i de frie inntektene
anslås til 5,7 mrd. kroner, tilsvarende i vel 3 1/2
pst. Sammenlignet med regjeringen Bondevik IIs forslag økes
kommunene frie inntekter med 3,8 mrd. kroner i 2006. Veksten er
i tråd med etablert praksis regnet i forhold til anslaget
for kommunesektorens innekter i 2005 i Revidert nasjonalbudsjett
2005 og Kommuneproposisjonen 2006.
Regjeringens mål i barnehagepolitikken
er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.
Regjeringen foreslår at maksimalprisen
for en heltids barnehageplass reduseres til 2 250 kroner
pr. måned (24 750 kroner pr. år) fra
1. januar 2006. Videre legger Regjeringen budsjettmessig
til rette for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren på vel
11 000 heltidsplasser i 2006. Det antas at en slik kapasitetsvekst
vil gi rom for 8 000 nye barn i barnehage. Regjeringen
foreslår også midler til full prisjusterting av
det statlige driftstilskuddet til barnehager.
Dette innebærer at bevilgningene til
barnehager foreslås økt med vel 1,3 mrd. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1. (2005-2006). Regjeringens forslag innebærer
at de samlede bevilgningene til barnehager i 2006 vil øke med
om lag 3 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2005.
Dette er den største bevilgningsmessige økningen
til barnehager noen sinne fra et budsjettår til det neste.
Regjeringen foreslår flere nye tiltak
for å styrke innsatsen mot fattigdom i tillegg til regjeringen
Bondevik IIs forslag på 263 mill. kroner. De nye tiltakene
omfatter flere departementers ansvarsområder og utgjør
samlet om lag 0,5 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 i proposisjonen.
Mange mottakere av attføringspenger
og rehabiliteringspenger med forsørgeransvar for barn vil
kunne oppleve en anstrengt privatøkonomi. Regjeringen ønsker
derfor å øke barnetillegget i disse to ordningene med
10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar
2006. Dette utgjør anslagsvis 240 mill. kroner i økt
bevilgning i 2006. Regjeringen foreslår også å styrke
tiltakene for barn som rammes av fattigdom med 7,6 mill. kroner
i økte bevilgninger på Barne- og likestillingsdepartementets
budsjettområde.
Regjeringen vil målrette satsingen
på språkopplæring, utdanning og tiltak
som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid. Det foreslås å øke
bevilgningen til integreringstilskudd med 100 mill. kroner for å gjeninnføre
tilskuddet for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært
grunnlag. Samtidig foreslås det at disse igjen skal omfattes
av rett og plikt til introduksjonsprogram. I tillegg vil Regjeringen
prioritere tiltak for å oppnå bedre språkutvikling
for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Regjeringen foreslår derfor
10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage
for barn i områder med en høy andel minoritetsspråklige
barn.
Det foreslås flere tiltak for å bedre
tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingskapasiteten
for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) styrkes med 15 mill.
kroner, som innebærer et tilbud til 150 nye personer i
ordningen. Videre foreslås det bevilget 30 mill. kroner
til kommunene til bedre lokal oppfølging av brukere av
LAR og 5 mill. kroner til utarbeiding av faglige retningslinjer
og forsøks- og utviklingsarbeid innen LAR. Tannhelsetjenesten
for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill. kroner.
Bostøtteordningen forbedres ved at
boutgiftstaket heves med 10 000 kroner i storbyene. Dette
tiltaket innebærer 32 mill. kroner i økt bostøtte
i 2006.
Videre foreslås det forbedringer i
tjenestetilbudet for innsatte i fengslene. Undervisningstilbudet
styrkes med vel 20 mill. kroner, mens bevilgningen til tannhelsetjenester
for innsatte i fengslene øker med 4,0 mill. kroner og bevilgningen
til andre helsetjenester øker med 0,6 mill. kroner.
I tillegg til tiltakene omtalt foran, foreslår
Regjeringen 217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Dette
tilsvarer en økning i tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak
med vel 2 000 plasser til om lag 12 500 plasser
i gjennomsnitt for 2006. Dette vil også kunne bidra til å forebygge
sosiale problemer og fattigdom.
Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering
i arbeidslivet er en hovedsak for Regjeringen. For den enkelte er
arbeid den viktigste sikring av egen inntekt. Regjeringen foreslår
flere tiltak for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre arbeidstakerrettigheter,
jf. oversikten i tabell 3.2 i proposisjonen.
Norge har et lavt ledighetsnivå sammenliknet
med de fleste andre land. Enkelte arbeidssøkergrupper har likevel
vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Dette
gjelder blant annet personer som er ledige over lengre tid og grupper
av ungdom. Ved å foreslå vel 2 000 flere
ordinære tiltaksplasser til tross for lysere utsikter på arbeidsmarkedet,
legger Regjeringen til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk
og en forsterket innsats for ungdom og langtidsledige. Forslaget gir
rom for et tiltaksnivå på anslagsvis 14 000
plasser i 1. halvår 2006 og om lag 11 000
plasser i 2. halvår 2006.
Enkelte innvandrere vil ha særlige
utfordringer på arbeidsmarkedet. Det legges derfor opp
til å øke innsatsen overfor innvandrere som trenger
omfattende bistand for å komme i jobb. Regjeringen foreslår
også å øke personellressursene i Aetat
med 20 mill. kroner i tilknytning til opptrappingen av arbeidsmarkedstiltakene.
Regjeringen vil bedre de økonomiske
ytelsene under arbeidsledighet og foreslår derfor å gjeninnføre
ferietillegget for dagpengemottakere med virkning for opptjening
fra 1. juli 2006. Forslaget sikrer personer som har hatt
ledighetsperioder et grunnlag for ferie og retter opp reduksjonen
i dagpengeytelsene for denne gruppen. Dette har ingen budsjetteffekt
i 2006, men vil utgjøre om lag 750 mill. kroner når
tiltaket får full budsjettvirkning. Regjeringen går
også inn for å gi rett til dagpenger under permittering
i 34 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden med lønnsplikt
settes til 10 dager slik regjeringen Bondevik II foreslo.
Regjeringen mener det er nødvendig å reversere svekkelser
i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden.
Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne budsjettproposisjonen
en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, slik
at en ny arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes rettigheter
kan tre i kraft 1. januar 2006. Regjeringen ønsker
heller ikke å videreføre den forrige regjeringens forslag
til innsparinger i lønnsgarantiordningen. Videre foreslår
Regjeringen at ventelønnsordningen i staten videreføres
i 2006.
Mens regjeringen Bondevik II foreslo en omlegging av
refusjonsordningen for sjøfolk, foreslår Regjeringen å videreføre
gjeldende ordning for første halvår 2006. Fra
1. juli 2006 foreslår Regjeringen å utvide
gjeldende nettolønnsordning til også å omfatte
refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte
skip i NOR. Samtidig foreslår Regjeringen at gjeldende
nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde
sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli
2006. Samlet innebærer forslaget en vesentlig styrking
av rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte
skip i NOR. For NIS-skip videreføres gjeldende ordning.
For budsjetterminen 2006 foreslås en
bevilgning på 1 225 mill. kroner til tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk for 2006 under kap. 909 post 73. Dette er en økning
på 165 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik
II.
Regjeringen foreslår også at
fradraget for fagforeningskontingent mv. økes med 450 kroner,
fra 1 800 kroner til 2 250 kroner.
Samlet foreslås bevilgningene til arbeidsmarkedsformål økt
med om lag 750 mill. kroner i 2006-budsjettet. Når tiltakene
får helårsvirkning, anslås satsingen
til om lag 1,6 mrd. kroner.
Regjeringen styrker miljøvernpolitikken
på mange områder. Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen fram
en ambisiøs plan for å realisere CO2-håndtering og skape en verdikjede
for CO2. Regjeringen vil samarbeide med
utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst,
og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres
så snart som mulig. Nødvendig framdrift i forhold til
etablering av fangstanlegg for CO2 på Kårstø innen 2009
innebærer at prosjekteringsarbeid for utbyggingen må gis
høy prioritet i 2006. Gjennom økonomiske virkemidler
og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge
for at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen foreslår
20 mill. kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet
til CO2-håndtering og verdikjede
for CO2. Miljørettet forskning
intensiveres, herunder forskning på miljøvennlig
gassteknologi gjennom Forskningsrådet. Forskning
på og bruk av biodrivstoff prioriteres. Som ledd i miljøsatsingen
foreslår Regjeringen økte bevilgninger til blant
annet kollektivtrafikk, en opptrapping av opprydding i forurenset
sjøbunn og forurenset jord i barnehager, skolegårder
og lekeplasser. Det legges opp til økt kjøp av
attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens
bruk.
Regjeringen satser på samferdsel og
vil blant annet øke bevilgningene til investeringer i veg
og jernbane med 267 mill. kroner, mens bevilgningene til drift og vedlikehold
av veg og jernbane foreslås økt med 115 mill.
kroner. Det foreslås videre 50 mill. kroner mer til rassikring.
Samlet vil dette bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten på veg
og jernbane. Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet,
og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen
vil derfor bedre de viktigste rabattordningene ved å øke rabattsatsen
fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. mai 2006.
Regjeringen vil ha en ny giv i kulturpolitikken.
Kulturløftets mål er at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål i 2014. Regjeringen foreslår
på denne bakgrunn en samlet økning i kulturbudsjettets
ramme for 2006 knyttet til Kulturløftet på knapt
170 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag
for 2006. Herunder foreslås kulturbevilgningene over Utenriksdepartementets
budsjett styrket med 20 mill. kroner.
For å få til en målrettet
og balansert satsing på justissektoren foreslår
Regjeringen å øke bevilgningene til politiet og
kriminalomsorgen med til sammen 121,3 mill. kroner. Bevilgningene
til politiet foreslås økt med 87,7 mill. kroner.
Dette foreslås benyttet til tiltak mot økonomisk
kriminalitet og økt bemanning ved Økokrim, økt
lokal tilstedeværelse for politiet, tiltak for å bekjempe
seksualisert vold og annen vold. Generelle forebyggende tiltak vil
også bli prioritert. Regjeringen foreslår å styrke
bevilgningen til kriminalomsorgen med 33,6 mill. kroner for å øke
soningskapasiteten med 45 plasser og øke bemanningen.
I tråd med Soria Moria-erklæringen
foreslår Regjeringen å styrke de distriktspolitiske
virkemidlene. Det foreslås en økning på til
sammen 120 mill. kroner fordelt på ulike tiltak. Støtten
til næringsutvikling gjennom fylkeskommunene øker
blant annet for å muliggjøre økt innsats
på kommunale næringsfond og næringsutvikling
gjennom Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også å øke
bevilgningen til SIVA. I tillegg skal det satses på småsamfunn,
kulturnæringer i distriktene og innovasjon og entreprenørskap
blant kvinner og ungdom.
Utgiftstaket for egenandelstak 2-ordningen (skjerming
mot høye utgifter til egenandeler ved fysioterapi, refusjonsberettiget
tannbehandling, opptreningsinstitusjoner og klimareiser) er 3 500
kroner i 2005. For å oppnå en bedre skjerming
for storbrukere av helsetjenester, foreslås taket satt
ned til 2 500 kroner i 2006. Dette må også sees
på bakgrunn av forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om å innføre
egenandel på 50 kroner pr. undersøkelse/behandling,
som i dag er gratis, for pasienter som omfattes av diagnoselisten
innen fysioterapibehandling. Merutgiftene anslås til 50
mill. kroner.
Aktivitetsprognoser for hele 2005, basert på rapportert
aktivitet pr. 2. tertial 2005, indikerer en vekst i den aktivitetsfinansierte
behandlingen i helseforetakene på om lag 2,5 pst. i 2005.
For at det høyere aktivitetsnivået i 2005 skal
kunne videreføres i 2006, foreslås det en tilleggsbevilgning
på 500 mill. kroner i 2006.
Ansvarsoverføringen av det fylkeskommunale
barnevernet til staten fra 1. januar 2004 har medført
store omstillinger i barnevernet. I forhold til vedtatt budsjett 2005
indikerer regnskapsutviklingen for 3. kvartal et vesentlig
merforbruk i det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til det
statlige barnevernet med 150 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2005-2006).
Komiteen tar dette til etterretning,
og viser for øvrig til de respektive merknader under avsnitt
3.2 nedenfor.
Komiteenviser
til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjelder det finanspolitiske
opplegget for 2006. Komiteen viser videre til at
Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder
2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).
Komiteen viser til at etter at
St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem av regjeringen Bondevik
II, er det fremmet en tilleggsproposisjon til denne av regjeringen Stoltenberg
II. I Stortingets møte 15. november 2005 ble forslagene
under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder
og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 3 (2005-2006), jf.
vedlegg 1 til denne innstillingen. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
er det fremmet forslag under 23 nye kapitler og 4 nye romertall.
Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets
møte 15. november 2005, sak nr. 4, jf. vedlegg
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettforslag slik det er presentert
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg II overtar i en situasjon hvor det er sterk vekst i økonomien,
sysselsettingen øker og arbeidsledigheten går
ned. Ved fremleggelse av Regjeringens omprioriteringer i budsjettet
for 2006 sa finansminister Halvorsen:
"Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økonomisk
vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og nedgang
i arbeidsløsheten."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen derved har et langt bedre utgangspunkt ved tiltredelse
enn Samarbeidsregjeringen hadde. Et stort handlingsrom for å forme
utviklingen gir tilsvarende ansvar for å forvalte mulighetene
til beste for hele landets befolkning.
Ett budsjett vil ikke snu opp ned på Norge.
Den solide økonomien, veksten og positive utviklingen som Samarbeidsregjeringen
overlater til Regjeringen vil vare ved en tid. Disse medlemmer er
imidlertid bekymret over at samtidig som Regjeringen beskriver en
utvikling hvor det meste går bra, så fjerner Regjeringen
sentrale virkemidler som har skapt den positive utviklingen. Målrettede
skatte- og avgiftslettelser er blitt til skatteskjerpelser, en offensiv
satsing på forskning, utvikling og innovasjon
er blitt til kutt i forskning, et fleksibelt arbeidsmarked
skal reguleres ytterligere og en politikk for en lav rente er blitt
en politikk som vil øke presset på renten og kronekursen.
Disse medlemmer mener det er
kortsiktig å føre en politikk som vil svekke verdiskapingen.
Det er et kortsiktig fokus å øke skattene for å finansiere økning i
offentlige utgifter, siden dette reduserer den langsiktige veksten. Disse
medlemmer mener at noe av den økonomiske veksten
i Norge hvert år bør kanaliseres til å styrke
vekstevnen i økonomien og bedre rammevilkårene
for næringsliv og arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor.
Arbeidsplasser som skattes ut av landet, gir ikke verdiskaping i
Norge. Det blir derfor på sikt ikke mer velferd av å svekke
verdiskapingen, slik Regjeringens politikk i praksis legger opp
til.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
endringer av budsjettet vil kunne medføre at folk flest
får en dobbel smell. Alle får høyere
skatt enn med Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett,
og renten kan etter hvert gå opp. Høyere rente
rammer særlig familier i etableringsfasen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II øker veksten i de offentlige
utgiftene og dermed legger opp til en politikk som vil skape mer
press i økonomien, og derved legger mer press på renten,
enn Samarbeidsregjeringens politikk. I svarbrev fra Finansdepartementet
til finanskomiteen angående den faglige vurderingen av
effekten på presset i økonomien av skattefinansiert, økt
offentlig forbruk, svarer Finansdepartementet:
"Skattelettelser vil generelt sett virke mindre ekspansivt
på økonomien enn økt forbruk i offentlig
sektor. Grunnen til dette er at en del av skattelettelsen vil bli spart,
og således ikke vil bidra til økt etterspørsel
på kort sikt. Importinnholdet er i tillegg høyere
i privat sektors etterspørsel etter varer og tjenester
enn for offentlig forbruk, og dette bidrar også til at
etterspørselsimpulsene mot norsk økonomi blir
større ved økt offentlig forbruk. Effekten på rentenivået
av økt offentlig forbruk eller lettelser i skattene vil
bl.a. avhenge av kapasitetsutnyttingen i økonomien."
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi er inne i en høykonjunktur og at
det er knapphet på arbeidskraft i mange sektorer. Disse
medlemmer har merket seg at NHO vurderer Regjeringens budsjett til å være
"langt mer ekspansivt" enn Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett,
og at "NHO mener at statsbudsjettets ekspansive retning kan virke
uheldig i en tid hvor det er ventet at ledigheten vil falle markert". Disse
medlemmer mener derfor at det fremstår som svært
lite troverdig når finansminister Halvorsen ved fremleggelse
av Regjeringens endringer av budsjettet for 2006 hevder at Regjeringens
endringer ikke øker presset på renten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ved fremleggelse av sine omprioriteringer av budsjettet
for 2006 har et økt handlingsrom på om lag 1,2
mrd. kroner sammenlignet med Samarbeidsregjeringens budsjettforslag,
grunnet lavere vekst i folketrygdens utgifter og andre anslagsendringer. Disse
medlemmer er forundret over at Regjeringen ikke benytter
det økte handlingsrommet til en offensiv satsing på forskning, utvikling
og utdanning, siden det ville være å legge et styrket
grunnlag for fremtidig vekst. Gitt det økte handlingsrommet
er det desto mer skuffende at Regjeringen ved sine omprioriteringer
faktisk velger å kutte på disse områdene. Disse
medlemmer har merket seg den store avstanden mellom ord
og handling i Regjeringens næringspolitikken. Det som skulle
være en aktiv næringspolitikk, er blitt en aktiv
politikk for å kvitte seg med virkemidler i næringspolitikken. Disse
medlemmer deler næringsminister Odd Eriksen sin
vurdering når han på spørsmål
fra TV2 om Regjeringen ikke fjerner verktøy fra verktøykassen sammenlignet
med regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 sier
"Ja, på mange måter kan du si det. Men samtidig
har vi beholdt noe av den økningen forrige regjering foreslo".
Alle inntektsgrupper får høyere
skatt med Regjeringens forslag til endringer av budsjettet. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen mener det er riktig å endre
budsjettet slik at de som tjener minst får høyere
skatt. I forhold til Samarbeidsregjeringen, øker Regjeringen
skatten med over 700 kroner for alle heltidsarbeidende som ikke
betaler toppskatt.
Disse medlemmer mener at Regjeringen snikinnfører
bolig- og eiendomsskatt når den øker ligningsverdien
på bolig og eiendom med 25 pst. Dette står i klar
kontrast til inntrykket Regjeringspartiene gav i valgkampen om at
de ikke skulle øke skatten på bolig eller eiendom.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen kutter i kontantstøtten til tross for at man
har forsikret at ordningen skulle videreføres inntil full
barnehagedekning er oppnådd. Med dette svekkes familienes
valgfrihet og det er ingen forutsigbarhet for barnefamilienes økonomi
slik kontantstøtteordningen nå forvaltes av den nye
regjeringen. Ved at man svekker kontantstøtten vil også barnehagekøen
vokse unødvendig.
Disse medlemmer konstaterer videre
at Regjeringen prioriterer å sette ned prisen til de som
allerede har barnehageplass. Disse medlemmer vil
prioritere full dekning før ytterligere prisnedgang.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår en rekke kutt på institusjoner,
skoler, kirke- og menighetsliv. Det gjelder blant annet de private
høyskolene som bla. utdanner sykepleiere og lærere,
kapitaltilskuddet til friskoler og trossamfunn, Amathea og overføringer
til de kirkelige fellesråd. I tillegg kuttes skattefradraget
ved gaver til frivillige organisasjoner. Det synes gjennomgående
at Regjeringen ønsker en dreining bort fra samarbeid med
det sivile samfunn gjennom de prioriteringer som tilleggsproposisjonen fra
Regjeringen innebærer.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens manglende offensiv i miljøpolitikken.
