(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 99 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 97 100 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 2 100 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 8 060
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 8 060 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet
| 293 950
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 288 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 150 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 600 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 140 290
000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 1 000 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 50 000 000 |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning, kan overføres | 10 000 000 |
| 77 | Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten, kan overføres | 75 000 000 |
| 78 | DNA-register for vågehval, kan overføres | 700 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 450 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 75 020
000 |
| 73 | Rentestøtte stønadslån
| 20 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 75 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 10 | 617
020 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet
| 42 840
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 90 000 |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet
| 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 470 000 |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 720 000 |
| 8 | Gebyr havbruk | 13 260 000 |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 21 050 000 |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse
| 3 060 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 |
| 20 | Forvaltningssanksjoner
i fiskeflåten | 10 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk
og veiledning | 4 150 000 |
4050 | | Diverse
fiskeriformål | 5 000
000 |
| 1 | Strukturavgift for kapasitetstilpasning
i fiskeflåten | 5 000 000 |
|
Skatter og avgifter |
5575 | | Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet | 41 925
000 |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift
akvakultur | 7 000 000 |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten
| 21 425 000 |
| 72 | Årsavgift havnesikkerhet
| 13 500 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 89
775 000 |
| | Netto
rammeområde 10 | 527 245
000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
kap. 1050 post 76 | kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1050 | | Diverse fiskeriformål | |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | 6 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten | 200 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning
av fisk i 2007 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi
av landet fisk i 2007.
Ved Stortingets vedtak av 28. november 2006
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 528 245 000.
Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget
fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken
skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping
for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av
ressursene. Fellesskapet skal sikres styring og kontroll over ressurser
og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede
arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er
et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må bekjempes.
Flertallet vil vise til at Regjeringa
i budsjettet for 2007 tar en rekke grep for å sikre at
verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst
mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene, til
gode. Et viktig grep er at Regjeringa derfor foreslår å opprette
et nytt marint verdiskapingsprogram, med ei ramme på 75
millioner kroner. Hoveddelen av økningen, 35 mill. kroner,
skal gå til styrking av lønnsomt marint næringsliv
i områder med særlig omstillingsbehov. Denne delen
av programmet skal samordnes med Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk.
Faglig vil programmet i hovedsak rettes inn mot torsk i oppdrett og
fangstbasert akvakultur, økt tilbud av ferskfisk, økologiske
nisjemarkeder, marine biprodukter og bioteknologi, merking/sporing,
logistikk, teknologi, kompetanse og tjenester i kystnære
samfunn og klynger, samt marint basert reiseliv.
Flertalletviser
videre til at det i budsjettforslaget foreslås å øke
Fiskeridirektoratets bevilgning med 7,5 mill. kroner for å styrke
arbeidet mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet.
I tillegg styrkes Kystvaktens budsjett med 18 mill. kroner. Dette
kommer i tillegg til at begge områdene ble styrket også i budsjettet
for 2006.
Flertalletmener
at forbrukerne på alle markeder må være
sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og
sunne. Flertalletviser
derfor til at bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings-
og sjømatforskning (NIFES) økes med 2,5 mill.
kroner for å styrke arbeidet med overvåking og
dokumentasjon av fremmedstoffer, med særlig fokus på nordområdene.
Flertalletviser
til at Fiskeridirektoratet i 2006 la fram en tiltakspakke, "Visjon
nullflukt", og at det ble oppnevnt en rømmingskommisjon
for oppdrettsfisk. For 2007 styrkes Fiskeridirektoratets budsjett
med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, herunder
kostnader knyttet til rømmingskommisjonen.
Flertalletviser
til at utvalget som har vurdert strukturpolitikken for fiskeflåten
avga sin innstilling den 19. august 2006 i NOU 2006:16,
og imøteser den bebudede stortingsmeldingen om saken.
Flertallet viser til at Regjeringen
arbeider med en helhetlig gjennomgang av havbruksnæringens
konkurranseforhold, herunder konsesjonspolitikken, og at en i den
forbindelse blant annet skal utrede behovet for nye konsesjoner,
kriterier for fordeling, samt spørsmål om utleie/bortfeste
av oppdrettskonsesjoner.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007) og de kompensasjonstiltak som der er foreslått, samt
at det tas sikte på at foretak som alternativ til NOx-avgiften kan inngå i en miljøavtale
basert på en fondsordning slik næringslivet selv
har foreslått.
Flertalleter
kjent med at deler av fiskeflåten opplever en krevende
situasjon i forhold til rekruttering og konkurranse om arbeidskraft. Flertalletber om at departementet gjør
en kartlegging av bemanningssituasjonen i næringen, og
eventuelt utformer forslag til tiltak i tråd med behov
som avdekkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte.
