2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

2.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2007. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2007 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 240 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.

X

Tiltredelsesfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.

XI

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. Selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. Benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

2.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 309 819 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

2.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Næringsvirksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeid for alle er hovedmålet i den økonomiske politikken. Det går godt i næringslivet og ledigheten går ned. Aldri har det vært flere sysselsatte her i landet enn det er i dag. Flertallet er glad for at Regjeringa gjennom sitt budsjettforslag legger til rette for at denne gode utviklinga vil fortsette også neste år. Gjennom en ansvarlig bruk av petroleumsinntekter legger Regjeringa gjennom sitt budsjettforslag til rette for en fortsatt god utvikling i norsk økonomi, og sikrer næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser.

Flertallethar som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Flertalletvil legge til rette for at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i, og at myndighetene har en nær og god dialog med næringslivet. Næringslivet skal oppleve å bli hørt. Det er viktig at arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet fortsatt prioriteres, herunder reduksjon av skjemaer og satsing på digitale løsninger.

Flertalletvil gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, og føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere. Flertallet vil etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping. Det offentlige virkemiddelapparatet må fortsatt styrkes, og det skal være en fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertalletviser til at kunnskap gir verdiskaping, og det konkurransefortrinnet næringslivet har i den norske humankapitalen må det bygges videre på. Næringslivet må sikres tilgang på arbeidskraft med god og relevant kunnskap og kompetanse. Det norske kunnskapssamfunnet må videreutvikles slik at arbeids- og næringslivet står best mulig rustet for framtida, gjennom en sterk satsing på skole, utdanning, forsk­ning og innovasjon. Det må satses videre på næringsrettet forskning.

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Flertalletviser til at forskning og utvikling prioriteres av Regjeringa, gjennom en kraftig økning av bevilgningen til næringsrettet forskning. Regjeringa har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010. En sentral utfordring knyttet til dette målet er å stimulere og utløse næringslivets egen FoU-innsats.

Flertalletmener vi har gode muligheter for å bli ledende i verden på de områdene hvor vi har fortrinn, og det er viktig at Regjeringens arbeid med å utvikle nasjonale strategier videreføres. Strategiske nasjonale satsinger skal bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Det skal spesielt satses på de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Flertallet viser til at reiseliv er et hovedsatsingsområde for Regjeringen, noe som følges opp med en historisk styrking av budsjettet på dette området. Dette vil bidra til at reiselivet i fremtiden kan bli en av de viktigste næringene her i landet.

Flertalleter også opptatt av at det satses på maritim sektor, for å bidra til vekst i de maritime næringer og for å sikre arbeidsplasser for norske sjøfolk.

Flertalletmener det er viktig å sette inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde og utvikle framtidig industrivirksomhet.Flertallet mener en aktiv utnyttelse av næringsrettet design er et vesentlig bidrag for å styrke innovasjon og konkurranseevne i norsk næringsliv. Flertallet er opptatt av at Norge deltar i europeiske forskningsprogrammer, som romfartsprogrammene i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen European Space Agency (ESA). Romvirksomhet er viktig for Norge, bl.a. i forbindelse med miljø- og suverenitetsovervåking i nordområdene. Det må også satses videre på forskning innen miljøteknologi og olje- og gassnæringen.

Flertalletviser til at Regjeringen vil videreføre den kraftige satsingen på virkemidlene i Innovasjon Norge. Dette er viktig for å skape framtidige arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i hele landet. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen viderefører satsingen på innovasjonsaktiviteter i SIVA.

For å bedre vilkårene for norske bedrifter som opererer i det internasjonale markedet, er det viktig at garantirammene til GIEK utvides. Dette vil bidra til å sikre kontrakter for norske eksportører, og fremme norske investeringer i utlandet.

Flertallet vil at staten skal være en aktiv eier. Statlig eierskap i norske bedrifter er strategisk viktig for å sikre nasjonal forankring av bedriftene, med hovedkontor, forskning og andre strategiske beslutninger i Norge. Statlig eierskap sikrer også råderetten over våre felles naturressurser samt inntekter til fellesskapet. Flertalletviser til at staten er eier i selskapene for å sikre langsiktig verdiskaping og ivareta fellesskapets interesser. Stortingets behandling av den bebudede eierskapsmeldingen vil legge viktige premisser for statens fremtidige eierskap.

Flertallet er opptatt av at vi må stille opp for lokalsamfunn som preges av store omstillinger og nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter, og imøteser varslede tiltak for å forebygge og forhindre bedriftsnedleggelser.

Flertallet viser til Budsjett-Innst. S. nr. 1 (2006-2007) og de kompensasjonstiltak som der er foreslått, samt at det tas sikte på at foretak som alternativ til NOx-avgiften kan inngå i en miljøavtale med staten for å redusere NOx-utslipp. Dersom næringslivet skulle ønske å etablere et fond i denne sammenheng, må dette gjøres utenfor avgiftssystemet for å sikre at utbetalingene ikke blir å anse som statsmidler i relasjon til EØS-regelverket om offentlig støtte.

2.4.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland og at det gjennom flere år har vært en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny og aktiv næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004) om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til hovedfundamentene i Fremskrittspartiets næringspolitikk der alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger, så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noe større omfang.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag for videre vekst. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten og private kan investere i fellesskap.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2007 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

2.4.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at næringspolitikken i Norge skal være fremtidsrettet og legge til rette for vekst og verdiskaping. God næringspolitikk er god velferdspolitikk ved at verdier som skapes i dag kan sikre trygge arbeidsplasser og viktige samfunnsgoder i fremtiden. Næringspolitikken må stimulere til omstilling og må by på konkurransedyktige rammebetingelser sammenlignet med våre naboland. Disse medlemmer viser til at mange av rammevilkårene for norsk næringsliv fastsettes av andre departementer enn Nærings- og Handelsdepartementet. Det er viktig at Regjeringen ivaretar verdiskapingshensyn på bred basis, og at dette er et formål for alle departementer som deltar i å fastsette de myndighetsbestemte rammevilkår.

Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke ser ut til å ta på alvor det høye presset norsk økonomi er under. Regjeringen legger opp til et ekspansivt budsjettopplegg som vil bidra til å drive renten høyere. Dette vil øke presset på kronekursen og svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Disse medlemmer kan ikke støtte et opplegg som svekker norske arbeidsplasser og som til slutt vil gi seg utslag i svekket velferd for den enkelte. Erfaringene fra perioden 2002/2003 hvor store deler av det konkurranseutsatte næringsliv kom under press som følge av høy rente og høy kronekurs, viser at den økonomiske politikken er avgjørende for næringslivet. Disse medlemmer viser derfor til det samlede opplegget til Høyre i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) som innebærer et opplegg som benytter mindre av avkastningen av Statens pensjonsfond - utland. Høyre bruker 1,3 mrd. kroner mindre fra fondet og foretar en omprioritering av penger innenfor budsjettrammen til mindre ekspansive områder og skattelettelser som vil stimulere tilbudssiden.

Økt satsing på forskning og utvikling, lavere skatter og avgifter, veibygging, styrking av forenklingsarbeidet og god markedsadgang er sentrale elementer for å oppnå økt vekst og verdiskaping i næringslivet. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:7 (2006-2007) om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter, fremmet av representantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til Regjeringens "hvileskjær" på forskning, og viser til at dette bryter med en bred politisk enighet om opptrapping av den totale nasjonale forskningsinnsats til 3 pst. av BNP. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med SkatteFUNN-ordningen, viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å fortsette satsingen fra regjeringen Bondevik II ved å styrke forsknings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner til 295 mill. kroner. Dette er prosjekter hvor Innovasjon Norge gir i gjennomsnitt 24 pst. prosjektfinansiering. Hovedtyngden av prosjekter som får støtte er innen IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore, materialteknologi og helse. Disse medlemmer mener at dette er fornuftig bruk av forskningsmidler som vil kunne gi mye igjen til norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å reversere Regjeringens kutt på 150 mill. kroner i den ubyråkratiske og effektive SkatteFUNN-ordningen for økning av forsk­ningsinnsatsen i næringslivet. SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en god ordning som bidrar til økt forskning og utvikling også i mindre bedrifter. Disse medlemmer støtter ikke en innstramming som kan medføre at ansatte med relevant kompetanse ikke lenger vil prioritere utviklingsarbeid på grunn av reduksjonen i timelønnssatser, og finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen svekker SkatteFUNN like i forkant av at hele ordningen skal evalueres.

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring som bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Mange steder er reiselivsvirksomhet en viktig avløser for en nedadgående sysselsetting i jordbruket. Norge som reisemål er attraktivt. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs styrking av internasjonal markedsføring og profilering av Norge som reisemål, fra 100 til 172,5 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 250 mill. kroner, som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at økningen skal øke synligheten av Norge som reisemål i utlandet.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen var godt fornøyd med den forrige regjerings fiskeripolitikk. Regjeringen Stoltenberg II har forverret rammevilkårene for norsk fiskerinæring systematisk det siste året gjennom strukturfrys, byråkratiske distriktskvoter, rigide reguleringsforpliktelser, NOx-avgift og nye konkurransevridende nettolønnsordninger. Disse medlemmer viser til at det er betydelige protester mot Regjeringens fiskeripolitikk og at Regjeringen åpenbart har en svak dialog med næringen. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Regjeringen bruker langt tid på å avklare et så sentralt spørsmål som fremtidige strukturordninger. Marin sektor er ifølge Soria Moria-erklæringen et satsingsområde for Regjeringen. Så langt har fiskeripolitikken gått i motsatt retning.

Norsk skipsfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk skipsfartsnæring i fremtiden. Disse medlemmer mener at norsk skipsfartsnæring må få på plass et skattesystem for rederivirksomheter som er på nivå med systemene i EU, og vil fremme forslag for å få på plass et konkurransedyktig rederibeskatningssystem. Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringen, som oppgir maritim sektor som en av fem strategisk viktige næringer, verken angir tidspunkt eller målsettinger for et eventuelt nytt rederiskattesystem.

Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, mange tar jobber i rederiene eller i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk, som er en nettolønnsordning for maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kompetansemodellen innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, er omfattet av kompetansemodellen. Med kompetansemodellen vil norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn Regjeringens modell med kun refusjonsordning. Disse medlemmer foreslår også å innføre kompetansemodell for maritimt utdannet mannskap på Hurtigruten.

Innenlands skipsfart rammes hardt av Regjeringens forslag til NOx-avgift. Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor satsingen på maritim utvikling (Marut) i regi av Innovasjon Norge foreslås økt med 10 mill. kroner til 35 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal gå til prosjekter som utvikler lønnsomhet og innovasjon i den maritime næringen, med særlig satsing på NOx-teknologi.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å redusere formuesskatten og arveavgiften ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Dette er forslag som styrker det private, nasjonale eierskapet. Disse medlemmer viser til at staten og utenlandske eiere dominerer i Norge, og etterlyser et engasjement fra Regjeringen når det gjelder privat, norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å øke avskrivningssatsene på maskiner mv. fra 20 pst. til 25 pst. Det vil gi en skattereduksjon for norske bedrifter på over 1,4 mrd. kroner for 2007, som en direkte stimulans til fremtidsrettede investeringer. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke hever avskrivningssatsene slik regjeringen Bondevik II foreslo. Norge er et av de landene i Europa som har lavest avskrivningssatser. Det kan i neste omgang føre til at selskaper som skal ta store investeringsbeslutninger, vil foretrekke lokalisering til land med mer investeringsvennlige rammebetingelser. Særlig vil denne forskjellen kunne ramme industriarbeidsplasser. På denne bakgrunn vil disse medlemmer påpeke at Regjeringen har svekket rammevilkårene for industrien etter valget, og at løftet om en mer aktiv industripolitikk er blitt ett av flere næringspolitiske løftebrudd fra Regjeringen.

2.4.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil visa til at dei små og mellomstore bedriftene er ryggraden i norsk næringsliv, og er avgjerande viktig for mål om full sysselsetting og busetnad i heile landet. Denne medlemen viser til fleire framlegg i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg som inneber betre rammevilkår for verdiskapinga i desse bedriftene. Ein stor del av dei små og mellomstore bedriftene er familieeigde bedrifter. Denne medlemen syner til framlegget frå Kristelig Folkeparti om å utsetja arveavgifta ved generasjonsskifte i 10 år kombinert med ei nedskriving av avgifta over denne perioden dersom neste generasjon driv bedrifta vidare. Ei slik utsetjing og nedskriving vil letta generasjonsskifte, og med det også tryggja sysselsettinga i bedriftene. Den neste eigargenerasjonen vil kunne konsentrera seg om å føra vidare verdiskapinga i bedrifta framfor finansiering av avgiftskravet frå staten.

Denne medlemen vil heller ikkje fylgja framlegget frå Regjeringa om å stramma inn i bedriftene sitt høve til å avskriva eigenfinansiert forskningsinnsats mot skatt gjennom SkatteFUNN-ordninga. Det kan synes som om Regjeringa sin næringspolitikk er retta mot å styrkje ulike tilskotsordningar, samstundes som bedriftene sine eigne strategiar for utvikling vert vanskelegare å gjennomføre mellom anna på grunn av innstrammingar på skatte- og avgiftssida. Denne medlemen har tiltru til bedriftenes eigne prioriteringar og kan ikkje sjå at Regjeringa har kome med tungtvegande årsaker for å stramme inn SkatteFUNN-ordninga.

Denne medlemen er òg avventande til om dei justeringane i systemet for NOx-avgift som regjeringspartia har lagt inn samanlikna med Regjeringa sitt opprinnelege framlegg, møter forventningane til bedriftene i skipsfarten, og syner til Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om å utsetje innføringa av denne avgifta i seks månader for å få eit betre grunnlag for lovendringar som sikrar same måloppnåing i forhold til NOX-reduksjon, men som var utforma meir i tråd med bedriftenes eigne ynskjer.

Denne medlemen syner til Kristeleg Folkepartis alternative budsjett slik det er presentert i finansinnstillinga. Nettoramma er lågare i Kristeleg Folkepartis alternativ enn i det vedtekne budsjettet i hovudsak sidan kompensasjon for NOx-avgifta er redusert på grunn av Kristeleg Folkeparti sitt utsetjingsframlegg. Vidare er det ei mindre omprioritering frå Innovasjon Noreg sitt nettverksprogram mellom anna for å finansiera det lågare skatte og avgiftsprovenyet som næringslivet vert belasta i Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett samanlikna med det framlagte budsjettet frå Regjeringa. Innanfor vedteken ramme vil Kristelig Folkepartis prioriteringar gå fram av merknadene til dei einskilde kapittel og postar.

2.4.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstreunderstreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Norsk næringspolitikk må være innovativ og framtidsrettet, skal vi kunne hevde oss i framtiden. Mange av de produkter og tjenester som i dag finansierer vår velferd, fantes ikke for få år siden, og mange av de bedriftene vi skal leve av i framtiden, er ennå ikke etablert. Omstillingstempoet og krav til innovasjon er høyere enn noen gang tidligere. Derfor må næringspolitikken etter dette medlems mening legges opp på en måte som først og fremst legger til rette for at nye bedrifter skapes, og dernest at disse og eksisterende bedrifter får mulighet til utvikling og ekspansjon.

Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet eller statens eierandel i norsk næringsliv. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet, enn gjennom statlig eierskap.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel forskning og kompetanseutvikling. Det er her på sin plass å minne om at representanter for regjeringspartiene i en rekke avisartikler har skrevet om behovet for å satse på forskning og utvikling i mangel av andre næringspolitiske verktøy. I VG 13. juli 2006 kunne vi for eksempel lese følgende i en artikkel signert av en av representantene for regjeringspartiene:

"For å legge grunnlaget for framtidas verdiskaping, må det mellom anna satsast meir på forsking og utvikling (...). (...) innovasjon skjer best i eit samspel mellom det offentlege og næringslivet."

Dette er en politikk dette medlem er helt enig i, men i sterk kontrast til dette står Regjeringens handlinger. Forslaget til statsbudsjett viser at den rød-grønne regjeringen nedprioriterer forskning. Forslaget om å stramme inn SkatteFUNN er bare ett av svært mange forslag fra Regjeringen som rammer forskningen. Den rød-grønne regjeringen har både i budsjettet for 2006, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 og i forslag til budsjett for 2007 fremmet en rekke forslag som svekker forskningsinnsatsen.

I budsjettet for 2006 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kuttet den foreslåtte økningen i Forskningsfondet med 25 mrd. kroner. Dette gir ca. 900 mill. kroner mindre til forskning i 2007.

• – Kuttet i Norges Forskningsråd med 10 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til internasjonal romvirksomhet med 15 mill. kroner.

• – Kuttet 30 mill. kroner i bevilgningene til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Det ble dermed ikke bevilget noe til ordningen i 2006.

• – Kuttet bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 15 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til SIVA med 10 mill. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremmet de rødgrønne partiene følgende forslag:

• – Omprioriterte 100 mill. kroner fra Norges Forsk­ningsråd til gaveforsterkningsordningen, og Regjeringen forutsatte at de 100 mill. kroner skulle tilbakeføres til Norges Forskningsråd i budsjettet for 2007. Det har ikke skjedd.

I budsjettet for 2007 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kutter 275 mill. kroner i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Vil ramme forskningsaktiviteten ved institusjonene.

• – Bryter den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater. Bevilger ikke penger til noen nye stipendiater, skulle ifølge planen bevilget penger til 350 stipendiater.

• – Kutter 150 mill. kroner til SkatteFUNN

• – Kutter 159 mill. kroner til forskning. Veksten i avkastning fra dagens kapital i Forskningsfondet tilsier en forskningsbevilgning som øker med 159 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen.

• – Kapitalen i Forskningsfondet kunne vært 85 mrd. kroner 1. januar 2007. I stedet blir kapitalen 60 mrd. kroner.

Dette medlem konstaterer at avstanden til det vedtatte målet om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, øker. Dette medlem mener at forslaget om å stramme inn på SkatteFUNN-ordningen vil redusere forsknings- og utviklingsaktiviteten i små og mellomstore bedrifter, og går derfor i motsatt retning av Regjeringen: SkatteFUNN-ordningen styrkes heller enn svekkes.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet.Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse og som regelmessig anløper norske havner.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det ble fremmet forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 15, forslag om økt satsing på forsk­ning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 17, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFunn-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 23. Alt dette er næringspolitiske verktøy som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Dette medlem viser videre til at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

2.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes

2.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

25.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 214 900 000 på kap. 900 og kr 71 505 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til den store betydning nærskipsflåten har for næringslivet langs kysten. Snittalderen i flåten er imidlertid meget høy, og store deler av næringen sliter med dårlig lønnsomhet. Komiteen viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at den vil vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten.

Komiteenhar merket seg at norske myndigheter har bidratt til opprettelsen av et nasjonalt senter for nærskipsfart, som gjennom informasjon og kontakt med rederier og transportbrukere skal fremme bruken av sjøtransport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Soria Moria-erklæringen der det fremkommer at det skal vurderes ordninger som innebærer en modernisering av nærskipsflåten. Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp dette gjennom konkrete forslag.

Kultur og næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling er gode eksempler på områder i økonomien som kan bidra til mer kreativitet og innovasjon i næringslivet og i samfunnet. Det er derfor positivt at Regjeringen vil iverksette tiltak for å legge til rette for videre utvikling av disse næringene. Flertallet imøteser den bebudede handlingsplanen for kultur og næring som Regjeringen har varslet at den vil legge fram på nyåret.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 147 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 900 post 1 ble foreslått redusert med 8,5 mill. kroner til 139,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 21 150 000 på post 21.