Bl.a. er satsing på kollektivtransport helt fraværende
på tross av forpliktende formuleringer i så vel
Soria Moria-erklæringen som i regjeringserklæringen
hvor det bl.a. heter at "Luftforurensningen i de store byene må reduseres gjennom
en satsing på kollektivtransport". Det samme gjelder for
Regjeringens manglende vilje til statlig erverv av friluftseiendommer
for å sikre allmennheten tilgang på bl.a. rekreasjon,
jakt- og fiskemuligheter og svært begrensede bevilgninger
til oppstart av tidsriktige prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for
CO2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2006 tar
utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 samt
Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009. Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett går i korte trekk ut på kraftige
reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene
og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.
Disse medlemmer har foreslått
store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette
i et nettokutt på 12,08 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår
en overføring til Statens Petroleumsfond på 299,30
mrd. kroner, noe som er 17,138 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer anser investeringer
i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag
til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og har derfor
tillatt seg å skille dette ut. Samlet sett øker
vi investeringer i real- og finanskapital og vi gir skatte- og avgiftslettelser
på til sammen 28,50 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse
av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for
2006, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
20 | Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) | 61
985 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 112 874 |
24 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | 47 224 |
1500 | Fornyings- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 244 315 |
1503 | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 137 775 |
1506 | Norge.no (jf. kap. 4506)
| 27 162 |
1507 | Datatilsynet | 22 284 |
1510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | 1 047 920 |
1520 | Statskonsult | 9 000 |
1522 | Departementenes Servicesenter
(jf. kap. 4522) | 400 829 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 279 808 |
1541 | Pensjoner av statskassen
| 15 800 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse
| 8 059 000 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 849 000 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 67 000 |
1547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | 76 000 |
1580 | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | 1 127 448 |
1581 | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 4581) | 84 754 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet
| 89 500 |
1583 | Utvikling av Pilestredet
Park (jf. kap. 4583) | 9 973 |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445)
| 1 001 787 |
2470 | Statens Pensjonskasse
(jf. kap. 5470) | -18 584 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 13
752 854 |
Inntekter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
| | |
3024 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | 5 800 |
4506 | Norge.no (jf. kap. 1506)
| 21 |
4510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 1510) | 14 189 |
4522 | Departementenes Servicesenter
(jf. kap. 1522) | 117 595 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 153 000 |
4547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | 41 000 |
4581 | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 1581) | 116 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445)
| 720 000 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu
| 42 350 |
5470 | Statens Pensjonskasse (jf.
kap. 2470) | 16 000 |
5607 | Renter av
boliglånsordningen til statsansatte | 295 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
405 071 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 12 347
783 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til
Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 1 settes
til kr 10 607 131 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til kr 12 236 083 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 111 700 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke
den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det
offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon per capita. Disse medlemmer ønsker igangsettelse
av en rasjonalisering av offentlig sektor. Disse medlemmer mener
Fornyings- og administrasjonsdepartementet og underliggende virksomheter bør
pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet
og underliggende etater må se på sine kostnader
og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares
inn, og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc.
i større grad må få konsekvenser for de
ansvarlige ledere.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Tabell 3.1 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 1
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp | 12 347 783 | 12 347 783 | 10 607 131 | 12 236 083 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 740 652 | -111 700 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
231 | Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) Barnehager | 14
848 438 |
800 | Barne- og likestillingsdepartementet
(jf. kap. 3800) | 84 100 |
830 | Samlivstiltak og foreldreveiledning
(jf. kap. 3830) | 23 701 |
840 | Krisetiltak | 155 828 |
841 | Samlivsbrudd og konfliktløsning
| 17 125 |
842 | Familievern (jf. kap. 3842)
| 270 986 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda
| 1 500 |
844 | Kontantstøtte
| 2 408 243 |
845 | Barnetrygd .. | 14 290 000 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. .. | 35 252 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet
| 26 582 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 8 266 |
852 | Adopsjonsstøtte
| 26 456 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 3854) | 440 929 |
855 | Statlig forvaltning av
barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 527 477 |
857 | Barne- og ungdomstiltak
| 166 290 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(jf. kap. 3858) | 121 368 |
859 | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | 5 754 |
860 | Forbrukerrådet
| 82 359 |
862 | Positiv miljømerking
| 4 010 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 11 830 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning
| 23 101 |
867 | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet (jf. kap. 3867) | 5 178 |
868 | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | 15 672 |
2530 | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 505 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 47
105 445 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3830 | Samlivstiltak og foreldreveiledning
(jf. kap. 830) | 400 |
3854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 854) | 14 000 |
3855 | Statlig forvaltning av
barnevernet (jf. kap. 855) | 609 577 |
3859 | UNG i Europa
(jf. kap. 859) | 1 922 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 625
899 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 46 479
546 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er
viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Regjeringen
vil derfor legge stor vekt på å skape gode og
trygge oppvekstvilkår for barn.
Flertallet mener at psykisk syke
og rusmisbrukende foreldre skal få oppfølging
og hjelp, og at funksjonshemmede barn skal sikres like rettigheter
som funksjonsfriske. Flertallets målsetting
er spesielt å satse på å gi barn som
utsettes for fysisk og psykisk vold hjelp og støtte. Videre ønsker flertallet å utvide foreldrepermisjonen
og at utvidelsen skal forbeholdes far.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den
viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt.
Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse
medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen
har sikret barna gode omsorgsvilkår gjennom økt
kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. I denne
perioden har 24 660 flere barn fått barnehageplass.
Budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen legger opp til full
barnehagedekning i løpet av 2006. Disse medlemmer viser
til at Samarbeidsregjeringen har satt fokus på kvalitet
i barnehagen gjennom den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget
i vår, samtidig som budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen
innebærer 50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak
i barnehagen.
Disse medlemmer vil peke på at
over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten.
Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre.
Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med
egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall
fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre pr. uke enn
før kontantstøtten ble innført. Det er
flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange
dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen
i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli 2005, og
forslaget fra Samarbeidsregjeringen om en ytterligere økning
til 6 uker fra 1. juli 2006.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere
forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape
robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede
barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med Regjeringens offensive satsing på samlivskurs som vil
gi alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset
"Godt samliv" i løpet av 2006.
Disse medlemmer vil peke på at
barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke
minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått
en omfattende reform, og Samarbeidsregjeringen har satt i gang et
landsomfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke
barnevernet ytterligere. Disse medlemmer vil peke
på at Samarbeidsregjeringen har styrket innsatsen for barn og
unge som lever i en vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne-
og ungdomstiltak i større bysamfunn" er foreslått økt
til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel
for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge
med spesielle behov.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har redusert den månedlige utbetalingen
i kontantstøtten og kortet inn på lengden med
en måned før fylte 3 år. Disse
medlemmer synes dette er bemerkelsesverdig all den tid Regjeringen
i sin Soria Moria-erklæring har understreket at ordningen
skulle videreføres til oppnådd full barnehagedekning.
Dette innebærer mindre forutsigbarhet for småbarnsforeldre
som rammes av forslaget.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til barnevern med kr 150 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 2 settes
til kr 45 429 869 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 049 677 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til kr 45 136 637 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr 1 342 909 000.
Disse medlemmer er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres
en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil
peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til
slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt,
annet enn økt bruk av offentlige penger.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at evaluering av kontantstøtten har vist at den har
vært vellykket og gitt resultater for de familiene som
har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok
om barnehager, vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige
og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser
og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som
sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten
om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning
er oppnådd, bli avløst av en sterk fokus på kvalitet
i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet
både for offentlige og private barnehager, noe som best
kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker
like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at
dette er en rett det enkelte barn har, og Norge har inkorporert
FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge
forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som
bor i Norge.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse, for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse
medlemmer hadde gjerne sett at det var opprettet et fritt
og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige tilsyn
både med det lokale barnevern og det statlige barnevern
ble foretatt ofte nok.
Disse medlemmer vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme
forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen, og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen
og i landet for øvrig, har vist seg at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets
rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer mener at et slikt
barnevernstilsyn ikke trenger føre til økte utgifter
i 2005. Et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. som
Regjeringen foreslår til det nye Barnevernsdirektoratet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad
for storbysatsningen.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Tabell 3.2 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 2
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 46 479 546 | 46 479 546 | 45 429 869 | 45 136 637 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 049 677 | -1 342 909 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
300 | Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) Kultur- og kirkedepartementet
| 98 593 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet
(jf. kap. 3305) | 54 713 |
315 | Frivillighetsformål
| 274 362 |
320 | Allmenne kulturformål
| 597 580 |
321 | Kunstnerformål
| 308 474 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 278 927 |
323 | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | 508 886 |
324 | Teater- og operaformål
(jf. kap. 3324) | 956 968 |
325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 86 773 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 466 780 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål
(jf. kap. 3328) | 609 630 |
329 | Arkivformål (jf.
kap. 3329) | 211 415 |
334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | 494 093 |
335 | Pressestøtte | 290 257 |
336 | Informasjonsberedskap -
kringkasting | 3 579 |
337 | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 33 540 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
274 570 |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
(jf. kap. 300) | 56 |
3305 | Inntekter fra spill, lotterier
og stiftelser (jf. kap. 305) | 887 161 |
3320 | Allmenne kulturformål
(jf. kap. 320) | 287 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom (jf. kap. 322) | 200 |
3323 | Musikkformål (jf.
kap. 323) | 28 669 |
3324 | Teater- og operaformål
(jf. kap. 324) | 8 844 |
3325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 6 345 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 13 909 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål
(jf. kap. 328) | 17 111 |
3329 | Arkivformål (jf.
kap. 329) | 7 697 |
3334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 334) | 59 094 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
029 373 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 4 245
197 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet
rikere på opplevelser. Gjennom målrettede tiltak
og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål,
vil Regjeringen gjennomføre et løft for kulturen
og for frivillig sektor. Grunnlaget for kultursatsingen er lagt
gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål innen 2014.
Flertallet viser til at Regjeringen
har foreslått en samlet økning av kulturbudsjettet
for 2006 på knapt 170 mill. kroner i forhold til Bondevik
II-regjeringens budsjettopplegg.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har
en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen
av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig
tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen har sørget for en realvekst
i kulturbudsjettet på 26,2 pst. siden 2001. Disse
medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen
har lagt frem den mest forpliktende kulturmeldingen noensinne. I
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006, blir kulturmeldingen
fulgt opp med økte midler til satsingsområder
som musikk, scenekunst, litteratur, språk, arkiv, bibliotek
og museum.
Disse medlemmer viser til at
Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor
fra 1. januar 2005. Disse medlemmer er tilfreds
med Samarbeidsregjeringens ønske om å bedre forholdene for
frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige. Disse medlemmer vil
i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for
gaver til frivillige organisasjoner. Ifølge Skattedirektoratet
kom det inn om lag 1,1 mrd. kroner under ordningen i 2004. Det er
ventet at beløpet vil øke ytterligere i 2005 og 2006. Disse
medlemmer vil videre peke på at antallet frivillighetssentraler
har økt, og at sentralene har fått større økonomiske
rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter
for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner,
frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med særlige tiltak for å styrke
formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens
område. Innenfor fagområder som husflid, dans
og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor
de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder,
eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som
ivaretar opplæringen. Disse medlemmer mener
det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen
innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne
kunnskapen lever videre. Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen,
Innst. S. nr. 155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig
med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre
dette feltets fremtid.
Disse medlemmer vil peke på den
betydning studieforbundenes virksomhet har hatt, og vil ut fra medlemsorganisasjonene
særlig peke på Folkekulturforbundets kompetanse
på dette feltet.
Disse medlemmer foreslår
i lys av dette å opprette en ny post under kap. 320 Allmenne
kulturformål med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til det arbeidet Norsk teaterråd har gjort i forhold til
egne tildelingskriterier til medlemsorganisasjonene. Disse
medlemmer ser positivt på at det nå legges
opp til økt fokus på aktivitet ved tildelingen. Disse
medlemmer mener amatørteaterbevegelsen gjør
et stort og viktig arbeid og at virksomheten har store utfordringer
blant annet knyttet til økt virksomhet, flere medlemsorganisasjoner
og utviklingen av Dramas. Disse medlemmer foreslår
en økt bevilgning til Norsk teaterråd med 2 mill.
kroner.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til ulike kulturtiltak på til sammen kr 30 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Bl.a. forslår disse
medlemmer en styrking av Frifond på kr 15 000 000
og en ny budsjettpost for kompetansebyggende tiltak for folkekultur
på kr 5 000 000.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 3 settes
til kr 4 088 048 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 157 149 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til kr 3 434 076 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 811 121 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker
tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god
kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av
politisk styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen
og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette
i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på, er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett
over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende
og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntektskilder i større grad
enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hovedhensikten med
dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke
mer penger på slik kultur som både store grupper
og små nisjer finner verdifullt.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer
flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre
kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser
på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening
svært uforutsigbare rammer for de som har fått
løfter om støtte. Disse medlemmer er av
den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille
de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilgninger til,
og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til de som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sine planer.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur.
Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt
subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette
seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være
nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere
med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse
medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Tabell 3.3 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 3
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 4 245 197 | 4 245 197 | 4 088 048 | 3 434 076 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -157 149 | -811 121 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
100 | Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Utenriksdepartementet
(jf. kap 3100 og 3101) | 1 411 971 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | 15 575 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 7 407 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | 8 813 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål
| 63 951 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 1 546 210 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 753 934 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | 156 420 |
150 | Bistand til Afrika | 2 383 500 |
151 | Bistand til Asia | 642 600 |
152 | Bistand til Midtøsten
| 140 500 |
153 | Bistand til Mellom-Amerika
| 161 500 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling
| 1 513 000 |
161 | Næringsutvikling
| 381 250 |
162 | Overgangsbistand (gap)
| 776 500 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 1 964 752 |
164 | Fred, forsoning og demokrati
| 1 627 750 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 493 000 |
166 | Tilskudd til ymse tiltak
| 92 842 |
167 | Flyktningtiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 477 382 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 4 463 461 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner
| 1 803 500 |
172 | Gjeldslettetiltak | 350 000 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 262 395 |
480 | Svalbardbudsjettet
| 96 559 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 21
594 772 |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3101 | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 100 og 101) | 48 682 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 48
682 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 21 546
090 |
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og
verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal denbidra til å fremme internasjonale
fellesgoder og bygge en bedre organisert verden. Flertallet mener
at Norges innsats for fattigdomsbekjempelse bør økes,
mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt
og regionalt. Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk
ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet
i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Norge
skal være en tydelig fredsnasjon. Flertallet vil
styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse
konflikter.
Flertallet vil viser til kapittel
2 i Soria Moria-erklæringen, som tar for seg noen hovedsatsingsområder
for regjeringen Stoltenberg II. Flertallet vil slutte
seg til de fire hovedsatsingsområdene som kommer fram der,
nemlig at Regjeringen vil arbeide etter følgende hovedprioriteringer:
– Legge
opp en helhetlig nordområdestrategi
– Føre en mer offensiv
Europapolitikk.
– Styrke Norges innsats som fredsnasjon
og arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig
globalisering.
– Videreutvikle FN og folkeretten
som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.
Flertallet mener de skisserte
målene i Soria Moria-erklæringen er reflektert
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og slutter seg til de
prioriteringer som er gjort der.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at utviklingsbistanden
i budsjettforslaget økes og at opptrappingen mot 1 pst.
av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. Det innebærer
at utviklingsbistand siden 2001 har økt med om lag 6,2
mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at økningen
av bistanden til Afrika utgjør mer enn 1 mrd. kroner, og
at det er en oppfølging av Samarbeidsregjeringens budsjettpraksis med å styrke
innsatsen for de aller fattigste land og folk i verden. Disse
medlemmer viser til at målet om å få minst
40 pst. av den bilaterale bistanden til å gå til
de minst utviklede landene (MUL) ble nådd i 2002, og at andelen
nå har økt ytterligere. Disse medlemmer støtter
opp om Samarbeidsregjeringens forslag om at det fastsettes egne
måltall for bistanden til Afrika (65 pst. til 2010) og
til kretsen av "lavinntektsland" (70 pst. i 2010). Disse
medlemmer er videre positive til Samarbeidsregjeringens
forslag om å styrke bevilgninger til kampen mot hiv og
aids med 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig
utviklingspolitikk, hvor det legges opp til at norsk utviklingspolitikk
i årene som kommer skal basere seg på FNs tusenårsmål,
som ble vedtatt av FN høsten 2000.
Disse medlemmer er positive til
Samarbeidsregjeringens forslag om å bevilge 140 mill. kroner
til arbeidet med fred, forsoning og demokrati, og viser til at bevilgningene
til dette formålet er mer enn femdoblet siden 2001. Bevilgningene
bidrar til å forebygge konflikter, til fredsprosesser og
til fredsbyggende tiltak. FN vedtok på sitt toppmøte
i september 2005 etablering av en fredsbyggingskommisjon og et fredsfond. Disse
medlemmer er positive til forslaget fra avgåtte
regjering på at Norge skal bidra med 100 mill. kroner til
FNs fredsfond når dette er etablert.
Norge er, og skal være, en pådriver
for det internasjonale ikke-sprednings- og nedrustningsarbeidet
av atomvåpen. Disse medlemmer er derfor
positive til Samarbeidsregjeringens forslag om å styrke
bevilgningene kraftig for å synliggjøre FNs ledende
rolle innenfor ikke-spredning og nedrusting.
Disse medlemmer understreker
viktigheten i at satsingen på nordområdene fortsetter,
herunder arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 4 settes
til kr 21 472 467 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 73 623 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til kr 12 574 026 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 8 972 064 000.
Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken må sikre
norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid,
med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest
mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse
medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende
menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at ordningen
med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar
til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse
og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig
u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.
Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp, kjøper
våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge
for mat og skolegang til folket.
Disse medlemmer viser til at
den lave levestandarden i u-landene først og fremst er
et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske
system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner
når folket undertrykkes av totalitære styringsformer
og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles
når de fleste industriland setter en effektiv stopper for
import fra u-landene.
Disse medlemmer vil gi honnør
til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre
et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En
slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land.
I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene
i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper
trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer,
er en demokratiutvikling essensiell.
Disse medlemmer mener at målet
må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon,
slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges.
Etter disse medlemmers oppfatning kan dette best
gjøres ved å innføre markedsøkonomi
i disse landene.
Disse medlemmer vil støtte
nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale
organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp,
Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom
på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom
og nød, men vil peke på at dette først og
fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det
har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har
vært styrt av en privilegert maktelite som støtter
seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati
som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske
bistandsmidler.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer
til et nivå som innebærer utbytting av bøndene,
noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise.
Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført
til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side
av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi
og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter
på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre
utviklingslandenes produksjon.