Disse medlemmer mener at den
maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv
og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter
imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan
utnyttes på en kommersiell god måte. Disse
medlemmer vil også fremheve viktigheten av at næringen
må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer
og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at
overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Det som burde vært en frittstående
næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer mener
at fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding
av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke
er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse
medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår
skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil
være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje
på en måte som er tjenlig for hele landet og for
befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom
en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en
måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer er opptatt av å skape
et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen
vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener
at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre
fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne
i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som
vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis
den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende
avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009
om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige
kvoter.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Disse medlemmer er av den
oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel
for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil
bidra til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensnings- og veterinære
hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer
med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge
veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet,
bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme
størrelsen på sitt anlegg. Disse medlemmer mener
det er behov for å kanalisere en større del av
dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
til innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at norsk fiskerinæring de seneste årene har
opplevd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige
nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert
til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom
ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke
kvotegrunnlaget per båt. Dette er en politikk det har vært
bred politisk støtte til de siste 25 år siden
de første fiskeriene ble lukket. Norsk fiskerinæring
har siden valget i fjor høst blitt påført
en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum,
er med på å svekke lønnsomheten. Gjeninnføring
av distriktskvoter, utvidelse av nettolønnsordningen, kraftig
innskjerping av leveringsforpliktelsene, strukturfrys og forslag
om innføring av en NOx-avgift
som ville kanalisert store mengder råstoff ut av landet.
Dette er tiltak som vil ramme en fiskerinæring med små marginer
med full tyngde. Disse medlemmer er meget kritiske
til alle disse tiltakene.
Disse medlemmer merker seg også de
betydelige utfordringer fiskerinæringen har på rekrutteringssiden
som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen.
Offshorenæringen har høy lønnsomhet,
høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Innføring
av nettolønn for Hurtigruten vil forsterke dette problemet
med press på bemanningen i fiskerinæringen. Disse
medlemmer mener at fartsbegrensningene i NIS-registeret
bør fjernes slik at blant annet offshorenæringen
kan rekruttere kompetent arbeidskraft også fra andre land.
Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre
en NOx-avgift som vil ramme fiskeflåten
hardt. Den årlige avgiften kan komme opp mot 5-6 mill.
kroner per båt. De fartøyene som vil bli rammet
hardest, er også de største og mest mobile. Disse
fartøyene kan levere fisken sin utenfor Norge til samme
pris som i Norge, men uten avgift. Det vil si at NOx-avgiften
effektivt kanaliserer råstoff fra foredlingsindustrien
langs norskekysten til utenlandske foredlingsbedrifter. Dette er
så alvorlig at det kan bety kroken på døra
for flere fiskerindustribedrifter langs kysten. Disse medlemmer støtter
forpliktelsene i Gøteborg-protokollen som medfører
at vi må redusere NOx-utslippene,
men kan ikke støtte en innretning på avgiften
som medfører katastrofe for fiskeindustribedriftene og
som ødelegger lønnsomheten i fiskeflåten. Disse
medlemmer viser til eget forslag om en fondsløsning
administrert av næringen selv.
Disse medlemmer ønsker
større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen.
Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler
og en betydelig distriktsnæring. På grunn av sterk
norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både
med USA, EU og Russland, har norsk oppdrettsnæring lavere
markedsandeler enn vi kunne hatt og får ikke ta stor nok
del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat
er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres
høyt. Særnorske reguleringer må ikke
være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende
sjømatnasjoner. I dag er produksjonen mindre regulert enn
tidligere som følge av regjeringen Bondevik IIs innføring
av Maksimal tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering.
Disse medlemmer mener at norskekysten
skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og
vil legge ut 10 nye oppdrettskonsesjoner. Det vil gi en produksjonsøkning
på ca. 1 pst. De skal fordeles etter en lukket budrunde
der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke
som allerede har 10 konsesjoner som enda ikke er fordelt, får
ikke ta del i denne runden, men fylkene fra Troms til og med Aust-Agder
får fordelt disse konsesjonene. Det er én ny konsesjon
per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum
5 mill. kroner. Pengene som tas inn, skal i sin helhet gå til
tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning for å øke
verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill.
kroner gjennom Norges Forskningsråd, og 20 mill. kroner
settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder
og styrking av arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.
Satsing på oppdrett av nye arter, økt
markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som
vil være med på å øke verdiskapingen
i hele sjømatnæringen. En forutsigbar og ansvarlig økonomisk
politikk med sikte på lave renter og stabil valutakurs
er meget viktige bidrag for norsk sjømatnæring.
Det vil etter disse medlemmers mening gi trygge og
fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele norskekysten.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti meiner at Regjeringa i den seinare tid har kome
med fleire framlegg som har vore med på å skapa uvisse
i fiskerinæringa. Strukturkvoteordningane vart frosne og
teken opp til ny debatt, trass i tilslutning frå næringa
til det opplegget den tidlegare Regjeringa hadde lagt fram. Framlegget
om NOx-avgift vart møtt med
stor motstand frå heile kysten, irekna politiske miljø med
nær tilknyting til regjeringspartia. Denne medlemen meiner,
på same måten som næringa sjølv,
at utsleppa av NOx må og skal
reduserast i tråd med vedtekne pålegg. Men Regjeringa
valde i sitt framlegg å seia nei til ein dialog med næringa
om verkemiddel som kunne sikra måloppnåing utan
same negative konsekvensar for fiskeriflåten. Denne medlemen meiner
at dei endringane som regjeringspartia har gjort etter at framlegget
frå Regjeringa kom, er eit skritt i riktig retning. Men
det er framleis uvisst om praktiseringa av dette vil vera slik at
dei negative effektane for fiskeflåten vert unngått.
Denne medlemen er nøgd
med at regjeringspartia har lagt inn 1 mill. kroner ekstra til velferdstiltak
for fiskarar i regi av frivillige organisasjonar, og stør
dette framlegget.
Denne medlemen syner til Kristeleg
Folkeparti sitt alternative budsjett slik det er presentert i finansinnstillinga.
Nettoramma er lågare i Kristeleg Folkeparti sitt alternativ
enn i det vedtekne budsjettet i hovudsak sidan kompensasjon for
NOx-avgifta er redusert på grunn
av Kristeleg Folkeparti sine framlegg om å utsetje NOx-avgifta i seks månader. Innanfor
vedteken ramme vil Kristelig Folkepartis prioriteringar gå fram
av merknadene til dei einskilde kapittel og postar.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav
som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte
disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være
større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår
kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag
langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk
og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte
forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner,
og gjennom målrettet forskning. Dette
medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer
en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.
En fiskeri- og havbruksnæring som tjener penger er avgjørende
for virksomheter og ansatte, men like viktig for hele kysten og
de mange kystsamfunn som er avhengig av at næringen er
lønnsom.
Dette medlem ser at kystflåten
i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle
nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke
grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes
med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital.
Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing
på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge
gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer.
Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles
kraftig, og ha som hovedmål å sørge for
miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal
verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse
på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres
forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen
og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom
kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større
enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt
på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene.
Norge må i internasjonale forhandlinger være en
pådriver for å få et mer bærekraftig
fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig
bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler
og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen
i Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er spesielt bekymret
over det russisk overfiskeet i Barentshavet. I 2005 var dette overfisket
på minst 137 000 tonn, fordelt på 101 000
tonn torsk og 36 000 tonn hyse. Trolig er tallet enda høyere fordi
denne statistikken baserer seg på transport av filet og
ikke rund fisk. Ifølge Fiskebåtredernes Forbund innebærer
et slikt overfiske et inntektstap for norske fiskere på om
lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem etterlyser
derfor nye tiltak som gjør det vanskeligere for russiske
fiskefartøy å fiske i norsk økonomisk sone.
Fiskerinæringen og fiskeflåten
spesielt trenger forutsigbarhet for å nå målene
om en næring med gode, lønnsomme og trygge arbeidsplasser. Dette
medlem mener at både strukturstoppen og distriktskvoteordningen
har medført stor usikkerhet i næringen og har
bidratt til å svekke rekrutteringen til fiskeflåten.
Dette medlem mener det overordnede
målet for norsk fiskeripolitikk må være å legge
til rette for en lønnsom næring både
på sjø og land. I en situasjon med stor konkurranse
om arbeidskraften er det derfor svært viktig at fiskeflåten
kan ha en lønnsevne og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige
i forhold til andre næringer.
Dette medlem er også bekymret
for de store problemene stadig flere fiskebåtredere har
med å rekruttere kvalifisert mannskap, særlig
styrmenn og maskinister. Dette skyldes dels den store aktiviteten
i offshorenæringen og dels den konkurransevridende nettolønnsordningen.
Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre
forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig
at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen.
Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle
og for små. Og selv om regjeringspartiene nå foreslår
at det skal være mulig å inngå miljøavtale med
staten om gjennomføring av NOx-reduserende
tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, er
det etter dette medlems syn nødvendig å styrke
de NOx-reduserende tiltakene overfor
fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen
blir påført, men samtidig slik at det stimulerer
og belønner miljøvennlig adferd. Venstre foreslo
derfor en økning i kompensasjonen på 25 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag i vårt alternative
opplegg i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å sikre økonomien
i næringen foreslo Venstre videre 20 mill. kroner i økt
tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.
Dette medlem vil spesielt prioritere
føringstilskudd og opprydding og fjerning av tapte fiskegarn.
Fiskeri- og havbruksnæringen er spredd
langs hele kysten vår, og er en av våre største
eksportnæringer. I enkelte kommuner er fiskeri- og havbruk
den eneste større arbeidsgiveren utenom kommunen selv. Eksportnæringene
er spesielt sårbare for rente- og kronekurs. Derfor er
det avgjørende for næringen at rentenivået,
og dermed kronekurs, holdes nede. Det er en utfordring for Regjeringen å balansere
hensynet til gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside
opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette
hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi
er nå på kokepunktet og Norges Bank har varslet
en hyppigere økning av rentenivået enn det som
var tilfellet under den forrige regjeringen. Dette medlem er
på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke
nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig
sektors utgifter, slik Regjeringen legger opp til i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett for 2007 som legger opp til et mindre bruk
av oljepenger på 500 mill. kroner enn Regjeringens forslag. En
slik politikk gir rom for lavere renter og mindre press på kronekursen,
noe som er særdeles viktig for fiskeri- og havbruksnæringen.
Dette medlem viser videre til
at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader
til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007)
og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | A, SV,
Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
| | | | | | | | |
1000 | | Fiskeri-
og kyst-
departementet | 99 700 | 99 700 (0) | 89 700 (-10 000) | 93 300 (-6 400) | 99 700 (0) | 99 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 97 100 | 97 100 (0) | 87 100 (-10
000) | 90 700 (-6
400) | 97 100 (0) | 97 100 (0) |
| 70 | Tilskudd diverse formål | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 2 100 | 2 100 (0) | 2 100 (0) | 2 100 (0) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 8 060 | 8 060 (0) | 8 060 (0) | 8 060 (0) | 8 060 (0) | 8 060 (0) |
| 70 | Tilskudd | 8 060 | 8 060 (0) | 8 060 (0) | 8 060 (0) | 8 060 (0) | 8 060 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 293 950 | 293 950 (0) | 281 950 (-12 000) | 328 950 (+35 000) | 293 950 (0) | 293 950 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 288 200 | 288 200 (0) | 276 200 (-12 000) | 323 200 (+35 000) | 288 200 (0) | 288 200 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 150 | 4 150 (0) | 4 150 (0) | 4 150 (0) | 4 150 (0) | 4 150 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 140 290 | 141 290 (+1 000) | 109 290 (-31 000) | 140 290 (0) | 103 790 (-36 500) | 185 290 (+45 000) |
| 71 | Sosiale tiltak | 1 000 | 2 000 (+1
000) | 0 (-1
000) | 1 000 (0) | 2 000 (+1
000) | 1 000 (0) |
| 74 | Erstatninger | 2 140 | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i
fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 20 000 (-30
000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 70 000 (+20
000) |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak for
kapasitetstilpasning | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 77 | Tilskudd til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 37 500 (-37
500) | 100 000 (+25
000) |
| 78 | DNA-register for
vågehval | 700 | 700 (0) | 700 (0) | 700 (0) | 700 (0) | 700 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 1 450 | 1 450 (0) | 1 450 (0) | 1 450 (0) | 1 450 (0) | 1 450 (0) |
2415 | | Innovasjon
Norge,
fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 75 020 | 75 020 (0) | 75 020 (0) | 85 020 (+10 000) | 75 020 (0) | 75 020 (0) |
| 73 | Rentestøtte stønadslån | 20 | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 85 000 (+10 000) | 75 000 (0) | 75 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 617
020 | 618
020 (+1 000) | 564
020 (-53 000) | 655
620 (+38 600) | 580
520 (-36 500) | 662
020 (+45 000) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
4000 | | Fiskeri- og kyst-
departementet | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 1 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 42 840 | 42 840 (0) | 22 840 (-20
000) | 92 840 (+50
000) | 42 840 (0) | 42 840 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 2 | Salg av registre, diverse tjenester | 90 | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering | 470 | 470 (0) | 470 (0) | 470 (0) | 470 (0) | 470 (0) |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet | 720 | 720 (0) | 720 (0) | 720 (0) | 720 (0) | 720 (0) |
| 8 | Gebyr havbruk | 13 260 | 13 260 (0) | 8 260 (-5
000) | 13 260 (0) | 13 260 (0) | 13 260 (0) |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 21 050 | 21 050 (0) | 6 050 (-15
000) | 21 050 (0) | 21 050 (0) | 21 050 (0) |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse | 3 060 | 3 060 (0) | 3 060 (0) | 3 060 (0) | 3 060 (0) | 3 060 (0) |
| 13 | Inntekter
vederlag salg av oppdrettskonsesjoner for fisk | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 14 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 20 | Forvaltningssanksjoner
i fiskeflåten | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk
og veiledning | 4 150 | 4 150 (0) | 4 150 (0) | 4 150 (0) | 4 150 (0) | 4 150 (0) |
4050 | | Diverse fiskeriformål | 5 000 | 5 000 (0) | 10 000 (+5
000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 1 | Strukturavgift for kapasitetstilpasning
i fiskeflåten | 5 000 | 5 000 (0) | 10 000 (+5
000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri-
og kyst-
departementet | 41 925 | 41 925 (0) | 7 000 (-34
925) | 41 925 (0) | 41 925 (0) | 41 925 (0) |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 7 000 | 7 000 (0) | 7 000 (0) | 7 000 (0) | 7 000 (0) | 7 000 (0) |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 21 425 | 21 425 (0) | 0 (-21
425) | 21 425 (0) | 21 425 (0) | 21 425 (0) |
| 72 | Årsavgift
havnesikkerhet | 13 500 | 13 500 (0) | 0 (-13 500) | 13 500 (0) | 13 500 (0) | 13 500 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 89 775 | 89 775 (0) | 39 850 (-49 925) | 139 775 (+50 000) | 89 775 (0) | 89 775 (0) |
| | Sum netto rammeområde
10 | 527 245 | 528 245 (+1
000) | 524 170 (-3
075) | 515 845 (-11
400) | 490 745 (-36
500) | 572 245 (+45
000) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp.
nr. 1 (2006- 2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet
fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 99 700 000
på kap. 1000 og kr 10 000 på kap.
4000.
Komiteen viser til Nordsjøavtalens
målsettinger om reduksjon i utslippene av kobber, og at
myndighetene vurderer ulike virkemidler i denne sammenheng. Siden
Nordsjøavtalen ble inngått har man fått
ny kunnskap om kobbers egenskaper og effekter på miljøet.
På bakgrunn av dette er kobber oppe til risikovurdering
i EUs biociddirektiv. EU skal ferdigstille sin vurdering av kobber
brukt i notimpregnering til havbruksnæringen og som bunnstoff
på båter i løpet av 2007/2008. Videre
vil EU sluttføre en vurdering av kobber som virkestoff
i treimpregnering i løpet av 2006. Komiteen ber
om at myndighetene avventer konklusjonene fra disse arbeidene før
tiltak mot bruk av kobber innføres.
Komiteen viser til at mange videregående
skoler i alle år har drevet praksisopplæring for
fiskerifagene ved hjelp av eget opplæringsfartøy.
Tildeling av skolekvoter har vært helt avgjørende
for å kunne drive praksisopplæring på eget
fartøy. Komiteen ber Regjeringen gå igjennom
ordningen med skolekvoter med sikte på nødvendig
tilpasning, slik at undervisningen kan holde den nødvendige
standard.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i de senere årene har
blitt stadig klarere at økosystemene i Nordsjøen
og tilliggende kystområder er i betydelig endring. En bærekraftig
forvaltning av økosystemene i regionen er av stor betydning
for verdiskapingen i landene rundt Nordsjøen. Flere av
de store fiskebestandene har over tid blitt overfisket slik at gytebestandene
er under kritiske grenser. Planktonsamfunnene som er grunnleggende
for næringstilbudet til fiskelarver og planktonspisende
fisk er i endring. Nye varmekjære arter kommer gradvis
inn i økosystemene og bidrar til at disse endres. Likeledes
er det sikre observasjoner av at faunaen i kystområdene
omkring Nordsjøen er i betydelig endring.
Flertallet er kjent med at årsakene
til disse endringene kan være mange; klimaendringer, seismikkskyting,
overfiske, avrenning fra land gjennom økte nedbørsmengder,
tilførselen av næringssalter fra jordbruksområder,
utslipp av produsert vann og kjemikalier fra oljeproduksjonen i
Nordsjøen kan være medvirkende.
Flertallet konstaterer at eksisterende
forsknings- og overvåkningsaktivitet ikke klarer å skille
hvordan de ulike påvirkningsfaktorene virker på økosystemet hver
for seg og heller ikke hvordan de virker samlet på økosystemene
som helhet.
Flertallet mener det derfor er
behov for et større internasjonalt forskningsarbeid for å forstå og
forutsi ytterligere endringer av økosystemene i Nordsjøen
og kystområdene omkring. Disse forskningsutfordringene må først
og fremst løses ved en styrking av den forsknings-
og overvåkingsaktiviteten som Nordsjølandene gjennomfører.
Dette bør koordineres gjennom ICES. Flertallet mener
Norge bør ta et initiativ overfor ICES med sikte på økt
koordinering og innsats.
Komiteen viser til at Akvaforsk
har fremmet ønske om å etablere et nasjonalt utviklingssenter
for bruk av spillvarme.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Regjeringen er klar over initiativet som er kommet
og følger opp saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig at Regjeringen følger opp arbeidet med prosjektet.
Det foreslås bevilget kr 97 100 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver
gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor
departementets administrasjon. Disse medlemmer mener
det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000
post 1 med kr 10 000 000 fra kr 97 100 000
til kr 87 100 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater og foreslo derfor at departementets bevilgning videreføres
på nivå med 2006.
Disse medlemmer viser til Høyres
prioritering i Budsjett-innst. S nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen
på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med
6,4 mill. kroner til 90,7 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 060 000
på kap. 1001.
Komiteen understreker
at det er svært viktig for Norge å delta i internasjonale
fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen mener det
er viktig at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene
for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine
ressurser, og påvirke utviklingen av internasjonal havrett. Komiteen er
også kjent med at overfiske i Barentshavet medfører
store økonomiske tap på om lag 1,5 mrd. kroner årlig
for Norge i førstehåndsverdi. Komiteen mener
at de tiltak som iverksettes for å stoppe overfiske bør
være internasjonale og gjennomføres av land som
inngår avtaler for å få kontroll på overfiske
og kontroll på landinger av fisk. Komiteen mener
det er viktig at Regjeringen øker fokus på overfiske
i Barentshavet og iverksetter tiltak slik at fiskeriressursene blir
forvaltet på en bærekraftig måte og overfiske
opphører.
Det foreslås bevilget kr 293 950 000
på kap. 1030.
Det foreslås bevilget kr 288 200 000
på post 1.
Komiteen er nøgd
med at budsjettet til Fiskeridirektoratet vert styrkt med 7,5 mill.
kroner til arbeidet mot ulovleg fiske i nordområda og med
2 mill. kroner til arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk.
Komiteen vil peika på at
det ulovlege overfisket i nordområda (UUU-fisket) er ein
alvorleg trussel mot fiskerinæringa og dermed også mot
kystbefolkninga sine levekår. Det ulovlege fisket vert
i stor grad utførd av fartøy som ikkje fører
norsk flagg og utanfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert òg
landa utanfor Noreg. Omfanget av overfisket på norsk arktisk
torsk er estimert til mellom 100 000 og 120 000
tonn pr. år til ein førstehandsverdi på om
lag 1,5 mrd. kroner. Trass intensivert kontroll har ikkje overfisket
vorte redusert i dei seinare åra. Komiteen gjev
difor tilslutning til at det er naudsynt at Fiskeridirektoratet
intensiverer arbeidet både nasjonalt, bilateralt og multilateralt
mot denne kriminaliteten.
Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet
i 2007 skal ha særskild fokus på arbeidet mot
ulovleg, urapportert og uregulert fiske. Budsjettet til direktoratet
vert styrkt med 7,5 mill. kroner til dette føremålet. Tiltaka
skal særleg rettast mot tiltak for å redusera ulovleg
fiske i Barentshavet. Komiteen vil streke under betydningen
av at innsatsen mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske vert
auka.
Komiteen er tilfreds med at norske
fiskerimyndigheter fører denne kampen på flere
plan.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil samtidig peke på viktigheten av
at kontrollinnsatsen i Norge fortsatt holdes på et høyt
nivå. Dette gjelder særlig landingskontrollen.
Flertallet er videre kjent med
at Fiskarlaget Sør har tatt initiativ til å styrke
et fiskerioppsyn som kan føre kontroll med både
yrkesfiske og fritidsfiske på kysten av Skagerrak. Flertallet ber
Regjeringen bringe fortgang i denne saken.
Komiteen er videre
tilfreds med at arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk nå prioriteres
og at det er opprettet en egen rømmingskommisjon.
Komiteener
kjent med at teknologien på dette området er i
sterk utvikling og ber Regjeringen ha fokus på dette for å få bukt
med rømmingsproblematikken.
Komiteen ber også om
at praktiseringen av sanksjonsbestemmelsene mot rømming
fra oppdrettsanlegg gjennomgås med sikte på skjerpede
reaksjoner mot oppdrettere som viser uaktsomhet eller som gjentatte ganger
blir utsatt for rømming.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
at Norge totalt sett har et godt forvaltningsregime som bygger opp
under målsettingene om en langsiktig, lønnsom
og bærekraftig høsting av de marine ressurser.
Vi deler imidlertid 90 pst. av de bestandene vi beskatter med andre
stater og er dermed helt avhengige av at disse øvrige statene
også er ansvarlige i sin forvaltning for at vi skal lykkes.
Disse medlemmer vil i den anledning
peke på at Norge står overfor et svært
omfattende problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta
fisk tas ulovlig med påfølgende negative miljømessige
og økonomiske konsekvenser. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning
og det felles norsk-russiske forvaltningsansvaret for viktige bestander
i Barentshavet står i fare for å undergraves på denne
måten.
Disse medlemmer viser til at
problemstillinger knyttet til omlasting er illustrerende for hvilke
utfordringer norske myndigheter kan møte i sine bestrebelser
på et ansvarlig og kontrollert ressursuttak i dette havområdet.
Disse medlemmer viser til at
norske myndigheters arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet
er meget ressurskrevende og innebærer arbeid over et bredt
spekter. I tillegg til kontroll på havet og i havner ved
landing av fisk, arbeides det for at de europeiske stater der fisken
landes innfører effektive kontrollordninger som hindrer
landing av ulovlig fanget fisk. Dette innebærer et omfattende
bilateralt arbeid vis-à-vis de aktuelle statene og et sterkt
norsk engasjement i internasjonale og regionale organisasjoner for å få fortgang
i arbeidet med disse problemstillingene. Disse medlemmer er
av den oppfatning at for å lykkes med dette arbeidet er
det avgjørende at det blir tilført tilstrekkelige
midler, slik at denne innsatsen kan videreføres og styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets
arbeid og en strammere prioritering av direktoratets arbeidsområde. Disse
medlemmervil også påpeke
viktigheten av økt fokus på å redusere
byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger
et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av at arbeidet med ressurskontroll blir prioritert. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Innst. O. nr.
98 (2006-2007).
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030
post 1 med kr 12 000 000 fra kr 288 200 000
til kr 276 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det i 2006 ble innført en prøveordning med distriktskvoter.
Det er viktig at ordningen får virke en stund slik at både
forvaltningsmyndighetene, foredlingsindustrien og fiskerne kan høste
erfaringer med ordningen, før en evaluering finner sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen har innført en ordning med distriktskvoter. Disse
medlemmer mener at en ordning med distriktskvoter medfører
en uheldig fordeling av råstoffet og medfører
konflikt mellom tapere og vinnere på en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er også negative til at
fylkestingspolitikere skal sitte og velge ut områder og
bedrifter som skal være med på ordningen. Disse medlemmer viser
til at bare 7 av de 166 båtene som ble tildelt distriktskvote
har levert, 75 tonn av en totalkvote på 3 484
tonn.
Disse medlemmer mener distriktskvote
er en fiasko og at næringen bør ha færrest
mulig reguleringer av partipolitisk karakter, og fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
distriktskvoteordningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til
at distriktskvoteordningen medfører at fartøy
som får tildelt kvoten, må gå over store
avstander for å levere fangst, og at dette medfører unødvendige økte
kostnader og medfører økt og unødvendig
forurensning i form av NOX-utslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes,
og at det bør være hensyn til forurensningskrav
og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av
nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det
ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at
det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner
for laks. Disse medlemmer mener at en slik tildeling
bør skje vederlagsfritt, noe som sikrer at alle får
lik mulighet for å få tildelt konsesjon. Disse
medlemmer mener at en tildelt konsesjon må være
i aktivt bruk i minimum 4 år før et eventuelt
videresalg av konsesjonen, og at tildelte konsesjoner som ikke blir
benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling
av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene
tildeles.
Derfor fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om tildeling av nye matfiskkonsesjoner."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der
bevilgningen på kap. 1030 post 1 ble foreslått økt med
35 mill. kroner til 323,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at denne prioriteringen er en todelt satsing. Den ene er en økning
i bevilgningen til å bekjempe det omfattende ulovlige piratfisket
på 15 mill. kroner. De økte midlene skal gå til
tiltak som økt kontroll, overvåkning og andre
tiltak som bidrar til å redusere det omfattende ulovlige
fisket.
De øvrige 20 mill. kronene er en del
av en øremerket havbrukspakke med tiltak for å øke
verdiskapingen og redusere miljøkonsekvensene fra oppdrettsnæringen.
I Budsjett-innst. S. I (2006-2007) foreslo Høyre å legge ut
10 nye matfiskkonsesjoner til en utgangspris på til sammen
50 mill. kroner. Inntektene fra salget skal gå uavkortet
til havbruksnæringen gjennom økt satsing på evaluering
av laksefjorder, tiltak mot rømming og forskning
i regi av Norges forskningsråds Havbruksprogram. Satsing
på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og
tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være
med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen.
Disse medlemmer vil ha størst
mulig etableringsfrihet i oppdrettsnæringen, og vil på sikt
fjerne offentlige konsesjoner som hindrer nyetablering og vekst.
For å sikre havbruksnæringen stabilitet og forutsigbarhet
vil Høyre deregulere gradvis.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene har bedt Regjeringen om en gjennomgang av tildelingskriteriene
for nye konsesjoner. Regjeringen gir ikke oppdrettsnæringen
nye konsesjoner i 2007. I påvente av gjennomgangen foreslår disse
medlemmer å tildele 10 nye konsesjoner i 2007.
Det foreslås bevilget kr 42 840 000
på kap. 4030.
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratets ulike gebyrinntekter i 2007 vil beløpe
seg til 42,8 mill. kroner. Flere av inntektspostene budsjetteresmed små beløp.
Komiteen vil be om at de ulike
gebyrinntektene gjennomgås med sikte på sanering
og forenkling.
Det foreslås bevilget kr 13 260 000
på post 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at avgiftsbelastningen på næringen i dag er for
sterk og foretar derfor en reduksjon av gebyret.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 5 000 000
fra kr 13 260 000 til kr 8 260 000.
Det foreslås bevilget kr 21 050 000
på post 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke at næringen skal påføres ekstra kostnader
ved gebyrer og avgifter som ikke har en holdbar begrunnelse. Disse
medlemmer er av den oppfatning at kostnadene ved oppdatering
av merkeregisteret må dekkes innenfor Fiskeridirektoratets
eksisterende budsjett.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 15 000 000 fra
kr 21 050 000 til kr 6 050 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen
og vil tildele 10 nye oppdrettskonsesjoner som vil gi en produksjonsøkning
på ca. 1 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en lukket
budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark
fylke som allerede har 10 konsesjoner som ennå ikke er
fordelt, tar ikke del i denne runden. Konsesjonene blir fordelt
på fylkene fra Troms til og med Aust-Agder, med en ny konsesjon
per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum
5 mill. kroner. Pengene som tas inn, skal i sin helhet gå til
tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning
for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen
styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges Forskningsråd,
og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering
av nasjonale laksefjorder og styrke arbeidet mot rømming
av oppdrettslaks.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Det foreslås bevilget kr 140 290 000
på kap. 1050.
Det foreslås bevilget kr 1 000 000
på post 71.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti og Senterpartiet, syner til likelydande framlegg
i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og frå Kristeleg
Folkeparti om å auka løyvinga til velferdstiltak
for fiskarar frå 1 mill. kroner til 2 mill. kroner, noko
som vil styrkje Noregs Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon
og Norsk Sjømannsforbund sitt arbeid med velferdsstasjonar
for fiskarar. Fleirtalet er nøgd med at
det har vorte rom i budsjettet for dette handslaget til frivillig
velferdsarbeid blant og for fiskarar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv
på fiskerinæringen og vil gå imot tiltak
under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk
karakter.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000
til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på post 75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
fiskerinæringen må gis rammevilkår og
utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt
og sikre nye markedsandeler.
Disse medlemmer mener at overføringer
til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte
tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som
var en del av den tidligere fiskeriavtalen, videreføres. Disse
medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet
tiltak må settes av et større beløp til
selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse
medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst
i 2007.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000
til kr 20 000 000.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at formålet med å gi tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene er å legge til rette for at de deler av fiskeri-
og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet,
men som samtidig er viktig for næringsaktiviteten i enkelte
lokalmiljøer, kan videreføres og utvikle sin aktivitet. Dette
medlem er bekymret for lønnsomheten for denne delen
av fiskerinæringen og viser til at Venstre derfor foreslo
20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene i vårt alternative budsjett. Dette er en økning
på 40 pst. i forhold til Regjeringens forslag. Dette
medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd
og opprydding og fjerning av tapte fiskegarn. Dette medlem viser
til at det bare ble gitt 1 mill. kroner i tilskudd til garnopprydding
i 2006 og at dette nivået videreføres i Regjeringens
forslag til statsbudsjett.
Det foreslås bevilget kr 75 000 000
på post 77.
Komiteen viser til
Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen
hva gjelder nitrogenoksider (NOx).
Komiteen viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2007 foreslår innføring
av en egen avgift på NOx, i første
omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag
55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Komiteen er
enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge
ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon
av gasser som fører til forsuring, overgjødsling
og ozondannelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er imidlertid også kjent med
at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOx-avgift påføres
tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er
glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra
til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler
mellom eierne av de berørte utslippskildene på den
ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med
avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være
et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale
utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter
at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid
mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens
forbud mot offentlig støtte.
Disse medlemmer viser til at
partiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføring av
NOx-avgift.
Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere forpliktende miljøavtaler som et reelt alternativ
til avgifter og viser til partienes merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007).
Disse medlemmer er negative til
Regjeringens forslag om å innføre NOx-avgift på kr 15 pr.
kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et
betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler
at avgiften skal økes i årene fremover. En slik
avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen,
industri og skipstransporten. Disse medlemmer er
derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at
konkurranseutsatt næringsliv må få anledning
til å inngå forpliktende miljøavtaler
som alternativ til den foreslåtte NOx-avgiften. Disse
medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ
til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik
fondsløsning.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til at Kristeleg Folkeparti gjekk inn for ei
utsetjing av NOx-avgifta i 6 månader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), og difor òg gjorde
framlegg om å redusera tilskotet til NOx-tiltak
med 50 pst. På bakgrunn av at regjeringspartia har fleirtal
for å innføra avgifta frå 1. januar
2007, gjentek ikkje denne medlemen framlegget om å redusera
avsetninga til NOx-kompensasjon i denne
innstillinga.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
forslag om å innføre en NOx-avgift
for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men
ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for
fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av
mange påpekt som mangelfulle og for små. Og selv
om regjeringspartiene nå foreslår at det skal være
mulig å inngå miljøavtale med staten
om gjennomføring av NOx-reduserende
tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, er
det etter dette medlems syn nødvendig å styrke
de NOx-reduserende tiltakene overfor
fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen
blir påført, men samtidig slik at det stimulerer
og belønner miljøvennlig adferd. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der det ble
foreslått å øke bevilgningene på kap.
1050 post 77 med 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 5 000 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er fiskerinæringen selv som må bære
kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen
som vil profittere økonomisk på gjennomføringen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en økning på kap. 4050 post 1 med kr 5 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000.
Det foreslås bevilget kr 41 925 000
på kap. 5575.
Det foreslås bevilget kr 7 000 000
på post 70.
Det foreslås bevilget kr 21 425 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de viktige tilsyns- og kontrolloppgavene skal gjøres
uten å pålegge næringen ekstra belastninger
og at denne særavgiften derfor savner en holdbar begrunnelse. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon
på kap. 5575 post 71 med kr 21 425 000
fra kr 21 425 000 til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 13 500 000
på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kontrolloppgaver knyttet til havnesikkerhet skal gjennomføres
uten å pålegge næringen ekstra avgiftsbelastninger. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon
på kap. 5575 post 72 med kr 13 500 000
fra kr 13 500 000 til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 75 020 000
på kap. 2415.
Innovasjon Norge skal bidra til å realisere
nasjonale og regionale mål for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen vil
peke på at næringen opererer i et internasjonalt
marked og at kompetanse og innovasjonsevne er vesentlig for vår
konkurransedyktighet. Innovasjon Norges satsingsområder
er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og
kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Komiteen understreker
viktigheten av det nære samarbeidet med Norges forskningsråd
og det øvrige virkemiddelapparatet.
Komiteen har, i likhet med næringen,
forventninger til oppdrett av torsk og andre fiskeslag i tillegg
til laks og ørret. Komiteen understreker
dessuten at oppdrett og levendelagret torsk har et stort potensial
og at dette kan bidra til en mer stabil råstofftilgang
for industrien.
Komiteen viser til at bevilgningene
til det marine verdiskapingsprogrammet økes fra 40 til
75 mill. kroner i 2007. Programmet skal bidra til å styrke
bedriftenes kunnskap og kompetanse om marked og internasjonalisering,
omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling og
fremme verdiskapingen i sjømatnæringen.
Komiteen viser til den store
interessen for verdiskapingsprogrammet og er tilfreds med at økningen
i bevilgningene rettes inn mot å styrke marint næringsliv i
områder med spesielle omstillingsbehov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, åpner
for at det innenfor rammen av det marine verdiskapingsprogrammet kan
disponeres inntil 5 mill. kroner til føringstilskudd, dersom
det dokumenteres behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at de marine næringene er blant de mest
konkurranseutsatte næringer vi har i Norge, der hovedvekten
av produksjonen går til eksport. Disse medlemmer vil
fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset
en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk
for at næringens rammevilkår skal få et
markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse
medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte
verdiskapingspotensialet i næringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det marine verdiskapingsprogrammet er en videreføring
av regjeringen Bondevik IIs Marine innovasjonsprogram. Hovedformålet
med programmet var å øke markedsorienteringen
i alle ledd i sjømatnæringen. Veksten i sjømatnæringen
avhenger av at det gjøres et grundig markedsarbeid. Det
marine verdiskapingsprogrammet skal bidra til økt
verdiskaping og et styrket markedsarbeid for sjømatnæringen.
Verdiskapingsprogrammet bør ikke være
et distriktsfond, men bidra til økt verdiskaping i hele
sjømatnæringen. Disse medlemmer vil
vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre
foreslo å øke bevilgningen til kap. 2415 post
75 Marint verdiskapingsprogram med 10 mill. kroner til 85 mill.
kroner.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 140 290 | 141 290 (+1 000) |
| 71 | Sosiale tiltak | 1 000 | 2 000 (+1 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 617
020 | 618
020 (+1 000) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 89
775 | 89
775 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 10 | 527 245 | 528 245 (+1 000) |