Post 23 Forenklingstiltak

Det foreslås bevilget kr 10 000 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering og rasjonalisering innenfor departementets virkeområde. Disse medlemmer mener at departementets prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer mener at forenkling og tilrettelegging av regelverk for næringslivet er et viktig satsingsområde. Disse medlemmer mener at dette arbeidet bør styrkes og at det så fort som mulig må utarbeides en helhetlig forenklingsplan.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 15 000 000 fra kr 147 600 000 til kr 132 600 000, og post 21 med kr 2 000 000 fra kr 21 150 000 til kr 19 150 000. Disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen på kap. 900 post 23 med kr 5 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000.

2.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 184 000 000 på kap. 901 post 1 og kr 181 100 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge.

Komiteen mener det er viktig og riktig at Patentstyret arbeider med å øke kjennskapen og betydningen av industrielle rettigheter for små og mellomstore bedrifter og forskningsmiljøer. Komiteen mener at økt patentering av ny teknologi vil være et viktig insentiv for å investere i forskning og nyskaping i næringslivet.

Komiteen er enig i at Patentstyret har store utfordringer i å sikre at patentrettigheter for norske interessenter kan sikres i tilsvarende tempo som tilsvarende i våre konkurrentland. Kostnadseffektiv søknadsbehandling og moderne informasjonstjenester er vesentlige virkemidler for å tilfredsstille behovene for næringslivet. Komiteen har merket seg at Regjeringen har igangsatt prosess med sikte på norsk tilslutning til EPC, som medfører medlemskap i EPO innen 1. januar 2008. Dette gir norsk næringsliv samme vilkår som europeiske konkurrenter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er derfor enig i den satsing Regjeringen legger opp til i forslaget til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmermener selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også kjent med at piratkopiering er et økende problem for myndigheter og næringsliv. Disse medlemmer viser til EU-statistikk som fremviser at piratkopiering siden 2003 har økt med 12 pst., og siden 1998 med 1 000 pst. Disse medlemmer viser videre til at OECD anslår at markedet for piratkopier utgjør 5-7 pst. av verdenshandelen. Disse medlemmer viser til anslag fra EU om at Europa årlig mister rundt 200 000 arbeidsplasser og opptil 3 000 mrd. kroner på produksjonen av falske varer. Disse medlemmer viser til at piratkopiering rammer alle bransjer og produkter, slik som softwareprodukter, medisiner, medisinsk utstyr, bildeler, mat og drikkevarer, klær, leker, møbler, elektriske artikler, elektronikk m.m. Disse medlemmer viser videre til sammenhengen mellom økningen i handelen med piratprodukter og økningen i organisert kriminalitet. Disse medlemmer viser til at det er dyrt å føre rettssaker om immaterielle krenkelser (opphavsrettslige krenkelser), særlig når det gjelder patentsaker. Disse medlemmer viser videre til en undersøkelse som Patentstyret gjennomførte i 2005 der 46,4 pst. av norske forskningsintensive bedrifter svarte at de har opplevd at andre har kopiert eller etterlignet bedriftens varemerker, oppfinnelser, produkter eller tjenester. Disse medlemmer viser til at dette er et særlig problem for mindre bedrifter, som den store majoriteten av norske bedrifter er, fordi disse bedriftene ikke har råd eller juridisk styrke til å forfølge dem som utfører immaterielle krenkelser. Disse medlemmer er kjent med at tollmyndighetene kun har hjemmel til å gripe inn i forhold til piratkopier som importeres, dersom det foreligger en midlertidig forføyning som gir dem adgang til dette. Disse medlemmer er kjent med at andre europeiske land (jf. land i EU) har et strengere og bedre lovverk for å bekjempe piratvirksomhet. Disse medlemmer mener dette medfører at Norge blir attraktivt for piratvirksomhet, ved at kopipiratene kan føre inn sine varer for videre eksport/transitt til andre land. Etter disse medlemmers syn bør lovverket endres for å bekjempe kopipiratene og deres importører, og for å hindre at Norge blir en frihavn for kopipiratene.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av tolloven for å bekjempe piratkopiering og import av piratprodukter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med kr 18 000 000 fra kr 184 000 000 til kr 166 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 901 post 1 ble foreslått redusert med 1,3 mill. kroner til 182,7 mill. kroner.

2.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 76 100 000 på kap. 902 og kr 52 100 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen understreker at virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater og sørge for at disse har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 74 300 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) (Standardisering, prøving, sertifisering og akkreditering i Norge) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse medlemmer registrerer at lite skjer for å oppnå målsettingen om å øke selvfinansieringsgraden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og at en fase med overgang til selvfinansiering må innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 12 000 000 fra kr 74 300 000 til kr 62 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer mener Justervesenet skal kunne fornye og videreutvikle etaten i tråd med forslaget til ny lov om måleenheter, måling og normaltid innenfor samme økonomiske rammer som for inneværende år.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen kap. 902 post 1 ble foreslått redusert med 5,1 mill. kroner til 69,2 mill. kroner.

2.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 20 100 000 på kap. 903 og kr 16 300 000 på kap. 3903.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 903 post 1 ble foreslått redusert med 0,7 mill. kroner.

2.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 260 250 000 på kap. 904 og kr 426 800 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har viktige forvaltningsoppgaver på vegne av det offentlige, privatpersoner og næringslivet. Oppgavene registrene er pålagt skal gjøres så korrekt og oppdatert som mulig, til en lavest mulig kostnad slik at brukerne får lavest mulig gebyrer. Effektiv drift av registrene er en viktig del av forenklingsarbeidet, og økt fokus på samordning og elektronisk innrapportering er viktig for å oppnå dette. Komiteen deler Regjeringens målsettinger om å gjøre Altinn til næringslivets felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige innen 2008.

Komiteen viser til Brønnøysundregistrenes visjon om å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Komiteen mener at forenkling av næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning er svært viktig, og vil understreke betydningen av at Brønnøysundregistrene videreutvikler sine tjenester på en brukervennlig måte og samtidig har fokus på kostnadseffektiv drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er utålmodige på vegne av næringslivet i å nå målsettingene om å redusere skjemabelastningen med 25 pst. innen 2012 og mener at alle delene av det offentlige må tas med i forenklingsarbeidet. Kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige instanser som næringsdrivende er avhengige av, må kobles sterkere inn i forenklingsarbeidet for at det skal bli vellykket.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 194 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at dagens skatte-, avgifts- og gebyrsystem er uoversiktlig. Disse medlemmer vil ha et enklere system, der man som hovedregel avgiftsbelegger det man vil ha mindre av. Gebyrer for offentlige tjenester må ikke bli fordekte, generelle avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for tjenesten. Mange mindre næringsdrivende opplever at gebyrene knyttet til enkle tjenester under Brønnøysundregistrene er urimelig høye, tatt i betraktning den tjenesten det betales for.

Disse medlemmer mener også at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Brønnøysundregistrene har en særdeles viktig oppgave i å forenkle regelverk- og rapporteringsrutiner for aktører i næringslivet. Disse medlemmer mener at Brønnøysundregistrene bør prioritere arbeidet med målsettingen om en samordnet elektronisk tjenesteportal for næringslivet. Disse medlemmer mener at man ut fra utviklingen i saksomfang i registrene, som viser en markant nedgang for 2005, bør det kunne stilles større krav til effektivisering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)) hvor Venstre foreslo en reduksjon av gebyrene med 10 pst. til glede for landets mange små bedrifter.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen

Det foreslås bevilget kr 65 650 000 på post 22.

Komiteen registrerer at næringslivet uttrykker tilfredshet med Altinn-løsningen, og støtter Regjeringens mål om at Altinn i løpet av 2008 skal bli næringslivets felles portal for offentlige tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det nå er god framdrift i utviklingen av Altinn som det viktigste rapporteringsverktøy mellom det offentlige og næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en sterkere satsing på å effektivisere rapporteringsrutinene fra privat næringsliv til det offentlige gjennom Altinn-løsningen. Disse medlemmer registrerer den relative store økningen i forslaget til budsjett, men understreker at dette kun er en styrking i forholdet til arbeidet med en ny plattform for Altinn II. Disse medlemmer mener at man også bør styrke arbeidet med å forbedre brukergrensesnittet og samordningen av informasjon rapportert inn gjennom de ulike rapporteringsskjemaene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 med kr 5 000 000 fra kr 194 600 000 til kr 189 600 000 samt øke bevilgningen på kap. 904 post 22 med kr 5 000 000 fra kr 65 650 000 til kr 70 650 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2008."

2.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 153 650 000 på kap. 905 og kr 38 650 000 på kap. 3905.

Komiteenviser til at Norges geologiske undersøkelser (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar med viktig kunnskap på mange områder med utgangspunkt i vår natur og miljøtilstand, nye georessurser, kyst og havområder, bergarter, mineralressurser, grus og pukkforekomster, grunnvarme og grunnvannsressurser, for å nevne noen.

Komiteen viser videre til at NGU gjennom sitt arbeid bidrar til økt verdiskaping i mineral- og bergverksindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

Komiteenhar med tilfredshet registrert at NGU har tatt på seg store og viktige samfunnsoppgaver, der vi særlig vil trekke fram innsatsen for å få til en oversiktskartlegging av snø og leirskredfarlige områder. Komiteen har registrert at dette arbeidet nå er i sluttfasen og at nettportalen www.skrednett.no står klar. Komiteen er kjent med at kompetansen i dette fagmiljøet er svært etterspurt og i stigende grad får tilbud om å bistå næringslivet, bl.a. i kartlegging av nye mineraler i takt med at prisene på mineraler stiger.

Komiteens medlemmer fra Høyrevil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Reduksjonen i bevilgningen skal tas ut i mer effektiv drift av etaten.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 905 post 1 reduseres med 3,1 mill. kroner til 113,4 mill. kroner og kap. 905 post 21 ble foreslått redusert med 1,5 mill. kroner til 37,15 mill. kroner.

2.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 19 200 000 på kap. 906 og kr 1 000 000 på kap. 3906.

Komiteenhar merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren på Svalbard driver et omfattende arbeid med å ivareta de miljømessige konsekvensene av eksisterende og tidligere gruvedrift på en forsvarlig måte, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte.

Videre er komiteen tilfreds med at det foregår et aktivt arbeid for økt verdiskaping innen mineralnæringen, ved at ny minerallov forutsettes fremlagt i 2007, og at det arbeides for økt forståelse for mineralnæringens betydning i samfunnet.