Tabell 3.4 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 4
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 21 546 090 | 21 546 090 | 21 472 467 | 12 574 026 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -73 623 | -8 972 064 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
61 | Utgifter rammeområde
5 (i hele tusen kroner) Høyesterett
(jf. kap. 3061) | 57 556 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 237 706 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene
(jf. kap. 3410) | 1 302 655 |
411 | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | 57 837 |
412 | Tinglysingsprosjektet (jf.
kap. 3412) | 133 618 |
413 | Jordskifterettene (jf.
kap. 3413) | 145 481 |
414 | Forliksråd og
andre domsutgifter | 152 895 |
430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 3430) | 2 090 725 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 109 715 |
440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | 7 042 947 |
441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | 1 344 068 |
442 | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | 240 570 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 10 067 |
445 | Den høyere påtalemyndighet
(jf. kap. 3445) | 101 650 |
446 | Den militære påtalemyndighet
(jf. kap. 3446) | 4 818 |
448 | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | 4 771 |
450 | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | 104 274 |
452 | Sentral krisehåndtering
(jf. kap.3452) | 10 900 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 482 918 |
460 | Spesialenheten for politisaker
(jf. kap. 3460) | 20 982 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. (jf. kap. 3466) | 613 178 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 568 |
468 | Kommisjonen for begjæring
om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) | 9 494 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 631 446 |
471 | Statens erstatningsansvar
| 196 112 |
472 | Administrasjon av særskilte
erstatningsordninger m.m.(jf. kap. 3472) | 23 746 |
474 | Konfliktråd (jf.
kap. 3474) | 38 713 |
475 | Bobehandling
| 69 411 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 15
241 821 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 72 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410)
| 1 093 588 |
3412 | Tinglysningsprosjektet
(jf. kap. 412) | 9 000 |
3413 | Jordskifterettene
(jf. kap. 413) | 11 738 |
3430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 430) | 51 684 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 432) | 800 |
3440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf. kap. 440) | 1 539 731 |
3441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | 18 619 |
3442 | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | 14 867 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter
(jf. kap. 450) | 31 737 |
3455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 455) | 17 499 |
3470 | Fri rettshjelp
(jf. kap. 470) | 2 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
791 335 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 12 450
486 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker
en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Målet er å forbygge bedre,
oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. En målrettet
og balansert satsing på politiet, på domstolene
og på kriminalomsorgen gir etter flertallets syn
mer trygghet i samfunnet.
Flertallet vil legge vekt på at
den nye Regjeringen prioriterer et nært og sterkt politi
med fokus på kriminalitetsforbyggende arbeid, pilotprosjektet
"Barnas Hus", effektive tiltak overfor unge lovbrytere med økt bruk
av konfliktråd, økt innsats mot økonomisk
kriminalitet og en styrking av politiets driftsrammer. Styrkingen
av kriminalomsorgen med flere soningsplasser og et økt
fokus på innhold i soningen for å redusere gjengangerproblemene
er av avgjørende betydning. Med økt fokus på effektiv
straffesaksbehandling med styrkingen av domstolene, styrker den
nye Regjeringen hele strafferettskjeden.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter det systematiske
arbeidet med å redusere soningskøene som har blitt
gjort under Samarbeidsregjeringen. I tillegg til at soningskapasiteten
har økt med 400 nye fengselsplasser i perioden 2002-2005
støtter disse medlemmer startbevilgning til Halden fengsel
og prosjekteringsmidler til et nytt fengsel i Indre Salten. Dette
kan samlet gi om lag 350-375 nye plasser, med 251 plasser i Halden
og 100-125 plasser i Indre Salten. I planleggingsprosessen av Halden
fengsel er det i tillegg lagt til rette for at fengslet kan utvides
med ytterligere inntil 250 fengselsplasser. I Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag styrkes kriminalomsorgen totalt med 65 mill. kroner
neste år.
Disse medlemmer vil fremheve
at tiltak innenfor trygghet, samfunnssikkerhet, sivil beredskap
og kriminalomsorg prioriteres i Samarbeidsregjeringens forslag til
budsjett for 2006. Bevilgningen til oppstart av første
utbyggingsområde for et nytt felles radiosamband for nødetatene
foreslås bl.a. økt med 360 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at det er foreslått å redusere tinglysningsgebyret
for flytting av lån med pant i fast eiendom. Gebyret skal
fra nyttår ned fra 1 900 kroner til 215 kroner.
Dette vil gjøre det langt mer lønnsomt å bytte
bank, og konkurransen mellom bankene vil øke. Utgiftene
til boliglån vil synke.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til politiet og til Barnas Hus på til sammen 13 mill. kroner
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 5 settes
til kr 11 768 938 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 681 548 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til kr 13 175 636 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 725 150 000.
For disse medlemmer er hensynet
til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.
Det er i dag ingen helhetlig oppfølging
av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt
til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med
ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er
de prisgitt å søke hjelp i det ordinære
helse- og omsorgssystemet, hvor de risikerer å bli kasteball mellom
ulike etater. Dette kanskje i en situasjon hvor man ikke har overskudd
til å kjempe for det man har krav på. Mange er
derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse
medlemmer mener det er på tide at man nå i
større grad må ha fokus på de som er
offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man
velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er altså uskyldige
mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle
handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert
eller overlatt til frivillige ildsjeler.
Disse medlemmer vil derfor opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak
og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med å opprette et slikt
ombud.
I tillegg vil disse medlemmer støtte
organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende
og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett
kjøl igjen. Fremskrittspartiet ønsker derfor at
man gir støtte til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen
for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter
Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON).
Disse medlemmer har registrert
at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister
som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene
er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats
vist at det er mulig å få ned restansene, men
det krever mer ressurser. Dette bør Stortinget ta på alvor.
Det er derfor helt nødvendig med en styrkning av domstolenes
ressurser. Disse medlemmer mener også det
er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge
landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant
annet hørselshemning. Disse medlemmer vil
derfor reelt styrke domstolene med 15 400 000
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
De beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett skyldes i all vesentlighet budsjettekniske disposisjoner
på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene
til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning
i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot.
Man kan bare frykte hvordan situasjonen ville bli for 2006 dersom
man ikke i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2005 fikk
et løft for politiet når regjeringen kun har som
politikk å passivt fremskrive budsjettene.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet denne regjeringen og tidligere regjeringer
generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse
medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner
og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel
på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante.
I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette
stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse
medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen
i Norden og at det i nær fremtid trengs 1 600
nye stillinger for å komme på svensk nivå,
og 600 for å komme opp på dansk nivå.
En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag,
gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse
vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt
er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et
4 5 årsperspektiv slik Fremskrittspartiet
tidligere har foreslått.
Disse medlemmer ønsker å styrke
politiets driftsbudsjetter med kr 97 250 000
til drift i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet
de nærmeste år. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at man
umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte
ut politiets våpen slik at tjenestemennene får
personlige våpen når man bytter ut revolver med
pistoler samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det
er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig
og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss
mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener
politikerne har et ansvar for å legge til rette for at
de som er satt til å beskytte samfunnet selv får
tilstrekklig mulighet til å beskytte seg.
Disse medlemmer mener også man
må tenke nytt, og ønsker at politiet kan kjøpe
inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen" herunder
elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at
politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige
våpen. Disse medlemmer viser her til at
flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Det er også viktig at politiet moderniseres
i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne
gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil
blant annet peke på de mulighetene for besparelser som
ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant
annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen
sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker
over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren
kan man dermed spare penger.
Det må også stilles større
krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes
inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og
spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener
derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på 500 mill.
kroner.
En høyere aktivitet i forhold til kampen
mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp
med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de
som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man
i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får
ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte
et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte
den dømtes liv "stå på vent" og man får
ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller
gjøre andre tiltak for å komme på rett
kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare
ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd
mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser
for å få ned soningskøen vil derfor på sikt
betale seg i mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil
derfor styrke kriminalomsorgen med 55 mill. kroner i forhold til
regjeringen Bondevik IIs forslag, hvor 25 mill. kroner primært
brukes til vedlikehold og oppussing av fengselsbygg og 30 mill.
går til alminnelig drift for øvrig. I forhold
til Regjeringens forslag er dette en styrkning på 35,4
mill. kroner.
En samstemt justiskomité sa allerede
i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere
det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik
II har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden,
noe Regjeringen kun viderefører. Dette fortoner seg imidlertid
mer som symbolpolitikk enn realiteter nå man vet at fengslet
vil koste over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet
med 130 mill. kroner.
Disse medlemmer vil raskt igangsette
prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten,
og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering.
Dette har dessverre Regjeringen i det alt vesentlige reversert og
kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette prosjektet har kommet så langt at man bør
komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse
medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning
på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man
har behov for flere soningsplasser, også i region nord.
Prosjektet kan også om det er ønskelig, gjennomføres
som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det avsettes midler til oppstart av nytt fengsel i Halden og til bygging
av nytt fengsel i Indre Salten.
Disse medlemmer vil også ta
i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte
eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel.
I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse
av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når man øker
innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke
på rekruttering i forhold til de som skal sørge
for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener
det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen
allerede fra i år. Det er også allerede i dag
en utfordring at man har mangel på utdannet personell i
fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket
til KRUS.
Tabell 3.5 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 5
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 12 450 486 | 12 450 486 | 11 768 938 | 13 175 636 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -681 548 | 725 150 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
500 | Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) Kommunal- og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | 145 422 |
502 | Valgutgifter | 3 986 |
551 | Regional utvikling og nyskaping
| 2 539 968 |
552 | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | 327 997 |
580 | Bostøtte | 2 232 600 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak
| 706 862 |
582 | Rentekompensasjon for skoleanlegg
og kirkebygg | 343 000 |
585 | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus (jf. kap. 3587) | 4 900 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 1 437 000 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 45 911 |
650 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(jf. kap. 3650) | 79 183 |
651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651) | 4 053 092 |
652 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3652) | 4 877 |
670 | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 3670) | 8 800 |
680 | Sametinget (jf. kap. 3680)
| 158 000 |
681 | Tilskudd til samiske formål
| 5 500 |
682 | Kompetansesenter for urfolks
rettigheter (jf. kap. 3682) | 2 086 |
683 | Ressurssenter for natur-
og reindriftstjenester (jf. kap. 3683) | 900 |
684 | Internasjonalt fag- og
formidlingssenter for reindrift | 777 |
690 | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3690) | 1 265 505 |
691 | Utlendingsnemda (jf. kap.
3691) | 115 856 |
2412 | Den norske stats husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | 310 011 |
2426 | SIVA SF (jf.
kap. 5326 og 5613) | 30 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 13
822 233 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3585 | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus (jf. kap. 585) | 240 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 14 600 |
3651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 651) | 72 552 |
3670 | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 670) | 3 700 |
3680 | Sametinget (jf. kap. 680)
| 4 650 |
3690 | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 690) | 365 726 |
5312 | Den norske stats husbank
(jf. kap. 2412) | 29 100 |
5326 | SIVA SF (jf. kap. 2426
og 5613) | 7 100 |
5327 | Innovasjon Norge (IN) og
fylkeskommunene mv. | 120 000 |
5613 | Renter fra SIVA SF (jf.
kap. 2426 og 5326) | 43 300 |
5615 | Renter fra
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) | 3 839 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 4
499 968 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 9 322
265 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens mål om å føre
en sosial boligpolitikk hvor alle skal kunne disponere en god bolig
i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en
viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk
skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk
uføre.
Flertallet vil føre
en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges
internasjonale forpliktelser. Det skal føres en human,
solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Integreringspolitikken
skal sikre at alle innvandrere raskest mulig kan bidra med sine
ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Flertallet vil
motarbeide et klassedelt samfunn basert på etnisitet og
vil føre en aktiv inkluderingspolitikk som sikrer innvandrere
og etterkommere av disse like muligheter som andre.
Flertallet ønsker en
balansert utvikling mellom by og land, og innad i byene. Målsettingen
er vekstkraftige byer som fungerer som en drivkraft i nasjonal og
regional utvikling, og også å legge til rette
for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at budsjettforslaget
fra Samarbeidsregjeringen inneholder økt satsing på innovasjon,
nyskaping og vekst i hele landet. Det foreslås blant annet å bevilge
1,405 mrd. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og
transportstøtte. Videre foreslås det å bevilge
2,8 mrd. kroner til regional- og distriktspolitikken. Det er en økning
på 434 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2005. Disse
medlemmer støtter forslagene.
Bostøtten er det viktigste økonomiske
virkemiddelet for å hjelpe dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse
medlemmer viser til at bostøtteordningen har blitt
utvidet vesentlig i perioden 2002-2005, og støtter forslaget
om ytterligere utvidelse i 2006.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen har iverksatt en rekke tiltak på innvandringsfeltet
for å få til en regulert og styrt innvandring.
Dette har vært nødvendig både for at
Norge skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det og for at
vi på en bedre måte skal kunne integrere nye landsmenn
i samfunnet.
I 2001 utgjorde antallet antatt grunnløse
asylsøknader ca. 40 pst. av det totale antallet søknader,
mens de i 2003 utgjorde 7 pst. og i 2004 under 3 pst. Disse medlemmer vil
bemerke at denne utviklingen blant annet har bidratt til at bevilgningene
til asylmottak i 2006 kan reduseres med 270 mill. kroner og til
at bevilgningene til drift av UDI kan reduseres med 115 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det viktig å arbeide
for at saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene blir så kort
som mulig. Disse medlemmer vil bevilge totalt 37 mill. kroner til
UDI og UNE slik at disse etatene kan nedbygge saksrestanser.
Det er etter disse medlemmers mening
nødvendig å etablere et utreisesenter for personer
som har fått endelig avslag på sin søknad
om asyl, og som ikke vil reise hjem frivillig. Disse medlemmer vil
at det totalt skal bevilges 31 mill. kroner til etablering og drift av
dette senteret.
I perioden 2001-2005 ble det innført
flere viktige reformer for at innvandrere skal bli bedre integrert
i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Disse medlemmer vil
peke på at det er innført obligatorisk opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, og det er iverksatt et program for
individuelt tilrettelagt kvalifisering. Det rettslige vernet mot
diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse og/eller
religiøs overbevisning er også styrket. Disse
medlemmer ser svært positivt på dette. Disse
medlemmer vil at det skal bevilges 20 mill. kroner i 2006
til kvalifisering av innvandrere som etter flere år i Norge
ikke er i fast arbeid og derfor er avhengige av sosialhjelp.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til ulike tiltak under rammeområde 6 på kr 115 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Bl.a. foreslår disse
medlemmer en rekke tiltak for økt integrering blant
innvandrere på til sammen kr 75 000 000
samt styrking av rentekompensasjonsordningen til skole- og kirkebygg
på til sammen kr 15 000 000
og en økning i bostøtten og støtte til ulike
tiltak i Oslo indre øst.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 6 settes
til kr 9 118 430 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 203 835 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til kr 7 442 484 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 879 781 000.
Disse medlemmer ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har
innført de siste årene. Norge er etablert som
ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området.
Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt
som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser
til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig
arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske
innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at
dagens politikk ikke kan sies å være positiv for
verken asylsøkerne eller landet som helhet.
Disse medlemmer vil sørge
for innstramminger i et naivt regelverk, men vil overholde alle
internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre
at de som likevel ikke kommer til å få opphold
i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker og å arbeide
for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert
for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse
medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar
i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles
europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.
Disse medlemmer viser til at
slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt
land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi
tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe
mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar
over at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning
at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs
tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter
og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full
likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper
i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske
stat.
Tabell 3.6 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 6
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 9 322 265 | 9 322 265 | 9 118 430 | 7 442 484 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -203 835 | -1 879 781 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
2540 | Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) Stønad under
arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn | 38 000 |
2541 | Dagpenger | 8 680 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) | 440 000 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 12 731 100 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 21
889 100 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) | 100 000 |
5705 | Refusjon av
dagpenger | 52 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 152
500 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 21 736
600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens forslag om å rette opp usosiale
kutt foretatt av regjeringen Bondevik II. Flertallet støtter
forslaget om at ferietillegget i dagpengeordningen gjeninnføres. Flertallet støtter
også Regjeringens forslag om å utvide retten til
dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar
2006. Flertallet støtter Regjeringens forslag
til endringene i lønnsgarantiordningene og avviser derved
innstrammingene foreslått av regjeringen Bondevik II. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om å videreføre ventelønnsordningen
slik den var før behandlingen av lovforslaget om statens
embets- og tjenestemenn våren 2005.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at deltakelse
i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom og for sosial
inkludering. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Bondevik II gjennomførte flere viktige tiltak for å få flere
i jobb. I sitt budsjettforslag for 2006 ble det bl.a. prioritert
flere tiltaksplasser for yrkeshemmede og tiltak for personer med
nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har sagt at det "normale" skal være
at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere.
Ut fra konjunktursituasjonen er det derfor riktig å gå tilbake
til det "normale" kravet på 26 uker i 2006. Men disse
medlemmer støtter også en gjennomgang
av permitteringsregelverket fram til statsbudsjettet 2007, for å finne
fram til et mer permanent regelverk som ikke trenger å vurderes
løpende ut fra endringer i konjunkturene.
Disse medlemmer viser til at
erfaring har vist at de aller fleste dagpengemottakere som tidligere
tjente opp feriepenger, var i arbeid når feriepengene ble
utbetalt. Dette skyldes at de aller fleste arbeidsledige relativt
raskt kommer i nytt arbeid og at feriepenger normalt blir utbetalt
med et tidsetterslep. Samar-beidsregjeringen valgte derfor å bruke
midlene som ble brukt på feriepengebidrag til dagpengemottakere
på å styrke Aetat, slik at flere arbeidsledige
ville komme over i arbeid. Omleggingen var derfor en mer målrettet bruk
av midlene opp mot personer som er arbeidsløse enn utbetaling
av feriepenger til personer som hovedsakelig var i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 7 settes
til kr 21 561 500 000, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på kr 175 100 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til kr 20 634 900 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 101 700 000.
Disse medlemmer viser til våre
merknader til kapittel 3.2.15.2.3.
Tabell 3.7 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 7
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 21 736 600 | 21 736 600 | 21 561 500 | 20 634 900 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -175 100 | -1 101 700 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
42 | Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Forsvarets ombudsmannsnemnd
| 4 027 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 3451) | 515 509 |
1700 | Forsvarsdepartementet (jf.
kap. 4700) | 310 150 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 739 000 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd
til foretak under Forsvarsdepartementet | 785 645 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 4720) | 2 329 005 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(jf. kap. 4723) | 96 135 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) | 1 941 506 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 3 731 859 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 624 727 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 378 490 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734)
| 1 080 979 |
1735 | Etterretningstjenesten
| 724 104 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
(jf. kap. 4740) | 2 033 827 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 8 975 208 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790)
| 774 744 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 36 564 |
1792 | Norske styrker i utlandet
(jf. kap. 4792) | 830 111 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 218 165 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 31
129 755 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 451) | 128 143 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg (jf. kap. 1710) | 500 000 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 1720) | 11 964 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) | 37 774 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 4 766 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 5 674 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 51 351 |
4734 | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 1 753 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
(jf. kap. 1740) | 237 399 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 134 011 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790)
| 366 |
4792 | Norske styrker i utlandet
(jf. kap. 1792) | 10 000 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 2 261 |
4799 | Militære
bøter | 1 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 1
126 462 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 30 003
293 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dagens sikkerhetsutfordringer i mindre grad enn tidligere
er knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten
for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer
eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Flertallet ser
det viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk,
for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom
militær og sivil beredskap.
Vår sikkerhet trygges best gjennom
et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom god samhandling med alle
våre naboland. Flertallet har merket seg
at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO,
og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk
dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll
og konfliktforebygging.Deltakelse i internasjonale
operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart
FN-mandat. FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere
bruk av makt. Det skal være en høy terskel for bruk
av militærmakt. Norge skal ikke delta i forebyggende angrep
som ikke er autorisert av FN. Flertallet mener at
det ved inngåelse av avtaler om å stille norske
styrker til rådighet i internasjonale operasjoner skal
etableres klare retningslinjer for ivaretakelse av Norges internasjonale
forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner.
Flertallet ønsker å ha
et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og
mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt
forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver.
Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag,
og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking
og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større
grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet
og sikre stabilitet i våre havområder særlig
i nord.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedformålet
med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre
operativ evne med utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar
som bedre er i stand til å samvirke og å operere
sammen med allierte, både ute og hjemme. Disse medlemmer viser
til at gjennomføringen av langtidsplanen 2005-2008 forutsetter at
de økonomiske og administrative målene fra foregående
planperiode nås. Alle strukturtiltak og organisatoriske
endringer som skulle være gjennomført i 2002-2005,
er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist. Disse
medlemmer viser til at det for perioden 2005-2008 er lagt
til grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål
skal nås. Innen 2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves
fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og
materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivå. Disse
medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringens forslag for
Forsvaret for 2006 utgjør en reell vekst i 2006 sammenlignet
med det faktiske budsjettet for 2005 med 300 mill. kroner. Med dette
ville man vært godt i gang med å realisere vesentlige
deler av de strukturendringer og rasjonaliseringer som ligger til grunn
for perioden 2005-2008.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 8 settes
til kr 28 065 906 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 937 387 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til kr 31 767 293 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 764 000 000.
Disse medlemmer ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn og geopolitiske situasjon.
Videre må Forsvaret være av en slik karakter at
det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres
ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, men med kapasiteter til å delta
i operasjoner også andre steder i verden i samarbeid med
allierte styrker.
Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon som svært kompleks ikke minst med tanke på vår
geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere
betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår
plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært
av interesse for stridende parter å kunne benytte baser
på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene
i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre
det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk
forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig
ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som
den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold
er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola
etter andre verdenskrig ført til at vi like utenfor vår
stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon
av militær slagkraft som kan ødelegge store deler
av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning,
utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn
av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland
av nordområdene økende.
En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår
(f.eks. Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv,
vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt
spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.
I tillegg er det i de senere år oppdaget
store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store
havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike
fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i
disse områdene, øker risikoen for konflikter og
kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at
vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne
virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer
pågående holdning fra russisk side i disse områdene,
som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter,
forsterker denne problematikken.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette, økte også våre
forpliktelser på dette området tilsvarende. Det
er dessuten særlig i små lands interesse at det
utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig
"politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes
mens de er små, før de eskalerer og eventuelt
får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte
grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det
er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi
være villige til å bidra ute. Internasjonale operasjoner
gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende
europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser
for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske
administrasjonen gjennomgår det amerikanske forsvaret med
sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur
og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære
styrker, kan innebære at USA reduserer sitt engasjement
i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.
Disse medlemmer vil derfor peke
på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet
i tilfelle kriser i vårt eget nærområde,
uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre
i tiden som kommer.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig
målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland
i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst.
i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. Det ser ut til
at dette vil bli ytterligere redusert i kommende år dersom de
signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for
2006. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse
medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland
er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør
store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet.
Det burde etter disse medlemmers mening være
en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen.
Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til
minimum 2 pst. av BNP, dvs. ca. 31,5 mrd. kroner (2002-kroner). Disse
medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi
relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt
BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme
virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at
vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette
sammenligningsgrunnlag.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at
de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene
i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er
det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring
og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt
viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets-
og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil
likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig
feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge
bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere
til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske
land. Men dette må ikke skje på bekostning av
tilknytningen til NATO og USA. Generelt mener disse medlemmer at
Forsvaret bør ha følgende oppgaver:
– militær
tilstedeværelse i prioriterte områder
– etterretning og overvåking
av norske interesseområder
– suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
– krisehåndtering i norske
områder
– forsvar av norske områder
og tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk sikkerhet sammen med allierte
– sikring av vitale samfunnsfunksjoner
– internasjonalt engasjement
– annen samfunnsnyttig bruk av
Forsvaret
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept
som følgelig også gjelder utformingen av det norske
forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker
må omstilles for å kunne løse et bredt
spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte
konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer.
I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur
siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig
som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom
det skulle bli påkrevd.
Evne til effektivt engasjement, deployering
og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet
som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker,
blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig
kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning
og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse
kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet,
utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til
oppbygging og mobilisering. Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar
med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres
gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere
til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste
og at førstegangs-tjenesten er meningsfull. Profesjonalitet
er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets
nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større
grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.
De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile,
må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk.
Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og
denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert
og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen
og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer. Et militært
nærvær i de ulike deler av landet er viktig med
tanke på så vel strategiske verdier som sikring
av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved
sikre en videreføring av folkeforsvaret.
Tabell 3.8 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 8
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 30 003 293 | 30 003 293 | 28 065 906 | 31 767 293 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 937 387 | 1 764 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
900 | Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) Nærings- og
handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 213 900 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 3901) | 182 700 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 70 960 |
903 | Norsk Akkreditering (jf.
kap. 3903) | 19 450 |
904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 235 750 |
905 | Norges geologiske undersøkelse
(jf. kap. 3905) | 150 570 |
906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard (jf. kap. 3906) | 16 300 |
907 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 281 750 |
908 | Skipsregistrene (jf. kap.
3908) | 9 600 |
909 | Refusjonsordning for sjøfolk
| 1 225 000 |
912 | Bedriftsrettet informasjonsformidling
| 19 700 |
913 | Standardisering | 24 800 |
922 | Romvirksomhet | 310 800 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 26 500 |
929 | Norsk Designråd
| 25 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak
| 37 000 |
937 | Reiselivstiltak | 2 000 |
938 | Omstillingstiltak | 10 500 |
950 | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500 |
953 | Kings Bay AS | 13 000 |
1550 | Konkurransetilsynet | 92 557 |
2421 | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 20 |
3901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 901) | 178 600 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 51 230 |
3903 | Norsk Akkreditering (jf.
kap. 903) | 16 200 |
3904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 600 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse
(jf. kap. 905) | 37 200 |
3906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard (jf. kap. 906) | 1 000 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 155 200 |
3908 | Skipsregistrene (jf. kap.
908) | 13 450 |
3939 | Støtte til skipsbygging
| 90 000 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 5609) | 118 600 |
4550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 1550) | 186 |
5325 | Innovasjon Norge (jf. kap.
2421 og 5625) | 53 400 |
5609 | Renter fra
selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) | 27 800 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 2 950
351 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at næringslivet er avhengig at det føres
en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Flertallet vil gi
stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser, og
føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert
i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil
etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en
fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertallets mål
er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og
kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder
hvor vi har fortrinn.Strategiske nasjonale
satsinger skal bygge opp under målet om å skape
en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk
foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet.
Flertallet mener at det må utvikles
nasjonale strategier innen de næringsområder hvor
Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin
sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Staten
er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap sikrer
råderetten over våre felles naturressurser og
sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være
avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og
nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene
fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige
politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk,
kulturpolitikk og helsepolitikk. Flertallet vil ta
vare på og videreutvikle industrien og samtidig bidra til å utvikle
ny industriell virksomhet. Norske råvarer bør
i stor grad videreforedles i Norge. Gjennom sentrale og lokale virkemidler
vil vi sikre industrien gode stabile rammevilkår og legge
til rette for ny industriell virksomhet fremover. Flertallet mener
at det er viktig å sette inn bedrifts- og bransjerettede
tiltak for å opprettholde og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet.
Samtidig er det viktig å innføre en ny og forsterket
ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme.
Flertallet viser til at Norsk
skipsfartsnæring har lange tradisjoner og at skipsfarten
og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs
hele kysten. Flertallet vil gjennom gode og stabile
rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst
i de maritime næringene. En utvidelse av refusjonsordningen
for sjøfolk fra 1. juli 2006, slik Regjeringen
foreslår, vil etter flertallets mening innebære en
vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk ombord
på konkurranseutsatte skip i NOR.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter opp om Samarbeidsregjeringens
satsing på utvikling og forskning. Forskningsfondet
vil med Samarbeidsregjeringens forslag utgjøre 75 mrd.
kroner i 2006, og en betydelig økning fra de 10 mrd. kronene
det utgjorde i 2001. Disse medlemmer stiller seg
bak Samarbeidsregjeringens forslag om å øke bevilgningene
til næringsrettet forskning, innovasjon og forenkling med om
lag 650 mill. kroner, som bl.a. skal styrke støtten til etablerere,
oppfinnere og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial,
satsingen på reiseliv, Innovasjon Norges apparat i utlandet,
kompetanse- og nettverksaktiviteter, kommersialisering av forskning
og næringsklynger, ungt entreprenørskap, forsknings-
og utviklingskontrakter og maritim utvikling. Den næringsrettede
forskningen er innrettet for å styrke sektorer hvor Norge
besitter kompetanse og utviklingspotensial.
Disse medlemmer er positive til
at det er opprettet nye landsdekkende såkornfond, som har
som formål å bedre betingelsene for kommersialisering
av forskningsresultater - uansett hvor i landet det blir
utviklet. Videre er det gledelig at SkatteFUNN-ordningen er blitt
så populær, siden det stimulerer til forskning
og nyskaping med kommersialisert orientering.
Disse medlemmer er positive til
at forenklingsarbeidet ble intensivert under Samarbeidsregjeringen, og
at Altinn nå er operativt. Skjemaveldet for næringslivet
er redusert med om lag 10 pst. siden 2001. Samarbeidsregjeringens
forskriftsdugnad har hatt fokus på å sikre et
enklere og bedre forskriftverk. 400 forskrifter er blitt fjernet.
Samarbeidsregjeringen sitt fokus på forenkling ble også konkretisert
gjennom målsetninger om å redusere skjemaveldet
for bedriftene med 25 pst. innen 2012 gjennom innovasjonsløftet.
Et godt eksempel på Samarbeidsregjeringens fokus på å gjøre
hverdagen enklere for bedriftene er fjerningen av den gammeldagse
og byråkratiske Erversloven i 2002. Av om lag 2 100 planer
om oppkjøp som næringslivet var pålagt å innrapportere
til Nærings- og handelsdepartementet, så departementet
kun grunn til å se nærmere på 13 saker,
hvorav ingen av oppkjøpene ble stoppet. Videre har 27 forskrifter
om helse og miljøfarlige kjemikalier blitt erstattet av
3 forskrifter, og 400 forskrifter på helse og hygiene har
blitt erstattet av en moderne forskrift om miljørettet
helsevern
Disse medlemmer er positive til
at åpningstidsloven er opphevet, slik at butikkeierne selv
kan bestemme, innenfor krav om miljø og sikkerhet, når
de vil ha åpent på hverdager. Disse medlemmer er også positive
til at Samarbeidsregjeringen i forenklingsarbeidet har innført
tidsfrister i plan- og byggesaker, elektronisk byggsøk
og har satt i gang arbeid med elektronisk plansaksbehandling. Videre
er det en forenkling når ny lov om matvareproduksjon erstattet
13 andre lover.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen kutter i forskning, herunder næringsrettet
forskning, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Det er skuffende siden det vil, relativt sett, redusere verdiskapingen,
og derved velferden, på sikt.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 9 settes
til kr 2 811 304 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 139 047 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til kr 3 095 751 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 145 400 000.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom flere år har vært en nedbygging av
det konkurranseutsatte næringslivet i Norge, i tillegg
viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv
er svakere enn i mange konkurrentland.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg
til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr.
8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv
Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte, øke den økonomiske veksten
og redusere arbeidsledigheten, samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004)
om strukturelle endringer for å øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til at
et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk, er at alle
bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert
på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir
gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil
hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering
av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets
oppgaver og systematisk deregulering som ledd i å finansiere
skatte- og avgiftslettelser, vil være positive signaler som
kan skape optimisme og vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å endre et av næringspolitikkens
hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet
satsing for å møte utfordringene i en skjerpet
global konkurranse. Disse medlemmer viser til at
Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi,
er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning
og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge
skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en
tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. Disse
medlemmer går inn for at det skal satses målrettet
og langsiktig på områder der vi har særlige
forutsetninger så som biomarin-, energi-, offshore-, maritim-
og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike
innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring,
forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner mener disse
medlemmerat vekstratenvil gjenreises.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve
Argentum Fondsinvesteringer AS som et viktig virkemiddel for å styrke
tilgangen på risikokapital til næringslivet i
samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer vil
styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd med selskapets
investeringsstrategi.
Disse medlemmer vil minne om
at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging,
utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og
etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde
over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle
seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse
i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og en effektiv gjennomføring
av denne.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige
deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelig midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten
og private kan investere i felleskap.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2006 vil synliggjøre en
politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til
arbeid og innsats.
Tabell 3.9 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 9
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 2 950 351 | 2 950 351 | 2 811 304 | 3 095 751 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -139 047 | 145 400 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1000 | Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) Fiskeri- og kystdepartementet
(jf. kap. 4000) | 94 205 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 7 140 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 277 302 |
1050 | Diverse fiskeriformål
(jf. kap 4050) | 65 190 |
2415 | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 40 025 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 483
862 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet
(jf. kap. 1000) | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 108 655 |
4050 | Diverse fiskeriformål
jf. kap. 1050) | 5 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 113
665 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 370 197 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst- og fiskeripolitikken
skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping
for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Flertallet vil
sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine
ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket
og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over
ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede
arter.
Flertallet mener at strukturtiltak
for fiskeflåten må utformes i tråd med
målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom,
sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele
kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert
og lønnsom. Flertallet viser til at Regjeringen
vil sette i verk en bred utredning for å vurdere hvordan
de strukturtiltakene som er gjennomført, virker i forhold
til disse målene. Mens utredningen pågår
må adgangen til omsetning av kvoter og rettigheter fristilt
fra fartøy, fryses.
Flertallet ønsker å gjennomgå konkurranseforholdene
i havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap
som er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør
ha som mål å styrke små og mellomstore
aktører.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens
i forrige stortingsperiode styrket fokus på lønnsomheten
i fiskerisektoren. I 2001 var det stor overkapasitet både
i flåteleddet og i fiskeindustrien i forhold til tilgjengelige
fiskeressurser. Dette førte til dårlig lønnsomhet
i flåten, og en rekke konkurser i landindustrien. Gjennom
frivillig kondemneringsordning og strukturordninger har det totale
antallet båter i fiskeflåten blitt redusert, og
de båtene som er igjen har fått et bedre ressursgrunnlag
for lønnsom drift. I 2001 var det ikke mulig for båteiere å samarbeide
om driftsopplegg som ville gi rasjonell drift for alle parter. Gjennom de
frivillige driftsordningene som Samarbeidsregjeringen fikk innført,
er dette nå mulig. Fiskerne har nå fått et
virkemiddel som fremmer fornuftige løsninger for best mulig
inntjening. Dette er en styrke for alle de fiskeriavhengige kystsamfunnene
langs hele kysten. I 2001 var havbruksnæringen en gjennomregulert næring.
Mulighetene for tilpassing av driften var sterkt begrenset av lover
og forskrifter. I 2005 er handlingsrommet utvidet blant annet som
følge av at femten forskrifter er erstattet med tre.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen har opprettet et eget marint innovasjonsprogram
i regi av Innovasjon Norge for oppdrett av torsk, styrket Tromsø-miljøet
som nasjonalt tyngdepunkt for torskeoppdrettsforskning, styrket
Havforskingsinstituttet i forhold til ressursforskning og forskning
tilknyttet trygg og sunn sjømat, strukturert kystflåten
for å få ned overkapasitet og inn lønnsomhet,
gjort det enklere å drive oppdrett ved at aktørene lettere
kan flytte over kommunegrenser, og arbeidet aktivt for frihandelsavtaler
utenfor EU og samtidig jobbet med å sikre markedsadgangen
til EU.
Disse
medlemmer vil støtte opp om Samarbeidsregjeringens
forslag om å videreføre satsingen på den
maritime forskning og utvikling. St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin
næringsutvikling - Blå åker, følges opp
gjennom å etablere et nytt marint innovasjonsprogram med
en bevilgning på 40 mill. kroner i 2006.
Disse
medlemmer viser til innsatsen fra Samarbeidsregjeringen
med å styrke sikkerheten langs kysten. Byggingen av en
trafikksentral til om lag 140 mill. kroner for Nord-Norge som fra
2007 skal overvåke den økende trafikken langs
kysten, og økte bevilgninger til oljevern- og slepebåtberedskapen
i Nord-Norge, inngår i dette.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til styrket ressurskontroll for Fiskeridirektoratet på kr 15 000 000
og til Maritimt Innovasjonsprogram på kr 10 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 10 settes
til kr 364 420 000, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 777 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til kr 352 837 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 17 360 000.
Disse medlemmer viser til at
Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindre og få så gode
rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir
nødvendig. Disse medlemmer mener at den
maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi,
samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer.
Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine
ressursene kan utnyttes på en kommersielt god måte.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en
måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en
måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer er opptatt av å skape
et system som gir en fornuftig balanse og tilpassning med en størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen
vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener
at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre
fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne
i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som
vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis
den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende
avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009
om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige
kvoter.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor
at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte
fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at "Stortinget
ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate
heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar
og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet
og for å utvikle og teste marknader". Disse medlemmer er
av den oppfattning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel
for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil
bidra til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensning og veterinære hensyn. Disse
medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger
i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær-
og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet bør det overlates
til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen
på sitt anlegg.
Disse medlemmer ser det er et
stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes
til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer mener
det i den sammenheng er behov for å kanalisere en større
del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.
Tabell 3.10 Forslag til netto rammebeløp
for rammeområde 10
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 370 197 | 370 197 | 364 420 | 352 837 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -5 777 | -17 360 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1100 | Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) Landbruks- og matdepartementet
(jf. kap. 4100) | 116 957 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap
m.m. på matområdet (jf. kap. 4112) | 139 156 |
1115 | Mattilsynet (jf. kap. 4115)
| 1 134 038 |
1138 | Støtte til organisasjoner
m.m. | 19 647 |
1139 | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 32 531 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m.
innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 36 802 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 4143) | 210 139 |
1144 | Ressursforvaltning og miljøtiltak
i landbruket | 7 547 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 81 835 |
1147 | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 4147) | 53 562 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 93 348 |
1149 | Verdiskapings og utviklingstiltak
i landbruket | 367 259 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 11 045 899 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500 |
1161 | Statskog SF
- forvaltningsdrift | 24 854 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
456 074 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet
(jf. kap. 1100) | 443 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap
m.m. på matområdet (jf. kap. 1112) | 18 061 |
4115 | Mattilsynet (jf. kap. 1115)
| 687 905 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 1143) | 30 152 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 29 558 |
4147 | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 1147) | 31 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 145 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 911
150 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 12 544
924 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting
og sysselsetting i store deler av landet. For å nå denne
målsetningen vil flertallet blant annet
sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.
Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal
opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken
må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne
opprettholde et åpent kulturlandskap.
Flertallet vil sikre utøvere
i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje
med andre grupper. Viktige forutsetninger for dette er at markedsordningene
må videreføres og at importvernet for innenlandsk
landbruksproduksjon må være sterkt.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
har forsterket næringsutvikling i landbruket og bidratt
til fornyelse, omstilling og optimisme i landbruket. Et livskraftig
landbruk spiller en viktig rolle for spredt bosetting og levende
bygdesamfunn. Denne satsingen videreføres i Samarbeidsregjeringens
forslag til statsbudsjett for 2006.
Disse medlemmer mener at forslaget
fra Samarbeidsregjeringen bidrar til større variasjon og
mangfold i landbruksproduksjonen som kan bidra til økte
inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver.