Komiteen er kjent med at flere norske gruvemuseer betaler leie til staten for å kunne drive omvisning i hjemfalte gruveanlegg. Komiteen mener gruvemuseenes arbeid med å ivareta statlige kulturminner under jord ikke bør belastes med leie til staten, og ber Regjeringen vurdere dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 906 post 1 ble foreslått redusert med 0,5 mill. kroner til 10,7 mill. kroner.

2.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 289 900 000 på kap. 907 og kr 158 400 000 på kap. 3907.

Komiteen er nøgd med at direktoratet er fullt operativt frå nytt hovudkontor i Haugesund frå november 2006. Komiteen legg til grunn at den føreslåtte ekstraløyvinga til flytteutgifter i 2007 er nødvendig for å sikra at omsynet til liv, helse og miljø i sjøfarten ikkje vert skadelidande som følgje av flyttinga av hovudkontor og rekruttering av nye medarbeidarar.

Komiteen viser til at midlar til dekning av velferdstiltak for sjøfolk som tidlegare har vorte budsjettert under post 21 er lagt inn i den generelle løyvinga til drift under post 1 i Regjeringa sitt budsjettframlegg.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, føreset at velferdstiltak overfor sjøfolk vert ført vidare i 2007 på minst same reelle nivå som i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at velferdsordningene for sjøfolk ikke blir svekket i forhold til 2005-nivå, og at tilgangen til lokal- og regionalaviser er god.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer mener Sjøfartsdirektoratet skal kunne ivareta sine gamle og ta på seg noen nye arbeidsoppgaver som følge av den nye skipssikkerhetsloven gjennom effektivisering og forenkling av etatens virksomhet.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 907 post 1 ble foreslått redusert med 20,9 mill. kroner til 229 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er foreslått bevilget kr 15 000 000 på post 72.

Komiteen viser til at framlegget om løyving på 15 mill. kroner til NOx-reduserande tiltak for skip i NOR-registeret samt framlegg om tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner skuldast innføringa av NOx-avgift frå 1. januar 2007, og viser samstundes til at Regjeringa sitt framlegg om avgift vart utvida i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) med ein heimel for avgiftsfritak når det er inngått forpliktande miljøavtaler med staten. Rederi som inngår ein slik miljøavtale mot bortfall av avgift vil ikkje kunne søka om tilskot til NOx-reduserande tiltak.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre føreset at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med ei ny vurdering av det naudsynte omfanget på tilskotsordninga under post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOX).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslår innføring av en egen avgift på NOX, i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOX-utslippene. Disse medlemmer er enige i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOX -utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er imidlertid også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOX -avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at partiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføringen av NOX-avgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil gå imot Regjeringens forslag om NOx-avgift blant annet fordi den særlig vil ramme nærskipsflåten og fiskeflåten. Økt avgift på nærskipsflåten betyr at mer gods vil bli transportert på vei, med økte utslipp som resultat. For fiskeflåten vil avgiften på 15 kroner kiloet tilsi fra 500 000 kroner til 5 mill. kroner i økte utgifter per fartøy. Dette vil ha klare negative konsekvenser for lønnsomheten og dermed svekke grunnlaget for arbeidsplasser og aktivitet. Disse medlemmer mener det må utarbeides alternative løsninger som kan gi et bedre resultat for miljøet uten å kvele virksomhetene med en avgift. Disse medlemmer går i likhet med bl.a. en samlet fiskerinæring, NHO og kysttransportflåten inn for en fondsløsning. Dette systemet vil betale ut midler til de tiltak som vil gjøre mest for miljøet for hver investerte krone.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Disse medlemmer er negative til Regjeringens forslag om å innføre NOX-avgift på kr 15 pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskerinæringen, industri og skipstransporten. Disse medlemmer er derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOX-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Kristeleg Folkeparti gjekk inn for ei utsetjing av NOx-avgifta i 6 månader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), og difor òg gjorde framlegg om å redusera tilskotet til NOx-tiltak med 50 pst. På bakgrunn av at regjeringspartia har fleirtal for å innføra avgifta frå 1. januar 2007, gjentek ikkje denne medlemen framlegget om å redusera avsetninga til NOx-kompensasjon i denne innstillinga.

2.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på kap. 908 og kr 15 350 000 på kap. 3908.

Komiteenhar merket seg at antall registrerte skip i NIS stadig synker. Økt markedsføring av registret har ikke stoppet nedgangen som fra 2004 til 2005 var på hele 9,1 pst. Komiteentar dette som uttrykk for at NIS-registret i dag ikke er like attraktivt som det var i forhold til andre internasjonale skipsregistre, og at flere redere derfor velger å registrere sine skip i andre land.

Samtidig ble det i 2005 registrert 573 nye skip i NOR - en økning på hele 31 pst. i forhold til året før. Komiteen viser til at økningen i stor grad skyldes at fritidsfartøy helt ned til 7 meter nå kan registreres i NOR. Imidlertid synes også utvidelsen av nettolønnsordningen å ha hatt gunstig virkning på utviklingen i NOR.

Regjeringen har som mål at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjonene i verden. Samtidig som markedsføringen av NIS fortsetter, vil komiteen vise til at skipsfartens rammebetingelser i Europa er under utvikling og at EUs skipsfartspolitikk har stor betydning for Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:18 (2006-2007) fremmet av Torbjørn Hansen, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Finn Martin Vallersnes om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og skipsfartsnæringen. I forslaget foreslås det å oppheve fartsområdebegrensningene i NIS slik at NIS flaggede fartøy kan benyttes i kysttrafikk og mellom sokkelen og norskekysten. Dette forslaget er forankret i "Arbeidgruppens rapport" som er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst for de maritime næringer (Skipsfartsmeldingen). Rapporten ble forelagt Nærings- og handels­departementet høsten 2004 med anbefaling om blant annet å oppheve fartsområdebegrensingene i NIS. Oppheving av områdebegrensningene vil etter disse medlemmers vurdering øke rekrutteringsbasen for offshoreflåten og dermed kunne redusere presset på fiskeflåten.

Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer mener Skipsregistrene skal kunne ivareta sine gamle og ta på seg noen nye arbeidsoppgaver gjennom effektivisering og forenkling av egen virksomhet.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 908 post 1 ble foreslått redusert med 2,4 mill. kroner til 9,6 mill. kroner.

2.5.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen har merket seg at det stilles krav om at rederier som nyter godt av nettolønnsordningen, skal forplikte seg til opplærings- og kompetansetiltak for sjøfolk. Komiteen er enig i dette.

Komiteenviser til at etterspørselen etter norske sjøfolk igjen er økende. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene stadig fornyer seg og tilbyr utdanningsløp som svarer til dagens og fremtidens teknologi og utfordringer og dermed sikrer rekrutteringen til sjømannsyrkene.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,registrerer at nettolønnsordningen har bidratt til en økning i sysselsettingen av norske sjøfolk.

Flertalleter enig i at ordningen med prosentvis refusjon for skip i NOR og NIS videreføres og at nettolønnsordningen for passasjerskip i utenriksfart, petroleumsvirksomhet og øvrige skip i NOR, videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er også enig i at ordningen utvides til å omfatte sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskipene som betjener strekningen Bergen-Kirkenes. Norske sjøfolk om bord i NOR-skip gis dermed likeverdige rammevilkår med sjøfolk i andre viktige skipsfartsland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en fullverdig nettolønnsordning for passasjerskip i utenriksfart i NOR og ikke avgrense denne til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks. Disse medlemmer mener det er viktig å gi norsk skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland og ikke lage særregler som kan virke som en konkurranseulempe. Disse medlemmer mener det er bra at Regjeringen følger opp Fremskrittspartiets tidligere forslag om å gi Hurtigruten konkurransedyktige rammebetingelser gjennom å bli en del av nettolønnsordningen. Disse medlemmer registrerer at de årsaker som lå til grunn for at regjeringspartienes medlemmer i næringskomiteen tidligere sa nei til en nettolønnsordning for Hurtigruten, fortsatt er gjeldende. Disse medlemmer er derfor overrasket, men allikevel fornøyd med, at de samme medlemmer nå støtter en variant av nettolønnsordningen for Hurtigruten, som Fremskrittspartiet har foreslått tidligere. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette bør gjelde fra 1. januar 2007 og at nettolønnsordningen ikke bør avgrenses til kun sikkerhetsbemanningen.

Disse medlemmer viser til at det nå er innført en delvis nettolønnsordning for Hurtigruten Group, og fra før har offshoreflåten en tilsvarende ordning. Begge disse gruppene er i konkurranse med fiskeflåten om nøkkelmannskap. I tillegg kan både Hurtigruten og offshoreflåten tilby avløsningsordninger som gjør at jobben kan kombineres med et relativt normalt familieliv. Disse medlemmer viser til konkurranseskjevhet mellom de som har nettolønnsordning og fiskeflåten og vil i den forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Fremskrittspartiet foreslo å heve fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner. Forslaget fikk ikke støtte fra andre partier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier og at mange tar jobber i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette er en viktig kompetanse som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle de maritime næringer. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell som innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget i NIS. I tillegg innebærer kompetansemodellen at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, også er omfattet av nettolønnsordningen. Med kompetansemodellen vil store deler av norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn med Regjeringens modell som kun omfatter refusjonsordning for denne gruppen. Disse medlemmer foreslår også å innføre kompetansemodell for maritimt utdannet mannskap på Hurtigruten fra 1. juli 2007.

Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 202 mill. kroner til 1 128 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av rekrutteringen til fiskerinæringen og skipsfartsnæringen. Det høye presset i arbeidsmarkedet generelt og nettolønnsordningene spesielt er med på å skape meget sterkt etterspørsel etter kvalifiserte sjøfolk. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:18 (2006-2007) om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og i skipsfartsnæringen gjennom å fjerne fartsområdebegrensningene i NIS, fremmet av representantene Torbjørn Hansen, Svein Flåtten, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk Nørve.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti støtter nettoløns- og refusjonsordninga slik den no er utforma, og støtter òg utvidinga til å omfatta Hurtigruta. Ordninga har vore nødvendig for å sikra rammevilkår som ikkje gjev norske sjøfolk på skip i NOR og NIS urimelege konkurranseulemper samanlikna med sjøfolk frå andre nasjonar. Samstundes ser denne medlemen at slike ordningar skapar ulemper for andre maritime næringar som ikkje nyt godt av dei same gunstige reglane. Fiskerinæringa opplever problem i rekrutteringa av ny arbeidskraft, sidan dei ikkje kan konkurrera på løn med rederi som er innanfor nettolønsordninga. Denne medlemen meiner at det er naudsynt med vidare arbeid både internasjonalt og nasjonalt for å skapa rammevilkår som vert oppfatta som rettferdige i heile den maritime sektoren.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Det er nærliggende å peke på de åpenbare konkurransefortrinn Hurtigruta nå vil få i forhold til øvrige landbaserte næringer langs kysten som driver med lignende aktivitet innenfor kurs og konferanse, eller forholdet til fiskerinæringen når det gjelder konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, for eksempel maskinister og styrmenn.

Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse og som regelmessig anløper norske havner. En slik endring i ordningen vil anslagsvis gi et redusert bevilgningsbehov på 450 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget kr 1 330 000 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 73 med kr 60 000 000 fra kr 1 330 000 000 til kr 1 390 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en fullverdig nettolønnsordning for Hurtigruten og ikke avgrenset til sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks."

2.5.11 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 19 400 000 på kap. 912.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at resultatrapporteringen om den bedriftsrettede informasjonsformidlingen synliggjør et stort behov for disse tjenestene i næringslivet og for gründere. Flertallet er enig i at Euro Info Centre, Narviktelefonene/Bedin og virtuell brukerfront, blir videreutviklet i samsvar med Regjeringens budsjettforslag. Flertallet er videre enig i at arbeidet med utvikling av virtuell brukerfront må sees i sammenheng med, og i den grad det er hensiktsmessig, samordnes med Altinn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer er skeptiske til at det bygges opp parallelle tjenester og brukergrensesnitt i det offentliges navn. Brukerne bør ha færrest mulig av denne typen tjenester å forholde seg til. Disse medlemmer vil vise til at Altinn er tenkt å være den ene døren næringslivet skal forholde seg til i det offentlige når det gjelder å hente eller rapportere inn opplysninger.

Disse medlemmer vil vise til at Altinn og Brønnøysundregistrene har fått økt sin bevilgning for 2007 og at dette prosjektet må sees i sammenheng med det.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 912 post 21 ble foreslått redusert med 5 mill. kroner til 0 kroner.

Underpost 70.1 Euro Info Centré

Det foreslås bevilget kr 2 450 000 på underpost 70.1.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Det foreslås bevilget kr 11 950 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 21 med kr 5 000 000 fra kr 5 000 000 til 0 kroner og å redusere kap 912 post 70 med kr 14 400 000 fra kr 14 400 000 til 0 kroner.

2.5.12 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteener enig i at det er viktig å videreføre arbeidet med å oppnå effektiviseringsgevinster i standardiseringsarbeidet i Norge og forsterke arbeidet med å ivareta norske interesser internasjonalt. Videre er komiteen opptatt av at det blir oppnevnt norsk deltagelse i de ISO- og CEN-komiteer som har interesse for norsk næringsliv, og at det blir arbeidet for norsk ledelse i disse komiteene. Komiteenanser det som viktig at Standard Norge ivaretar de forpliktelser Norge har i henhold til EØS-avtalen og ellers overvåker internasjonalt standardiseringsarbeid for å kunne varsle om standardiseringsprosjekter som vurderes som skadelige for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard Norge som et ledd i å få gjennomført en rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer mener en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 913 post 70 med kr 5 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 20 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

2.5.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 469 400 000 på kap. 922.

Komiteenviser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Dette er en økning som et enstemmig storting ga sin tilslutning til gjennom behandling av Norges deltagelse i europeiske romfartsprogrammer, Innst. S. nr. 144 (2005-2006).

Komiteenvil videre peke på den sentrale posisjon Norsk Romsenter har for å koordinere og realisere statens ambisjoner innenfor romfarten, og vil understreke hvilken viktig plass dette har innenfor nordområdesatsingen. Komiteenunderstreker Norges ideelle geografiske plassering for utforsking av atmosfæren og det nære verdensrom og hvilke konsekvenser dette har fått for å oppnå betydelige internasjonale investeringer til viktig infrastruktur for disse formålene, bl.a. på Andøya og Svalbard.

Komiteen viser til at norske forsknings- og teknologimiljøer har vært dyktige til å utnytte de mulighetene som medlemskapet har gitt. Ifølge anslag gjort av Norsk Romsenter får norske bedrifter kommersielle oppdrag for over 4 ganger den summen det offentlige investerer i romvirksomhet. Deltakelse i ESAs romfartsprogram utløser også en egenfinansiert forskning for et vesentlig høyere beløp enn det offentlige bidraget og medfører økt omsetning og eksport i det kommersielle rommarkedet.

Komiteen viser videre til at formålet med statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke den nasjonale verdiskapingen gjennom teknologisk utvikling og forsk­ning. Bevilgningene skal blant annet medvirke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innenfor prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bære­raketter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å øke bevilgningen til romvirksomhet med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Denne økningen er imidlertid ikke en spesiell satsing fra Regjeringen knyttet til økte "frie" bevilgninger på området, men knyttet til Norges deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romfartsprogrammer, noe et enstemmig storting ga tilslutning til gjennom behandling av Norges deltakelse i europeiske romfartsprogrammer, Innst. S. nr. 144 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at romfartsteknologi ikke er spesifikk nevnt i de lister over prioriterte gjenkjøpsområder som Forsvaret opererer med. Disse medlemmer viser til at dette skaper usikkerhet om hvorvidt norske romfartsteknologiselskaper er blant aktørene som er aktuelle å lage gjenkjøpsavtaler med. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet har en rullering av denne listen, og ber om at disse uheldige signalene rettes opp.

22.5.14 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap. 924.

Komiteen mener at internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer er positivt og kan bidra til nyttig erfaring på en rekke områder. Størrelsen på disse bevilgningene er bestemt av inngåtte avtaler, og komiteen tar det til etterretning.

2.5.15 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 929 post 70.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ei aktiv utnytting av design i norsk næringsliv er eit prioritert område for Regjeringa. Satsing på design er eit vesentleg bidrag for å skape eit meir innovativt næringsliv. Fleirtaletviser vidare til at Regjeringas plan for satsing på næringsretta design blei lansert i juni 2006, og at gjennomføring av satsinga vil vere eit prioritert område i 2007. Fleirtalet er samd i visjonen om at design skal vere ein naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv, og ei drivkraft for å utvikle norsk næringsliv si konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den kraftige økningen i bevilgningen til Designrådet som har vært de siste årene, blant annet i sammenheng med at regjeringen Bondevik II utropte 2005 til offisielt design­år. Dette var viktig for å få fokus på design og design som næring. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp bevilgningen fra tidligere år og vil støtte forslaget til bevilgning for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at design er et viktig virkemiddel for å styrke konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting, men at disse tjenestene kan kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre uten offentlig støtte.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70 med kr 25 000 000 fra kr 25 000 000 til 0 kroner.

2.5.16 Kap. 937 Svalbard reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på kap. 937 post 71.

Komiteen har merket seg den økende interessen for turisme til Svalbard, og vil vise til Svalbard Reiselivs arbeid for markedsføring, økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene på Svalbard. Komiteen viser også til at Svalbard Reiseliv AS har en viktig oppgave med å sørge for kompetanseoppbygging, kvalitetssikring, koordinering og samarbeid med og mellom reiselivsaktørene på Svalbard.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til dei store utfordringane Svalbard har ved auka turisttilstrøyming. Likevel er det eit mål å stimulera til nettopp dette, men på naturens tåleevne. Fleirtalet viser til at det innenfor ramma på 200 mill. kroner til Innovasjon Norge vil bli utvikla ei eiga satsing på profilering av Svalbard som reisemål. Fleirtaleter glad for den auka satsinga Regjeringa med dette legg opp til for reiselivet på Svalbard.

2.5.17 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 938 post 71.

Komiteen viser til at det ved vedtak i Stortinget den 16. juni 2006 blei løyvd 25 mill. kroner som tilskot til næringsfond for Skien.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser også til at det i 2001 blei fastsett ei tilsegnsramme for tilskot til omstillingstiltak i Sør-Varanger på i alt 120 mill. kroner. Samla er det nå løyvd 110,5 mill. kroner i omstillingstilskot til Sør-Varanger. Kommunen har vurdert at det vil vere tilstrekkeleg med ei løyving på 1 mill. kroner for 2007. Dette for å konsekvensutgreie ny innfartsveg til Kirkenes. Fleirtalet er kjent med at dei resterande midlane vil bli løyvd i seinare år i tråd med framdrifta i prosjekta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av særbehandling av enkeltkommuner og har derfor hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000 til 0 kroner.

2.5.18 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 11 500 000 på kap. 950.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at staten er ein stor eigar i norsk næringsliv. Staten må vera ein strategisk og aktiv eigar. Statlig eigarskap sikrar råderett over våre felles naturressursar samt store inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet kan og vera avgjerande for å sikra nasjonalt eigarskap òg nasjonal forankring av viktige selskap, og forankring av viktige funksjonar som forsking og utvikling. For å medverke til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i dei statlege selskapa, er det viktig at staten gjennomfører sitt eigarskap på ein profesjonell og pårekneleg måte.

Fleirtalet vil at dei statlege selskapa skal gå i front i arbeidet med likestilling, integrering og etikk. Fleirtalet er glad for at det no blir sett inn tiltak for å oppnå større openheit og merksemd omkring leiarløner, og spesielt i selskap der staten er ein stor eigar.

Fleirtalet meiner det er viktig at staten gjennom sitt eigarskap medverkar til ein slutt på opsjonsordningar i dei statlege selskapa.

Fleirtalet er glad for den industrielle løysinga Regjeringa har medverka til for BaneTele AS og som sikrar framleis offentleg eigarskap.

Fleirtalet ser fram til den varsla eigarskapsmeldinga, som vil legge viktige premissar for statens framtidige eigarskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Norge har en åpen økonomi med et betydelig innslag av internasjonalt eierskap både i børsnoterte selskaper og i næringslivet for øvrig. Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv. Nasjonale private eiermiljøer er svakere representert enn i sammenlignbare land. Disse medlemmer mener at staten har et ansvar for å opptre som en forutsigbar og profesjonell eier. Ett av målene med det statlige eierskapet er etter disse medlemmers syn å beholde viktige hovedkontorfunksjoner og sikre nasjonal kompetanse i nøkkelnæringer. Videre er det viktig for utviklingen av norsk næringsliv at det private eierskapet styrkes, blant annet gjennom fjerning av den særnorske formuesskatten.

Regjeringen og Regjeringens parlamentariske grunnlag har siden valget høsten 2005 kommet med en rekke utspill om utøvelsen av det statlige eierskapet. I sum gir utspillene grunn til uro når det gjelder håndteringen av statsbedriftene. Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringens omlegging av eierskapspolitikken kan resultere i at verdien på selskaper der staten og det norske folk er deleier blir redusert gjennom at markedet priser inn en "statsrabatt".

Disse medlemmer er skeptiske til måten enkelte opsjonsordninger er utformet på i de statlige selskaper. Disse medlemmer er ikke imot at resultatavhengig lønn kan benyttes som en del av samlet lønn til ledelse og øvrige ansatte, og at staten stemmer for slike ordninger når retningslinjer for lederavlønning skal behandles i generalforsamling i selskaper der staten er aksjonær. Disse medlemmer viser til at opsjoner og tildeling av aksjer til ansatte kan være gode virkemidler for enkeltbedrifter, særlig i en oppstartsfase. Disse medlemmer viser til at opsjonsordningene som i dag er gjenstand for offentlig debatt er etablert under ulike regjeringer og med støtte fra styremedlemmer med ulik partibakgrunn. Ansvaret for lederavlønning ligger hos styret, og det har frem til nå ikke vært statens ansvar å gi retningslinjer for slike ordninger.

Lederavlønningen i statsbedrifter må etter disse medlemmers mening være konkurransedyktig for å sikre at bedriftene har en kompetent ledelse. Det er liten grunn til å tro at fjerning av opsjonsordninger i stor grad vil påvirke det totale lønnsnivået i de statseide bedriftene eller i næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjorde endringer i regnskapsloven som økte åpenheten rundt lederavlønning og gjorde regnskapsføringen av blant annet opsjonsordninger mer korrekt.

Disse medlemmer mener det er viktig at det statlige eierskapet ikke er til hinder for nødvendig omstilling i bedriftene, eller at det hindrer deres muligheter for satsing internasjonalt. Disse medlemmer mener at et mer aktivt statlig eierskap i form av politisk innblanding i beslutninger som i dag hører styrene til, vil være uheldig for tilliten til og utviklingen av disse selskapene. I Soria Moria-erklæringen er det varslet et langt mer aktivt statlig eierskap, uten at dette er definert. Den lenge varslede eierskapsmeldingen kan bidra til å fjerne den usikkerheten regjeringspartiene selv har skapt rundt forvaltningen av det statlige eierskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget og Regjeringen som forvalter av innbyggernes verdier, bør søke å forvalte denne kapitalen på en slik måte at den i størst mulig grad kommer innbyggerne til gode. Disse medlemmer har registrert at denne regjeringen, sammen med sine partimedlemmer på Stortinget, ser ut til å tro at styrebeslutninger i statlige del- eller heleide selskaper, skal tas og formidles i avisene. Disse medlemmer viser til at dette ikke er en profesjonell måte å utøve sitt eierskap på, og frykter at dette skal få konsekvenser for de verdiene innbyggerne har i disse selskapene. Disse medlemmer viser til at staten, fordi den er en stor eier i norsk næringsliv, må utøve sitt eierskap på en slik måte at det ikke skaper usikkerhet om intensjonen for styrets arbeid. Disse medlemmer registrerer også opptreden til ulike fraksjoner på stortinget når det kommer ulike forslag til strukturendringer i norsk næringsliv. Disse reaksjonene er sjelden til støtte av en profesjonell styrebeslutning, men bærer heller preg av intensjoner om en kortsiktig politisk gevinst. Disse medlemmer mener dette kan være til skade for troverdigheten til selskaper der staten er medeier, og at dette kan føre til en lavere verdifastsettelse av disse selskapene. Disse medlemmer viser også til at flertallet fører en utbyttepolitikk som sørger for å tappe selskaper for alt overskudd, noe som gjør ønskede og nødvendige investeringer umulig. Disse medlemmer ønsker en større forutsigbarhet i statens eierskapspolitikk, og ser frem til behandlingen av den kommende eierskapsmeldingen.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ser på statleg eigarskap som eit verkemiddel for å sikra at samfunnsmessige interesser ikkje vert overkøyrd av kortsiktige bedriftsøkonomiske vurderingar. Viktige døme på slike samfunnsmessige interesser er at hovudkontor og forskings- og utviklingsavdelingar i viktige selskap vert liggande i Noreg. Statleg eigarskap er òg viktig for å sikra at den ekstraordinære avkastninga ("grunnrenta") som utvinning av ikkje-fornybare naturressursar gjev, kjem fellesskapet til gode.

Denne medlemen føreset at staten utfører eigarskapet på ein aktiv og profesjonell måte, og legg dei beste internasjonale standardane for utføring av eigarskap til grunn. Høg langsiktig verdiskaping må vera eit overordna mål. Dette målet kan ikkje nås utan at selskapa legg vekt på ein tilsetjingspolitikk som tek likestillings- og integreringsutfordringane på alvor, og som óg har fokus på korleis selskapa sin verksemd påverkar samfunnet.

Denne medlemen meiner at staten, som andre profesjonelle eigarar, må ha gjennomtenkte prinsipp for avløning av leiarskapet i selskapa staten eig. Desse prinsippa må saman med ramma for avløning kommuniserast offentleg, i tråd med beste standardar for eigarskapsstyring.

Denne medlemen er kritisk til måten mange opsjonsordningar er utforma på i statlege selskap, og meiner at det er naudsynt med klåre føringar for korleis slike ordningar må utformast. Denne medlemen er ikkje mot at resultatavhengig løn kan nyttast som ein del av samla løn til leiarskap og andre tilsette. Men denne medlemen meiner at dersom opsjonsbaserte ordningar skal nyttast, må ei slik ordning omfatta eit mykje breiare segment enn berre det øvste leiarsjiktet. Verdien på opsjonane må òg knytast til resultat som klårt følgjer av selskapets prestasjonar, ikkje av forhold som skuldast generelle marknadsrørsler. Denne medlemen føreset at utforminga av slike ordningar i statsselskap skal fylgja beste internasjonale praksis for eigarstyring.

2.5.19 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund til å bli et internasjonalt senter for miljøforskning. Komiteen mener det er viktig at tilskuddet brukes for å gi gode og relevante tjenester som kan tiltrekke seg et bredt lag av forskningsmiljøer innen klimaforskning. Komiteen viser til at 2007 er det internasjonale Polaråret, og håper det internasjonale fokuset vil bidra til å gjøre Ny Ålesund til en attraktiv forskningsbase.

2.5.20 Kap. 967 Investeringsselskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondsinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapital­allokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).

2.5.21 Kap. 1550 og 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 83 112 000 på kap. 1550 og kr 193 000 på kap. 4550.

Komiteen viser til Konkurransetilsynets viktige oppgave med å føre kontroll med fusjoner, oppkjøp og rettferdig konkurranse på vegne av forbrukere og andre aktører. Den nye konkurranseloven som ble vedtatt i 2004, har sikret forbrukerne bedre vern mot at dominerende aktører misbruker sin markedsmakt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen sluttføres ved utgangen av 2006 og at flyttingen ikke har gått utover det faglige arbeidet. Brukerundersøkelser viser også at omdømmet har økt på alle de viktige områdene de senere årene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av konkurranse på de områder der markedet fungerer, og der det er til beste for forbrukerne. Dette flertallet vil ikke ha konkurranse for konkurransens skyld.

Dette flertallet viser til at konkurransemyndighetene skal gripe inn mot en fusjon som fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen.

Dette flertallet viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets vurderinger i enkeltsaker. Dette flertallet viser til at det er viktig med klageadgang, der klager gis korrekt behandling etter konkurranseloven og forvaltningsloven. Dette er viktig av hensyn til rettssikkerheten og forutsigbarheten.

Dette flertallet mener det er viktig at Regjeringen har mulighet til å foreta samfunnsmessig og politiske avveininger mot andre hensyn enn rent konkurransemessige vurderinger, og at dette er en naturlig del av dagens system.

Dette flertallet viser videre til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 styrket KOFA, og at KOFA er gjenstand for en evaluering som ferdigstilles i desember 2006.

Dette flertallet ser det som naturlig at framtidig bevilgningsramme for KOFA bl.a. vil avhenge av konklusjonen fra denne gjennomgangen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets vedtak om inngrep mot fusjoner i samtlige enkeltsaker som er blitt anket. Regjeringen har satt andre hensyn enn næringslivets rammevilkår og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens gjentatte overkjøring av Konkurransetilsynet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har svekket konkurranse- og forbrukerpolitikken systematisk siden høsten 2005. I tillegg til overprøving av vedtak fra Konkurransetilsynet har Regjeringen droppet innføring av forenklet kunngjøringsplikt for offentlige innkjøp og varslet en heving av anbudsterskelen opp mot EUs maksimumsnivå. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:12 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Jan Tore Sanner og Bent Høie om innføring av plikt til forenklet kunngjøring av offentlige innkjøp under grensen for anbudsplikt.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foretar en systematisk svekkelse av konkurransen på matvarer gjennom en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Blant annet gjelder dette innstramming av regelverket for utenlandsk bearbeiding av norske jordbruksvarer og økning av tollsatser på flere varer. Landbruks- og matdepartementet (Regjeringen?) har kommet med ubegrunnede angrep på Konkurransetilsynets håndtering av avtaler om import av ost. Regjeringen viser i det innenlandske markedet liten vilje eller evne til å skape konkurranse på like vilkår i meierisektoren. I tillegg har Regjeringen overkjørt Konkurransetilsynet i saken om Priors oppkjøp av Norgården og i saken om fusjonen mellom Gilde og Prior. Disse medlemmer registrerer et økende press i retning av konkurransevridning i markedsordningene for jordbruksvarer til fordel for samvirkeindustrien, og ser dette som en uheldig svekkelse av legitimiteten til samvirkeorganisasjonene som nøytral og ansvarlig markedsregulator.

Disse medlemmer mener det er alvorlig og prinsipielt feil at Regjeringen setter hensynet til tunge særinteresser foran hensynet til forbrukere og næringslivet for øvrig. Dårlig forbrukerpolitikk går ut over familier med lave inntekter. Svak konkurransepolitikk øker presset i norsk økonomi og bedriftenes innkjøpskostnader.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen varsler at den i løpet av 2007 vurderer endringer i konkurranseloven som innebærer at prosedyrene for politisk overprøving av Konkurransetilsynets vedtak skal forenkles.

Disse medlemmer mener at konkurranseloven slik den foreligger, fungerer godt, og at konkurranseloven § 21 om saker av prinsipiell og stor samfunnsmessig betydning kun skal benyttes unntaksvis og i særlige tilfeller. Disse medlemmer merker seg at en svekkelse av konkurranseloven § 21 kan føre til at tilsynet blir gjenstand for kontinuerlig politisk overprøving og at loven settes til side for å oppnå andre hensyn enn næringslivets og forbrukernes beste.

Disse medlemmer viser til at det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 260 mrd. kroner per år. Den senere tiden har en rekke saker avdekket at det har foregått ulovligheter i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det hviler et stort ansvar på dem som er ansvarlig for innkjøpene. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Til tross for at KOFA i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fikk økt sin bevilgning, har ikke restansene gått ned. Disse medlemmer viser til at KOFA har fått utvidet sin kompetanse til også å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlig direkte innkjøp. Disse medlemmer mener at sekretariatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restansene og fylle sine nye oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Konkurransetilsynets oppgave med å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi er av stor betydning. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av en klar og streng konkurranselovgivning med et effektivt konkurransetilsyn som forvalter regelverket. Disse medlemmer mener det er av den største betydning at Konkurransetilsynet har frihet til å gjøre sin kontroll og påpeke uholdbare forhold uten direkte politisk innblanding. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er uheldig at Konkurransetilsynets stilling svekkes ved at Regjeringen en rekke ganger har overprøvd Konkurransetilsynets faglige begrunnelser for inngripen. Når unntaksbestemmelser brukes en rekke ganger over en kort tidsperiode, er dette etter disse medlemmers oppfatning med på å svekke hovedreglene i vårt viktige konkurranseregelverk. Disse medlemmer mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger er det mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid med å unnta helse- og omsorgssektoren fra konkurranse. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette være uheldig for produksjonen av velferdstjenester innenfor helse- og omsorgssektoren som kan vise mange svært gode eksempler på positive resultater av bruk av konkurranse. Disse medlemmer mener at dette arbeidet fra Regjeringens side også gir uheldige signaler til andre velferdssektorer som med positive resultater i dag har gjennomført valgfrihet for brukerne av velferdstjenester. En konsekvens av Regjeringens forslag kan etter disse medlemmers oppfatning være at mange brukere mister denne viktige retten til selv å velge når det gjelder velferdstjeneseter og at det skaper problemer for aktører i dette markedet med påfølgende tap av arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der Konkurransetilsynet og KOFA foreslås styrket med hhv. 7 mill. kroner og 3,5 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at det må stimulerast til konkurranse i marknadene, sidan dette som oftast er til beste for den einskilde forbrukar. Eit velfungerande konkurransetilsyn med mynde til å gripa inn mot konkurransehindrande adferd er viktig for å sikra forbrukarinteresser i møte med produsentar som vil utnytta marknadsmakt for å oppnå høgare driftsmarginar.

Denne medlemen meiner imidlertid at sjølv om effektiv konkurranse i marknadene er eit sentralt mål, må det vegast mot andre mål. Sosial- og helsepolitikken og distrikts- og regionalpolitikken er døme på sentrale politikkområde der både noverande og førre regjering har føretatt avvegingar mellom omsyn til konkurranse og omsyn til andre mål, som til dømes folkehelse eller busetjing. Denne medlemen meiner at sentrale mål som sysselsetjing og busetjing over heile landet er legitime årsaker til å kunne akseptera konkurranseregulering, dersom det er godtgjort at dette er naudsynt for å sikra oppnåing av dei overordna måla i distrikts- og regionalpolitikken. Denne medlemen meiner òg at sentrale velferdstenester innan omsorgssektoren er ueigna som objekt for konkurranseutsetting.

Denne medlemen meiner at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) si rolle som klageorgan ved offentlege innkjøp er viktig for å sikra rettvis handsaming av private aktørar i møte med offentlege anbuds­prosessar, og ser fram til snarlege konkrete framlegg frå Regjeringa for å styrka KOFA på dette området.

2.5.22 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

Det foreslås bevilget kr 1 117 700 000 på kap. 2421 og kr 49 500 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen vil peike på at Innovasjon Norge skal vere ei stor og viktig drivkraft for innovasjon, nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe. I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa og marknadsføringa av Noreg i utlandet, og Innovasjon Norge har ei sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteen har merka seg at Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping. Det inneber at Innovasjon Norge skal ha fokus på næringar der Noreg har kompetanse og føremon. Komiteen er opptatt av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivets behov.

Komiteen vil peike på at Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne fordele.

Komiteen legg vekt på at det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser tilat kvinner er ei prioritert målgruppe i Innovasjon Norge. Kvinnesatsinga skal bidra til auka verdiskaping gjennom å styrke kvinner sin posisjon i næringslivet, både som etablerarar, i leiing og i styrer. Fleirtalet er nøgd med at Innovasjon Norge si kvinnesatsing er ei offensiv satsing, som vil styrke næringslivet og gjere det betre i den internasjonale konkurransen.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa vidarefører den sterke næringspolitiske satsinga i 2007. Ikkje minst gjeld dette på området reiseliv, der avsetninga til reiseliv aukar med 27,5 mill. kroner til 200 mill. kroner. Dette er ei dobling i høve til nivået i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble opprettet som en følge av de næringsmessige omstillingene i Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer viser til at administrasjonen for dette fondet siden starten har vært lokalisert til Oslo. Disse medlemmer mener at man på grunn av lokaliseringen av administrasjonen for fondet for Nordvest-Russland dermed ikke får fullt ut dratt nytte av den kompetansen som over tid har bygd seg opp blant politikere og næringsliv i Nord-Norge. Disse medlemmer registrerer også at fondet har gjort et begrenset antall investeringer, og ikke klarer å oppfylle intensjonene for fondet. Disse medlemmer viser til at fagmiljøet i Innovasjon Norge er positiv til en flytting av administrasjonen av fondet til Kirkenes.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

"Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av Investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes."

Prosjekt Innovasjon Møbel

Komiteen viser til at prosjekt Innovasjon Møbel har hatt mykje å seie for å snu utviklinga i møbelindustrien. I evalueringa av programmet er det peikt på at det er viktig å vidareføre programmet i ein fase 2 for på den måten å ta ut varige effektar og medvirke til varige endringsprosessar i møbelklynga. Komiteen vil også peike på profileringseffekten omdømmetiltaka har hatt.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positiv til prosjektet, og ber Regjeringa vurdere mulegheita for å vidareføre prosjekt Innovasjon Møbel frå og med 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en videreføring av Innovasjon Møbel i en fase 2 fra og med 2007.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 103 000 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er viktig å stimulere utviklingsprosjekter over hele landet for å oppfylle målet om økt innovasjon i næringslivet. Disse medlemmer mener det må prioriteres å utvikle en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelige ressurser til å løfte forsknings- og andre prosjekter frem til såkornfasen.

Disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med kr 25 000 000 fra kr 103 000 000 til kr 128 000 000.

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Det er foreslått bevilget kr 10 000 000 på post 51.

Komiteen er nøgd med at Regjeringa har avklart retningslinjene for såkornfonda med ESA, og viser til at såkornfond nå er i ferd med å bli operative fleire stader i landet. Komiteen vil peike på at det er behov for ei avklaring av lokaliseringa av dei såkornfonda som framleis ikkje er kome på plass.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv- programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 334 300 000 på post 71.

Komiteen vil peike på at turisme og reiseliv har store utviklingsmulegheiter og er ei av verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar har dette som satsingsområde. Komiteen meiner at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring ved å mark­nadsføre den unike naturen i kyst og høgfjell.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med­lemene frå Framstegspartiet, viser til at reiselivet i distrikta har særlege utfordringar knytt til produktutvikling og synleg kvalitetsforbetring. Fleirtalet er kjent med at Valdres og andre reiselivsdestinasjonar i fellesskap har søkt Nærings- og handelsdepartementet om ei forsøksordning for å finne ei felles og rettferdig løysing på denne utfordringa.

Flertallet ser fram til Regjeringens behandling av søknaden.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det totalt er gjort framlegg om ei programløyving på 334,3 mill. kroner. Løyvinga skal fordelast med 134,3 mill. kroner til nettverksprogram og profilering samt 200 mill. kroner til reiseliv. Løyvinga til profilering av reiselivsnæringane er i tråd med Soria Moria-erklæringa dobla sidan 2005. Dette for å sikre at Noreg får ein monaleg del av veksten i den internasjonale og nasjonale marknaden. Midlane skal mellom anna brukast til profilering av Noreg både i utlandet og innanfor eigne grenser. Dette fleirtalet viser også til at innanfor ramma på 200 mill. kroner, vil det bli utvikla ei eigen satsing på profilering av Svalbard som reisemål.

Dette fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa nå arbeider med ein nasjonal strategi for reiselivsnæringa. I denne strategien er profilering av Noreg både heime og i utlandet, innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og eit kunnskapsløft for reiselivsnæringane sentrale element.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er av stor betydning å utnytte internasjonale markedsmuligheter, og disse medlemmer vil derfor bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en betydelig styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet.

Disse medlemmer mener reiselivsnæringen har betydelige utviklingsmuligheter og et stort vekstpotensial. Disse medlemmer mener økt profilering og markedsføring av Norge som merkevare vil bedre mulighetene for å vinne markedsandeler internasjonalt. Disse medlemmer mener økt offentlig satsing på internasjonal markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen spesielt er konkurranseutsatt innen vinterdestinasjoner, og kommende EU-land som Bulgaria er nå i ferd med å komplimentere listen over land som Norge konkurrerer med på dette området. Disse medlemmer er av den oppfatning at reiselivsnæringens rammevilkår ikke er gode nok og at næringen i for liten grad har vært gjenstand for næringspolitisk oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) om en styrking av markedsføring i utlandet på 500 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner til internasjonal markedsføring av Norge som vinterdestinasjon.

Disse medlemmer viser til myndighetenes arbeid for å styrke de konkurranseutsatte næringenes konkurransesituasjon, og den norske reiselivsnæringen er like konkurranseutsatt som industrien og skipsfarten. Disse medlemmer viser til at norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i EU-land og at det er et sterkt behov for å legge grunnlag for å høyne innovasjonsaktiviteten.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med kr 70 000 000 fra kr 334 300 000 til kr 404 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at Norge som reisemål profileres sterkere overfor utenlandske turister. Regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke profileringen av Norge som reisemål med 72,5 mill. kroner til 172,5 mill. kroner. Dette var en oppfølging av Handlingsplan for reiselivsnæringene som Nærings- og handelsminister Børge Brende la frem sommeren 2005. Reiselivsnæringene bidrar til viktige arbeidsplasser i hele landet, og disse medlemmer mener det er viktig å bidra til profilering av Norge som reisemål. Markedsføring i utlandet er krevende og dyrt. Derfor er det viktig at innsatsen konsentreres og at staten bidrar i arbeidet. Disse medlemmer mener at bevilgningen som er foreslått øremerket til dette formålet er for liten, og at det er behov for en større økning enn det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg. Det er viktig at tidligere økninger følges opp med nye økninger. Disse medlemmer vil også understreke at øremerkingen av bevilgningen betyr at midlene skal prioriteres til markedsføring av Norge som reisemål, og ikke andre enkeltprosjekter innenlands. Disse medlemmer viser derfor til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der Høyre foreslo å øremerke 250 mill. kroner til profilering av Norge som reisemål. Det er 50 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger opp til.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Regjeringas ekstra satsing på reiselivsprofilering er finansiert ved ein reduksjon på nettverks- og profileringsprogram utanom reiselivsområdet, på same budsjettkapittel og post. Denne medlemen syner til Kristeleg Folkepartis primære budsjettframlegg der ein liten del av skatte- og avgifts­-reduksjonen overfor næringslivet vart finansiert med å forsterka Regjeringas rammekutt på nettverk - og profilering med ytterlegare 10 mill. kroner. Denne medlemen gjentek dette framlegget, men vil innanfor vedteken ramme omprioritere midla til sterkare satsing på forskning- og utviklingskontraktar i Innovasjon Noreg.

Denne medlemen vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å redusera løyvinga på kap. 2421 post 71 med 10 mill. kroner til kr 324 300 000.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at reiselivet er en stor og viktig distriktsnæring som må sikres gode rammevilkår. Det å opprettholde levende bygder, kulturlandskap og en ren natur er avgjørende for at Norge skal lykkes som turistland. Dette medlem understreker også betydningen av en målrettet satsing på profilering av Norge som reisemål og å utvikle en samlet strategi for en aktiv og målrettet satsing på norsk reiseliv som en fremtidig vekstkraftig eksportnæring.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 245 000 000 på post 72.

Komiteen vil peike på at FoU-kontraktar er eit viktig virkemiddel for innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Mange av kontraktane er mellom norske leverandørbedrifter og internasjonale kundebedrifter. Komiteen er opptatt av å auka bruken av offentlige forskings- og utviklingskontraktar, og viser til at Regjeringa i budsjettet fylgjer opp fjorårets store satsing på OFU- og IFU-kontrakter. Komiteen viser spesielt til den satsinga som no er i gang innan helsesektoren, der eit sentralt tiltak for å medvirke til innovasjon og næringsutvikling innan denne sektoren er å auke talet på forskings- og utviklingskontraktar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til suksessen med forsknings- og utvik­lingskontrakter, og at det er med på å bidra til å heve forskningsinnsatsen i næringslivet. Andelen støtte fra dette programmet i prosjektene var i gjennomsnitt på 24 pst.

Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens "hvileskjær" på forskningsområdet og mener det vil få konsekvenser for morgendagens velferd og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økningen i bevilgningen de siste årene har gitt positive effekter og er med på å nå de ambisiøse målsettingene i Forskningsmeldingen som regjeringen Bondevik II fikk vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de gode resultatene av ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter gjennom betydelig nyskaping og økt konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som også med eksportpotensial.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med kr 25 000 000 fra kr 245 000 000 til kr 270 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å gå i motsatt retning av Regjeringen og foreslo å øke bevilgningen til OFU med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Dette ville etter disse medlemmers mening utløst nye ideer og ny næring som kunne skapt nye arbeidsplasser.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til merknaden under omtalen av kap. 2421 post 71, og gjer framlegg om å auka løyvinga under kap. 2421 post 72 med 10 mill. kroner til kr 255 000 000.

Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på post 79.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge som en av verdens ledende på det maritime området må satse på videreutvikling av sin maritime kompetanse og teknologi. Ordningen Maritim utvikling som er en del av Marut-satsingen, skal bidra til prosjekter som kan øke innovasjonen og verdiskapingen i maritime næringer. Særlig skjerpede miljøkrav krever ny teknologi. Regjeringens forslag til innføring av NOx-avgift avdekket at det er teknisk krevende å få redusert utslippene på fiskeflåten og skipsfarten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) fremmet forslag om å øke bevilgningen til Maritim utvikling med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.6 Kap. 2426 SIVA

Komiteen viser til at SIVA skal medverke til innovasjon og næringsutvikling gjennom eigedomsverksemd. SIVA skal vidare vere med å utvikle sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljø i alle delar av landet med eit særskilt ansvar for å fremme vekstkrafta i distrikta.

Komiteen registrerer at SIVA fekk midlar frå Nærings- og handelsdepartementets budsjett for fyrste gong i Revidert budsjett for 2005. Dette for å styrke SIVAs innovasjons- og nettverksaktivitetar. Komiteen har merka seg at SIVA held eit høgt aktivitetsnivå i dette arbeidet og er tilfreds med det samarbeidet SIVA etablerer i høve til næringshagar, kunnskaps- og forskingsparkar og industriinkubatorar i dei enkelte regionane. Komiteen viser til at SIVA får ei løyving på 31 mill. kroner i 2007 som skal gå til innovasjonsaktivitetar i regi av SIVA.

2.6.1 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

Det er foreslått bevilget kr 688 800 000 på kap. 5460.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil bedre rammevilkårene for norsk eksportrettet næringsliv ved å utvide rammen for GIEKs alminnelige garantiordning fra 40 mrd. kroner til 50 mrd. kroner. Komiteenviser til at det også legges opp til å øke rammen for GIEKs u-landsordning fra 1,5 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner. Komiteenviser til at utvidelsen av rammene vil få stor betydning for den eksportrettede delen av norsk næringsliv, og vil bidra til at norske bedrifter i større grad kan delta i utviklingsfremmende prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at GIEKs U-landsordning gir norske bedrifter muligheten til å investere i fattige land. Videre stimulerer ordningen til investeringer i vital infrastruktur som vil være avgjørende for næringsutvikling og vekst i de fattigste landene. Administrasjonen i GIEK hevder på faglig grunnlag at rammen kan heves til 3 mrd. kroner uten nye avsetninger til grunnfondet.

Disse medlemmer mener at GIEKs U-landsordning må styrkes og viser til følgende forslag som ble fremmet i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

"Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

Disse medlemmer mener videre at det er viktig at u-landsordningen i årene fremover økes ytterligere; det er nødvendig dersom ordningen over tid skal være forutsigbar. Det vises i denne sammenheng til at tilsagn/garantier under ordningen vil løpe over 10-12 år og at det derfor vil ta mange år før utstedte garantier vil bli frigitt og gi grunnlag for utstedelse av nye garantier under ordningen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreslå en opptrappingsplan for de kommende år som kan sikre at U-landsordningen kan bli et effektivt nærings- og bistandsmessig virkemiddel over tid.

2.6.2 Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

Det er foreslått bevilget kr 75 795 000 på kap. 3961.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Dokument nr. 8:25 (2004-2005) fremmet av representantene Olav Akselsen, Øystein Hedstrøm og Odd Roger Enoksen om lov om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Dette forslaget handlet om å begrense statens mulighet til å ta utbytte høyere enn det styret selv foreslår eller godtar.

Fra Innst. O. nr. 52 (2004-2005) siteres følgende:

"Flertallet (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet) finner det uheldig at utbytte fra statsselskaper benyttes til saldering av statsbudsjettet. Det innebærer at man ikke får en profesjonell håndtering av statens rolle som eier fordi man på kort varsel endrer utbytte og selskapets egenkapitalsituasjon. Flertallet mener det skaper for stor usikkerhet til at selskapet kan vurdere kommersielle muligheter på en god måte. Flertallet vil minne om at også selskapets långivere, samarbeidspartnere og kredittrateringselskaper vurderer dette som negativt."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen legger til grunn et utbytte på 98 pst., eller 5 880 mill. kroner av Statkraft SF for 2007.

2.6.3 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.