Regjeringens forslag vil stimulere til utvikling av økonomisk lønnsom
næringsvirksomhet knyttet til landbruket. Disse medlemmer
viser spesielt til satsingene på matområdet, forskning,
jordbruksavtalen og Innlandet 2010. I tillegg kommer en betydelig
bevilgning til sikringstiltak av fjellskredutsatte områder.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
forslag om reduksjon i matavgiftene med en effekt på 50
mill. kroner for næringsaktørene i forhold til
saldert budsjett for 2005. Som følge av forslaget vil satsene
for matproduksjonsavgiftene bli redusert med om lag 6 pst. Det vil
også bli gjort enkelte endringer for å lette etablering
og drift av virksomheter som driver i liten skala. Matpolitikken
kommer til å stå helt sentralt i årene
som kommer, med vekt på hovedområdene mattrygghet,
livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens skatteopplegg innebærer økt beskatning,
også for landbruket, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens
forslag til skatteopplegg.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 11 settes
til kr 12 443 428 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 101 496 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til kr 7 948 985 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 4 595 939 000.
Disse medlemmer viser til at
den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser
for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, mener disse
medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale
betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.
Disse medlemmer mener at det
nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust
produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier
som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før
importvernet faller.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt
et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet
som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre
forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer
enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring
beviser at den førte politikken har vært mislykket
fordi man ikke har nådd ambisiøse mål
knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre
har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige
utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket
næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil
peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og
selektive støtteordninger har vært ødeleggende
for entrepenørskapet hos primærprodusentene.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell. Disse medlemmer mener
at et sentralt element i dette vil være å styrke
den private eiendomsretten, noe som blant annet krever at loven som
regulerer eiendomsomsetningen fjernes.
Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken
og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes
forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning
av kapitalen som blir investert. Videre må og bo og drivepliktsbestemmelsene
i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) fra Stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm
om opphevelse av Grunnlovens § 107 (Odels- og
aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004)
fra Stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm,
Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore
A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere
som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogseiendom,
tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av
skogeiendommer.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det
innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og
de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre
bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og
fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil
kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen
krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.
Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et
stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal
erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har
den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin
plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i
friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak
og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.
Tabell 3.11 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 11
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 12 544 924 | 12 544 924 | 12 443 428 | 7 948 985 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -101 496 | -4 595 939 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1800 | Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 4800) | 156 803 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 227 667 |
1815 | Petoro AS | 225 000 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 425 084 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 44 500 |
1830 | Forskning (jf. kap. 4829)
| 505 548 |
1831 | Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 4831) | 111 800 |
1832 | Internasjonalisering | 19 850 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 20 400 000 |
2490 | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490, 5491 og 5603) | 5 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 22
121 252 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 1800) | 1 080 000 |
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
1810) | 51 250 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 1820) | 90 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830) | 148 900 |
4831 | Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 1831) | 91 800 |
4860 | Statnett SF | 5 800 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 144 100 000 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
| 1 000 |
5608 | Renter av
lån til Statnett SF | 24 250 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 145
593 000 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -123
471 748 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil ha et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser
og våre petroleumsforekomster. Dagens hjemfallsordning
skal opprettholdes på en slik måte at offentlig
og nasjonalt eierskap sikres. Vi vil også legge til rette
for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og
utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt
offentlig egenkapital.
Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Flertallet har
merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere
et fullskala anlegg for CO2-fjerning
på Kårstø startes, og bidra økonomisk
til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje
innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte
for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta
i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn
og Kollsnes vil vi også bidra til CO2-fjerning
ved disse. På bakgrunn av dette støtter flertallet Regjeringens
forslag om bevilgning til tidskritisk arbeid med CO2-håndtering
og verdikjede for CO2.
Vår kunnskap og kompetanse innenfor
energisektoren må brukes til å utvikle teknologi
og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser.
Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som
vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom
satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder,
kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Hovedmålet for komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i energipolitikken
er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende
energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig
utnyttelse av naturressursene.
Disse medlemmer viser til at
petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Disse
medlemmer vil tilrettelegge for produksjon av olje og gass
fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren
skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter
til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i
hele landet. Disse medlemmer vil sikre at den norske
kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer,
verdiskapning og industriell utvikling i Norge.
Disse medlemmer konstaterer en økt
internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg
en særlig interesse til økonomiske muligheter
på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i
området, både på norsk og russisk side.
Dette reiser både muligheter og utfordringer. Disse
medlemmer støtter tilnærmingen fra regjeringen
Bondevik II, om å ha en overordnet og helhetlig strategi
for nordområdene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
etter planen skal legges frem i 2006, hvor hensyn til miljø,
fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes
samlet.
Satsing på forskning og utvikling innen
petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk
kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forskningsinnsats
er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden
på norsk sokkel. Disse medlemmer støtter
satsingen på petroleumsforskning fra i underkant av 100
mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne satsingen
vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling
for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned.
Disse medlemmer viser til at
fra 2001 til 2005 økte regjeringen Bondevik II sin finansielle
støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk
olje- og gassindustri i viktige markeder. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra
2006 startes en større satsing på bistand til
utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og
godt styresett, og støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet
til arbeidet med forsyningssikkerheten ved å styrke tilgangen
på miljøvennlig energiproduksjon. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har økt
resultatmålet for Enova fra 10 TWh til 12 TWh årlig
miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. Disse medlemmer støtter
tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon,
blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig
gasskraft og infrastruktur for gass. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og
mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt
konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning ble det på hele
1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.
Disse medlemmer mener det er
viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag øker
for 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil
bli prioritert og trappet opp.
Disse medlemmer støtter
også forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke
bevilgningene til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge
til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt
verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til rammeområde 12 med kr 55 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Blant annet forslår disse
medlemmer kr 25 000 000 til oppstart
av tidsriktige prosjekter knyttet til CO2-håndtering
og verdikjede for CO2, og kr 30 000 000
til utjevning av overføringstariffer. Dette er kr 5 000 000 mer
enn det Regjeringen foreslår til dette formålet.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 12 settes
til kr 123 636 410 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 164 662 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til kr 123 900 148 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 428 400 000.
Disse medlemmer konstaterer at
Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil
legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter
som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn
for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Disse
medlemmer mener dette skal også komme landets innbyggere
og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi
til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.
Disse medlemmer registrerer samtidig
de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter
for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende
høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer,
vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme
og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling
av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes
til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering
av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer vil understreke
det store potensialet i økt utbygging av små-,
mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som
i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles
betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder
for utbyggingen.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling
og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging
av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår
på linje med EU. Disse medlemmer mener at
hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår
at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet
og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener myndighetene
må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert
et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke
at det må legges vekt på at natur og miljø ikke
skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer mener at økt
bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre
energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative
energikilder har også et stort potensial når det
gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier
til de viser seg å være robuste og lønnsomme.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi,
og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som
kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar
avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger
i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi
til noen "miljøpolitikere". Det må legges til
rette for bruk av de energikilder/bærere som er
mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger
og reguleringer må avvikles i tråd med det som
skjer i det europeiske kraftmarkedet.
Disse medlemmer konstaterer at
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi.
Næringen står for betydelig sysselsetting i mange
regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren
har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer vil gi oljeindustrien
tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.
Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre
nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker
levetiden på feltene og får en høyest
mulig utvinningsgrad.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig
for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen
i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive
ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene
må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting
av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange
tiår å bygge opp. Staten er den desidert største
aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et
energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til at
Statnett må investere flere milliarder kroner i oppgradering
og utbygging av sentralnettet de neste årene.
Staten har de siste årene tatt betydelige utbytter fra
Statnett. Det har sterkt bidratt til at Statnett nå trenger
tilførsel av ny egenkapital. Dersom saken drøyer
ut i tid, risikerer Statnett å bli nedjustert av rating-byråene,
noe som vil kunne føre til at Statnetts finanskostnader
blir høyere enn nødvendig. Disse medlemmer mener
dette vil skade Statnett økonomiske situasjon og omdømme. Disse medlemmer viser
til at søknad ble sendt i januar 2005, og saken er grundig
gjennomgått av flere instanser. Disse medlemmer mener
derfor at saken er tilstrekkelig belyst, og at tilførsel
av egenkapital må foretas i dette budsjettet.
Tabell 3.12 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 12
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -123 471 748 | -123 471 748 | -123 636 410 | -123 900 148 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -164 662 | -428 400 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1400 | Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 469 451 |
1410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 347 007 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 67 885 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 102 054 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | 524 607 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 299 279 |
1432 | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 4432) | 16 700 |
1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 667 903 |
1444 | Produktregisteret | 13 778 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart
| 2 000 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 350 788 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | 163 262 |
1472 | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | 5 400 |
2465 | Statens kartverk
(jf. kap. 5491 og 5603) | 12 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 3
042 114 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 521 |
4410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | 4 000 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 67 885 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 122 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 1427) | 11 861 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 4 475 |
4432 | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 1432) | 16 700 |
4441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 1441) | 121 060 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | 26 026 |
4472 | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | 5 400 |
5621 | Statens miljøfond,
renteinntekter | 3 400 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 262
450 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 779
664 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det må være et grunnleggende prinsipp
at vår egen generasjon har et ansvar for å gi
kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som
vi selv har. Stadig færre områder i Norge er uberørt
av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av
områder og naturkvaliteter som også våre
etterkommere har rett til å oppleve. Friluftsliv er en
kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv
bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk
bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng
for mange distrikter. Allemannsretten er den viktigste bærebjelken
for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor
viktig at denne ikke svekkes, og at det kontinuerlig gjøres
et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står
sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.
På bakgrunn av dette støtter flertallet Regjeringen sitt
forslag om å øke potten til Statlig erverv, båndlegging
av friluftsområder. Den økte fullmakten skal benyttes
til kjøp av attraktive frilufts- og naturområder til
allmennhetens bruk, herunder strandområder.
Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken.
For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og
ren natur, må hensynet til miljø være
gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk
på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer
et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt.
Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser,
og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre baserer sin miljøvernpolitikk
på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta
vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere.
Derfor skal miljøvernpolitikken være basert på følgende:
respekt for naturens tålegrense, føre var-prinsippet,
og prinsippet om at forurenser må betale.
Disse medlemmer støtter
forslaget fra regjeringen Bondevik II om økningen i Miljøverndepartementets
budsjett. Økningen skal i hovedsak gå til kulturminnevern,
miljørettet forskning, overvåkning og lokalt miljøvern. Disse
medlemmer mener budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik
II i sin helhet dekker de vesentligste områdene i miljøvernpolitikken.
Klimaproblemet er den største globale
miljøutfordringen vi står overfor. Disse
medlemmer er derfor glad for at regjeringen Bondevik II
har ført en offensiv klimapolitikk både internasjonalt
og nasjonalt. I regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for
2006 ble det lagt vekt på å føre en offensiv
lokal klimapolitikk. Dette arbeidet må fortsette. Disse
medlemmer støtter også forslaget om økte
bevilgninger til klimaforskning.
Økningen med om lag 50 mill. kroner
til kulturminner i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, sammen
med doblingen av fondskapitalen til Kulturminnefondet, er en historisk
høy satsing på kulturminner. Dette vil bidra til å redusere
tapet av kulturminner og øke muligheten for at kulturminner
kan øke kunnskapen og opplevelsene for hver enkelt, og
være en ressurs for samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer er positive til
styrkingen av kommunenes rolle i miljøvernpolitikken, og
støtter det femårige utviklingsprogrammet i regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag med 10 mill. kroner for lokalt miljøvern
og bærekraftig lokalsamfunn.
Disse medlemmer har merket seg
forslaget om å bevilge mer penger til oppkjøp
av friluftseiendommer, som vil komme befolkningen i hele landet
til gode.
Disse medlemmer er glad for at
innsatsen knyttet til friluftsliv i Friluftslivets år 2005
av regjeringen Bondevik II ble forelått videreført
i 2006, og at midlene til friluftstiltak vil være rettet
mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.
12,5 pst. av fastlandsarealet i Norge er i dag
vernet etter naturvernloven, mot 7,6 pst. i 2001. Ingen tidligere
regjering har stått for en så stor utvidelse av
vernearealet på så kort tid som det regjeringen
Bondevik II gjennomførte. Det er viktig at vernearbeidet
fortsetter av hensyn til det biologiske mangfold og fremtidige generasjoners
muligheter til å oppleve uberørt natur. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med forslaget fra regjeringen
Bondevik II om å øke satsingen på nytt skogvern
med 11 mill. kroner.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til rammeområde 13 med kr 50 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
påfallende passivitet når det gjaldt å sikre
den 146 000 da store eiendommen Vestre Vollene på Hardangervidda gjennom
statlig oppkjøp. Disse medlemmer forslår
derfor å øke posten til statlig erverv av friluftseiendommer
for å sikre allmennheten tilgang på bl.a. rekreasjon,
jakt- og fiskemuligheter med kr 50 000 000.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 13 settes
til kr 2 743 482 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 36 182 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til kr 2 307 118 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 472 546 000.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både
et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og
en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Vern
av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer
også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.
Disse medlemmer vil legge vekt
på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli
en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er
det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker
påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden.
Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for
friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år
er skapt mellom grunneiere og allmennheten er etter disse
medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter
og interesseorganisasjoner. Dersom kystkommuner ønsker økt
tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette
i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge
kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.
Disse medlemmer ønsker å sikre
at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og
mark, og er positive til allemannsretten. Disse medlemmer ønsker å sterkt
begrense statens muligheter til å overta privat eiendom
ved ekspropriasjon eller båndlegging. Etter disse
medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse
medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået
mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Disse medlemmer mener
frivillig vern må være basisen i vernesaker. Fremfor å møte
grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene
brukes på å sikre full økonomisk erstatning
og godt samarbeid. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne
innbringes for domstolene til overprøvelse.
Ved opprettelse av verneområder vil disse
medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk".
Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene
må kun være for å hindre ødeleggelse
av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner
på aktivitet som har til hensikt å øke
tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører
naturen varig skade.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake
og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør
er fortsatt et forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og
medfører fiskedød i innsjøer og elver.
Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år
bruker store deler av sin fritid til å sikre fiskebestanden
og å gi folk muligheter til å utøve fiske, samt
oppleve naturen. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.
Behovet for kalking er fortsatt tilstede, og en reduksjon i overføringen
til disse formålene er ikke ønskelig. Disse
medlemmer ønsker også å prioritere
kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri, er det viktig
at eventuelle fremtidige utslippskrav i Norge innføres
i tett dialog med næringslivet og i takt med industrien
i Europa.
Disse medlemmer mener dagens
klimapolitikk i stor grad er symbolpreget, og at det brukes store
ressurser på tiltak som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer vil
arbeide mot at Kyoto-avtalen brukes som unnskyldning for å innføre
særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri.
Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås
innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelsystem.
Disse medlemmer konstaterer at
norsk industri er langt mer miljøvennlig enn land som potensielt
overtar norsk produksjon ved eventuelle utflagginger av norske industrivirksomheter.
Dermed vil det være direkte miljøfiendtlig å gi
norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår
enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen.
Tabell 3.13 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 13
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 2 779 664 | 2 779 664 | 2 743 482 | 2 307 118 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -36 182 | -472 546 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1 | Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) H.M. Kongen og H.M.
Dronningen | 124 682 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen | 16 606 |
41 | Stortinget (jf. kap. 3041)
| 795 540 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 35 266 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
| 5 860 |
51 | Riksrevisjonen
(jf. kap. 3051) | 325 554 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 1
303 508 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget (jf. kap. 41)
| 12 900 |
3051 | Riksrevisjonen
(jf. kap. 51) | 2 300 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 15
200 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 1 288
308 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 14 settes
til kr 1 241 188 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 47 120 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til kr 1 288 308 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjeneste er foreslått øket. Fremskrittspartiet
finner dette ikke urimelig ut fra de utvidete fullmakter tjenestene
har fått, med sikte på forebyggelse og bekjempelse
av terrorhandlinger. Mye tyder på at terrortrusselen mot
Norge er reell.
Disse medlemmer vil, som tidligere,
fastholde at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere
at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som
forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeid Riksrevisjonen
utfører holder et høyt faglig nivå, og
at det også i 2006 tilføres midler som bidrar
til å opprettholde dette.
Tabell 3.14 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 14
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 1 288 308 | 1 288 308 | 1 241 188 | 1 288 308 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -47 120 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
600 | Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) Arbeids- og inkluderingsdepartementet
(jf. kap. 3600) | 179 713 |
604 | Ny arbeids- og velferdsforvaltning
(jf. kap. 3604) | 320 000 |
620 | Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. | 168 679 |
621 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | 351 746 |
630 | Aetat (jf. kap. 3630) | 2 244 400 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 3634) | 5 253 300 |
635 | Ventelønn (jf.
kap. 3635) | 460 000 |
640 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
3640) | 355 920 |
642 | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 3642) | 151 848 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
(jf. kap. 3643) | 78 800 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen
| 13 420 |
648 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | 13 780 |
660 | Krigspensjon | 822 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn
| 663 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP)
| 800 000 |
667 | Supplerende stønad
til personer over 67 år | 157 000 |
2600 | Trygdeetaten | 5 098 507 |
2603 | Trygderetten
| 48 969 |
2650 | Sykepenger | 25 209 000 |
2652 | Medisinsk rehabilitering
mv. | 7 630 600 |
2655 | Uførhet | 47 240 100 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | 8 124 500 |
2670 | Alderdom | 88 257 000 |
2680 | Etterlatte | 2 310 500 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 152 000 |
2686 | Gravferdsstønad
| 113 500 |
2690 | Diverse utgifter
| 201 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 200
419 282 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3630 | Aetat (jf. kap. 630) | 47 100 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 634) | 3 200 |
3635 | Ventelønn (jf.
kap. 635) | 115 000 |
3640 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
640) | 22 100 |
3642 | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 642) | 59 350 |
5701 | Diverse inntekter
| 1 993 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 2
239 750 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 198 179
532 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe
arbeidsledighet og fattigdom. Høy sysselsetting og lav
ledighet er et avgjørende bidrag for å utjevne
levekår. Regjeringen anslår at sysselsettingen
vil øke med 22 000 personer i 2006. Det er 4 000
flere enn anslått med budsjettet til Bondevik II. Flertallet fremhever
at Tilleggsproposisjonen inneholder en markert mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn
det regjeringen Bondevik II la fram. Forslaget fra Regjeringen innebærer
en styrking med vel 2 000 tiltaksplasser til om lag 12 500
plasser i gjennomsnitt for 2006. Flertallet støtter
at dette særlig skal komme langtidsledige, innvandrere
og ungdom til gode og mener at styrkingen av Aetat er viktig for å følge
dette opp. Flertallet merker seg at Regjeringen,
i samarbeid med partene i arbeidslivet, vil føre en offensiv politikk
mot sosial dumping, og følge opp de tiltak som allerede
er iverksatt eller foreslått. Flertallet støtter Regjeringens
framlagte endringer i arbeidsmiljøloven som styrker arbeidstakernes
rettigheter, og viser dessuten til at inkluderende arbeidsliv er
et viktig virkemiddel for å hindre utstøting.
Flertallet understreker at den
nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal sikre en organisering
som setter den enkelte bruker i sentrum gjennom samordnet og målrettet
innsats. Flertallet viser til Regjeringens påpekning
av en betydelig usikkerhet knyttet til kostnadene ved NAV-reformen
og imøteser Regjeringens varslede vurdering av ressursbehovet
i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Flertallet understreker
viktigheten av et nært samarbeid med kommunesektoren for
en vellykket gjennomføring av NAV-reformen.
Flertallet understreker at det
er behov for en målrettet videreføring av arbeidslinjen,
en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske
forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker
som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes
som fattigdom. Flertallet imøteser Regjeringens
fremleggelse av en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd
og en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Flertallet merker
seg at det i Tilleggsproposisjonen er lagt fram flere tiltak som
bidrar til fattigdomsbekjempelse.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målet
for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket,
skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge
til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse.
Produktiv deltagelse i arbeidslivet er en varig vei ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen, som den første i nyere tid, har
lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen
på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av Samarbeidsregjeringen,
er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med
1,6 mrd. kroner siden 2002. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006
utgjør 4,9 mrd. kroner.
Disse medlemmer er positive til
at Samarbeidsregjeringen har foreslått, og fått
vedtatt, etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning som
skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt
at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov.
Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten
er synkende. Det er gledelig at sesongkorrigerte tall fra SSB viser
at det er om lag 30 000 flere sysselsatte i juni 2005 enn
i juni 2003, og at antallet registrert helt ledige i Aetat er blitt
redusert med om lag 10 000 personer i samme periode.
Disse medlemmer viser til at
sykefraværet synker. Det totale sykefraværet i
1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal
2004. Sykefraværet fortsetter å gå ned
i 2. kvartal 2005. Sammenlignet med 2. kvartal
2004 var nedgangen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet
i hele arbeidslivet i tråd med IA-avtalens mål
og de nye sykemeldingsreglene innført fra 1. juli
2004. Den gledelige reduksjonen i sykefraværet er en faktor
som har bidratt til at arbeidsledigheten har sunket mindre enn tidligere ventet,
og beregninger viser at reduksjonen i sykefraværet tilsvarer
om lag 40 000 årsverk.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringens vedtatte endringer av arbeidsmiljøloven
ville gjort arbeidsmarkedet mer fleksibelt og dermed bidratt til å styrke
verdiskapingen og tryggheten for jobbene. Endringene ville også gjort
det enklere å komme i arbeid for personer som har problemer
med å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen reverserer
endringer i den vedtatte arbeidsmiljøloven, noe som medfører
et mindre fleksibelt arbeidsmarked og høyere barrierer inn
til arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til tiltaksplasser for yrkeshemmede med kr 50 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 15 settes
til kr 197 498 650 000, som
er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 680 882 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til kr 198 675 732 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 496 200 000.
Disse medlemmer legger i sitt
alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil
redusere arbeidsledigheten og få flere hender i arbeide.
Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet
vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner
til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement
og høyere ytelse.
Gjennom en aktiv næringspolitikk vil
en kunne legge til rette for en satsing på de områder
hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og
nærhet til spesielle naturressurser. En aktiv næringspolitikk
vil således være med på å skape
nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver,
som vegbygging og økt vedlikehold, vil konkurransekraften
for næringslivet styrkes, og arbeidsplasser sikres.
En politikk som har dette som grunnlag vil føre
til at langt flere vil komme i produktivt arbeide. Disse medlemmer vil
derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor
vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalinger
og arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe
fattigdom, noe disse medlemmer støtter.
Det er flere viktige tiltak som kan settes i
gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene
er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye
skatte- og avgiftsnivået, og en reduksjon i den høye
og vedvarende arbeidsledigheten. Gjennom at flere folk får
seg arbeid, og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre
bli fattige, og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten
reduserer de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter legger
på de som har minst, og som forsterker problemene enkeltpersoner
og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor
burde staten etter disse medlemmers mening starte
med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.
Etablering av en ny arbeids- og velferdsreform,
som ble behandlet i Stortinget våren 2005, vil øke
mulighetene for deltagelse i arbeidslivet, og vil ved rett bruk forhindre
fattigdom og sosial nød. Det er etter disse medlemmers syn
viktig at reformen tar opp i seg hele linjen fra de statlige trygdekontor,
Aetat og til de kommunale sosialkontor. Kun ved at linjen er sluttet
og tilstedeværende i kommunene vil en slik reform gi den ønskede
uttelling. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 198 (2004-2005), og vil komme
tilbake til gjennomføringen av reformen når Regjeringen
legger frem sin melding om dette.
Høyt sykefravær rammer både
bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt
sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan
det være et tegn på dårlig ledelse eller
uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Dette
setter etter disse medlemmers syn arbeidsplasser
i fare hvis sykefraværet over lang tid er høyt.
Langtidssyke er i tillegg til å være en belastning for
den enkelte og bedriften, også en stor belastning for samfunnet
med høye utbetalinger fra staten.
Disse medlemmer er derfor glad
for at sykefraværet nå går nedover, noe
som i stor grad skyldes intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Avtalen har vist at det er lønnsomt for alle parter at
tilknyttingen mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver er
tett gjennom sykdomstiden, samtidig som legen deltar som en aktiv
medspiller.
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv
utløper ved utgangen av 2005, en avtale disse medlemmer mener
bør videreføres i 2006.
I budsjettforhandlingene med Regjeringen om
budsjettet for 2005 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en reduksjon
i antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar ved permitteringer
fra 10 til 5 dager. For Fremskrittspartiet er det en målsetting
at næringslivet har stabile og langsiktige rammevilkår, årlige
forandringer av blant annet permitteringsreglene er med på å skape usikkerhet
om næringslivets rammevilkår. Det er derfor skuffende
at Regjeringen foreslår å øke denne lønnsplikten
fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer foreslår
at dagens ordning med at arbeidsgiver har lønnsansvaret
ved permitteringer for 5 dager videreføres.
Mange pensjonister har det godt økonomisk,
men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt
løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er
det slik at alt for mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister,
sliter økonomisk. Mange av disse er hjemmeværende
som gjennom et langt liv tatt vare på barn og hjem. Disse
medlemmer ønsker å gi minstepensjonistene
et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være
en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har
minstepensjon skal være på et nivå som
også gir økonomiske muligheter til å oppleve det
som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer ønsker
derfor at minstepensjonen økes med 5 000 kroner
pr. år. Gjennom flere år har pensjonene vært
underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse
medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden
må løftes opp slik at de blir på samme
nivå som reguleringene for lønnsmottakere.
Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere
en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet,
gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003,
fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse
medlemmer mener at de som mottar pensjon har opparbeidet
seg en rettighet gjennom et langt liv, og skal følgelig
ikke trekkes fordi de er gift eller samboer, men motta full grunnpensjon. Disse
medlemmer vil derfor legge frem forslag om at opptrappingsplanen
videreføres med ytterligere reduksjon av avkortingen med
5 pst. til 10 pst. i 2006 slik at gifte/samboere mottar
90 pst. grunnpensjon. Disse medlemmer vil komme tilbake
til en ytterligere nedtrapping av avkortingen under behandlingen av
statsbudsjettet for 2007.
Disse medlemmer mener at reguleringen
av folketrygdens grunnbeløp skal fastsettes etter at et
representativt antall organisasjoner har drøftet dette
i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen ved neste forhandling vil utvide
antall organisasjoner som skal delta.
For disse medlemmer er det en
målsetning at flest mulig av dem som i dag er uførepensjonister,
og som er i stand til å delta i arbeidslivet skal gjøre
det. For disse medlemmer er det viktig at det gjennom
forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettlagte arbeidsplasser
legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet.
Dette vil øke livskvaliteten på de mange uføre
som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det
sparer samfunnet for store beløp. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen
til reaktivisering av uføretrygdede med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer har som mål
at flest mulig som er syke skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp
av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre
dette på. Den reduksjonen i bevilgningen til kjøp
av helsetjenester som ble foretatt på budsjettet for 2005
har så langt ført til en kraftig reduksjon i tilbudet. Disse medlemmer mener
dette fører til flere unødvendige problemer for
både arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn at
bevilgningen økes slik at flere kommer inn under ordningen.
Den generelle gravferdsstøtten ble
med virkning fra 1. januar 2003 fjernet. I forslag til
budsjett for 2006 foreslåes det at ordningen med behovsprøving
videreføres. Disse medlemmer mener at det
er uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke
om støtte til gravferd og frykter at mange som har rett
til stønad av den grunn ikke søker. Disse
medlemmer foreslår derfor at den generelle gravferdsstønaden
gjeninnføres og økes til 5 000 kroner,
og at den behovsprøvde gravferdsstøtten settes
til 12 000 kroner.
Tabell 3.15 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 15
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 198 179 532 | 198 179 532 | 197 498 650 | 198 675 732 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -680 882 | 496 200 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
700 | Utgifter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | 134 167 |
701 | Forskning | 153 964 |
702 | Helse- og sosialberedskap
| 17 876 |
703 | Internasjonalt samarbeid
(jf. kap 3703) | 25 354 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3710) | 591 934 |
712 | Bioteknologinemnda | 6 765 |
715 | Statens strålevern
(jf. kap. 3715) | 94 953 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 3716) | 31 924 |
718 | Alkohol og narkotika | 127 497 |
719 | Folkehelse | 186 972 |
720 | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 3720) | 394 082 |
721 | Statens helsetilsyn (jf.
kap. 3721) | 66 542 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 3722) | 79 601 |
723 | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 3723) | 20 233 |
724 | Helsepersonell og tilskudd
til personelltiltak (jf. kap. 3724) | 243 189 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | 39 302 |
726 | Habilitering og rehabilitering
og tiltak for rusmisbrukere | 103 409 |
727 | Tannhelsetjenesten | 53 667 |
728 | Forsøk og utvikling
mv. | 92 041 |
729 | Annen helsetjeneste | 216 359 |
732 | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | 69 950 396 |
737 | Kreftregisteret | 75 485 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 26 561 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 4 603 385 |
744 | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | 42 929 |
750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | 141 611 |
751 | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 84 274 |
760 | Utredningsvirksomhet m.m.
| 7 693 |
761 | Tilskudd forvaltet av Sosial
og helsedirektoratet | 3 033 904 |
2711 | Spesialisthelsetjenester
mv. | 2 498 000 |
2751 | Legemidler mv. | 8 821 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling
| 3 520 500 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene
mv. | 3 823 500 |
2790 | Andre helsetiltak
| 563 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 99
872 069 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 710) | 107 624 |
3715 | Statens strålevern
(jf. kap. 715) | 37 101 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 716) | 520 |
3720 | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 720) | 3 064 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 722) | 1 000 |
3724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 12 798 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 725) | 106 |
3732 | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | 100 000 |
3750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | 5 741 |
3751 | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 151 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 268
105 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 99 603
964 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for helse- og omsorgspolitikken. Flertallet er
tilfreds med budsjettforslagets økning til helse- og omsorgsektoren,
og vil spesielt trekke fram styrkingen av pasientbehandling i sykehus. Flertallet ser
positivt på at Regjeringen vil søke dialog med helseforetakene
for å finne gode løsninger på utbygging
for å styrke pasientbehandlingen.
Flertallet merker seg Regjeringens
forslag til en styrking av rusomsorgen hvor det blant annet framheves
iversetting av et fylkeskommunalt tannhelsetilbud til rusmiddelbrukere
under kommunal rusomsorg.
Flertallet ser på reduksjonen
av egenandelstak 2 som et viktig bidrag for å senke egenandelene
på helsetjenester, og holde disse på et lavt nivå. Flertallet viser
til de prioriteringer som framkommer i Soria Moria-erklæringens
kapittel 9, underkapittel "Helse og omsorg", og mener St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er en start på veien mot de
skisserte målsettinger, og slutter seg til de prioriteringer
som er gjort der.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
har iverksatt og/eller gjennomført omfattende
reformer som har medført store omstillinger for helsesektoren. Disse
medlemmer vil nevne gjennomføringen av sykehusreformen,
styrkede pasientrettigheter, fastlegeordningen, handlingsplanen
for eldreomsorg, opptrappingsplanen for psykisk helse, rusreformen,
nasjonale indikatorer for måling av kvalitet både
i sykehus og i helse- og sosialtjenesten, og individuelle planer.
Reformene har ifølge OECD gitt høyere aktivitet,
effektivitet og kvalitet, reduserte ventetider og mer fornøyde
brukere. Disse medlemmer viser også til
at befolkningen, ifølge nasjonale undersøkelser,
er klart mer tilfreds med sykehustjenestene i 2003 enn i 2000.
Disse medlemmer vil særlig
fremheve Samarbeidsregjeringens arbeid med Opptrappingsplanen for psykisk
helse 1999-2008, som er en nødvendig historisk satsing
på psykisk helsearbeid og psykisk helsevern i alle ledd. Disse
medlemmer vil også peke på at behandlingen
av rusmisbrukere i løpet av stortingsperioden 2001-2005
er blitt overført fra tre til to nivåer slik at
brukerne nå opplever et mer helhetlig tilbud og et mer
samordnet hjelpeapparat. I tillegg vil disse medlemmer peke
på at Samarbeidsregjeringen har prioritert å redusere
køene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og
at det er opprettet en rekke lavterskelhelsetiltak rundt om i landet
som bistår de tyngste rusmisbrukerne med de mest basale
helsetjenestene som igjen bidrar til å øke deres
livskvalitet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen også i budsjettforslaget for
2006 har fulgt opp satsingen på behandling for psykiske
lidelser og rusmisbruk. De regionale helseforetakene er blant annet
pålagt å styrke tilbudet innen psykisk helsevern og
behandling av rusmiddelmisbrukere, slik at veksten her skal bli
sterkere enn innen somatiske tjenester.
Disse medlemmer viser til aktiviteten
i norske sykehus og vil vurdere nærmere om det er grunnlag
for ytterligere bevilgninger for å holde aktiviteten oppe ved
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Disse
medlemmer ber videre Regjeringen følge utviklingen
nøye slik at en har et best mulig grunnlag for vurderinger
av økonomien i sykehusene ved behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til private rehabiliteringsinstitusjoner med kr 75 0000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 16 settes
til kr 98 968 282 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 635 682 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til kr 101 531 564 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 927 600 000.
Disse medlemmer er bekymret over
den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet til finansieringen
av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak oss en tid preget
av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne delen av helsevesenet
grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering slik disse
medlemmerser det. Når
så Regjeringen nok en gang tar omkamp på hvor
stor del av sykehusenes inntekter som skal være knyttet
til ISF mener disse medlemmer dette vitner om at
en ikke tar innover seg nødvendigheten av å kunne
planlegge sykehusene over en lengre tidsperiode enn det Regjeringen
legger opp til. Argumentene som brukes for omleggingen til en lavere
ISF-andel er frykten for vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen
vil kunne bli skadelidende. Dette er, etter disse medlemmers syn,
ikke et holdbart argument. Disse medlemmer mener
at en heller bør ha et sterkere fokus på å få på plass
et godt og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor
disse feltene. Disse medlemmer vil opprettholde ISF-andelen
på 60 pst. slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav
i bunnen av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde
fokus på at flest mulig pasienter skal få behandling.
Videre legger disse medlemmer til grunn at det fortsatt
er store økonomiske problemer innen spesialisthelsetjenesten.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
er nødvendig å styrke de statlige overføringene
til sykehusene slik at en ikke får en nedgang i pasientbehandlingen
i 2006, slik disse medlemmer mener det er grunn til å frykte
at den lille økningen regjeringen Stoltenberg II nå legger
inn ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 500 mill.
kroner vil føre til. Disse medlemmer vil påpeke
at vi fortsatt har mange som står på venteliste for
behandling, og vi ser også at en rekke personer står lengre
på venteliste enn retten til behandling tilsier.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
Regjeringens politikk hva gjelder en overdreven bruk av egenandeler
i helsevesenet. Nok en gang fremmes forslag om både å øke
eksisterende egenandeler samtidig som man foreslår å innføre
en ny egenandel knyttet til fysioterapi. I tillegg vil forslaget
om en betydelig økning av egenandelen på reise
knyttet til bruken av fritt sykehusvalg kunne undergrave hele denne
pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser det.
Kostnaden vil nå kunne bli så stor at enkelte
vil måtte takke nei av økonomiske grunner. Det
kan ikke aksepteres at vi kan gå mot en ordning der det
er lommeboken som vil være av avgjørende betydning
av om hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre
seg nytte av denne retten eller ikke. Disse medlemmer mener
at bruken av høye egenandeler er å anse som skatt
på sykdom.
Disse medlemmer mener at det
er høyst nødvendig å få på plass
et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge. Disse
medlemmer, og samfunnet for øvrig, får
stadig påminnelser om at det er store mangler knyttet til
dette området rundt om i landet. Det er til dels meget
store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan en har valgt å prioritere dette
viktige området. Disse medlemmer mener at tiden
er overmoden for en reform hva gjelder finansieringen av dette området. Disse
medlemmer ønsker en statlig overtakelse av finansieringen
av eldreomsorgen slik at det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse
som er bestemmende for hvilket omsorgstilbud en får. Det
er videre viktig å få på plass en rettighetsfesting
i forhold til sykehjemsplass, for dem som har behov for dette, slik
at en blir nødt til å sørge for at det til
enhver tid er plasser for de personer som trenger denne omsorgen.
Dette er områder der Fremskrittspartiets medlemmer har
fremmet forslag som foreløpig ikke er støttet
av flertallet på Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning
må nå tiden være kommet til å sørge
for en verdig eldreomsorg i Norge, etter alle de lovnader som fremkom
under årets valgkamp. Disse medlemmer vil
imidlertid, inntil vi får på plass en ny finansieringsordning,
fremme forslag om å øremerke bevilgninger til
flere årsverk innen eldreomsorgen slik at de pleietrengende
får en verdig omsorg.
Disse medlemmer satser også på å få til
en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til
andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet
til dette området. Disse medlemmer fremmer
i dette budsjettet forslag om etablering av at grunnforskningssenter
for ADHD ved UiO og økt satsning på stamcelleforskning
og vaksiner.
Disse medlemmer mener det fremdeles
mangler midler for å kunne oppnå ferdigstillelse
av 6. byggetrinn ved Sykehuset Vestfold HF Tønsberg, og
vil derfor foreslå midler øremerket ferdigstillelsen. Disse medlemmer viser
til at det er viktig at man nå sørger for ferdigstillelse
av hele prosjektet før man eventuelt vurderer igangsetting
av nye kostnadsdrivende prosjekter innenfor helseregionen.
Tabell 3.16 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 16
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 99 603 964 | 99 603 964 | 98 968 282 | 101 531 564 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -635 682 | 1 927 600 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 193 699 |
204 | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | 5 751 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon | 29 453 |
220 | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | 183 610 |
222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 129 946 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 3225) | 1 771 046 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 946 419 |
227 | Tilskudd til særskilte
skoler | 56 176 |
228 | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | 2 031 539 |
229 | Andre tiltak | 11 000 |
230 | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3230) | 639 657 |
253 | Folkehøgskoler | 552 627 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 131 188 |
256 | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256) | 55 136 |
257 | Ny sjanse! | 24 490 |
258 | Analyse og utviklingsarbeid | 41 986 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | 196 791 |
271 | Universiteter | 10 229 793 |
272 | Vitenskapelige høyskoler | 873 983 |
275 | Høyskoler | 7 896 221 |
276 | Fagskoleutdanning | 274 705 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 872 763 |
283 | Meteorologiformål | 251 967 |
285 | Norges forskningsråd | 1 312 000 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | 707 760 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 3287) | 134 030 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 3288) | 902 735 |
310 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og private kirkebygg | 121 477 |
340 | Kirkelig administrasjon | 469 051 |
341 | Presteskapet | 700 372 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 42 960 |
920 | Norges forskningsråd | 1 066 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | 380 255 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | 186 380 |
1022 | NIFES (jf. kap. 4022) | 77 185 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | 373 450 |
1137 | Forskning og utvikling | 340 675 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 9 718 110 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 | 43
932 386 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 200) | 2 873 |
3204 | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 204) | 244 |
3220 | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 220) | 17 417 |
3222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 5 294 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 225) | 26 400 |
3230 | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 230) | 55 611 |
3256 | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet (jf. kap. 256) | 9 100 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | 10 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | 2 134 060 |
3287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 287) | 21 500 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 288) | 5 073 |
3340 | Kirkelig administrasjon
| 24 500 |
3341 | Presteskapet | 12 000 |
3342 | Nidaros domkirke m.m. | 10 431 |
4020 | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | 139 245 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | 85 140 |
4022 | NIFES (jf. kap 1022) | 35 680 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 138 594 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 3 146 220 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 5
869 392 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 38 062
994 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialsistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at mennesket er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er
satsing på barn, utdanning og forskning noe av det viktigste
vi som samfunn kan gjøre. Flertallet viser
videre til at Regjeringens mål er full barnehagedekning,
høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et
godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en
nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse.
Gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi
alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene
til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra
til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.
En god skole er avgjørende for en god
oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Flertallet slutter
seg til Regjeringens politikk om å arbeide for en mangfoldig
fellesskole og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
der de frie inntektene til kommunene økes betydelig. I
dag bruker kommunene om lag 30 pst. av sine inntekter til utdanningsformål.
Den betydelige økningen i midlene til kommunene gir store
muligheter for å satse på skolen og skolefritidsordningen
i hele landet.
Flertallet mener at universiteter
og høyskoler er viktige i utviklingen av kunnskapssamfunnet,
og må være langsiktige og faglig selvstendige
forvaltere av kunnskap. Flertallet er opptatt av å sikre
frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi
studentene en forskningsbasert undervisning, tilpasset et moderne
kunnskapssamfunn. Flertallet mener videre at Universitetene
og høyskolene fremdeles skal være forvaltningsorgan
og eies av det offentlige, med private institusjoner som et supplement.
Et godt utbygd regionalt universitets- og høyskolesystem
og internasjonale samarbeidsordninger skal gi norske studenter det
beste utdanningstilbudet, både innenfor og utenfor landets
grenser. Flertallet er enig i Regjeringens forslag
om å øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen
2010, og at den offentlige finansierte forskningen skal styrkes
gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler
og forskningsinstitutter. Flertallet mener at vi
må ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats
i årene som kommer. For å sikre fremtidig verdiskaping
mener flertallet at særlig næringslivet
må satse mer på forskning. Kontakten mellom næringsliv og
forskningsinstitusjoner må også styrkes.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av våre
viktigste samfunnsinstitusjoner. Skolen skal formidle kulturarv,
allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn
til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Målet er å skape
en skole som legger større vekt på faglig kompetanse, åpner
for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer har som mål
at Norge skal være i fremste rekke internasjonalt når
det gjelder kunnskap, kompetanse og en ny teknologi. Disse
medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen har foretatt
en betydelig satsing på utdanning gjennom Kunnskapsløftet
for å gjøre skolen enda bedre. Gjennom budsjettforslaget
forsterkes denne satsingen ytterligere.
Disse medlemmer er
tilfreds med at Samarbeidsregjeringen følger opp St.meld.
nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gjennom å foreslå en
bevilgning på om lag 1,6 mrd. kroner til å gjennomføre
Kunnskapsløftet i 2006. Sentrale elementer i denne bevilgningen
er blant annet kvalitetsutvikling, kompe-tanseutvikling for lærere
og skoleledere, kompensasjon til kommunene i forbindelse med utskifting
av læremiddel og helårsvirkningen av å utvide
timetalet høsten 2005.
Disse medlemmer er videre tilfreds
med at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke
bevilgningen til forskning med 1,4 mrd. kroner og at kapitalen i
Fondet for forskning og nyskapning foreslås økt
med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen kutter 25 mrd. kroner i forskningsfondet, i forhold
til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag, og har observert at
dette har skapt usikkerhet blant mange i kunnskaps- og forskningsmiljøene
om Regjeringens fremtidige satsing på forskning og utvikling.
Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske
verdier og tradisjoner, der Den norske kirke har spilt en viktig
rolle, ved at den gir mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag.
Den bidrar med verdier utover det dagsaktuelle og materielle samtidig
som den er en viktig aktør i samfunnsdebatten.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen prioriterer en opptrapping på 22,7 mill.
kroner til reform av trosopplæringen i Den norske kirke. Disse
medlemmer viser til at reformen skisserer en opptrapping
på 250 mill. kroner på fem til ti år.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen foreslår å utvide rammen
til rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg med
500 mill. kroner og at investeringer i påbygg og nybygg
inkluderes i ordningen.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra finansministeren angående reduksjon under kap. 228
post 70 på 335 mill. kroner grunnet en anslagsendring.
Der kommer det frem at reduksjonen ikke skal gå ut over tilskuddet
til den enkelte godkjente skole eller medføre økte
egenandeler for elever/foreldre. Disse medlemmer ber
videre Regjeringen følge utviklingen nøye. Disse
medlemmer legger Regjeringens vurdering til grunn, men vil
komme tilbake med bevilgningsforslag i Revidert nasjonalbudsjett
2006, dersom det viser seg at Regjeringens vurderinger ikke blir
en realitet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
manglende oppfølging når det gjelder løfter
om satsing på skole og utdanning og foreslår derfor
bl.a. styrking av grunnopplæring, etterutdanning for lærere,
basisfinansiering og vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler
samt næringsrettet forskning.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 17 settes
til kr 38 134 817 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 71 823 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til kr 38 058 667 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 4 327 000.
Disse medlemmer mener Norge bør
ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når
det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler
at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse
medlemmer peker på at Norge er blant de land i
verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke
like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse
medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive
næringer vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læremiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg. Imidlertid ser disse medlemmer at
det ikke er flertall for noen slik løsning, men vil peke
på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og
styrkes. Derfor vil disse medlemmer foreslå utvidet
totalramme for programmet med 100 mill. kroner på KDs budsjett,
som vil gi en rom for merinvesteringer på over 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse
medlemmer ønsker nåværende godkjennings-
og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT. Disse
medlemmer ønsker videre å opprette et
eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en
god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold
av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge
mellom. Internasjonale undersøkelser viser at Norge har
et stort potensiale for å bli bedre i grunnopplæringen,
og frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer vil
påpeke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra
ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke
kvaliteten fra første dag.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke
fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk.
I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke
den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse
medlemmers modell for en utvidet skoledag skal ikke være
et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering
av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer formoder
at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet
mellom driftsstyret, rektor og kommunen.
Disse medlemmer viser til den
siste tids debatt om store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området.
Dette bidrar antagelig sterkt til at norske elever har dårligere
resultatoppnåelse enn sammenlignbare land innen OECD. Disse medlemmer vil
derfor sterkt understreke at det må settes økt
fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det
bør gis generell lederutdannelse til lærere som
en del av opplæringen på lærerhøyskolene
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud
til lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus vil gi betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener
et økt fokus på læreren som leder, også vil
gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing
mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen
gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk
rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse
medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt
flere som er praktisk orientert til å fullføre
utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre
understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser
tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta
hele utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune,
er i ferd med å gjennomføre full implementering
av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle
aktuelle elever på videregående i Vestfold ha
bærbar PC i løpet av 2008. Så langt viser
erfaringene fra forsøksskolene svært positive
resultater.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk
belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil
dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre
en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående
skole. Dersom dette skal oppnås i overskuelig fremtid,
må arbeidet startes straks. For at elevers valgfrihet knyttet
til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker
i samme fag, skal ivaretas på en god måte, må finansieringen
av gratis skolemateriell være en stipendordning.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt
i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse
medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus
på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved
de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket
seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor
den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet
NOKUT også bør følge denne utviklingen. Disse
medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres
en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker
på at reformen bygger på tre viktige pilarer;
institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning
og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes
rammebetingelser.
Disse medlemmer peker på at
det er nødvendig å få på plass
avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter
behandles i forhold til årlige budsjetter.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er
slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge
til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn,
fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder
tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som
en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse
medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil
være en verdi i seg selv, og at flere bør gis
mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser. Dagens finansieringstilbud for høyere
utdanning i utlandet gir ytelser til studenter der stipend settes
til 50 pst. av den totale summen ved bachelorgrad og 70 pst. ved
mastergrad. Disse medlemmer vil be Regjeringen se
nøye på årsakene til denne forskjellsbehandlingen
og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i
større grad vil behandle bachelor- og masterstudiene i
utlandet likt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring
av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke
utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte
"Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse
medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret
også får støtte på lik linje
med andre studieår. De siste år viser en drastisk
nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere
utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte
"Freshman Year" skal være støtteberettiget som
en del av bachelorstudiet.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Akershus nå er etablert på Kjeller
i Skedsmo kommune og at høgskolen har flere av landets
fremste forskningsinstitusjoner som sine nærmeste naboer. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være ønskelig at
Høgskolen i Akershus kan tilby studier som er knyttet til
de fagområder som ligger under forskningsinstitusjonene,
hvilket ikke tilbys i dag. Ved å tilby slike fag vil betydelige
fordeler oppnås ved at høgskolen kan utnytte faglige
og andre ressurser som forskningsinstitusjonene besitter. Disse
medlemmer viser til at dette er et ønske både
fra Høgskolen i Akershus, forskningsinstitusjonene
og lokale myndigheter. Disse medlemmer ber derfor
om at det utredes en utvidelse/endring av studietilbudet
ved Høgskolen i Akershus, slik at det kan tilbys fag som
samsvarer med arbeidsfeltene til de nærliggende forskningsinstitusjonene.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med
1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private
andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan
dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad
tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse
medlemmer vil understreke at det viktigste først
og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal
kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til
veie for de aktørene som bedriver forskning av
høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive
til den skattefunnsordningen som er innført. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som
blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan
dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil
understreke det ansvaret som påligger det offentlige når
det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har lagt opp til samme avkastningsnivå på forskningsfondet
som det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik II, på tross
av at de kutter innskuddet i fondet med 25 mrd. kroner. Disse
medlemmer har lagt inn de 25 mrd. kroner som er foreslått
kuttet, og legger til grunn samme avkasting som regjeringen Bondevik II
har lagt til grunn.
Disse medlemmer viser til sitt
standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse
medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning
til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen
fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette
spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske
signaler går ut på at en vil instruere kirken
i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener
dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt
fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer vil
bidra til en dialog med kirken om hvordan et skille kan skje på en
best mulig måte for alle. Disse medlemmer understreker
likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken
og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse
medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere
blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske
fortolkninger. Det vil videre innebære at kirken må stå i
en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer
i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av
kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet,
samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at
det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell
for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren,
der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon over KRDs budsjett. Disse medlemmer mener
ordningen må videreføres og styrkes, og viser
i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet
for skole- og kirkebygg med til sammen 100 mill. kroner. Ordningen
avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke
kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell
sammenheng.
Tabell 3.17 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 17
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 38 062 994 | 38 062 994 | 38 134 817 | 38 058 667 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 71 823 | -4 327 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
456 | Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) Nødnett -
felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) | 407 320 |
1062 | Kystverket (jf. kap. 4062)
| 1 268 550 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen (jf.
kap. 4070) | 27 660 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 142 700 |
1301 | Forskning og utvikling
mv. | 171 200 |
1310 | Flytransport | 480 600 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 16 600 |
1313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | 169 100 |
1314 | Statens havarikommisjon
for transport (jf. kap. 4314) | 32 300 |
1320 | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 13 655 300 |
1330 | Særskilte transporttiltak
| 449 500 |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 4 545 200 |
1351 | Persontransport med tog
| 1 577 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | 33 700 |
1380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | 241 800 |
1508 | Spesielle IT-tiltak | 100 327 |
1509 | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 7 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 23
326 357 |
Inntekter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
4062 | Kystverket (jf. kap. 1062)
| 550 780 |
4070 | Samfunnet Jan Mayen (jf.
kap. 1070) | 3 470 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 2 100 |
4313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | 93 500 |
4320 | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | 328 300 |
4350 | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 391 200 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | 173 600 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 338 600 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 1
881 550 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 21 444
807 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens ambisjoner om å skape en positiv
utvikling i hele landet og å øke satsingen på samferdsel.
Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt
trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional
utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele
landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling
og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et
godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet.
Samtidig vet vi at mange former for transport
medfører miljøproblemer. Forbrenning av olje og
gass fører til utslipp av klimagassen CO2,
og vegtrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning
og støy.
Økt satsing på samferdsel
vil i byer og bynære områder bety en styrking
av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane, for å løse
utfordringer knyttet til å skape et godt bymiljø og
en trygg trafikkavvikling. For distriktene betyr dette en prioritering
av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et
godt riksvegferjetilbud og utbedring av havner og farleier.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
har gjennomført en storsatsing på gode samferdselsløsninger
for hele landet. Disse medlemmer er fornøyd
med at Sem-erklæringens mål om en økning
for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner
er mer enn oppnådd. Disse medlemmer peker
videre på at dersom en tar hensyn til den økte
aktiviteten som følger av OPS-prosjekter, så er
aktivitetsnivået innen veibygging om lag på nivå med
Sem-erklæringen.
Disse medlemmer vil fremheve
at satsingen på samferdsel i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag øker
med 0,5 mrd. kroner i forhold til 2005. Veksten er fordelt på flere
transportgrener og vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten
innen transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte
samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for styrke verdiskapning
og sysselsetting rundt om i landet.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen foreslår å bevilge 13,3
mrd. kroner til vegformål, bl.a. med anleggsstart på 8
nye viktige vegprosjekter. Disse medlemmer vil peke
på at det i 2001 ble bevilget om lag av 10 mrd. kroner
til Statens vegvesen.
Disse medlemmer er godt fornøyd
med forslagene fra Samarbeidsregjeringen om ytterligere styrking
med 370 mill. kroner av kollektivtransport i 2006. I løpet
av perioden 2002-2006 har kollektivtransporten blitt styrket med
over 4 mrd. kroner. Disse medlemmer støtter
forslagene om 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom
programmet BRA, bevilgninger til T-banering i Oslo og bybane i Bergen og
ikke minst 150 mill. kroner til belønningsordning for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største byene. Disse
medlemmer vil påpeke at satsingen har gitt resultater,
i samtlige storbyer er det vekst i antall passasjerer og/eller
reduserte takster.
Disse medlemmer er fornøyde
med at det er avsatt midler til Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger,
Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski,
inkludert ombygging av Ski stasjon i forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Disse medlemmer understreker
videre viktigheten av å satse på forskning også innenfor
samferdselssektoren og støtter derfor forslaget om en bevilgning
på 118, 7 mill. kroner til samferdselsforskning noe som
er en økning på 18,2 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2005.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til rammeområde 18 med kr 125 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
manglende satsing på kollektivtransport på tross
om forpliktende formuleringer i så vel Soria Moria-erklæringen
som i regjeringserklæringen hvor det bl.a. heter at "Luftforurensningen
i de store byene må reduseres gjennom en satsing på kollektivtransport". Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene til belønningsordningen for en bedre kollektivtransport
i byene med kr 75 000 000.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 18 settes
til kr 20 235 225 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 209 582 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til kr 24 467 407 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 022 600 000.
Disse medlemmer fokuserer på at
Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet,
transportøkonomi og fremkommelighet. Disse medlemmer mener
at transport av varer og passasjerer skal skje i form av fri konkurranse
og med full markedsstyring. Disse medlemmer prioriterer fortsatt
satsing på veg, og har derfor også økt
rammen for vegvedlikehold og veginvesteringer i forhold til Fremskrittspartiets
egne forslag i NTP 2006-2015 fra 7,5 mrd. kroner til ca. 8 mrd.
kroner for å kunne dekke inn også litt av det
store etterslepet i forhold til forrige NTP.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at konkurransen mellom de forskjellige transportformer
skal skje uten kryssubsidiering mellom de forskjellige transportformene.
Disse medlemmer ser betydningen
av å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene
i forhold til de transportoppgavene som skal løses. Dette
vil, slik disse medlemmer mener, gi en mer kostnadseffektiv
bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre
en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.
Disse medlemmer legger til grunn
i sine vurderinger av prosjekter at disse skal være lønnsomme,
noe som innebærer at de har høy kost/nytte-effekt.
Her benyttes en kalkulasjonsrente. Disse medlemmer minner
om at denne kalkulasjonsrenten var særdeles høy
og variabel alt etter transportform - fra 5 pst. for kollektivreiser
til 10 pst. for luftfart. For veiinvesteringer var renten 8 pst.
som derved gjorde kollektivtransport "lønnsomt".
For noen måneder siden ble kalkulasjonsrenten
for veiinvesteringer satt til 4 pst. og disse medlemmer ser
herved den enorme betydning dette vil få for fremtidige
investeringer i norske veiprosjekter. Disse medlemmer mener
at veiinvesteringene må økes betydelig i årene
fremover - spesielt nå som veiprosjektene blir mer "lønnsomme"
med lavere kalkulasjonsrente. Dette betyr slik disse medlemmer oppfatter situasjonen,
at det blir naturlig å revurdere en rekke samferdselsinvesteringer
som tidligere ble definert som ulønnsomme.
Disse medlemmer vil peke på at
norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår
for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring,
slik at ikke de store utenlandske transportører får
fritt spill på vårt innenlandske transportmarked,
og for å unngå at norske transportører
flagger ut til billigere land.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting,
mener disse medlemmer at et godt utbygd vegnett med
høy standard vil være avgjørende for
at næringslivet vil kunne fungere på en effektiv måte. Disse
medlemmer ønsker å prioritere investeringer
og vedlikehold på vegnettet høyest. Videre vil muligheten
for bil, både til arbeidsformål og rekreasjon,
være positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. Disse
medlemmer minner om at bilen i konkurranse med jernbanen,
har overlegne konkurransefortrinn som hurtighet, fleksibilitet,
og ikke minst, økonomi.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler
av nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett
at denne trenden snus og at det i fremtiden satses på utbygging
av veinettet.
Konkurranse mener disse medlemmer er
et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt
ut av minst mulige ressurser. Innenfor feltet samferdsel egner konkurranse
seg særdeles godt og disse medlemmer ønsker å bruke
dette i størst mulig utstrekning.
Kollektive transporttilbud ønsker disse
medlemmer skal utføres av private bedrifter etter
markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor
det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd
og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde
dette med subsidier, mener disse medlemmer at tilbudet
skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene
på anbudsbasis.
Disse medlemmer minner om at
konkurransen på det innenlandske markedet har ført
til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse
medlemmer ønsker at fokus på fjerning
av konkurransehindrende regler skal fortsette med resultat lavere
priser og bedre tilbud på flyreiser.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behov for flytransport.
Disse medlemmer minner om at
omdanningen av Luftfartsverket til Avinor A/S har stabilisert
kostnadene, og vil på sikt føre til reduksjon
i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne. Disse medlemmer registrerer
at Samferdselsdepartementet skal foreta en evaluering av omstillingen
i norsk luftfartspolitikk første halvår 2006,
herunder også Avinors selskapsform. Disse medlemmer mener
at Avinor AS bør driftes som et "non-profitt" selskap, hvor
et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse
medlemmer understreker igjen at flysikkerheten er styrende
for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig
utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes. Disse
medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform
er optimalt for fremtidig styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen
bør en oppsplitting av selskapet vurderes.
Disse medlemmer mener at hvis
ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift
slik systemet har vært frem til i dag.
Disse medlemmer har den oppfatning
at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform i et land
som Norge hvor det er liten befolkningstetthet.
Når det gjelder transport av personer,
mener disse medlemmer at det bør det legges
opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten
noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig
og i langt større utstrekning å satse på bygging
og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB.
Disse medlemmer minner om at
etablering av ekspressbussruter har vist seg å være
en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise
med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere
priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at
buss er langt mer fleksibelt enn tog. Disse medlemmer mener
at det er det ulogisk å satse ensidig på togtransport
der mange av kundene velger å reise med buss. Spesielt
når busselskapene betaler store beløp i avgifter
til staten for å bruke veinettet, og likevel går
disse selskapene med overskudd.
Disse medlemmer minner om at
NSB på sin side mottar store beløp i subsidier
uten å betale for bruk av linjenettet. Dette til tross
for at billettprisen for en bussreise normalt er langt lavere enn
samme reisen med tog.
Disse medlemmer vil derfor nøye
følge hvilke transportmidler kundene velger, og vurderer
forslag om nedleggelse av ulønnsomme jernbanestrekninger for å investere
mer på vei i de aktuelle områdene.
Når det gjelder godstransport på bane,
understreker disse medlemmer at dette subsidieres
indirekte ved at transportørene slipper å betale
avgifter som andre transportformer må betale, samtidig
som de i stor utstrekning slipper å betale for bruk av
jernbanelinjene.
Disse medlemmer minner om at
varer som sendes med jernbane blir fraktet til og fra jernbanevognene med
lastebil, og denne omlastingen fordyrer transporten betydelig. Når disse
medlemmer så vet at transportstrekningene med tog
er forholdsvis korte, fører dette til at vegtransport kommer
billigere ut. Selv om godstransport over store avstander med dagens subsidiering
kan komme rimeligere ut for kunden, må en ha med seg elementene
av subsidier som ligger i kostnadene med investering og drift av
jernbanelinjen, mener disse medlemmer. Hvis de midler
som i dag brukes til investeringer og drift av jernbanelinjen ble
brukt til investeringer i veiene, er dissemedlemmer av
den oppfatning at dette ville gitt store besparelser for skattebetalerne,
samtidig som konkurranseevnen ville bli betydelig styrket for landets næringsliv.
Disse medlemmer ser klart at
for næringsliv og befolkning vil en konkurransedyktig sjøtransport
være av avgjørende betydning for fremtidig bosetning
og næringsliv rundt om i landet.
Disse medlemmer mener at ferjedrift
er en naturlig del av det offentlige vegnettet og følgelig
er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for
selve driften etter anbudsprinsippet.
Disse medlemmer understreker
at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme
ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd,
og legges ut på anbud.
Disse medlemmer mener at sikker
transport langs kysten og på havet er av avgjørende
betydning. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking
og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte.
Derfor ønsker disse medlemmer å satse
på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår,
og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler
slik at utbedring av farleder kan fremskyndes.
Disse medlemmer har registret
at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet
klager på at det er for få ferjeavganger, noe
som fører til ekstra kostnader for næringslivet.
Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre.
Derfor foreslår disse medlemmer at det bevilges
mer penger til ferjedrift slik at frekvensen for anløp
kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet
i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen til veiinvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag
ligger over 1 mrd. kroner bak den vedtatte Nasjonal transportplan
for perioden 2006-2015. Nok en gang understreker disse medlemmer at
etterslepet i veibevilgninger er betydelig og anslåes nå til
over 11 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt for disse medlemmer.
Disse medlemmer vil derfor satse
på veivedlikehold og å øke denne bevilgningen
med 1,3 mrd. kroner. Videre foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene
til riksveiinvesteringer med 5,4 mrd. kroner hvorav 2 mrd. kroner
er hentet fra utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer har registrert
at et stort antall av fylkesveiene i Norge fremdeles ikke har fast
dekke. Derfor ønsker disse medlemmer å etablere
en "grusveipakke", som har som målsetting at alle fylkesveier
skal få fast dekke. De første utbedringene skal skje
hvor det er stor næringsvirksomhet og eksportindustri.
Selv om disse medlemmer er imot
bompengeinnkreving, vil det være naturlig at de midler
som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veiinvesteringer
og ikke til kollektivløsninger, og at disse midlene brukes
i de områdene hvor de er blitt innkrevd.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med lange avstander og spredt bebyggelse, og for å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene, er det nødvendig å ha
et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte
tilfellet. Slik disse medlemmer ser det, ligger Norge
langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål
har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig
har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen er
fremdeles negativ. For disse medlemmer er det åpenbart
at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til veiformål
på den ene siden og økt trafikk og alt for mange
ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse
medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i
Norge samt forbedre vedlikeholdet. Disse medlemmer mener
dette vil føre til langt færre ulykker og et mer
lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke
positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge
slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer er bekymret over
at en stadig større del av investeringsmidlene innen veisektoren bompengefinansieres. Disse
medlemmer minner om at i 1990 utgjorde inntektene fra bompenger
1,0 mrd. kroner mens staten i 2006 vil innkassere hele 3,7 mrd.
kroner.
[Figur:]
Kilde : Vegdirektoratet
Den stadig økende bruk av bompenger,
som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse
medlemmer på det sterkeste imot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen viser en reell nedgang, og
en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling
og vekst i Norge. Disse medlemmer ser tydelig at
budsjettet følger trenden fra foregående år,
der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge
at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte
anlegg drives urasjonelt og nye anlegg blir ikke startet.
Disse medlemmer ser at konsekvensene
av en slik politikk er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen
som enten "går på tomgang" eller er ledige. Disse
medlemmer ønsker å sette disse i arbeide slik
at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte
midler, er disse medlemmer redd for at en relativt
stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse
går tapt. Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring,
og når det er ledig kapasitet, vil det heller ikke bli
press i økonomien om det tilføres økte
bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett samt start
av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer er positive til
at private bygger, finansierer og vedlikeholder nye veiprosjekter gjennom
OPS-ordninger (offentlig, privat samarbeid). Det er imidlertid en
forutsetning at staten betaler kostnadene for slike utbygninger
ved at passerende biler registreres ved optisk lesning, og at regningen
sendes staten. Disse medlemmer forutsetter videre
at når veien er nedbetalt, overtar staten veien vederlagsfritt.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er naturlig å opprettholde
egne fylkeskommunale og regionale forsøksordninger innenfor
samferdselsområdet. Disse medlemmer vil
derfor at de midlene som i dag ligger i forsøksordningen
til forsøkene i BTV, Vestlandsområdet, Kristiansandsregionen,
Bergen og Trondheim ikke lenger øremerkes forsøkene, men
overføres til riksveginvesteringer. Denne endringen vil
ikke ramme de enkelte fylkene/regionene. Disse medlemmer forutsetter
at disse midlene fordeles ut på de fylkene som har vært
med i forsøksordningen.
Tabell 3.18 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 18
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 21 444 807 | 21 444 807 | 20 235 225 | 24 467 407 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 209 582 | 3 022 600 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
571 | Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | 40 696 634 |
572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 13 175 677 |
| Sum
utgifter rammeområde 19 | 53
872 311 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 53 872
311 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning
for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om å øke de frie inntektene
til kommunene og påpeker at en styrking av de frie inntektene
gir bedre tilbud i skolen og en bedring av eldre omsorgen. Det er viktig
at samhandlingen mellom staten og kommunal sektor styrkes. Gjennom
en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunal
sektor kan det sikres at de totale økonomiske ressursene
innen offentlig sektor utnyttes bedre. Det er viktig at arbeidstakerne
og deres organisasjoner involveres i dette arbeidet.
Flertallet viser til at det skal
utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren. Inntektssystemet til kommunene skal
sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske kostnader samsvarer
bedre. Flertallet viser til at Regjeringen vil foreta
en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet til kommunene, og at
målsettingen med en slik gjennomgang skal være å sikre
innbyggerne et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
i sitt budsjettforslag for 2006 legger opp til en realvekst i kommunesektorens
inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten
er frie inntekter. Disse medlemmer viser til at veksten
skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner
til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt
sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i
den videregående skolen.
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006
får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede
tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner.
Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehageplasser
neste år. Det foreslått videre bevilget ca. 1,6 mrd.
kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006.
Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form
av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker.
Videre vil disse medlemmer påpeke at det øremerkede
tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker
med 400 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket
mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som
fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom
dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002-2005
i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten
i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittelig
1 pst. pr. år.
Det er etter disse medlemmers mening
hensiktsmessig å øke investeringsrammen for skoleanlegg med
2 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer mener også at
det bør bevilges 500 mill. kroner til opprusting av kirkebygg.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke rammetilskuddet
til kommunene med kr 300 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. I dette forslaget er inkludert
kr 45 000 000 til en ekstra uketime i
grunnskolen.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 19 settes
til kr 49 933 892 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 938 419 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til kr 53 872 311 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle
bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets
totale alternative økonomiske politikk, som gjennom aktiv
statlig næringspolitikk øker den økonomiske
veksten og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser
videre til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren
og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom
i kommunene.
Disse medlemmer mener det ikke
bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk
spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem.
Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har
vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være
lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor
evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men
stadig flere kommuner mener at grensen for hvor beskjeden staten
kan være i sine overføringer, er nådd. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Fremskrittspartiets har
ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret
for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer
under kommunene, uten å oppnå flertall. Disse
medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem
som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig
omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk
forutsigbarhet. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor
dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse
medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og
samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag
for kommunesektoren innebærer den økning som Regjeringen
har lagt opp til. Samtidig foreslår disse medlemmer at deler
av denne økningen øremerkes til hhv. grunnopplæringen
og eldreomsorgen. Av øremerkede midler til eldreomsorgen
i vårt budsjett foreslår disse medlemmer å bevilge
midler til minimum 1 000 nye pleie- og omsorgsårsverk
og til en oppgradering av deltidsstillinger til hele stillinger,
for å styrke grunnbemanningen, der dette er ønskelig.
Tabell 3.19 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 19
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 53 872 311 | 53 872 311 | 49 933 892 | 53 872 311 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -3 938 419 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
2309 | Utgifter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) Tilfeldige utgifter
| 5 969 672 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 5
969 672 |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 587 727 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 587
727 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 5 381
945 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) samt innsparingsfullmakt på kr 232 100 000,
og foreslår at rammeområde 20 settes til kr 5 149 845 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 232 100 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til kr 5 381 945 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Tabell 3.20 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 20
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 5 381 945 | 5 381 945 | 5 149 845 | 5 381 945 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -232 100 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 399 900 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 399
900 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -399
900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til kr 399 900 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Tabell 3.21 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 21
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -399 900 | -399 900 | -399 900 | -399 900 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 0 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1600 | Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 275 565 |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | 165 200 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | 1 110 900 |
1618 | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | 3 836 000 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | 505 300 |
1630 | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 15 100 |
1631 | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 4631) | 200 100 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift
| 10 585 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | 221 400 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 |
1650 | Statsgjeld,
renter m.m. | 18 122 038 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 35
038 603 |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 1600) | 12 700 |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | 165 200 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | 241 100 |
4618 | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | 85 200 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | 134 300 |
4631 | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 1631) | 16 400 |
4634 | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | 1 453 000 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 435 701 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 61 609 |
5605 | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | 4 300 700 |
5606 | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 545) | 165 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 6
906 075 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 28 132
528 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
forslag om å innføre nøytral merverdiavgift
for statsforvaltningen og foreslår at rammeområde
22 settes til kr 33 532 625 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 400 097 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til kr 27 701 918 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 430 610 000.
Disse medlemmer forutsetter at
det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse
medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av
forutsetningene for etableringen av Senter for Økonomisk
Styring, noe som bør gi utslag i form av lavere kostnader
i Finansdepartementets drift.
Tabell 3.22 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 22
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 28 132 528 | 28 132 528 | 33 532 625 | 27 701 918 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 5 400 097 | -430 610 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
5501 | Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) Skatter på formue
og inntekt | 133 667 000 |
5506 | Avgift av
arv og gaver | 1 771 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 192 500 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 600 000 |
5511 | Tollinntekter | 1 784 000 |
5521 | Merverdiavgift | 157 500 000 |
5526 | Avgift på alkohol
| 9 653 000 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m.
| 28 500 |
5531 | Avgift på tobakkvarer
| 7 151 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 41 847 000 |
5537 | Avgifter på båter
mv. | 310 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 327 000 |
5542 | Avgift på mineralolje
mv. | 695 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | 4 366 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 75 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 467 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 4 000 |
5548 | Miljøavgift på klimagasser
| 147 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift
| 1 113 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 985 000 |
5557 | Avgift på sukker
| 222 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje
| 999 000 |
5565 | Dokumentavgift | 4 517 000 |
5571 | Totalisatoravgift | 96 000 |
5577 | Legemiddelomsetningsavgift
(jf. kap. 751) | 150 313 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | 131 672 |
5583 | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 142 500 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 167 501 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 737
749 985 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -737
749 985 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
viser til sine merknader i Budsjett-innst. S nr. 1 (2005-2006) og
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
målrettede arbeid med et rettferdig og robust skattesystem
og støtter forslag til nødvendige endringer i
skattesystemet for å få skattereformen på plass. Disse
medlemmer støtter videre forslaget fra Regjeringen
om midlertidig unntak for uttaksbeskatning for gaver fra næringsliv
i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Pakistan og foreslår
derfor å redusere kap. 5501 post 72 med kr 10 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag og foreslår at rammeområde 23 settes
til kr 724 181 985 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 13 568 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 23 settes til kr 708 754 985 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 28 995 000 000.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2005-2006) og Innst. O. nr. 1 (2005-2006) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde
23.
Tabell 3.23 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 23
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -737 749 985 | -737 749 985 | -724 181 985 | -708 754 985 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 13 568 000 | 28 995 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
5316 | Inntekter
rammeområde 24 (i hele tusen kroner) Kommunalbanken AS | 7 300 |
5611 | Aksjer i NSB AS | 116 000 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS
| 216 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 40 000 |
5623 | Aksjer i BaneService AS
| 1 400 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5325) | 357 000 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 6 800 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet
| 28 802 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruks- og matdepartementet | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) | 9 176 500 |
5680 | Innskuddskapital i Statnett
SF | 85 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 8 139 000 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 82 100 |
| Sum
utgifter rammeområde 24 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 18
265 152 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -18 265
152 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har innenfor en utvidet
ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi
og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å redusere
overføringene fra Statens Petroleumsfond med kr 250 000 000
i forhold til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til Regjeringens forslag slik det framgår av St.prp.nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og viser videre til våre merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 24 settes til kr 17 543 152 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 722 000 000.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt retningslinjer for utbytte fra
statlige selskaper, og disse medlemmer mener at man
skal følge disse retningslinjene og ikke å ta
utbytte utover det som tidligere er fastsatt. Disse medlemmer viser
også til at flere av selskapene står overfor store
omstillingsprosesser og investeringer og finner det naturlig at
de får forutsigbarhet i forhold til disponering av utbytte.
Tabell 3.24 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 24
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -18 265 152 | -18 265 152 | -18 265 152 | -17 543 152 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 0 | 722 000 |
Komiteen viser til avsnitt 3.2
over når det gjelder inndeling av statsbudsjettet i rammeområder. Komiteen viser
til tabell 3.25 under når det gjelder samlet oversikt over
forslagene til rammevedtak.
Tabell 3.25 Oversikt over
forslagene til netto rammebeløp for rammeområdene
1-24
Nr. | Betegnelse | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A, SV,
Sp | H, KrF
og V | FrP |
1 | Statsforvaltning | 12 347 783 000 | 12 347 783 000 (0) | 10 607 131 000 (-1 740 652 000) | 12 236 083 000 (-111 700 000) |
2 | Familie og forbruker | 46 479 546 000 | 46 479 546 000 (0) | 45 429 869 000 (-1 049 677 000) | 45 136 637 000 (-1 342 909 000) |
3 | Kultur | 4 245 197 000 | 4 245 197 000 (0) | 4 088 048 000 (-157 149 000) | 3 434 076 000 (-811 121 000) |
4 | Utenriks | 21 546 090 000 | 21 546 090 000 (0) | 21 472 467 000 (-73 623 000) | 12 574 026 000 (-8 972 064 000) |
5 | Justis | 12 450 486 000 | 12 450 486 000 (0) | 11 768 938 000 (-681 548 000) | 13 175 636 000 (+725 150 000) |
6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 9 322 265 000 | 9 322 265 000 (0) | 9 118 430 000 (-203 835 000) | 7 442 484 000 (-1 879 781 000) |
7 | Dagpenger mv. | 21 736 600 000 | 21 736 600 000 (0) | 21 561 500 000 (-175 100 000) | 20 634 900 000 (-1 101 700 000) |
8 | Forsvar | 30 003 293 000 | 30 003 293 000 (0) | 28 065 906 000 (-1 937 387 000) | 31 767 293 000 (+1 764 000 000) |
9 | Næring | 2 950 351 000 | 2 950 351 000 (0) | 2 811 304 000 (-139 047 000) | 3 095 751 000 (+145 400 000) |
10 | Fiskeri | 370 197 000 | 370 197 000 (0) | 364 420 000 (-5 777 000) | 352 837 000 (-17 360 000) |
11 | Landbruk | 12 544 924 000 | 12 544 924 000 (0) | 12 443 428 000 (-101 496 000) | 7 948 985 000 (-4 595 939 000) |
12 | Olje og energi | -123 471 748 000 | -123 471 748 000 (0) | -123 636 410 000 (-164 662 000) | -123 900 148 000 (-428 400 000) |
13 | Miljø | 2 779 664 000 | 2 779 664 000 (0) | 2 743 482 000 (-36 182 000) | 2 307 118 000 (-472 546 000) |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 288 308 000 | 1 288 308 000 (0) | 1 241 188 000 (-47 120 000) | 1 288 308 000 (0) |
15 | Arbeid og sosial | 198 179 532 000 | 198 179 532 000 (0) | 197 498 650 000 (-680 882 000) | 198 675 732 000 (+496 200 000) |
16 | Helse | 99 603 964 000 | 99 603 964 000 (0) | 98 968 282 000 (-635 682 000) | 101 531 564 000 (+1 927 600 000) |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 38 062 994 000 | 38 062 994 000 (0) | 38 134 817 000 (+71 823 000) | 38 058 667 000 (-4 327 000) |
18 | Samferdsel | 21 444 807 000 | 21 444 807 000 (0) | 20 235 225 000 (-1 209 582 000) | 24 467 407 000 (+3 022 600 000) |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 53 872 311 000 | 53 872 311 000 (0) | 49 933 892 000 (-3 938 419 000) | 53 872 311 000 (0) |
20 | Tilfeldige
utgifter og inntekter | 5 381 945
000 | 5 381 945
000 (0) | 5 149 845
000 (-232 100 000) | 5 381 945
000 (0) |
21 | Eksportgarantier mv. | -399 900 000 | -399 900 000 (0) | -399 900 000 (0) | -399 900 000 (0) |
22 | Finansadministrasjon mv. | 28 132 528 000 | 28 132 528 000 (0) | 33 532 625 000 (+5 400 097 000) | 27 701 918 000 (-430 610 000) |
23 | Skatter og avgifter | -737 749 985 000 | -737 749 985 000 (0) | -724 181 985 000 (+13 568 000 000) | -708 754 985 000 (+28 995 000 000) |
24 | Utbytte mv. | -18 265 152 000 | -18 265 152 000 (0) | -18 265 152 000 (0) | -17 543 152 000 (+722 000 000) |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -257 144 000 000 | -257 144 000 000 (0) | -251 314 000 000 (+5 830 000 000) | -239 514 507 000 (+17 629 493 000) |
| Statens Petroleumsfond | 257 144 000 000 | 257 144 000 000 (0) | 251 314 000 000 (-5 830 000 000) | 239 514 507 000 (-17 629 493 000) |
| Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |