1. Oversikt over regjeringens forslag

Nedenfor følger en samlet oversikt over Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007, slik det framgår av St.prp. nr. 1 (2006-2007) med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2006-2007) (heretter omtalt som Tillegg nr. 2).

(90-99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

2. Komiteens hovedprioriteringer - rammeområde 17

2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, der Regjeringen viderefører den sterke satsingen på kunnskap og forskning som varslet i Regjeringens tiltredelseserklæring og påbegynt i budsjettet for inneværende år. Flertallet har som målsetning å gi alle barn og unge de beste muligheter for utdanning gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring. Flertallet vil understreke at økt fokus på kunnskap og læringsutbytte er sentralt i Regjeringens arbeid med utdanningspolitikken.

For å kunne gi alle elever en kvalitativt god opplæring, vil flertallet understreke nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner, økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Flertallet viser til at den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter for 2007 som Regjeringen legger opp til, gir rom for enda større satsing på skole og utdanning neste år. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) som innebærer en styrking av kommunenes inntekter med 3,65 mrd. kroner i frie inntekter slik at kommunene gis en bedre økonomisk mulighet til å utvikle en god skole, både når det gjelder innhold og det fysiske arbeidsmiljøet. Etter flere år med nedbygging, styrkes nå økonomien i den offentlige skolen. I tillegg til økte rammeoverføringer til skoleeierne, viser flertallet til at Regjeringen lar kommunene beholde de økte skatteinntektene for inneværende år og en del av økningen i 2007. Flertallet vil påpeke at den kraftige økningen i engangsinntekter gir kommunesektoren en god anledning til å ta igjen noe av det forsømte vedlikeholdet i sektoren, inkludert skolebygg og svømmehaller.

Flertallet viser til at innføringen av Kunnskapsløftet skjer etter planen og at Regjeringens budsjettforslag for 2007 innebærer en videreføring og forsterking av hovedlinjene i reformen. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å bevilge hele 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av reformen i 2007. Denne satsingen gir anledning til økt kvalitetsutvikling i skolen, der kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører gis prioritet. I tillegg gir budsjettforslaget rom for nye læremidler som følge av innføringen av nye læreplaner.

Flertallet vil understreke målet om å redusere fattigdom og marginalisering i samfunnet, og at utdanningssystemet vil være et viktig verktøy i dette arbeidet. Flertallet viser i den forbindelse til den varslede stortingsmeldingen om sosial utjevning.

Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringen har foreslått innføring av gratis læremidler i videregående skole fra høsten 2007. Ordningen skal i første omgang gjelde for videregående trinn 2 (Vg2), for deretter å utvides til Vg3 høsten 2008 og Vg1 fra høsten 2009. Flertallet er svært glad for at alle elever i videregående opplæring sikres gratis læremiddel i løpet av de kommende tre årene.

Flertallet vil understreke at dette er ei historisk satsing og ei god investering for Norge som kunnskapsnasjon og vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.

Skolemiljøet er avgjørende for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel. Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen Stoltenberg øker investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for opprustning av skolebygg med 2 mrd. kroner for 2007. Stor søkning som følge av et oppdemmet vedlikeholdsbehov i sektoren, gjør at Regjeringen med budsjettforslaget for 2007 imøtekommer skoleeiernes behov for tilsagn, og innfrir totalrammen for rentekompen-sasjonsordningen to år før tiden. Flertallet er glad for at kommunene på denne måten gis mulighet til å iverksette nødvendige forbedringer av elevenes læringsmiljø. Flertallet vil i denne forbindelse vise til at funksjonshemmede møter fysiske hindringer på svært mange områder i samfunnet, deriblant i utdanningsinstitusjonene. Flertallet er oppmerksom på det faktum at funksjonshemmede har generelt lavere utdanning, samt at yrkesaktiviteten er mye lavere enn i befolkningen generelt. Flertallet vil derfor understreke nødvendigheten av å tilrettelegge for universell utforming i skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

Flertallet har som målsetning å styrke den offentlige fellesskolen, og ønsker å skape en moderne og mangfoldig skole, der elever med ulik bakgrunn møtes. Å gi barn og unge kunnskap og kjennskap til hverandre innenfor rammen av et fellesskap, står sentralt for de tre partiene. Flertallet er bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler vil forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private skolen i en negativ retning. Flertallet viser til at den sterke økningen i søknader om etablering av private skoler i de senere år, gjorde det nødvendig for Regjeringen å bringe situasjonen under kontroll ved å iverksette en midlertidig stans i godkjenningen av nye private skoler. Flertallet viser til at Regjeringen har sendt på høring forslag til ny privatskolelov som ventes fremmet for Stortinget i vårsesjonen 2007.

Flertallet mener at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, og at dette forutsetter blant annet god studiefinansiering og andre velferdsordninger. Flertallet viser til kommende evaluering av Kvalitetsreformen og målet om tettere oppfølging av studentene underveis gjennom hele studieløpet. Flertallet er svært glad for at Regjeringen har prioritert å justere studiestøtten i tråd med forventet prisstigning i 2007, slik at økonomisk svake grupper som elever og studenter ikke sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.

Flertallet viser til denne regjeringens satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Flertallet mener mulighet til etter- og videreutdanning er viktig for den enkelte, og av sentral betydning for et samfunn i stadig endring. Flertallet er derfor tilfreds med at budsjettforslaget for 2007 innebærer en videreføring av Regjeringens satsing på kompetanseutvikling for voksne, spesielt tilbud om opplæring i arbeidslivet. Flertallet viser til at et stort antall voksne har mang­lende basiskompetanse innen lesing, skriving, regning, digital kompetanse osv. For å gi denne gruppen en reell mulighet til kompetanseløft, er det nødvendig å tilby fleksible opplæringsprogram kombinert med arbeid. Flertallet vil derfor understreke betydningen av forslaget om å øke bevilgningen til Program for basiskompetanse i arbeidslivet slik at flere voksne kan få styrket sin basiskompetanse, og dermed mulighet til å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnslivet. Dette vil være et viktig virkemiddel for å utvikle Norge til en ledende kunnskapsnasjon.

Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringen øker avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner i 2007. Flertallet understreker at målsetningen om en vekst i forskningsinnsatsen opp til 3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering, flere forskere og mer satsing på forskning fra næringslivets side er viktige tiltak. Flertallet er bekymret over mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå, og mener at regjering og utdanningsinstitusjoner i samarbeid må øke innsatsen.

Flertallet er glad for at Regjeringen har valgt å prioritere frivillig sektor i budsjettforslaget for 2007. Flertallet viser til at regjeringen Bondevik II brukte bevilgningen til studieforbund som salderingspost gjennom forrige stortingsperiode. I tillegg til å ha en funksjon som tilbydere innen voksenopplæring, fyller studieforbundene en viktig funksjon overfor barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring og det frivillige kulturlivet. Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg til nå har styrket tilskuddet til studieforbundene med 27 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, og fortsetter denne opptrappingen slik at den samlede økningen blir på 58 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der regjeringen Stoltenberg vil sikre at Den norske kirke fortsatt kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet imøteser den videre debatten om forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn av den høringsrunden på Gjønnes-utvalgets innstilling som avsluttes i disse dager. Flertallet er oppmerksom på de utfordringer som Kirken står overfor både når det gjelder økonomiske rammebetingelser, vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig demokrati og bedre koordinert forvaltning.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den er ikke god nok til å få gjennomført den opprustningen som er nødvendig. Imidlertid ser disse medlemmer at det ikke er flertall for en løsning hvor staten tar et større ansvar for finansieringen av skolebygg. Disse medlemmer vil, i mangel på flertall for sterkere statlig satsing, peke på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor vil disse medlemmer foreslå utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen med 39 mill. kroner på KFDs budsjett, som vil gi en rom for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) eller et nytt særskilt kvalitetsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp med lenger skoledag og økt timetall på de enkelte trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres og bidra til en bedre helhet i undervisningen.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener imidlertid en utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, første og annet fremmedspråk, samt IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære skoledagen og at det fortsatt skal være et klart skille mellom et tilbud om barnepass, som skolefritidsordningen i første rekke er, og undervisningstilbudet i skolen.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning med utvidet myndighet for SU.

Disse medlemmer viser til at det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMSS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet i forhold til ressursinnsats.

Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse til lærere som en del av allmennlærerutdanningen, og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder, også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse med­-lemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune, er i ferd med å gjennomføre full implementering av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle aktuelle elever på videregående i Vestfold ha bærbar PC i løpet av 2009. Så langt viser erfaringene fra forsøksskolene svært positive resultater.

Disse medlemmer viser til at skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående skole. Regjeringen har ikke lagt frem forslag til en ordning med fritt skolemateriell i dette budsjettet, men en bevilgning til fylkeskommunene som skal benyttes til dette formålet. På den måten unngår Regjeringen å vurdere hva slags ordning som skal benyttes, men ut fra beløpets størrelse antas at en utlånsordning er det mest sannsynlige utfallet i de fleste fylker.

Disse medlemmer viser til Representantforslag nr. 8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok- og materialkort. Dette gjøres blant annet for at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en god måte.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil være en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.

Disse medlemmer viser videre til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med norsk bachelorgrad. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å endre forskriften for støtte fra Lånekassen i tråd med dette.

Disse medlemmer vil peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte "Freshman Year" skal være støtteberettiget som en del av bachelorstudiet.

Forskning

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke det offentliges andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. kroner mer til forskning i 2007 enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke fondet med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 900 mill. mer enn Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forsk­ning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive til SkatteFUNN-ordningen og ønsker en utvidelse av denne. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår innstramminger i SkatteFUNN. Disse medlemmer vil reversere disse innstramningene, se St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere Kirken i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener Kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer viser til det positive arbeidet som skjer i landets menigheter etter fremleggelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling. Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med Kirken og bidra til at Kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i Kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at Kirken bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren, der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig rentekompensasjon. Disse medlemmer mener ordningen må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for skole- og kirkebygg med til sammen 39 mill. kroner. Dette vil gi en total investering på kirke- og skolebygg i størrelsesorden 2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell sammenheng.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet motsatte seg endringer i lov om Opplysningsvesenets fond (OVF) som tillater angrep på realkapitalen i fondet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til å ta fra grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige kirkebygg. Det vil gå utover fondets mulighet til nødvendig oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. OVFs fremtidige posisjon vil disse medlemmer se i sammenheng med behandlingen av Gjønnes-utvalgets innstilling.

Disse medlemmer viser til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for opp mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene i menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet foreslå 52 nye årsverk for å gi prestene bedre tid til sine sognebarn. Disse medlemmer forutsetter at samtlige årsverk går til aktiv prestetjeneste og ikke administrativ virksomhet.

Utgifter som er ført på utenlandsbudsjettet

Disse medlemmer mener det er svært viktig for kvaliteten i høyere utdanning at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr. Disse medlemmer mener en slik ekstrasatsning er nødvendig ut over de ordinære overføringene i universiteter og høyskoler. For at dette investeringsløftet ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi i form av økt fare for press og inflasjon, vil disse medlemmer legge opp til at IKT-løftet finansieres over utenlandsbudsjettet ved at innkjøpene gjøres i andre land. Disse medlemmer foreslår derfor å legge inn 300 mill. kroner fordelt på universiteter og høyskoler basert på antall studenter.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har lagt opp til en økning i forskningsbidraget. Disse medlemmer mener det er svært positivt. Likevel mener disse medlemmer at det er rom for ytterligere satsning på den forskningsvirksomheten som foregår ved universitetene og høyskolene. En viktig forutsetning for forskningsaktivitet i verdensklasse er utstyr i verdensklasse. Slikt utstyr kan i stor grad kjøpes inn fra utlandet. Derfor vil disse medlemmer fremme forslag om at det gis en egen bevilgning over utenlandsbudsjettet på 180 mill. kroner som skal gå til innkjøp av forskningsutstyr fra utlandet. Bevilgningen fordeles på universiteter og høyskoler basert på forsk­ningsandel ved den enkelte institusjon.

Forslag fremmet i finansinnstillingen

Disse medlemmer viser til at det i tilknytning til Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett, fremsatt i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) fra finanskomiteen, også ble fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 % tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken."

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."

"Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne MVA på digitale læremidler i grunnopplæringen og i høyere utdanning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 % for staten og 1,6 % for de private."

"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom forvaltningsreformen til Fondet for forskning og nyskaping med sikte på å vurdere andre forvaltningsmodeller og deretter legge frem sak for Stortinget om dette."

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at skolen er en av våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner, som skal være et fundament for en lang rekke av aktiviteter og holdninger som fellesskapet er avhengig av. Skolen skal formidle kulturarv, allmenndannelse og verdier til beste for samfunnet, men den skal også gi hvert enkelt barn grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal hjelpe elevene til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Disse medlemmer vil understreke den omfattende kursendringen av norsk skole som Samarbeidsregjeringen iverksatte da skolereformen Kunnskapsløftet ble utformet. Reformen innføres fra skolestart 2006. Kunnskapsløftets kjerne er at elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, at det settes klare kompetansemål, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger. Det overordnede målet om at alle elever skal ha et likeverdig tilbud kan ikke nås uten at disse elementene i Kunnskapsløftet nås først.

Samarbeidsregjeringen la opp til en forsterket satsing på utdanning og forskning, senest i budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått en bevilgning på 1,6 mrd. kroner for å innføre Kunnskapsløftet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre den økonomiske satsningen på Kunnskapsløftet i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge penger til en ekstra time i matematikk på barnetrinnet, 25 mill. kroner ekstra til leksehjelp og 15 mill. kroner til prosjekt med frivillige sommerskoler.

Disse medlemmer viser til at veien til bedre tilrettelagt opplæring og større læringsutbytte for ele­vene, går igjennom dyktige lærere som er faglig godt kvalifiserte og klarer å være gode ledere, og som i tillegg klarer å se hele det mennesket eleven er. Læreryrket er et meget krevende yrke som stiller store krav til utøverne. Disse medlemmer vil derfor understreke at det åpenbart er viktig å legge forholdene til rette for at lærerne skal få nyte godt av en systematisk etter- og videreutdanning. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet igangsatte forrige regjering et stort kompetanseløft for lærerne som den nåværende Regjeringen har videreført. Disse midlene er det kommuner og fylker som har ansvaret for å bruke til å gi lærerne et godt etter- og videreutdanningstilbud. Som skoleeiere har kommuner og fylker et selvstendig ansvar for å ivareta behovet for etter- og videreutdanning. Disse medlemmer er bekymret over signalene som er kommet gjennom flere rapporter den siste tiden om at mange lærere ikke får den kompetansehevingen som var forutsatt. Disse medlemmer vil minne om at alle parter - fra lærerorganisasjoner til Kommunenes Sentralforbud og departementet - har forpliktet seg til å følge opp kompetansehevingen gjennom "Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008".

God rådgivning for elever og reell og god foreldremedvirkning er viktige elementer i en god skole. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til et prøveprosjekt med forsterket rådgivningstjeneste i tre fylker, samt 2 mill. kroner til utvikling av hjem-skole-samarbeid.

Lærlingordningen er et sentralt element i videregående opplæring. Innenfor en del fagfelt har fylkene vansker med å skaffe nok lærlingplasser. De elevene som ikke får lærlingplass, men må avslutte yrkesopplæringen i skole, kan ende opp med et vesentlig dårligere utgangspunkt enn de som får lærlingplass. I denne sammenheng viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett som foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 2. halvår 2007, for å gi flere unge en god fagopplæring.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge penger til kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette tilskuddet ble fjernet av regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet bidrar til å sikre driften og holde foreldrebetalingen ved friskoler på et nivå som gjør at skolene blir et reelt alternativ for alle, uansett økonomi.

Folkehøyskolene gir et godt tilbud til elever, og har mange ulike tilbud. Disse medlemmer viser til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud til funksjonshemmede elever. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å rette opp Regjeringens kutt ved å foreslå en bevilgning på 20 mill. kroner til folkehøyskolene.

Disse medlemmer mener det viktig å videreføre den målrettede stipendordningen for læremidler som ble innført i 2003 for elever i videregående opplæring. Den retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi, og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring. Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske forutsetninger. Regjeringen foreslår å bevilge penger til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler til elever på 2. trinn i videregående. Høyre ønsker i stedet å bruke pengene til å foreta en utvidelse av den målrettede ordningen vi har. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke det månedlige stipendbeløpet fra 350 kroner til 590 kroner. I tillegg økes innslagspunktet for behovsprøving fra 187 000 kroner til 210 000 kroner. Dermed blir det årlige læremiddelstipendet maksimalt 5 900 kroner, og flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til dette ønsker Høyre å bruke 50 mill. kroner til digitale læremidler, og dette omfatter både PC og digitale løsninger for selve læremiddelet. Penger til digitale læremidler kan det søkes på i tillegg til andre læremidler, og behovsprøves på samme måte som læremiddelstipendet.

Disse medlemmer mener det er sterkt beklagelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen på høyere utdanning og forskning som Samarbeidsregjeringen startet opp. Disse medlemmer peker på at forsk­ning og høyere utdanning forbereder samfunnet på å håndtere nye utfordringer - utfordringer vi ikke kjenner i dag. Det bidrar også til å øke den menneskelige erkjennelsen og utvikle dannelsen. Land som investerer mye i utdanning og forskning får også økende inntektsnivå, redusert fattigdom og styrket internasjonal konkurranseevne. Også i budsjettforslaget for 2007 har regjeringen Stoltenberg valgt å kutte i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. Viktige utdanningspolitiske virkemidler som studentbarnehager og studentboliger får kuttet sine bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å rette opp disse kuttene ved å bevilge henholdsvis 10 og 6 mill. kroner til disse formålene. Høyskoler og universiteter får kuttet sin basisbevilgning med om lag 275 mill. kroner. Dette kuttet vil gå ut over både studiekvaliteten og forskningen ved institusjonene, og Høyre foreslår derfor i sitt alternative budsjett å rette opp dette kuttet. Samtidig bryter Regjeringen den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater ved at det ikke opprettes noen nye stipendiatstillinger i 2007. Realøkningen i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdepartementets budsjett blir i 2007 om lag 360 mill. kroner, hvorav 519 mill. kroner skriver seg fra avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Over Kunnskapsdepartementets budsjett kuttes det med andre ord 159 mill. kroner til forskning. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 200 mill. kroner ekstra til forskning, hvorav 180 mill. kroner skal brukes til vitenskapelig utstyr for å styrke de tematiske satsningsområdene og teknologiplattformene.

Disse medlemmer registrerer også at heller ikke når det gjelder avsetninger til Forskningsfondet, er Regjeringen i stand til å opprettholde det tempoet i opptrappingen som Samarbeidsregjeringen la opp til. En ambisiøs opptrapping av fondskapitalen er en helt nødvendig forutsetning for å nå målet om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010. Disse medlemmer vil peke på hvor viktig forsk­ning og høyere utdanning er for den fremtidige velstandsutviklingen i Norge, og at vilje til styrket offentlig innsats på dette området er en forutsetning for at målene innenfor denne sektoren skal nås. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke fondskapitalen med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi en økt fondsavkastning som er øremerket til forskningsformål på 1,1 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer er tilfreds med at bevilgningene til trosopplæring er foreslått i samsvar med opptrappingsplanen. Det er viktig å fokusere på gjennomføringen av prostereformen, og behovet for økte midler til prestestillinger. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge 15 mill. kroner ekstra til prestestillinger, hvorav midler er øremerket til en studentprestestilling i Oslo og en i Nord-Hålogaland.

Disse medlemmer vil advare mot å bruke Kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Disse medlemmer ser det som viktig at real­avkastningen i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk av midler som Regjeringen legger opp til, vil redusere fondets kapital og dermed også midler til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette vil også gå ut over forvaltningen av den viktige nasjonale kulturarv som fondets mange fredede og verneverdige presteboliger og prestegårder representerer.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en av de beste investeringer vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Dette gjenspeiles i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, med en klar prioritering av utdanning og forskning.

Dette medlem vil arbeide for at barn får en trygg og god oppvekst. Barn skal ikke bare bli noe - de er noe og skal ha et godt oppvekst- og skolemiljø.Dette medlem vil understreke at en god skole trenger mer enn et godt faglig innhold. Dette medlem vil arbeide for en skole med nok og kvalifiserte lærere. Da må det sikres kvalitetsmessig god etter- og videreutdanning, samt øke lærertettheten spesielt i videre­gående opplæring.

Dette medlem er bekymret for den høye frafallsprosenten i videregående opplæring. Det er viktig å raskt sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående. Et tiltak som bør settes i gang er å gjøre muligheten for at flere kommer inn under ordningen for lærlingplasser for elever med spesielle behov. Etter dette medlems oppfatning stilles det for spesifikke og strenge krav til å kunne få et alternativt studieløp. Dette medlemmener at ordningen må gjøres tilgjengelig for flere.

Dette medlemvil understreke at en god familiepolitikk er avhengig av en god og sterk skole. Når hjem og skole samarbeider gir det de beste forutsetninger for elevens læremiljø. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil at det skal settes i gang en prøveordning for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Dette må gjøres i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).

Dette medlem mener det er viktig at opplæringen i skolen gir elevene verktøy til å møte samfunnets ulike muligheter og utfordringer. Kompetanse om ny teknologi er avgjørende. Dette medlem mener at det også må ytterligere fokus på nettvett slik at ny teknologi blir et godt verktøy og ikke et sted man utsetter seg selv og andre for risiko. Dette medlem mener at erfaringene vi nå har bygget opp på samlivskursene kan dras nytte av i skolen. Det er viktig at barn og unge lærer om relasjonsbygging og konfliktløsing og får verktøy til å etablere og håndtere dette. Det er også viktig at barn og unge får en mulighet til å reflektere over valg de tar og hvilke verdier de ønsker skal være gjeldende.

Dette medlem er bekymret for tiltak som peker mot mer statsstyring av menneskers mulighet til å velge. Dette medlem vil verne om foreldreretten nedfelt i menneskerettighetene. Folkehøyskolene er et år utenom et strengt nødvendig studieløp, men det er for mange likevel et nødvendig år i deres livsløp. Skolene er med å utvide horisonten, skape nysgjerrighet, gi kunnskap og gi elevene mye kompetanse på menneskelige relasjoner. Folkehøyskolene er også med på å gi skoletrøtte elever en mulighet til å få et hvileår og ny inspirasjon og er dermed en faktor som kan være med å redusere frafallet i videregående opplæring.

Dette medlem mener at det er hvert enkelt menneske som er Norges viktigste ressurs. Derfor må vi satse på kunnskap, på utdanning og på forskning slik at vi kan legge grunnlaget for at fremtidens arbeidsplasser kan skapes nå. Dette medlems mål er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Det har vi forutsetninger til, men da trengs det en satsning på høyere utdanning og forskning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil ha en kraftig satsing på høyere utdanning og rette opp Regjeringens kutt. I tillegg vil Kristelig Folkeparti øke Forsk­ningsfondet og opprette nye stipendiatstillinger.

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under Kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

I lokalsamfunnene er det de lokale menigheter som representerer Kirken. Derfor er det etter dette medlemsoppfatning viktig å sikre en god prestedekning og tjeneste i prostiene. Dette medlem registrerer at prostenes endrede oppgaver har ført til en reduksjon i prestedekningen rundt i landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett oppretter 52 prestestillinger. To av disse stillingene er øremerket studentpreststillinger.

Trosopplæringsreformen som regjeringen Bondevik II tok initiativ til og Stortinget har vedtatt, betegnes av mange som den viktigste reformen på lenge. Dette medlem synes det er gledelig å se alt det kreative arbeidet som er satt i gang for å gi barn og unge en opplæring i tro. Dette medlem er også glad for at det satses på dette i neste års budsjett.

Mange kirker trenger sårt til en oppussing. Både for fredede og vernede kirker, men også for andre kirker, er det et etterslep på dette området. Dette medlem mener at dette er et fellesansvar for samfunnet å ivareta dette. Derfor vil Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett utvide lånerammen til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

Dette medlem vil advare mot at det nå gjøres endringer i ordninger knyttet til Opplysningsvesenets fond. Stortinget skal behandle forholdet mellom stat og Kirke og dette medlem mener at også diskusjonen og evt. endringer i OVF bør behandles i den sammenheng. Trosfrihet er etter dette medlems oppfatning en viktig byggestein for vår nasjon. Det innebærer mulighet til å ha sitt eget lokale. Det legges ned mye dugnad og innsamling for å få realisert byggene. Dette medlem mener det er viktig at staten er med og gir tilskudd til denne type bygg.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For Venstre er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv. Skolen skal også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Samtidig skal skolen sikre hver elev grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.

Dette medlem vil understreke betydningen av det arbeidet Samarbeidsregjeringen utførte i forbindelse med utformingen av skolereformen Kunnskapsløftet, som blant annet tydelig vektlegger betydningen av kunnskap og ferdigheter i alle ledd av skolen. Reformen innføres fra skolestart 2006. Samarbeidsregjeringen la opp til en kraftig satsing på Kunnskapsløftet, senest i budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått en bevilgning på ca. 1,6 mrd. kroner. Dette medlem er glad for at det er bred politisk enighet omkring Kunnskapsløftet, og er tilfreds med at Regjeringen i hovedsak viderefører satsingen på Kunnskapsløftet i budsjettforslaget for 2007.

Dette medlem vil videre understreke betydningen av dyktige og kompetente lærere. Etter dette medlems syn er det av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Lærerne er bærebjelken i skolen. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Dette medlem mener - i likhet med en samlet komité - at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag, og vil i denne sammenheng vise til behandlingen av Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Venstre mener at ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre arbeidet med ordningen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår for lærere.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag kutter bevilgningen til folkehøyskolene med 20 mill. kroner. Konsekvensene av dette kan være at mange av folkehøgskolene, som i utgangspunktet er små og sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres syn vil dette være et tap for mangfoldet i utdannings-Norge. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert på oppdaterte elevtall fra Folkehøgskolerådet.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, og ønsker på sikt å innføre dette. Etter dette medlems mening er imidlertid ikke Regjeringens foreslåtte ordning god nok, særlig med hensyn til finansiering. Dette medlem frykter at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning, noe som bare kan karakteriseres som en lite tilfredsstillende løsning. Dette medlem ønsker at en ordning med gratis læremidler skal organiseres av fylkeskommunene og administreres av skolene, og mener at en nødvendig forutsetning for dette er at fylkeskommunene tilføres tilstrekkelige midler. Dette er per i dag ikke tilfelle, jf. Regjeringens forslag. Inntil man får avklart situasjonen og innfører en modell som reelt sikrer elever i den videregående skole gratis skolemateriell og ikke bare en utlånsordning, foretrekker dette medlem heller å styrke det eksisterende læremiddelstipendet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke den nåværende stipendordningen for læremidler med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra 350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.

Dette medlem vil videre særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forsk­ningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forsk­ning og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For Venstre er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida.

En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning og næringsliv. Dette medlem vil understreke at Samarbeidsregjeringen gjorde forskning til et prioritert hovedområde i budsjettforslaget for 2006.

Dette medlem finner det derfor oppsiktsvekkende og svært beklagelig at de nåværende regjeringspartiene - som både i opposisjon, valgkamp og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap - presenterer et budsjettforslag som i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dette medlem mener at budsjettforslaget viser en regjering som ikke ønsker å prioritere forskning, innovasjon og kunnskap. Dette er en defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. For Venstre er det åpenbart at hovedprioriteringen under rammeområde 17 i statsbudsjettet for 2007 må være høyere utdanning og forskning.

Dette medlem viser til at Venstres medlem i finanskomiteen i finansinnstillingen la frem forslag om å styrke satsingen på enkelte prioriterte områder (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)). Innenfor rammeområde 17 gjelder dette bl.a. forslag om økte midler til etterutdanning for lærere gjennom en prøveordning med et kompetanseår, til å reversere kutt i basisfinansieringen til universiteter og høyskoler, til vitenskapelig utstyr, til Forskningsrådet, til post.doc- og stipendiatstillinger, til næringsrettet forskning, samt til studentbarnehager og studentboliger. I tillegg ble det foreslått å øke Fondet for nyskaping og forskning med 40 mrd. kroner, slik at fondets størrelse etter dette ville utgjøre 100 mrd. kroner.

Forslaget fra Venstre om netto utgiftsrammer for statsbudsjettet 2007 ble nedstemt under finansdebatten 28. november 2006. Venstre foreslo at rammeområde 17 settes til kr 39 060 039 000, som innebærer en økning på kr 1 553 900 000 i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil vise til Venstres forslag til bevilgninger under rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til grunn for partienes forslag til utgiftsramme for område 17 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme. Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme ble vedtatt under finansdebatten 28. november 2006.

Oversikt over tall som lå til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik.

(Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.)

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1 Kunnskapsdepartementet - Administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kunnskapsdepartementet, Foreldreutvalget for grunnskolen og tilskudd til Sametinget for samisk utdanningsadministrasjon.

Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet behandles i familie- og kulturkomiteen.

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 203 841 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at departementet arbeider med flere saker som er forventet å bli lagt fram for Stortinget i løpet av våren 2007. Komiteen har også merket seg at departementet søker å bedre samordningen mellom barnehage-, utdannings- og forskningspolitikken. Flere årsverk ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at Kunnskapsdepartementet overtok ansvaret for barnehagepolitikken. Komiteen merker seg videre at ytterligere ressurser i 2007 er foreslått overført fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet.

Komiteen er tilfreds med at departementet har integrert nettsiden www.kunnskapsloeftet.no i departementets side på www.odin.dep.no, slik at foreldre, elever og lærere enkelt og raskt får tilgang til mest mulig informasjon om Kunnskapsløftet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2007 er foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo reduserte bevilgninger til departementet, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen over post 1 med 17,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 2410.

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 7 192 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener en riktig og god familiepolitikk avhenger av en sterk og god skole. Komiteen mener hjem og skole må samarbeide og dermed gi barna de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen viser til at dette samarbeid varierer fra skole til skole. Komiteen mener det er behov for å satse mer for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen registrerer at arbeidsmengden til FUG har økt de siste årene. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag.

Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet.

Komiteen mener FUG vil spille en særlig viktig rolle nå under implementeringen av Kunnskapsløftet i norsk skole. Det er en viktig forutsetning for Kunnskapsløftet og muligheten for tilpasset opplæring, at foreldrene aktivt blir trukket inn.

Komiteen mener i den sammenheng at det er viktig at FUG gis økonomisk handlingsrom for å ivareta en eventuell ytterligere økning i antall henvendelser til FUG.

Komiteen er tilfreds med at departementet foreslår en økning i bevilgningen til FUG.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at Regjeringen velger å øke bevilgningen til FUG noe for å styrke sekretariatsfunksjonen. Imidlertid er økningen beskjeden i forhold til det behovet FUG har etter at deres tjenester er mer kjent og benyttes av stadig flere. Disse medlemmer vil understreke betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringer av FUG som departementet har foretatt viser gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse medlemmer vil styrke foreldrenes medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng representerer er viktig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ville styrke utvalgets økonomiske situasjon ved å styrke posten med ytterligere 1 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det bør opprettes et frittstående og uavhengig skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter i forhold til gjeldende opplæringslov og forvaltningslov. Disse medlemmer mener det vil være et viktig grunnlag for å øke brukerinnflytelsen i skolen. Disse medlemmer mener at skoleombudet bør samlokaliseres med FUG for at det kan oppnås et nært samarbeid og gi rom for ressursmessige synergieffekter for begge institusjoner. Mandatet til skoleombudet må, etter disse medlemmers mening, være tydelig og uavhengig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo en driftsbevilgning på 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bruke 2 mill. kroner over post 79 (NY) til styrking av hjem/skolesamarbeidet. Midlene avsettes til en pott hvor individuelle skoler kan søke for å utvikle nye metoder for å styrke hjem/skolesamarbeidet. "Foreldreskolen" ved Storhamar er et godt eksempel på et slik prosjekt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker derfor et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet administreres av Foreldreutvalget for grunnskolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette.

Aktive foreldre

Komiteen viser til den enstemmige komitémerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hvor det heter at:

"Komiteen viser til at det er startet en interesseorganisasjon for foreldre med barn i barnehage og skole. Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning."

Komiteen legger til grunn at departementet i sitt arbeid tar høyde for den kompetansen som ligger i organisasjonen og at departementet vurderer på hvilken måte denne kompetanse kan brukes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om organisasjonen Aktive Foreldre, hvor en enstemmig komité skriver:

"Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning."

Fremskrittspartiet hadde følgende tilleggsmerknad:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse medlemmer ber departementet vurdere dette frem mot Revidert nasjo­-nalbudsjett for 2006."

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett fremmet forslag om en konkret ordning med statlig økonomisk støtte, over et nytt kap. 207 post 1 på kr 500 000.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 30 572 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget. Sametinget ivaretar viktige oppgaver med hensyn til opplæring til samiske elever. Fra høsten 2006 innføres Kunnskapsløftet for 1.-9. trinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående skole. Flertallet viser til departementets resultatmål for 2007 om at Sametinget skal drive veiledning etter intensjonene i Kunnskapsløftet - samisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter, og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmer som en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal, slik disse medlemmer ser det, utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren.Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett gikk inn for at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid over tre måneder.

3.2 Grunnopplæringen

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen omfatter Utdanningsdirektoratet, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, tilskudd til frittstående skoler, virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og enkelte andre formål. Grunn­opplæringen blir ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene. Det er redegjort for ressursene i grunnopplæringen i en egen del IV i proposisjonen.

Regjeringen viderefører Kunnskapsløftet etter planen og vil innføre en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring. 1,4 mrd. kroner foreslås bevilget til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette gjelder 986 mill. kroner kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Av de 670 mill. kroner som er prioritert til kompetanseutvikling, vil 375 mill. kroner gå direkte til skoleeier.

Regjeringen foreslår å bevilge 373 mill. kroner til gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Ordningen vil bli innført for Vg2 høsten 2007, Vg3 i 2008 og Vg1 i 2009. Det skal legges til rette for økt bruk av digitale læremidler.

Regjeringen utvider ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2007, det vil si en styrking på 39 mill. kroner. Med dette er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn to år før det var planlagt.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrere. Det foreslås derfor ekstra bevilgninger til fengselsopplæring og til ulike utviklingsprosjekter ved skoler, blant annet i Groruddalen.

Kvalitetsutvikling i rådgivningstjenesten mv.

Komiteen viser til at opplæringsloven gir elever i grunn- og videregående skole rett til nødvendig veiledning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg i tillegg til sosiale spørsmål. Det er skoleeier som er ansvarlig for at elevenes rett til veiledning blir oppfylt, men som ellers står fritt i forhold til hvordan retten skal ivaretas.

Komiteen vil understreke betydningen av en kvalitativt god rådgivningstjeneste både når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg, og sosialpedagogiske spørsmål.

Komiteen er kjent med at rådgivningstjenesten ikke fungerer tilfredsstillende i dagens skole. Komiteen er bekymret for at manglende rådgivning forårsaker feilvalg, mistrivsel, og i neste omgang frafall i videregående opplæring.

Komiteen vil peke på behovet for å øke rådgivernes kompetanse, samt etablere en bedre integrering av studie- og yrkesveiledning gjennom hele opplæringsløpet for å gi hver enkelt elev en bedre tilpasset veiledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen vil styrke rådgivningstjenesten, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med den forestående stortingsmeldingen om utdanning og sosial utjamning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp. Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner og fylkeskommuner satser ulikt på råd- og veiledning til sine elever og det er liten samordning av rådgivningskompetanse i norsk skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det heller ikke er en god nok statlig samordning av rådgivningstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener gode råd og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter er en forutsetning for et effektivt utdanningssystem tilpasset den enkelte. Dersom mangel på kunnskap om muligheter eller personlig innsikt medfører feilvalg i utdanningsløp, vil det kunne ha konsekvenser for resten av livet.

PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten. Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående skole og høyere utdanning.

Disse medlemmer er bekymret over den høye frafallsprosenten i videregående opplæring. 67 pst. av elevene som startet på grunnkurs for første gang i 2000, fullførte utdanningen på fem år. Tilsvarende tall for 1999-kullet var 70 pst. Det betyr at en av tre ikke fullfører videregående opplæring. Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjebner.

Disse medlemmer mener det er flere tiltak som kan settes i verk for å få flere unge til å fullføre videregående skole. Et tiltak vil være å sikre en enda mer kvalitativ god rådgivningstjeneste. Disse medlemmer mener det er behov for å sikre en bedre utdanning for rådgiverne. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en videreutdanning for å kunne bli rådgiver for å sikre en best mulig rådgivningstjeneste."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at programmet er utarbeidet av førsteamanuensis emeritus Oskar Solberg ved NTNU, Pedagogisk institutt. Disse medlemmer mener programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes beslutningskompetanse og dømmekraft. Programmet er utarbeidet sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt om offentlig støtte fra UFD og ASD fordi det er et ønske å prøve ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle forbedringspunkter før systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene er blitt avslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ga prosjektstøtte på kr 950 000 over nytt kap. 246 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett som foreslår å bruke 8 mill. kroner over ny post 78 til et prøveprosjekt i tre fylker innenfor rådgivning. Prosjektet administreres av fylkene, men innsatsen skal være lokal og innrettet mot yrkesrådgivning overfor ungdomsskoleelever for å gjøre det lettere å velge riktig studieprogram i videregående opplæring.

Mentorordning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Å få tilbakemeldinger og innspill vil kunne gjøre det enklere og raskere for den nyutdannede å bli trygg på seg selv. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en mentorordning for nyutdannede lærere. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere kan knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Disse medlemmer mener vi på denne måten vil sikre at vi tar vare på og viderefører all den gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med, samtidig som vi gjør overgangen fra å være student til å være i klasserommet enklere for den nyutdannede læreren.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle en mentorordning for nyutdannede lærere."

Annet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag i tilknytning til sine merknader under grunnopplæring:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ulike mulige modeller for kvalitetskontroll og akkreditering av grunnopplæringen etter samme modell som for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Et alternativ skal være å utvide mandatet til NOKUT slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opp­læringsloven § 9a."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av skole-PC som skolemateriell til elever på videregående skole."

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer, slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede opplæringen styrkes."

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 190 327 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepart ogi Senterpartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer mener også Regjeringens stopp­ordre for godkjenning av nye friskoler og varsel om at en vil gjøre det vanskeligere å få godkjenning som friskole, taler for at en dessverre kan redusere aktiviteten i direktoratet på disse feltene. Disse medlemmer viser også til at budsjettet på dette kapitlet er bygd på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å redusere driftsutgiftene med kr 21 947 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere post 1 med 6,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 2410.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 115 056 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at lokalstyret i Longyearbyen overtar drifts- og styringsansvaret for Longyearbyen skole fra 2007, og at dette medfører en overføring av midler fra kap. 222 til rammefinansiering over Svalbardbudsjettet kap. 480.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener det er viktig at alle likebehandles og har derfor prinsipielle motforestillinger mot dette skoleslaget. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske videregående skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr, må tillegges de ordinære grunn- og videregående skolene. Disse medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til statlige skoler med opplæring på videregående nivå, med sikte på avvikling av tilbudet.

Disse medlemmer viser videre til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil på generelt grunnlag styrke og videreutvikle tilbudet ved de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Det er viktig at de samiske videregående skolene sikres midler slik at de kan utvikle ulike tilbud til ungdom fra de samiske områdene. Dette blant annet med tanke på den forestående satsing i nordområdene. Likeledes er det viktig at man i fremtidige budsjettprosesser sikrer opprettholdelsen av samiske skoletilbud lenger sør i Norge, blant annet med hensyn til elever med sørsamisk bakgrunn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 002 966 000 under dette kapitlet.

Departementet foreslår at tilskuddet (post 64) til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring for barn med annet morsmål enn norsk og samisk blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene med 842 mill. kroner. I forbindelse med nytt inntektssystem fra 2009 vil det bli vurdert hvilke kriterier som bør legges til grunn for fordeling av tilskuddet i inntektssystemet.

Departementet har styrket tilskuddet til opplæring i kriminalomsorgen (post 68), blant annet i lys av Handlingsplanen mot fattigdom.

Komiteen understreker betydningen det fysiske skolemiljøet har for elevenes læring, helse og trivsel.

Komiteen merker seg at rentekompensasjonsordningen for oppussing av skolebygg har vært svært vellykket, og viser til videreføringen og forsterkingen av denne ordningen. Komiteen er bekymret over standarden på landets svømmehaller og ber Regjeringen vurdere å inkludere midler til oppussing og nybygg av svømmehaller som brukes i undervisningssammenheng i en framtidig videreføring av rentekompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ikke er dokumentert at overføringene til kommunene resulterer i bedre vedlikehold av kommunale bygninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen foreslår å øke kommunenes frie inntekter med 3,65 mrd. kroner. Utover dette blir kommunenes skatteinntekter rundt 2,5 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunenes økte inntekter muliggjør en økt satsing på oppussing av byggmasse tilknyttet skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens og regjeringspartienes løfter på vegne av kommunene overstiger det kommunene har muligheter til å innfri. Disse medlemmer vil påpeke at dette blant annet skyldes mangel på kompetent arbeidskraft, ressurser i byggenæringen og økonomi. Disse medlemmer mener at Regjeringen og regjeringspartiene er med på å undergrave folks tillit til lokaldemokratiet ved å love for mye på kommunenes vegne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av de frie midlene må brukes til allerede pålagte tjenester og oppgaver i kommune. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen, utgifter til NAV-reformen, økte sosialhjelpssatser og økte utgifter til lønnsoppgjør. Disse medlemmer etterlyser en bedre balanse mellom overføringene og forventningene til hva kommunene kan få til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstremerker seg at regjeringspartiene henviser til kommunebudsjettene for inndekning av ulike tiltak som de ønsker å prioritere. Disse medlemmer viser til at dette gjøres i alle fagbudsjettene. Disse medlemmer vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn, og har tillit til våre lokalpolitikere og mener at de som er nærmest utfordringene også har de beste løsningene. Disse medlemmer viser til at kommunens frie inntekter bør kunne benyttes fritt av kommunene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens krav om økte sosialhjelpssatser og 10 000 nye ansatte i omsorgstjenestene, gjør at store deler av midlene allerede er bundet opp.

Skolebibliotek

Komiteen mener at skolebibliotekene er en kunnskapsarena og en kulturell arena der leseglede, kunnskap og læring står sentralt. Komiteen mener at skolebibliotekene må rustes opp til å bli et ressurssenter for læring på skolene. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. Ved siden av å være en arena for lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert og aktuelt tilfang av materiell, som vil kunne gi godt tilrettelagt opplæring. Komiteen viser til den forestående rapporten om skolebiblioteksordningen, og ber Regjeringen vurdere tiltak i den forbindelse.

Komiteen viser til St.meld. nr. 39 (2002-2003) og Innst. S. nr. 131 (2003-2004) hvor komiteen understreker den viktige rollen skolebibliotekene tradisjonelt har hatt og fremdeles har som kulturformidler i skolen. Komiteen mente at skolebibliotekene må bygges opp til åpne og tilgjengelige ressurssentra på skolene.

Leksehjelp

Komiteen er kjent med Utdanningsdirektoratets plan "Prosjekt leksehjelp" hvor direktoratet skal skaffe en oversikt over pågående arbeid med leksehjelp, iverksette utprøving og evaluering av leksehjelp på alle trinn i grunnopplæringen og bidra til erfaringsspredning av gode modeller for leksehjelp. Komiteen mener det er viktig å kartlegge hva som kjennetegner de tilbudene om leksehjelp som fins i norsk skole i dag, og i hvilken grad leksehjelp kan bidra til å redusere sosial reproduksjon i skolen. Komiteen ser fram til vurderingen av hvilke konsekvenser ulike modeller for leksehjelp kan få for samarbeidet mellom hjem og skole og foreldrenes involvering i barnas skolegang. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil styrke hjem/skole-samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at en mer aktiv bruk av leksehjelp er et tiltak som gir store muligheter for å tilrettelegge opplæringen til den enkelte elevs behov, og slik også er et viktig bidrag til en bedre skolegang for mange elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å bruke 25 mill. kroner til leksehjelp i grunnopplæringen over post 76 (NY).

Disse medlemmer viser til at det er i tråd med tidligere forslag fra Høyre, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Det er avgjørende viktig at tilrettelagt opplæring blir gjennomført i norsk skole. Det er en forutsetning for at målsetningene i Kunnskapsløftet skal innfris, at alle får mulighet til å nå grunnleggende kompetansemål.

Landslinjer

Komiteen støtter Regjeringens forslag til tilskudd til landslinjene, og understreker betydningen av en stabil og langsiktig statlig finansiering av landslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er viktig at skoletilbud med stor nasjonal betydning blir opprettholdt. I de tilfeller hvor disse tilbudene er søkt av elever fra hele landet, og det i tillegg er store kostnader forbundet med dem, er det naturlig at tilbudet blir definert og finansiert som en landslinje. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er behov for en gjennomgang av organiseringen av landslinjer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene senest våren 2007."

Samisk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at tilskuddet over post 63 til samisk i grunnopplæringen går til å styrke den økonomiske evnen i kommunene til å gi opplæring i og på samisk, samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse medlemmer vil understreke at satsing på samisk i utdanningssystemet må være etter initiativ og finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å fjerne denne tilskuddsordningen, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til de som har det som andrespråk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske læremidler.

Språkopplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om å øke kommunenes frie inntekter med ytterligere 3,65 mrd. kroner.

Flertallet mener dette gir kommunene handlingsrom til å selv organisere særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Flertallet er positiv til at kommunene og skolene får muligheten til å selv velge pedagogiske og organisatoriske løsninger tilpasset lokale forhold. Flertallet viser forøvrig til Soria Moria-erklæringen der det står at Regjeringen skal

"sammenfatte allerede eksisterende forskning, og iverksette ny forskning om morsmålsopplæringen slik at en kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning. I en globalisert verden er tospråklighet en ressurs."

Flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering av språkopplæringens viktighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens kutt på 350 mill. kroner i tilskuddet til minoritetsspråklige elever for høsten 2006. Disse medlemmer vil peke på at dette er et kutt som rammer skjevt, fordi det først og fremst går ut over de kommunene og de skolene med flest minoritetsspråklige elever. Dermed rammes de som trenger en forsterket innsats mest. Det er grunn til å peke på at disse skolene i tillegg har fått svært kort tid til å forholde seg til et kutt som vil ramme dem allerede fra høsten 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen legger ansvaret for den språklige undervisningen også finansielt på kommunene ved å overføre beløpet til økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse medlemmer er usikre på om det er en fornuftig modell, men vil peke på at økningen i overføringene til kommunene også for denne typen oppgaver, må være tilstrekkelig dimensjonert i forhold til innholdet i nye oppgaver. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen lar kommunene sitte med finansieringsansvaret for høsten 2006 uten å bli kompensert. Dette vil, ifølge departementet, resultere i at kommunenes netto driftsresultat for 2006 vil bli redusert med ca. 350 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er ansvarsfraskrivelse fra statens side å påføre denne typen kostnader uten at det gis finansiell dekning, selv om skatteinngangen for 2006 blir bedre enn antatt. Regjeringen svekker på denne måten kommuneøkonomien.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for grunnopplæring i statlige asylmottak fortsatt skal ivaretas gjennom denne posten. Regjeringen viderefører samme nivå som for 2006. Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post 64 fordi kortere oppholdstid vil redusere behovet for grunnopplæring.

Disse medlemmer mener at morsmålsopplæring for språklige minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom barnas foresatte finner denne type opplæring nødvendig skal det være deres ansvar å sørge for dette. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret de foresatte har for at deres barn kan norsk når de starter på skolen.

Disse medlemmer viser til at tilskuddet over post 67 til opplæring i kvensk/finsk skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskole­elevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å fjerne denne tilskuddsordningen over post 67.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av de frie midlene må brukes til allerede pålagte tjenester og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen, utgifter til NAV-reformen, økte sosialhjelpssatser og økte utgifter til lønnsoppgjør. Disse medlemmer etterlyser en bedre balanse mellom overføringene og forventningene til hva kommunene kan få til.

Leirskoler

Komiteen viser til at leirskoleopphold omfatter ca. 60 000 barn hvert år. Komiteen mener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at ele­vene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet blant elever.

Komiteen er bekymret over signaler som kan tyde på at leirskoletilskuddet som ligger inne i det generelle rammetilskuddet til kommunene går til andre typer formål enn leirskole. Komiteen er opptatt av at leirskolene er et godt og viktig pedagogisk tilbud som det er viktig at elevene får mulighet å ta del i. Komiteen ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering for hvordan en kan sikre leirskolene mer forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre formål. Disse medlemmermener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse, og det omfatter omtrent 60 000 barn hvert år. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmerå øremerke en større del av bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse medlemmerhar registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev er for lave til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette viser disse medlemmertil at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett gikk inn for å øke den samlede bevilgningen med 35 mill. kroner, slik at hele leirskoletilbudet fullfinansieres av staten. Tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter og oppholdsutgifter.

Kriminalomsorg

Komiteen viser til at det har vært et overordnet prinsipp at innsatte har de samme rettighetene til opplæring som andre, jf. opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene.

Komiteen viser til behandling av St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen "Enda en vår" i Innst. S. nr. 196 (2004-2005), som gir en ny retning for opplæring innenfor kriminalomsorgen og som får konsekvenser på flere områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke fengselsundervisningen med 10 mill. kroner. Videre er det positivt at Regjeringen foreslår å styrke opplæringstilbudene med 7 mill. kroner i forbindelse med utvidet soningskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er viktig at det legges opp til en plan med individuell opplæring i fengsel som tar hensyn til den enkelte innsattes særskilte behov, ønsker og erfaringsbakgrunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at slike tiltak iverksettes raskest mulig etter påbegynt soning. Dette er en forutsetning for at man tidlig kan legge et godt grunnlag for en positiv utvikling under soningen. Disse medlemmer har merket seg at det kan stilles spørsmål ved om det i norske fengsler i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for oppstart og gjennomføring også av lengre utdanning for de som ønsker dette. Disse medlemmer viser videre til at voksne har behov for en egen tilpasset pedagogikk som ikke nødvendigvis samsvarer med det tilbudet som ytes barn og ungdom. Dette gjelder i særlig grad innsatte i norske fengsler som kan ha manglet et tilfredsstillende individuelt tilpasset opplæringstilbud under den ordinære skolegangen. Disse medlemmer konstaterer at det foreligger lite tilgjengelig forskning som belyser denne problematikken.

For å sikre et effektivt opplæringstilbud med et innhold tilpasset den enkelte voksne innsattes opplæringsbehov, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forskning på hvordan man kan sikre effektive tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte opplæringsbehov i norske fengsler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslått en egen bevilgning på 35 mill. kroner over post 76 til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmer vil understreke at de ressursene som var foreslått på denne posten i første rekke skulle gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud.

Lærlinger

Komiteen er kjent med at mangelen på lærlingplasser har vært et problem over flere år. Komiteen vil understreke at partene i arbeidslivet har et stort ansvar i det å sikre elevene sluttkompetanse ved at den praktiske delen av yrkesopplæringen som hovedregel skal skje ute i bedrift. Selv om fylkeskommunen er forpliktet til å gi eleven et tilbud på skolen for de elever som ikke får lærlingplass, mener komiteen at dette ikke er en fullgod løsning som alternativ til opplæring i bedrift.

Komiteen viser til at private bedrifter synes å være langt flinkere enn det offentlige til å ta inn lærlinger. Dette er spesielt bekymringsfullt gitt det store behovet for helse- og omsorgsarbeidere framover, der rekrutteringen blant annet må skje gjennom fagopplæringen. Komiteen har i den forbindelse merket seg at kommunesektoren ikke følger opp sin egen intensjon om én lærling per 1 000 innbygger.

Komiteen er bekymret for at mangelen på lærlingplasser fører til at mange elever dropper ut av skolen.

Komiteen mener det bør vurderes ulike tiltak for å stimulere bedrifter og offentlig forvaltning til å tilby et tilstrekkelig antall lærlingplasser, i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene.

Komiteen mener det er viktig at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass, gjøres tilgjengelig for flere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn under ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov."

Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemninger. Disse medlemmer vil understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående opplæringen synes at den opplæring som finner sted i skolen er for mye preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter for utdanning for den kategorien elever som er lei av en teoretisk orientert undervisning, men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge mulighetene til rette for at elever i større grad skal kunne velge en ren yrkesrettet utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at lærlingordningen er et sentralt element i videregående opplæring. Innenfor en del fagfelt har fylkene vansker med å skaffe nok lærlingplasser. De elevene som ikke får lærlingplass men må avslutte yrkesopplæringen i skole, kan ende opp med et vesentlig dårligere utgangspunkt enn de som får lærlingplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenhengen til Høyres alternative budsjett som foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 2. halvår 2007, for å gi flere unge en god fagopplæring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til ordningen med tilbudet til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov.

Kulturskoler

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er stor forskjell på hvilke tilbud de kommunale kulturskolene gir både når det gjelder innhold og pris, samtidig som vi vet at mange barn og unge står i kø for å få plass i kulturskolen.

Flertallet viser til at departementet har varslet en nasjonal strategi for kunst og kultur i opplæringen, og at denne vil innebære en gjennomgang av kulturskolens situasjon og utvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne forbindelse til Soria Moria-erklæringen som sier at "alle barn skal ha tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene slik disse medlemmer ser det ha det hele og fulle ansvar for disse skolene. Disse medlemmer ønsker ikke den modellen som er i dag der Norsk kulturskoleråd skal ivareta denne funksjonen. Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at de ønsker å fjerne den lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene til å satse mer helhetlig på ungdom og forebyggende arbeid. På bakgrunn av dette foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å fjerne tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige utdanningen, og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil på tilbudet."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Norsk kulturskoleråd behøver et forutsigbart organisasjonstilskudd fra staten for å kunne støtte kommunene i utviklingen av sine kulturskoler. Dette medlem viser til at støtten i dag gis på en sekkepost, kap. 225 post 74, som fordeles i løpet av første halvår i budsjettperioden. Dette medlem ber departementet opprette en egen post på statsbudsjettet for dette.

Organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Pirion og www.magasinett.no nå blir integrert i den nasjonale planen for nynorsk i opplæringa.

Komiteens medlem fra Venstre forutsetter at frem til prioriteringene for den nasjonale planen for nynorsk i opplæringa er klare, bør tilskuddene til www.magasinett.no og Pirion bevilges direkte over statsbudsjettet slik at en er sikret en fornuftig drift av disse frem til den nevnte planen foreligger.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har fulgt opp merknadene i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:

"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler og at statlig støtte må sikres."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker imidlertid å sikre LUFS nødvendig forutsigbarhet for fremtidig finansiering og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke tilskuddet til LUFS med kr 500 000.

Andre tilskudd

Komiteen peker på den svært vellykkede sommerskolen som Oslo kommune gjennomførte for elever inneværende år. Dette tiltaket er også et ledd i arbeidet med å skreddersy opplæringstilbudet til elevens behov. Oslo kommune opplevde at både mange barn og lærere var motiverte til å gi avkall på fritid til fordel for sommerskole innenfor et variert utvalg av fagområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til forslaget i Høyres alternative budsjett om å bevilge 15 mill. kroner til forsøk med sommerskole over post 77 (NY).

Komiteen viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Komiteen er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte elev får følelsen av mestring vil føre til at færre med disse diagnosene blir satt på sidelinjen senere i utdanningssystemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den varslede stortingsmeldingen om utdanning og utjamning når det gjelder merknadene nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen. Elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse medlemmer ser post 76 i sammenheng med post 68. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet foreslo en bevilgning på 35 mill. kroner.

Disse medlemmer ser det som viktig at elever som er blinde eller svaksynte, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmerå øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet skal, slik disse medlemmerser det, utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet foreslo en bevilgning på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ikke bevilger penger til skolematordning for ele­vene i grunnskolen. Dette er et klart løftebrudd fra regjeringspartienes side. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo et øremerket tilskudd til skolematordning for elever i grunnskolen på 40 mill. kroner over ny post 79 som første steg i en opptrappingsplan.

Disse medlemmer mener videregående opplæring skal være gratis. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å innføre en bok- og materialkortordning hvor elevene får rekvisisjon på utstyr og bøker etter egen pensumliste over ny post 80. Ordningen skal gjelde alle i ­videregående opplæring og for alle trinn fra og med skoleåret 2007-2008. Bevilgningen er tillegg til Regjeringens forslag på budsjettet til Kommunaldepartementet, og vil medføre fjerning av behovsprøvet stipend. Posten tar høyde for merkostnaden ved reformen og forutsetter endelig gjennomgang av konsekvensene i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 986 941 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til arbeidet med nasjonale prøver, og komiteen er tilfreds med at det utvikles en forbedret utgave av nasjonale prøver med sikte på å få mer informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter.

Kompetanseløft

Komiteen understreker viktigheten av dyktige lærere, som er dyktige faglig, gode ledere, og i stand å se hele det mennesket eleven er. Dette er en krevende oppgave som nødvendiggjør en systematisk etter- og videreutdanning av lærere også etter at kompetansehevingen i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er gjennomført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen av kompetanseløft for lærerne i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over signalene som er kommet gjennom flere rapporter den siste tiden om at mange lærere ikke får den kompetansehevingen som var forutsatt gjennom Kunnskapsløftet. Disse medlemmer vil minne om at alle parter - fra lærerorganisasjoner til Kommunenes Sentralforbud og departementet - har forpliktet seg til å følge opp kompetansehevingen gjennom "Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette undersøkelser for å skaffe en oversikt over i hvilken grad den enkelte skoleeier følger opp "Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008"."

Disse medlemmer vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv. Disse medlemmer vil samtidig understreke den avgjørende viktigheten av at vi har kompetente og moti­verte lærere i grunn- og videregående skole. Lærerne er bærebjelken i skolen, og de som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Disse medlemmer mener - i likhet med en samlet komité - at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag, og vil i denne sammenheng vise til behandlingen av Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsingen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet 2007. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 20 mill. kroner, og med fordeling av Utdanningsdirektoratet etter søknad.

Komiteens medlem fra Venstre mener at ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune, og evaluert av en ­tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre arbeidet med ordningen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår for lærere.

Skal - skal ikke

Komiteen mener "Skal - Skal ikke" synes å være et vellykket prosjekt som gir skolebarn verktøy til å ta bevisste verdistyrte valg. Komiteen viser til finansinnstillingen og er tilfreds med at regjeringspartiene har lagt inn en økning på denne posten på 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler (5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill. kroner)."

Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet synliggjøre støtten til prosjektet "Skal - Skal ikke" i budsjettet.

KappAbel

Komiteen viser til at stiftelsen KappAbel i Froland har som formål å bidra til å øke ungdommens interesse og engasjement for matematikk. Dette gjøres blant annet ved årlig å arrangere den nasjonale/internasjonale matematikkonkurransen KappAbel for elever på ungdomsskolens 9. klassetrinn. Komiteen viser til at KappAbel ønsker å inspirere elevene slik at de ikke mister interessen for matematikkfaget i en kritisk ungdomsskolealder, men tvert imot beholder og utvikler sitt forhold til matematikk. Matematikk innebærer også oppdagelse, fantasi, undring og samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener KappAbel gir et viktig bidrag i å gjøre matematikk til et mer populært og morsomt fag i ungdomsskolen. Dette er viktig for å øke interessen for realfagene. Disse medlemmer ber departementet vurdere hvordan man best kan sikre det økonomiske fundamentet for fremtiden.

Internett

Komiteen mener Internett gir spennende muligheter for barn og unge, og i stor grad brukes som et treffpunkt for barn og unge. På nettet finnes det også mye god underholdning og nyttig informasjon som kan brukes i forbindelse med skolearbeid. Samtidig mener komiteen det er viktig å være klar over at Internett er et speilbilde av den verden vi lever i - på godt og vondt. Derfor finnes det eksempler på at barn og unge på ulike måter kan risikere å bli utnyttet gjennom nettet. Komiteen mener skoler og foreldre har et stort ansvar i å lære barn og unge om hvordan Internett kan brukes på en fornuftig og god måte. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Komiteen viser til at flere organisasjoner driver et viktig arbeid for å lære barn og unge nettvett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skolene i enda sterkere grad bør fokusere på å lære elevene om nettvett og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en landsomfattende innformasjonskampanje rettet mot skolene om nettvett. Regjeringen bes samarbeide med allerede eksisterende organisasjoner, som BarneVakten, SAFT, Redd Barna og IKT-Norge for å gjennomføre dette."

Skoleporten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er kritiske til at portalen www.skoleporten.no nå inneholder mindre in­formasjon enn tidligere. Portalen inneholdt i utgangspunktet svært mye og variert informasjon om skolen - alt fra antall elever pr. PC, via økonomiske ressurser til læringsutbytte. Det siste er det viktigste, men denne informasjonen er ikke lenger tilgjengelig for alle. Disse medlemmer understreker at kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Kunnskap om skolen forutsetter åpenhet. Regjeringen legger derimot opp til en lukket linje der de ønsker å unnta offentligheten mest mulig informasjon om læringsutbyttet for elevene i den norske skolen. Disse medlemmer er svært kritiske til dette.

Andre tema

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen over post 21 med 2,5 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt plan."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål i grunn- og videregående skole, og gjøre dette om til et valgfag."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per elev."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener relasjonsbygging og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette medlem mener dette kan bli et verktøy barnet kan ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg for dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidte samer og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden dette angår eldre personer er det viktig at sakene blir behandlet raskt. Dette medlem ønsker derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i denne forbindelse, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner til dette formålet.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 61 513 000 under dette kapitlet.

Komiteen er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonen Røde Kors Nordisk United World College gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer av skolen.

Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår å fortsatt gi tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia og er tilfreds med at komiteens merknad fra Innst. O. nr. 45 (2005-2006) blir fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skolestyret ved Den norske skolen i Mopti, Mali, har søkt om godkjenning av norsk grunnskole i utlandet med forsøksordning og med tilskudd etter lov om frittstående skoler. Søknaden har blitt avslått. Disse medlemmer viser til at alternativet for de norske barna i området er å gå på skole i Etiopia eller Norge. Begge alternativene vil innebære at barna må bo borte fra foreldrene sine over lang tid og bo på internat. Disse medlemmer viser til at vi i dag har så mye kunnskap om de mange negative konsekvensene av å skille barn fra sine foreldre, at internatinnlosjering må anses å være uaktuelt. Disse medlemmer mener samfunnet har et ansvar for at alle norske barn får en god opplæring. Disse medlemmer mener dette også må gjelde barn der foreldrene har valgt å gjøre en innsats for verdens fattige gjennom bistand og misjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Nordland Kunst- og Filmskole er den eneste i Nord-Norge som gir tilbud om kunst- og filmutdanning. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne støtten over post 61 til Nordland Kunst- og filmskole fra høsten 2007.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning har behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker. På bakgrunn av dette forslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole over post 71 med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet videre ønsket å øke støtten til United World College i 2007 i sitt alternative budsjettforslag med kr 500 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til godkjenning av Den norske skolen i Mopti.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 191 621 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet har sendt på høring forslag til ny privatskolelov. Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringen varsler at den vil legge fram for Stortinget forslag til ny privatskolelov våren 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen vil legge frem forslag til ny friskolelov våren 2007. Disse medlemmer viser videre til at det ikke er lagt opp til reduserte satser for tilskudd til frittstående skoler i statsbudsjettet og er fornøyd med det.

Disse medlemmer viser til de to forskningsrapportene som nylig har blitt lagt frem, henholdsvis fra NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning (SØF). Begge rapportene viser at friskoler ikke har noen entydig segregerende effekt, og at de er gode til å tilpasse undervisningen til elevene. I tillegg kan friskolene vise til bedre læringsutbytte, selv om elevenes bakgrunn der er like forskjellig som i den offentlige skolen.

Disse medlemmer mener det er god dokumentasjon på at frittstående skoler både er viktige som selvstendige skoler, og som et verdifullt supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener et viktig element er foreldreretten. Disse medlemmer sikrer foreldrene mulighet til selv å velge opplæring for sine barn i tråd med egne verdier. Det er viktig at friskolene kan fortsette å være et tilbud til alle elever, uansett økonomisk bakgrunn. I den sammenheng er det viktig at friskolene får tilskudd til sine kapitalkostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener det er viktig at alle skal få anledning til å velge en friskole, uavhengig av privat økonomi. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.

Disse medlemmer ønsker en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene og foreslo 25 mill. kroner i sitt alternative budsjett til dette formålet.

Disse medlemmer vil videre peke på at de private fagskolene er lagt under dette kapittel, og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil legge frem en akseptabel og nøytral finansieringsform for fagskolene når den fremlegger forslag til ny fagskolelov våren 2007. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett likevel ga en startbevilgning til bruk fra høsten 2007 etter at ny lov er vedtatt og foreslo 25 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen fjernet tilskuddsordningen for dekning av kapitalkostnader for friskolene. Dette fører til at friskolene forskjellsbehandles negativt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å gjeninnføre en ordning med kapitaltilskudd til friskoler og økte post 72 med 32,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der tilskudd til frittstående skoler mv. økes med 30 mill. kroner over tidligere post 72 Tilskudd til kapitalkostnader. Dette er for å kompensere bortfallet av kapitaltilskuddet som Regjeringen fjernet i tilleggsproposisjonen til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Hopen

Komiteen viser til Innst. S. nr. 156 (2005-2006) om Hopen videregående skole, hvor en enstemmig komité skriver:

"Komiteen viser til at det i dag er 10 såkalte særskilte skoler for funksjonshemmede, rusmisbrukere mv. med til sammen ca. 450 elever. Komiteen vil be departementet komme tilbake til spørsmålet om offentlig tilskudd til disse skolene i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteen ber departementet i tillegg gi en vurdering av skoler som tilbyr denne type undervisning og deres behov for statlig støtte til f.eks. utbygging."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet komme tilbake med en vurdering av disse problemstillingene forbundet med skoler for funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere mv. på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er behov for en avklaring i forhold til finansiering av driften ved disse skolene, men også en avklaring av det investeringsbehovet disse skolene eventuelt har. Disse medlemmer vil be departementet sørge for at disse problemstillingene blir godt belyst i Revidert nasjonalbudsjett 2007, med en plan for eventuell utløsning av investeringstilskudd til disse skolene.

Wang

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå at det særskilte toppidrettstilskuddet som Wang og Norges Toppidrettsgymnas mottar under særskilte tilskudd, lovhjemles på samme måte som andre normalsatser. Toppidrettstilbudet er et meget populært tilbud som er rettet inn mot elever med spesielle ambisjoner innen sin idrett slik at de kan fullføre sin videregående utdanning. Det krever spesiell tilrettelegging og lengre planleggingshorisont enn vanlige skoletilbud. Det er derfor ønskelig å gi skolene større trygghet i forhold til tilskuddet enn den årlige budsjettprosessen og et særskilt tilskudd gir. Disse medlemmer mener derfor at en lovhjemling av et toppidrettstilskudd til det antall plasser som disse skolene har tillatelse til å opprette, vil være et viktig bidrag for å skape gode og trygge rammer for et populært og viktig tilbud.

Utland

Komiteen vil videre peke på den særskilte utfordringen mange norske skoler i utlandet står overfor. Disse skolene bidrar til å ivareta viktige interesser for nordmenn som i kortere eller lengre perioder oppholder seg i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil at det legges til rette for fortsatt utvikling av skoletilbudet i utlandet slik at nordmenn fortsatt kan ta med familien ved utenlandsopphold på grunn av sykdom eller arbeid.

Skoleskipet Gann

Komiteen viser til maritim sektors behov for rekruttering til relevant videregående opplæring. Komiteen viser til at Skoleskipet Gann med sin videregående sjøaspirantskole har drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949. Skolen har i dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nærings- og handelsdepartementet har mottatt en søknad om statlig medvirkning til et nytt skoleskip. Flertallet avventer Regjeringens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at skolen i forbindelse med nye krav fra Sjøfartsdirektoratet planlegger et nytt skoleskip blant annet basert på flerbruk med Kystverket, Forsvaret og skipsfartsnæringen selv. Siktemålet er at det nye utdanningsskipet bygges av næringen med en statlig medvirkning, ut fra at skipet ved siden av drifter som videregående sjøaspirantskole også skal dekke opplæringsbehov i de ulike etater. Disse medlemmer vil understreke behovet for at staten på denne måten bidrar til å sikre dette viktige opplæringstilbudet for maritim sektor for fremtiden.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest ta initiativ til at de berørte departementer utreder hvordan en statlig medvirkning til skoleskip ved Rogaland Videregående Sjøaspirantskole kan realiseres."

Kap. 229 Andre tiltak

Departementet foreslår tilskudd på kr 11 418 000 til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteen påpeker at fiskerne skal ha en tilfredsstillende sikkerhetsopplæring og understreker at det offentlige skal ha et medansvar for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen har foreslått å øke tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere og opprettholder denne satsingen i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å holde et sterkt sikkerhetsfokus i fiskerinæringen. Disse medlemmer registrerer at færre fiskere benyttet seg av opplæringen i 2005 enn i 2006, og mener det er nødvendig å øke informasjonen om opplæringen og legge bedre til rette for at fiskere kan delta i opplæringen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte post 70 med kr 500 000.

Kap. 230 Kompetansesentre for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 623 267 000 under dette kapitlet.

Komiteen ber departementet skaffe en oversikt over behovet for læremidler på lydbok og CD-rom for elever med særskilte behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det i for liten grad foreligger læremidler på lydbok og CD-rom for elever med særskilte behov, eksempelvis synshemninger, lese- og skrivevansker og barn som er avhengige av PC som skriveredskap.

Disse medlemmer vil påpeke at mange rusavhengige i behandling ved institusjoner har fått sin rett til opplæring oppfylt etter grunnskoleloven § 2-1 og etter lov om videregående opplæring § 3-3, uten at de som rusavhengige og aktive rusmiddelmisbrukere har vært i stand til å bruke sin rett til det beste for seg selv. Mange kommer inn i behandling med store kunnskapshull som de må få mulighet til å tette for å komme videre i utdanning og arbeid. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-06):

"Komiteen vil be departementet fremme initiativ for å sikre disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og videregående nivå, uavhengig av om de formelt sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet vurderer hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige en rett til videregående opplæring under og etter fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen, selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke om utsetting før fylte 24 år, jf. opplæringslova § 3-1."

Disse medlemmer forutsetter at man følger opp komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-2006) vedrørende rusavhengiges behov for opplæring snarest mulig, og at komiteen orienteres om dette på egnet måte.

Videre vil disse medlemmer påpeke at det i det nylig publiserte arbeidsnotatet "Til elevens beste" fra NIFU-STEP indikeres at vi i norsk skole ikke er gode nok til å gi elever med lærevansker, funksjonshemninger og atferdsproblemer den hjelpen de har krav på. Rapporter fra norske klasserom tyder dessverre også på at de elevene som trenger mest hjelp i for liten grad blir ivaretatt av faglært personell. Det er ikke akseptabelt at det er tilfeldigheter som avgjør om elever som krever ekstra oppfølging blir fanget opp og får den undervisning de har krav på. Samtidig bør det være slik at den spesialpedagogiske innsatsen er konsentrert så nært elevene som mulig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en egen sak om hvordan den spesialpedagogiske innsatsen i norsk skole både kan styrkes og organiseres på en slik måte at man på et tidligst mulig tidspunkt og nærmest mulig eleven kan sette inn de supplerende tiltak som er nødvendige."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole."

Disse medlemmer viser til at skolebøker som lydbøker i Daisy-format i liten grad er tilgjengelig for elever som omfattes av Kunnskapsløftet. Det er situasjonen til tross for at elever med behov for slik tilrettelegging av undervisningsmaterialet har krav på samme tilgang på læremidler som andre elever. Det er ikke akseptabelt at det tar uforholdsmessig lang tid å sørge for at slike læremidler er tilgjengelig. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sørge for at skolebøker i Daisy-format er tilgjengelig for elever som har nytte av slike bøker i undervisningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har som mål å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov blir best mulig. Samtidig mener disse medlemmer at kompetansebygging og kompetansedeling er en viktig faktor for å avhjelpe elever med særskilt store utfordringer. Dette engasjementet må også ses i sammenheng med den satsing disse medlemmer mener er nødvendig på tilbud til enkelte elever utenfor den ordinære skole. Disse medlemmer vil også peke på det viktige arbeidet som må gjøres for tilrettelegging for døve elever. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo 30 mill. kroner til disse formålene.

Disse medlemmer vil videre peke på at Regjeringen overfører 32,4 mill. kroner fra denne posten til rammeoverføring til kommunene. Disse medlemmer vil igjen peke på at staten overfører ytterligere finansieringsansvar til kommunene på denne måten. Det kan bidra til at opplæringen for pasienter i helseinstitusjonene får et reelt sett dårligere tilbud enn i dag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen velger å redusere bevilgningen på post 21 Særlige driftsutgifter på grunn av redusert oppdragsaktivitet ved kompetansesentra. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde aktiviteten ved sentra og bidra til at sentra kan operere friere innenfor sine økonomiske rammer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke posten med 4 mill. kroner.

3.3 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling

Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling omfatter tilskuddsordninger for folkehøyskoler, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal ulike opplæringsopplegg for grunnleggende ferdigheter prøves ut i private og offentlige virksomheter. Regjeringen går inn for norsk deltakelse i EUs handlingsprogram for livslang læring 2007-2013, jf. nytt kap. 252. Freds- og menneskerettssentre o.a. er samlet under nytt kap. 255. For fagskoleutdanning se kap. 276.

Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 141 652 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i alle EUs utdanningsprogram. Komiteen har merket seg at Regjeringen går inn for norsk deltakelse i "EUs handlingsprogram for livslang læring 2007-2013 (LLP)". Dette programmet utvider og viderefører dagens program i hele utdanningsløpet, og komiteen deler synet på at LLP kan være et viktig virkemiddel for å kunne høyne kvaliteten på utdanningen. Komiteen vil understreke de positive elementene som ligger i internasjonalisering og det europeiske utdanningssamarbeidet.

Komiteen har merket seg at EU har pekt ut livslang læring som et viktig satsingsområde i tiden fremover, og at Norge har fått en sentral posisjon i dette arbeidet. Komiteen vil bemerke at EUs mål om å lage ett felles rammeverk for livslang læring, som dekker både kunnskap, ferdigheter og personlig og faglig kompetanse, utvilsomt er ambisiøst. Komiteen har merket seg at OECD kårer Norge til "verdensmester i livslang læring", samtidig så er komiteen kjent med at Eurobarometeret på departementets nettsider har vist at nordmenn er de minst entusiastiske i Europa i forhold til livslang læring. Komiteen imøteser Regjeringens proposisjon om Norges deltakelse i LLP.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 552 374 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener folkehøyskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling. Komiteen mener folkehøyskolene representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får ele­vene sjansen til å prøve seg på nye fag, fordype seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler (5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill. kroner)."

Flertallet er tilfreds med dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er meget fornøyd med at regjeringspartiene i finansinnstillingen har funnet rom for en fortsatt satsing på folkehøyskoler. Flertallet går i tråd med dette inn for å øke tilskuddet til folkehøyskolene med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en del problematiske sider ved kortkursvirksomheten som tilbys ved folkehøyskolene. Skolene har dårlig oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer har også merket seg at reisekurs for utenlandske turistgrupper innrapporteres som kortkurs.

Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra 1. januar 2003, der driftstilskudd består av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler skal ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse medlemmer peker på at modellen gjelder uavhengig av det samlede tilskuddsnivået fra offentlig myndighet og er i hovedsak knyttet til elevantall og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har merket seg at elevtallet på kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker holder seg tilnærmet uendret. Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig for skolene å foreta nødvendig tilpasning av egenandeler/egenbetaling fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling.

Disse medlemmer mener videre det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøyskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene. En reduksjon på tilskuddet til kortkursene vil etter disse medlemmers oppfatning også bety at behovet dermed reduseres for disse kursenes tjenester knyttet til Folkehøyskolerådet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett på denne bakgrunn foreslo å redusere tilskuddene over post 70 og 71, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett som styrker folkehøyskolene med 20 mill. kroner. Folkehøyskolene gir med mange og varierte muligheter, et godt tilbud til elevene. Disse medlemmer viser til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud til funksjonshemmede elever.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) foreslår å kutte støtten til folkehøyskolene med 20 mill. kroner. Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet til folkehøyskolene foreslås økt med 30 mill. kroner for å rette opp Regjeringens kutt, ta hensyn til økningen i elevtallet for gjennomsnittet av perioden 2003-2005 samt opprette en ny folkehøyskole på Dvergsnestangen.

Dette medlem viser til at KUP (Kirkens Ungdomsprosjekt) i Kristiansand har ønsker om å starte opp en ny folkehøgskole med navn Dvergsnestangen Folkehøgskole. Skolen vil blant annet ha et nytt konsept hvor de vil utfordre "ressurssterk" ungdom til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling og heve for­eldrekompetansen hos utsatte unge mødre. Dette medlem ser positivt på initiativet og ber departementet vurdere hvordan Dvergsnestangen Folkehøyskole kan bli realisert.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til folkehøyskoler. Konsekvensene av dette kan være at mange av folkehøyskolene, som i utgangspunktet er små og sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres syn vil dette være et tap for mangfoldet i utdannings-Norge. Dette medlemviser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert på oppdaterte elevtall fra Folkehøgskolerådet.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 189 496 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det er satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere studieforbundenes rolle for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i et bredt perspektiv knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering, deltakelse og demokrati.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskudd til studieforbundene skal medvirke til at studieforbundene og medlemsorganisasjonene deres kan tilby fleksibel og brukertilpasset opplæring for voksne.

Flertallet mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene.

Flertallet vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring.

Flertallet mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.

Dette flertallet viser til at økningen på tilskudd til voksenopplæring er helt i tråd med formuleringer i Soria Moria-erklæringen om å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ba departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverket for voksenopplæring med sikte på å definere studieforbundenes rolle i utdanningen. Denne gjennomgangen er nå iverksatt. Forventningene til studieforbundene klargjøres sammen med arbeidsoppgaver, og hvordan dette arbeidet skal foregå. Spesiell vekt bør bl.a. legges på små og verneverdige håndverksfag. Disse medlemmer avventer resultatene av den gjennomgangen som nå finner sted.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid og at Regjeringen øker bevilgningen på denne posten med 58 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og er derfor skeptiske til økningen fordi det ikke stilles krav til type utdanning som skal gis. Disse medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post 70 Tilskudd til studieforbund med 72 mill. kroner, med den forutsetning at voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemning eller kronisk sykdom, skjermes.

Disse medlemmer mener at likestillingen i Norge er fullendt også innen utdanningsområdet ved at kvinner og menn i dag har like muligheter til å foreta utdanningsvalg. Disse medlemmer mener det er galt av staten å bidra til stigmatisering av halve landets befolkning ved å gi støtte til universitets- og høyskolestudium som tar utgangspunkt i å gi tilbud til ett kjønn.

Disse medlemmer registrerer videre at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis av andre aktører, men da kjønnsnøytralt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte overføringene til kvinneuniversitetene, i denne omgang med 2 mill. kroner over post 72.

Disse medlemmer viser til at midlene til voksenopplæringsorganisasjoner skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og at midlene i størst mulig grad skal kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å redusere bevilgningen over post 73 Tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det blir foreslått å ikke øke støtten til studieforbundene med 58 mill. kroner.

Fjernundervisning

Komiteen vil påpeke at fjernundervisning har lange tradisjoner i Norge og at de frittstående institusjonene har gitt vesentlige bidrag når det gjelder å gi et bredt undervisningstilbud og å ta i bruk teknologi iopplæringsarbeidet. I dag er mange studier tilgjengelig på nett. Det gir enkeltmennesker i alle deler av landet muligheter til å kunne studere til de tider og i det tempo som passer for dem. Statistikken viser at svært mange yngre kvinner med omsorgsforpliktelser benytter denne studieformen. At denne gruppen kan ha et godt og fleksibelt studietilbud, er også viktig for bosettingsmønsteret. Komiteen vil samtidig påpeke at fjernundervisning gir næringsliv og forvaltning en lærings­arena som kan tilpasses virksomheten uavhengig av geografisk plassering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor understreke den betydningen de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene har i det samlede utdanningssystemet. Disse medlemmer har merket seg at de senere års bevilgninger har gjort at mange av fjernundervisningsinstitusjonene har måttet øke prisene og redusere sine tilbud samt forsknings- og utviklingsaktiviteter. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen gjennomgår finansieringssystemet i forhold til disse institusjonene, med sikte på å sikre at tilskuddet disse mottar ivaretar behovet for et bredt utdanningstilbud på alle nivå, samt gir institusjonene muligheter for fortsatt å drive et viktig pedagogisk utviklingsarbeid i tilknytning til ny teknologi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisningen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet spesielt innenfor etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen over post 71 Tilskudd til fjernundervisning med 5 mill. kroner.

Studiesenteret.no

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det utstrakte studietilbudet som tilbys gjennom Studiesenteret.no, tidligere Midt i Norden. Gjennom å distribuere forelesninger virtuelt fra samarbeidende universitet og høyskoler til et nettverk av lokale studiesentra kan Studiesenteret.no tilby et skreddersydd og fleksibelt tilbud om høyere utdanning til enkeltpersoner og grupper av studiesøkende.

Flertallet vil understreke betydningen av desentraliserte universitets- og høyskoletilbud. Slike tilbud er gjerne den eneste realistiske muligheten for mange til å skaffe seg etter- og videreutdanning, ved at disse tilbudene gis der folk bor og lar seg kombinere med egen livssituasjon. Flertallet viser til at Studiesenteret.no i denne sammenheng representerer et verdifullt supplement til de desentraliserte høgskoletilbudene.

For å sikre videre drift av nettverket i samsvar med gratisprinsippet i høyere utdanning mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, det er nødvendig å etablere en finansiering der kostnadene finansieres av det offentlige uten krav om egenbetaling. Dette flertallet ber derfor departementet om å vurdere Studiesenteret.no og lignende strukturer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Kongsvinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber departementet vurdere å likebehandle Høyskolestiftelsen i Kongsvinger med Studiesenteret i Finnsnes og legge Høyskolestiftelsen inn under denne bevilgningen på statsbudsjettet. Det går fram av svar på spørsmål til Kunnskapsdepartementet fra Høyres finansfraksjon at Høyskolestiftelsen i Kongsvinger får et øremerket tilskudd gjennom Høgskolen i Hedmark. Disse medlemmerhar imidlertid merket seg at Kongsvinger-regionen er en av de regionene i landet med lavest utdanningsnivå, svakest befolkningsutvikling og svakest verdiskaping. Høyskolestiftelsen har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og det lokale næringsliv klart å bygge opp viktige studietilbud i denne regionen, og gjør en viktig jobb rettet mot offentlig sektor og næringslivet og deres behov for kompetanseheving i regionen. Studiesenteret i Finnsnes og Høyskolestiftelsen i Kongsvinger er svært like institusjoner. Det vil derfor være et viktig signal om at kompetansehevingsbehovet i Glåmdalen får det nødvendige fokus dersom disse institusjonene får samme posisjon i forhold til statsbudsjettet. Disse medlemmer ber derfor om at bevilgninger til Høyskolestiftelsen i Kongsvinger tas inn under kap. 254 i budsjettproposisjonen for 2008.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 37 521 000 under dette kapitlet.

Komiteen sier seg fornøyd med at departementet har samlet bevilgningene til Nord-Norsk Fredssenter i Narvik, Norsk Fredssenter på Lillehammer, Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, Falstadsenteret i Levanger og Holocaustsenteret i Oslo i ett budsjettkapittel, for på denne måten å tydeliggjøre institusjonenes samlede virksomhet innenfor freds- og menneskerettsarbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av den informasjons- og dokumentasjonsvirksomheten som disse institusjonene står for, og deres fokus på menneskerettigheter og menneskeverd. Særlig viktig mener komiteen dette arbeidet vil være for å utvikle holdninger i nye generasjoner og som bidrag til å kunne bygge broer mellom mennesker.

Komiteen har merket seg at Falstadsenteret vil bygge sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen vi kan ta med for ettertiden. Komiteen har også merket seg at det har foregått et arbeid med å registrere overlevende tidsvitners fangehistorier. Komiteen har tillit til at oppgaven med å registrere disse historiene på en kvalitativt god måte har høy prioritet. Komiteen ser med forventning fram til en nærmere orientering om dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil uttrykke stor tilfredshet med at Holocaustsenteret og Falstadsenteret styrkes med 3 mill. kroner hver i forslaget til budsjett for 2007.

Flertallet går inn for å styrke bevilgningene til Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet og Nord-Norsk Fredssenter ytterligere.

Flertallet foreslår å øke post 71 Falstadsenteret med 0,5 mill. kroner, post 72 Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner og post 74 Nord-Norsk Fredssenter, Narvik med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser at dagens tilskuddsnivå er til dels historisk betinget. Disse medlemmer har registrert signaler om at noen av institusjonene opplever at enkelte av sentrene blir forfordelt i forhold til statlig tilskudd. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er nødvendig med en gjennomgang av sentrenes aktivitetsnivå og driftstilskuddsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Stiftelsen Arkivet gjør et viktig arbeid som dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene 1940-1945, og som senter for fredsskapende arbeid med fokus på folkerett og menneskerettigheter. Disse medlemmer har merket seg at den frivillige innsatsen ved senteret tilsvarer ca. 6 årsverk. Disse medlemmer har merket seg at Stiftelsen Arkivet får så mange henvendelser om samarbeid at de ikke lenger har kapasitet til å delta med dagens bemanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett økte tilskuddet til Stiftelsen Arkivet over post 72 med kr 800 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet til Stiftelsen Arkivet foreslås økt med 3 mill. kroner.

Kap. 256 VOX - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 52 300 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene som er tillagt Vox og arbeidet som organet utfører, må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte posten driftsutgifter til Vox med kr 1 350 000.

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 35 421 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser utfordringen med å sikre tilstrekkelig basiskompetanse i lesing, skriving, regning og IKT blant voksne som en helt sentral utfordring for Norge. Forskningsresultater som bl.a. lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har presentert, viser at det er en klar sammenheng mellom manglende lese- og skriveferdigheter og uførepensjonering. Komiteen ser det derfor som viktig at satsingen på basiskompetanse i arbeidslivet følges nøye og at dette blir et sterkt program for å gi mennesker med manglende basisferdigheter en ny sjanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med den økte satsinga på "Program for basiskompetanse". Flertallet er glad for at det satses betydelig på voksenopplæringsområdet, og ser dette som et viktig virkemiddel bl.a. i kampen mot fattigdom.

Flertallet viser til den varslede stortingsmelding om utdanning og utjevning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i Innst. S. nr. 99 (2005-2006) innstilte en enstemmig komité på at:

"Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak med forslag til tiltak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnskoleopplæring."

Disse medlemmerkonstaterer at departementet så langt ikke har lagt fram en slik sak. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes rett til grunnskoleopplæring kan sikres."

Komiteens medlemmer fraHøyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 15 mill. kroner til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet". Departementet redegjør selv for at behovet for programmet er stort. Det var også bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innførte programmet "Ny Sjanse!". Programmet var ment å bidra til styrking av voksnes grunnleggende ferdigheter. Programmet ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) omdøpt til Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Departementet oppgir videre at det er kommet inn søknader for til sammen 85,5 mill. kroner, mens det ble utdelt 14,5 mill. kroner til i alt 64 bedrifter. Dette understreker ytterligere behovet for å styrke denne posten.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre har fremmet forslag om en ordning med spesifiserte rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inkludert et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å finne fram til ordninger som kan møte de voksne som har størst behov for voksenopplæring på en måte som ikke virker stigmatiserende.

Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

Departementet foreslår en bevilgning på kr 37 083 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Det er avdekket betydelige utfordringer med hensyn til kvalitet og krav i det norske kompetansemarkedet. Skal Norge bli en ledende kunnskapsnasjon, må begrep som lærende organisasjoner og livslang læring ikke bare bli abstrakte begrep og honnørord, men begrep som innarbeides og får en mening i alle samfunnsprosesser. Dette er ikke enkelt, og det er mange land som har samme målsetting og strategi for framtiden som Norge. Komiteenmerker seg at departementet vil sette i gang et arbeid for å få mer kunnskap om hvordan man kan nå den ambisiøse målsettingen Norge har satt seg, og vil følge resultatene av dette arbeidet med interesse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningene til disse tiltakene/oppgavene må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 256 Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post 21 for særskilte driftsutgifter til analyse og utvik­lingsarbeid innenfor kompetansepolitikken med kr 10 350 000.

3.4 Høyere utdanning og fagskoleutdanning

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, tekniske fagskoler, studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap. 2445.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere om gjeldende kategorier, standarder og kriterier for akkreditering av universiteter og høyskoler er tilpasset de overordnede målene for utdannings- og forskningspolitikken. Utvalget skal levere innstilling ved utløpet av 2007, og det vil da bli tatt stilling til oppfølgingen.

Regjeringen foreslår av hensyn til det samlede budsjettopplegget å redusere budsjettrammen for universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner i 2007, fordelt med 180,2 mill. kroner på universitetene og 94,1 mill. kroner på høyskolene. Reduksjonen er tatt fra ba­sisbevilgningene og ikke i form av et kutt i studieplasser. Deler av budsjettreduksjonen er fordelt på de institusjonene som ikke rettet seg etter pålegget fra Stortinget om studieplasskutt i budsjettet for 2005.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 181 126 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager er et spesialtilpasset tilbud for studerende småbarnsforeldre. Barnehagene holder åpent utover normale åpningstider og gir ekstra tilbud ved for eksempel eksamenstider. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært et viktig virkemiddel for å gi alle rett til høyere utdanning fordi ordningen gir studenter med barn mulighet til å være heltidsstudenter.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) der det foreslås en reduksjon i tilskuddet til studentbarnehager med 10 mill. kroner. Forslaget må blant annet sees i sammenheng med gjennomføringen av Barnehageløftet. For å unngå redusert tilbud i studentbarnehagene ønsker flertallet å øke bevilgningen med 5 mill. kroner. Flertallet vil derfor overføre 5 mill. kroner fra post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, til post 74 Tilskudd til velferdsarbeid og studentbarnehager. Flertallet foreslår samtidig å redusere rammen for nye tilsagn til bygging av studentboliger i 2007 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg komiteens understrekning av studentbarnehagenes viktighet. Disse medlemmer finner det derfor svært overraskende at Regjeringen faktisk har foreslått å kutte 10 mill. kroner til studentbarnehagene. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Disse medlemmer ser det som betenkelig at foreldrebetalinger for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader øker, samtidig som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Forslaget om reduksjon av bevilgningen til studentbarnehager rammer et stort antall studenter og kan føre til at flere samskipnader må redusere eller kutte barnehagetilbudet helt. Flere samskipnader er i en presset økonomisk situasjon. Det kan derfor tenkes tilfeller der andre viktige tilbud finansiert av samskipnadene - for eksempel studenthelsetjeneste og studentaviser - må kuttes for å opprettholde eksisterende barne-hagetilbud.

Disse medlemmer vil understreke at på samme måte som studentbarnehager er et viktig virkemiddel for å sikre alle lik rett til høyere utdanning, er også tilbudet om studentboliger det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener den generelle barnehagesatsingen ikke er løsningen for alle studenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative budsjetter, der det foreslås å øke tilskuddet til studentbarnehager med 10 mill. kroner for å rette opp Regjeringens foreslåtte kutt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til samskipnadene, for dermed å styrke studentbarnehagene.

Studentboliger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at systemet for tildeling av støtte til bygging av studentboliger ikke er godt nok tilpasset behovene som finnes. Systemet blir lett utdatert og lite fleksibelt når det gjelder å definere hvilke områder i landet som har størst behov for boliger, og dermed er pressområder. Det er videre ikke tilpasset mange samskipnaders ønske om en mer miljøvennlig utbygging.

Disse medlemmer ber derfor om at det foretas en gjennomgang av tildelingssystemet for studentboliger, med sikte på å gjøre det mer fleksibelt og behovstilpasset.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for tildeling av støtte til bygging av studentboliger med sikte på å gjøre det mer fleksibelt og behovstilpasset. Gjennomgangen bes forelagt Stortinget i løpet av våren 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser igjen til Høyres alternative budsjettforslag som foreslår å tilbakeføre de 6 mill. kroner Regjeringen har kuttet i bevilgningen til studentboliger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til studentboliger med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Schultzgate

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken om Studenterhuset i Schultzgate 7 når utredningssarbeidet er avsluttet. Disse medlemmer vil i denne forbindelse påpeke viktigheten av at Studenterhuset fremdeles bør kunne drives som et studenthus. Disse medlemmer ser det som svært viktig at Studenterhusets historie, egenart og spesielle indre organisering blir videreført, og at en sikrer de 69 studentplassene som huset tilbyr i dag. Disse medlemmer ber departementet særlig vurdere å overføre eiendommen til stiftelsen som Studenterhuset nå har opprettet, da dette vil sikre en videre drift i tråd med de ovenstående intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at staten om nødvendig kan sikre seg mulighet til å ta hybelhuset tilbake senere gjennom stiftelsens vedtekter. Det er lite sannsynlig at inntektene fra et salg av hybelhuset vil bidra til etablering av tilsvarende antall studenthybler som i dag rommes i Schultzgate 7.

Disse medlemmer viser til at det er beregnet at 6 mill. kroner fra salget av dette hybelhuset skal gå til bygging av nye hybler. Disse medlemmer registrerer også at departementet reduserer posten med 6 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette for at studenter kan få skikkelige og rimelige boalternativ og mener reduksjonen på posten vil redusere denne muligheten for studentene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene på post 75 med 6 mill. kroner og mener på den bakgrunn også det vil være enklere å overføre hybelhuset i Schultzgate 7 til en egen studentstiftelse ved å legge til grunn at salgsinntektspotensialet ikke skal avgjøre hybelhusets fremtid.

Kap. 271 Universiteter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 557 653 000 under dette kapitlet.

Komiteenmener universitetene forvalter Norges kulturarv og har spisskompetanse på fagområder som er avgjørende for samfunnsutviklingen i landet. Gjennom faglig overføring, innovasjon og kunnskapsformidling har universitetene et ansvar for å videreutvikle Norge som en demokratisk og moderne kultur- og kunnskapsnasjon. Universitetene er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. Komiteen stiller seg for øvrig bak de hovedmål departementet har satt for universitetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg videre at forvaltningen av det generelle tilskuddet til Universitetsstudiene på Kjeller (UniK) foreslås opprettholdt gjennom Universitetet i Oslo, uten øremerking. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at det generelle aktivitetsnivået ved UniK opprettholdes.

Disse medlemmer vil påpeke at Universitetet i Stavanger (UiS) er den første høyere utdannings- og forskningsinstitusjonen i Norge som har endret status fra statlig høgskole til universitet etter ny akkrediteringsordning. Som statlig høyskole har UiS hatt andre rammevilkår og utgangspunkt enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene med hensyn til forskningsfinansiering. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er rimelig å ha et system som innebærer stor grad av lokal finansiering av ordinær forskningsvirksomhet ved et etablert universitet, slik dagens systemskjevhet langt på vei innebærer. Gjennom dagens finansieringsmodell - som delvis baserer seg på resultater - vil denne skjevheten forsterkes årlig. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om hvordan man kan rette opp denne skjevheten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at disse partiene i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner for å rette opp ubalansen i forskningsbevilgningen til Universitetet i Stavanger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge 51 mill. kroner til 170 nye stipendiater ved universitetene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv beskriver behovet for å utdanne flere forskere. Likevel trekker Regjeringen den oppsiktsvekkende konklusjonen at det på tross av dette behovet ikke skal bevilges penger til noen nye stipendiatstillinger i 2007. En slik manglende bevilgning er et brudd på opptrappingsplanen som ble vedtatt i St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dersom planen hadde blitt fulgt, skulle det vært bevilget midler til 350 nye stipendiater neste år.

Disse medlemmer viser også til at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge 3 mill. kroner til karrieresentre ved universitetene.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine merknader under kap. 285.

Basisfinansiering statlige universiteter

Komiteen noterer seg den positive utviklingen med hensyn til økt antall studiepoeng per student, og at strykprosenten har gått ned.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen og Regjeringens mål om å styrke universitetene og høyskolene.

Flertalletviser til sterke signaler fra universitetene der de over lengre tid har varslet at det faglige nivået hos dagens studenter er for lavt. Flertallet viser derfor til den sterke satsingen på grunn- og videregående opplæring slik at man på sikt får hevet det faglige nivået hos norske studenter.

Flertallet viser til at proposisjonen ikke legger opp til kutt i antall studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene til universitetene med 180,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at en slik reduksjon kan medføre at institusjonene kan få vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Disse medlemmer forutsetter at dette rettes opp i kommende budsjetter.

Disse medlemmer vil peke på at kuttet i basistilskuddet delvis blir forklart ved at det i sektoren er bygget opp store fond. Disse medlemmer vil vise til uttalelser fra Universitets- og høgskolerådet som påviser at fondene i stor grad er bygget opp av midler som tilhører de ansatte, gjennom fondering av feriepenger. Disse medlemmer viser videre til at fondsoppbyggingene har sammenheng med overgang til nettobudsjettering. Videre vil disse medlemmer peke på at det er åpenbart nødvendig og fornuftig av utdannings- og forskningsinstitusjoner å bygge opp en viss fondsstørrelse for å sikre finansieringen av langsiktige forskningsprosjekter. Nødvendigheten av slike fond er ytterligere forsterket gjennom Regjeringens manglende vilje til å satse på forskning og høyere utdanning i dette budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige med Regjeringen i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer mener, tydeligvis i motsetning til Regjeringen, at det er en sammenheng mellom bevilgningene til sektoren og den kvaliteten som er resultatet av pengebruken. Disse medlemmer er derfor overrasket over at Regjeringen velger å nedprioritere universitets- og høyskolesektoren ved å påføre den trangere økonomiske rammebetingelser i 2007 enn foregående år. Dette er i strid med den sentrale målsettingen for norsk utdanningspolitikk og vil ikke bidra til å styrke Norges rolle som sentral leverandør av kunnskap og forskning i internasjonal sammenheng.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv mener dette vil være et konsolideringsår for utviklingen av høyere utdanning. Disse medlemmer vil peke på muligheten for at en slik manglende levering av skapte forventninger vil vanskeliggjøre den videre kompetansehevingen i universitets- og høyskolesektoren. Det vil også bidra til å redusere viljen til omstilling og tilpasning.

Disse medlemmer er av den oppfatning at et kutt på 180, 2 mill. kroner vil gå ut over kvaliteten på tilbudet og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke post 50 med 180,2 mill. kroner, jf. Budsjett-innst S. I (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å reversere Regjeringens kutt i basisbevilgningen til universiteter med 180,2 mill. kroner. Kombinasjonen av Regjeringens store kutt i basisbevilgningen og manglende bevilgning til nye stipendiatstillinger, vil etter disse medlemmers mening slå svært negativt ut. Universitets- og høyskolesektoren har vært og er inne i en stor og krevende omstillingsfase i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. I og med Regjeringens kutt er ikke reformen lenger fullfinansiert, og reformens hovedmål blir dermed vanskeligere å realisere. Kuttet vil ramme både studiekvalitet, forskning og motivasjonen hos de vitenskapelig ansatte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler (post 50). Dette medlem mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse både på skole, høyere utdanning og forskning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til universitet foreslås økt med 180,2 mill. kroner over post 50 for å rette opp Regjeringens kutt.

Dette medlem viser til at Norges veterinærhøgskole (NVH) allerede i 1994 startet planlegging av nytt klinikkbygg og at Statsbygg ferdiggjorde et utkast til byggeplaner, men at planene ikke ble videreført.

Dette medlem mener det er flere grunnleggende faglige argumenter for at det haster med et nytt klinikkbygg for produksjonsdyr og generell opprustning og oppdatering av NVH, alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Dette medlem viser til at deler av bygningsmassen er foreldet, nedslitt og ikke tilpasset dagens krav til undervisnings- og forskningslokaler. Dette medlem viser videre til at det ved en av produksjonsdyrklinikkene ikke er garderobe verken for studenter eller ansatte. Dette medlem har merket seg at ingen av klinikkene har isolat for tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Det mangler også andre viktige fasiliteter for å forebygge spredning av smitte. Bare ved den ene klinikken finnes smittesluse, og denne er også sterkt modifisert.

Dette medlem mener på denne bakgrunn det haster med å bygge et nytt, moderne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr. Dette medlem mener dette vil være avgjørende for å sikre utdanning og forskning på høyt nivå innen veterinærmedisinen i Norge, spesielt innen området matproduserende dyr og mattrygghet. Dette medlem viser til Innst. S. nr.31 (2006-2007) der en samlet komité er enige med forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti i at bygningsmassen ved Norges veterinærhøgskole har et stort behov for modernisering og at det er viktig å få en snarlig avklaring av planene om utbygging og lokalisering. Dette medlem har merket seg at statsråden tar sikte på at saken legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner. Denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Dette medlem vil derfor reversere reduksjonen i basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 274,3 mill. kroner til dette formål, fordelt med henholdsvis 180,2 mill. kroner over kap. 271 post 50, 8,6 mill. kroner over kap. 272 post 50 og 85,5 mill. kroner over kap. 275 post 50.

Likestilling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at menn innehar 84 pst. av professoratene, og at få offentlige høyere utdanningsinstitusjoner har en jevn kjønnsfordeling blant de vitenskapelig ansatte.

Flertallet mener at arbeidet med likestilling i universitets- og høyskolesektoren er et viktig satsingsområde. Flertallet er tilfreds med det økende likestillingsarbeidet ved landets universiteter. Flertallet viser videre til at departementet har varslet at de vil følge opp dette arbeidet.

DigForsk

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent med etableringa av DigForsk AS, Nasjonalt senter for digitalisering av vitenskapelige og kulturhistoriske samlinger og arkiv med relevans for forsking, utdanning, forvalting og allmennheten. DigForsk AS tilbyr kompetanseheving i form av strukturert arbeidspraksis og formell utdanning for arbeidssøkande. Verksemda er eit samarbeid mellom universiteta, NAV, fylkeskommunar og 8 kommunar i Nordland og Finnmark. Digforsk AS er heileigd av Universitetet i Oslo.

Fleirtalet ber Kunnskapsdepartementet i samarbeid med andre departement vurdere korleis DigForsk AS kan sikrast framtidig finansiering.

Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 908 902 000 under dette kapitlet.

Kapitlet inneholder bevilgninger til de vitenskapelige høyskolene Norges handelshøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges veterinærhøgskole og Det teologiske Menighetsfakultet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrevil understreke at kutt i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler, kombinert med at man forutsetter at antall studieplasser opprettholdes, setter institusjonene i en spesielt krevende situasjon. Dette vil bety at ressurstilgangen pr. studieplass går ned, samt at forskningsinnsatsen ved institusjonene reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 271 post 50 og mener det samme gjør seg gjeldende på disse postene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett øker posten med kr 6 700 000 til statlige høyskoler, og kr 1 300 00 til private høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om nedskjæringer i basis- og stipendiatfinansiering ved institusjonene. Disse medlemmer understreker at Høyre i sitt alternative budsjett reverserer disse kuttene, samt at Høyre bevilger penger til 350 nye stipendiatstillinger. Høyres forslag innebærer 6,7 mill. kroner mer i basisbevilgning til statlige vitenskapelige høyskoler på post 50 og 6 mill. kroner til 20 nye stipendiatstillinger under post 52. For private vitenskapelige høyskoler betyr Høyres alternative budsjett 1,35 mill. kroner mer i basisbevilgning på post 70 og 0,6 mill. kroner til 2 stipendiatstillinger under post 72.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Dette medlem mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse både på skole, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til private vitenskapelige høyskoler foreslås økt med 1,3 mill. kroner over post 70 for å rette opp Regjeringens kutt.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til statlige vitenskapelige høyskoler over post 50 foreslås økt med 6,7 mill. kroner for å rette opp Regjeringens kutt.

Kap. 275 Høyskoler

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 8 236 428 000 under dette kapitlet, inkludert forslaget i Tillegg nr. 2, der en endring i beregnet uttelling i undervisningskomponenten i det resultatbaserte finansieringssystemet gir justerte tilskuddstall ved en del private høyskoler. Samlet fører dette til at post 71 forhøyes med kr 11 480 000 i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statlige og private høyskoler likebehandles i loven. Flertallet er derfor fornøyd med at høyskolesektoren styrkes innenfor helsefagutdanning, lærerutdanning og førskolelærerutdanning.

Sykepleierutdanning

Komiteen viser til budsjettforslag for 2007 der ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie) endres fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høyskolestudier. Komiteen er tilfreds med denne endringen og mener den vil bidra til økt førstekompetanse ved sykepleierutdanningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse ser ut til å framstå som et hinder for re-akkreditering av sykepleierutdanningene. Dette var også tema for en interpellasjonsdebatt i Stortinget våren 2006. Dette kravet er en utfordring fordi mye tyder på at det ikke er nok personer med den relevante kompetanse som vil være tilgjengelige for utdanningsinstitusjonene raskt nok. Det kan skape en uheldig og utilsiktet konkurranse mellom institusjonene om de personene som har relevant kompetanse.

Disse medlemmer ser det også som naturlig å be om at departementet tar opp til vurdering om kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse er like relevant for alle profesjonsutdanningene. Det kan være at Norge og utdanningen generelt er mer tjent med å spisse slike krav inn mot enkelte utdanningsinstitusjoner, slik at andre institusjoner kan knytte seg opp mot disse igjen. Disse medlemmer ber derfor om en vurdering av hensiktsmessigheten av kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse ved alle profesjonsutdanningene.

Statlige høyskoler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høgskolen i Agder er i gang med byggingen av Campus Grimstad. Åpningen skal skje i 2009. Disse medlemmer viser til at finansieringen skjer ved hjelp av Ugland eiendom uten statlig finansiering. Disse medlemmer viser til at det er vanlig at staten bidrar med midler til kjøp av inventar og utstyr i en størrelsesordning på ca. 10 pst. av byggesummen. For Høgskolen i Agder vil dette bety ca. 50 mill. kroner fordelt over en treårsperiode. Disse medlemmer ber departementet i budsjettene for 2008-2010 komme tilbake med en bevilgning til inventar og utstyr ved Campus Grimstad.

Disse medlemmer viser til at det er stort behov for kvalifiserte trafikkskolelærere. God kjøreopplæring er viktig for å redusere ulykkene i trafikken og for å nå null-visjonen innen samferdselssektoren. Disse medlemmer mener Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet må samarbeide om å kartlegge behovene og utvikle gode opplæringstilbud til bransjen. Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på det utdanningstilbud Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) gir for trafikkskolelærere, og ber Regjeringen vurdere den finansiering HiNT får for dette utdanningstilbudet i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Høgskolen i Buskerud har søkt departementet om ekstra tilskudd til husleie med 4,95 mill. kroner. Høgskolen i Buskerud må leie 9 000 kvm på Papirbredden for å romme alle studentene. Høyskolens husleie subsidieres i dag av Drammen kommune, og uten dette tilskuddet fra kommunen ville høyskolens tilbud bli redusert. Disse medlemmer viser til at disse partier i sine alternative budsjetter ga Høgskolen i Buskerud et ekstraordinært husleietilskudd på 3 mill. kroner i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive til oppstarten av generell luftfartsutdanning innenfor flere ulike luftfartsfag ved Høgskolen i Agder (HiA).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene fra disse medlemmer under kap. 271 post 50 og mener det samme gjør seg gjeldende på denne posten under kap. 275. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte post 50 med 82,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Høgskolen i Vestfold ønsker å etablere en treårig bachelor-utdanning for tannpleiere og viser videre til at det er utarbeidet utkast til studieplan. Fremskrittspartiet foreslo å øke posten med 2 mill. kroner, øremerket utviklingen av tannpleierutdanning ved Høyskolen i Vestfold.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsket å gi en startbevilgning til HiA med et beløp på 4 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at nytt høyskolebygg for Høgskolen i Bergen fortsatt har høy prioritet. Disse medlemmer viser til at Statsbygg gjennom tomtekjøp, prosjektarbeid og arkitektkonkurranse har lagt ned ca. 250 mill. kroner i prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at Statsbygg viderefører arbeidet med prosjektet i 2007. Disse medlemmer understreker at prosjektet må avklares til byggestart med oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2008 uten ytterligere forsinkelser og usikkerhet, og ber Regjeringen gi orientering om fremdriften i prosjektet i revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til det nasjonale behovet for ingeniørutdanning innenfor olje- og gassektoren, til samarbeid mellom oljerelatert næringsliv i Hordaland og Høgskolen i Bergen, og ber departementet vurdere muligheten for å opprette studieplasser ved Høgskolen i Bergen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Disse medlemmer mener videre det er viktig å bidra til å beholde og styrke den maritime utdanningen i Norge. Fylkeskommunene Vestfold, Buskerud og Telemark samarbeider om utviklingen av et nytt tyngdepunkt for maritim utdanning på Østlandet; Vestfold Maritime Utdanningssenter. Prosjektet er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene, Høgskolen i Vestfold og Befalsskolen for Sjøforsvaret.

Disse medlemmer viser til at Høgskolen i Vestfold, Færder videregående skole, Borre Havarivernskole FKF og Befalsskolen for Sjøforsvaret til sammen har en fagkrets som utgjør et komplett utdanningstilbud for maritim drift og operasjon. Tilbudet vil omfatte all maritim utdanning fra fagarbeidernivå til mastergrad og yrkesrettet FoU, i tillegg til et omfattende etter- og videreutdanningstilbud. Så langt er det opprettet et eget selskap, og fagskolen for maritime fag i Vestfold er etablert i nye lokaler på Høgskolen i Vestfold.

Disse medlemmer viser til at prosjektet tidligere har søkt departementet om støtte i størrelsesorden kr 800 000, men fått avslag. Disse medlemmer mener potensialet i det omsøkte utdanningssamarbeidet er så spennende at det bør gis delfinansiering for videreutvikling av prosjektet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt budsjett bevilget kr 800 000 over post 1 i prosjektmidler til Vestfold Maritime Utdanningssenter under nytt kap. 247 for prosjektmidler til kompetanseutvikling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av fagkretsen ved Høgskolen i Akershus, slik at høgskolen kan tilby fag som samsvarer med arbeidsområdene til de nærliggende forskningsinstitusjonene, i tråd med høgskolens ønsker."

"Stortinget ber Regjeringen gjøre lederutdanning til en viktigere del av allmennlærerutdanningen. Målet skal være å gjøre læreren bedre i stand til å holde på sin lederrolle overfor elevene og sikre ro og orden i undervisningssammenheng."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett. Der foreslås det å øke basisbevilgningen til statlige høyskoler med 83,5 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer 2 mill. kroner til opprettelse av karrieresentre. Videre foreslås det å bevilge penger til 45 nye stipendiatstillinger ved statlige høyskoler. For de private høyskolene foreslår Høyre å øke basisbevilgningen med 17, 8 mill. kroner, samt å bevilge penger til 13 nye stipendiatstillinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til statlige høyskoler foreslås økt med 81,5 mill. kroner (post 50) for å rette opp Regjeringens kutt.

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner for å styrke dette arbeidet.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under kap. 271.

Private høyskoler

Komiteen viser til at post 70 er økt med til sammen 5,1 mill. kroner i finansinnstillingen fordelt på Norsk lærerakademi (NLA), Dronning Mauds minne og Den norske Eurytmihøyskole.

Komiteen viser til at det med unntak av Handelshøyskolen BI er lave resultat på forskningsindikatorene ved private høyskoler.

Komiteen viser til at universitets- og høyskoleloven formelt likestiller statlige og private høyskoler, og komiteen forventer derfor at det på sikt vil forekomme mer forskningsaktivitet ved de private høyskolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler (5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill. kroner)."

Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse med å vurdere hva som vil være et rimelig nivå på statlige tilskudd til private høyskoler, jf. merknaden fra en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse medlemmer er imidlertid usikker på hvordan man egentlig skal fortolke redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og etterlyser en tydeligere framstilling i forhold til dette spørsmålet, særlig med hensyn til "at gjennomgangen må sees på bakgrunn av disse høyskolenes ulike historie og praksis", jf. merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til forslaget i Dokument nr. 8:90 (2005-2006) om skattemessig likebehandling av gaveprofessorat til universiteter og høyskoler. Dette forslaget er avvist av regjeringspartiene i Innst. S. nr. 43 (2006-2007). Disse medlemmer vil derfor understreke at det fortsatt ikke er likebehandling av statlige og private høyskoler på alle områder.

Disse medlemmer viser til Regjeringens kutt på private høyskoler i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Disse medlemmer mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Disse medlemmer mener det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse både på skole, høyere utdanning og forsk­ning.

Disse medlemmer viser til at Høgskolen i Staffeldtsgate (HIS), Ansgar Teologiske Høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Baptistenes Teologiske Seminar (SALT) ble overført til høgskolebudsjettet som nye høgskoler i 2005 med basis i studenttall høsten 2004. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 12 (2004-2005) der det heter:

"Flertallet viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate får tilskudd over kap. 228. Deres virksomhet er fra høsten 2005 knyttet til aktivitet som er godkjent på høyskolenivå. Flertallet foreslår derfor at tilskuddet som gis til denne aktiviteten over kap. 228 post 70 overføres til kap. 282 post 70 fra og med høsten 2005 med hhv. 4,3 mill. kroner for Ansgar teologiske høgskole, 2,9 mill. kroner for Fjellhaug Misjonshøgskole og 4 mill. kroner for Høgskolen i Staffeldtsgate. Beregningene er basert på studenttall for høsten 2004. Dette flertallet legger til grunn at helårseffekten overføres til kap. 282 i budsjettet for 2006."

Disse medlemmer har merket seg at Høgskolen i Staffeldtsgate siden 2004 har vært i betydelig vekst i studenttallet uten at dette er reflektert i bevilgningsforslaget. Dette skyldes at studiepoeng ikke kunne registreres i databasen før formalitetene var på plass, noe som er rapportert til departementet. Disse medlemmer viser til at mellom 2004 og 2005 er det produsert 2 60-poengsenheter i kategori F og musikk har produsert 31 60-poengsenheter. Den endelige kategoriinnplassering er ikke avklart med departementet.

Disse medlemmer viser til at både Ansgar Teologiske Høgskole og Fjellhaug Misjonshøgskole har fått godkjent og har igangsatt masterprogram uten økt basis. Disse medlemmer viser videre til at disse høgskolene også hadde andre studier før overføringen som ikke er kommet med i basisberegningen og at musikk ligger høyere enn laveste kategori. Disse medlemmer mener det for produksjonen ved Ansgar Teologiske Høgskole og Fjellhaug Misjonshøgskole burde vært gitt mer i friske midler og at beregningen ikke skulle vært løst ved så stor overføring fra basis til produksjon.

Disse medlemmer har merket seg at disse skolene neste år vil få mindre i statsstøtte enn skolen ville fått som bibelskole. Disse medlemmer mener skolene ikke skal straffes for at de velger en tyngre faglig profil på sine studiesteder. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som fra 2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold til utgangspunktet i 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene. For å bidra til å redusere denne forskjellen vil disse medlemmer øke bevilgningsnivået med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 271 post 50 og mener de samme forhold gjør seg gjeldende på denne posten. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte post 70 med ytterligere 4,5 mill. kroner, hvilket gir en total økning på posten på. 14,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til private høyskoler foreslås økt med 17,3 mill. kroner (post 70) for å rette opp Regjeringens kutt i 2006 og forslaget for 2007. Dette medlem viser til finansinnstillingen og er tilfreds med at regjeringspartiene har lagt inn en økning på denne posten som retter opp Regjeringens kutt på enkelte av de private høyskolene.

Dette medlem reagerer imidlertid på at kuttet de andre private høyskolene fikk i inneværende års budsjett ikke rettes opp. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser til at fremtidig drift nå er truet. Dette medlem ber departementet komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke bevilgningene til private høyskoler for å kompensere for tidligere reduksjoner, jf. budsjettet for inneværende år samt revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser til at private høyskoler har lang tradisjon for å oppfylle viktige samfunnsoppdrag. Blant annet utdanner private høyskoler en betydelig andel av førskolelærere, lærere og sykepleiere, i tillegg til en rekke andre yrker. Dette medlem vil understreke at alle utdanningsinstitusjoner, inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke langsiktig i sin satsing. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge 12,8 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under kap. 271.

Kristiansund

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg planene for utviklingen av ytterligere høyskoletilbud i Kristiansund, og er positive til dette. Kristiansund har ikke en egen statlig høyskole, men har hatt ulike former for desentralisert utdanning på høyskolenivå i byen siden 1958. Utdanningene har vært samlokalisert i Studiesenteret i Kristiansund siden 2000. Disse medlemmer mener det er viktig med en formell organisering av Studiesenteret, for dermed å kunne realisere planene om ytterligere utdanningstilbud på høyskolenivå i Kristiansund. En videre utvikling av utdanningstilbudet gjennom Studiesenteret i Kristiansund forutsetter et spleiselag mellom stat, kommune og næringsliv. Det er særlig viktig å legge vekt på etableringen av fagtilbud som er spesielt egnet for å tilbys i Kristiansund. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med en vurdering av hvordan man best kan tilrettelegge for å få etablert et fremtidig stabilt høyskoletilbud i Kristiansund.

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 285 144 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil bemerke at fagskoleutdanning på samme måte som høyere utdanning er en tertiærutdanning, som bygger på videregående opplæring. Fagskoleutdanning skiller seg fra høyere utdanning ved at den skal være kort og yrkesrettet, dvs. at den skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak, og den trenger ikke å være forskningsbasert. Komiteen vil fremheve at fagskoleutdanning skal være et alternativ til høyere utdanning. Det skal være en selvstendig, avsluttende utdanning som gir en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet, uten krav om videre studier. Komiteen vil videre påpeke at fagskolene gjerne henter studenter fra arbeidslivet, og at de skal tilbake dit. Det er derfor etter komiteens oppfatning viktig at skolene settes i stand til å benytte moderne og oppdatert utstyr i sin opplæring, og at de har mulighet til å videreføre en god dialog og samarbeid med bransjeorganisasjoner og bedrifter for i fellesskap å kunne imøtekomme næringslivets behov for kompetanse.

Komiteen har merket seg at lov om fagskoleutdanning er ute til høring, og regner med at lovforslaget kommer til Stortinget for behandling våren 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be om at Regjeringen i den forbindelse, eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over de tekniske fagskolenes økonomiske utvikling og elevtallsutvikling etter omleggingen av finansieringsordningen. Disse medlemmer ber også om at departementet samtidig skisserer en ordning som vil sikre nye godkjente fagskoler et forutsigbart statlig tilskudd.

Disse medlemmer vil be om at all godkjent fagskoleutdanning blir samlet under ett budsjettkapittel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at fagskolene er et selvstendig og avsluttende alternativ til høyere utdanning, og tilbyr kortere yrkesrettede utdanninger på mellom et halvt og to år. Etter disse medlemmers syn bør det derfor vurderes om finansieringen av fagskolene som har tilbud godkjent av NOKUT, skal ha offentlig finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under kap. 228.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 763 121 000 under dette kapitlet.

Departementet er kommet til at BIBSYS, som driver et felles biblioteksystem for fag- og forskningsbibliotek, skal videreføres som et forvaltningsprogram.

Komiteen viser til at den helhetlige evalueringen av Kvalitetsreformen ferdigstilles i begynnelsen av 2007.

Komiteen er oppmerksom på at det er ulikt syn på konsekvenser av finansieringsmodellen for universitet- og høyskoler.

Komiteen viser til at finansieringsmodellen blir evaluert som en del av evalueringen av Kvalitetsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ble igangsatt et arbeid under regjeringen Bondevik II for å vurdere om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler skal utvides med en formidlingskomponent, i tillegg til de allerede eksisterende komponentene for basis, forskning og studiepoengsproduksjon. Universitets- og høyskolerådet har levert to rapporter til departementet, "Sammen om kunnskap - nytt system for dokumentasjon av formidling" (2005) og "Sammen om kunnskap II - operasjonalisering av indikatorer for formidling" (2006). Disse medlemmer er positive til å utvide finansieringssystemet, og mener innføring av en formidlingskomponent er en riktig vei å gå. Formidling av hva som skjer i akademia, av forskningsresultater og debatter, er viktig i en åpen verden. Det er også viktig å bidra til økt samfunnsdebatt om forskning og høyere utdanning. Disse medlemmer vil understreke at en forutsetning for å innføre nye komponenter i finansieringssystemet, er at de totale bevilgningene til universiteter og høyskoler økes. Det vil ikke være tilfredsstillende om resultatet av å innføre en formidlingskomponent utelukkende blir at de samme pengene fordeles gjennom flere komponenter. Disse medlemmer imøteser resultatet av høringen. Høringsfristen gikk ut 28. november 2006.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår noen nye stipendiatstillinger i 2007. Disse medlemmer viser til at det er stort behov for stipendiatstillinger for å nå målet om økt forskningsinnsats og at flere stipendiatstillinger henger sterkt sammen med målet om 3 pst. forskning. Disse medlemmer mener Regjeringens manglende satsing vil få konsekvenser for forskerrekruttering og framtidens kunnskapssamfunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av 100 nye stipendiatstillinger.

Realfag

Komiteen understreker betydningen av å styrke kvaliteten i realfagsundervisning med sikte på bedre faglige resultater og økt rekruttering til realfaglige studier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til et prosjekt i Nes kommune som i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Faculty of Education ved University of Alberta har en målsetting om å forbedre ferdigheter og kunnskap i matematikk og naturfag. Flertallet viser til at Alberta i Canada befinner seg i PISA-toppen i blant annet disse fagene, og vil understreke viktigheten av at Norge ser til de beste internasjonale miljøene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår med bakgrunn i dette at det bevilges 0,5 mill. kroner over post 1 til dette formålet i 2007.

Dette flertallet ønsker å styrke driften ved MIT FabLab Norway og foreslår å øke tilskuddet til virksomheten med kr 500 000 innenfor rammen på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en økende interesse for å etablere prosjekter som skal bidra til å øke interessen for og rekrutteringen til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene).

Disse medlemmer ser positivt på en slik utvikling, og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett styrket formidlingsprogrammets budsjett med ytterligere 2 mill. kroner.

HiST

Komiteener orientert om at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim kommune og Studentsamskipnaden i Trondheim har gått sammen i et fellesprosjekt om campusutvikling. I tråd med reglene for kvalitetssikring av store prosjekter arbeides det fram en fullstendig beskrivelse av to hovedalternativer. I begge alternativene samles HiST i aksen Gløshaugen-Øya. I det ene hovedalternativet opprettholdes Dragvoll campus. I det andre hovedalternativet flyttes virksomhetene på Dragvoll til Gløshaugenområdet. Komiteenvil følge prosessen videre.

Artsdata

Komiteen viser til at Artsdatabanken ble etablert i 2003 og er en uavhengig enhet ved Vitenskapsmuseet ved NTNU. Artsdatabanken skal gi elektronisk oversikt med informasjon om biologiske arter i Norge til bruk i miljøforvaltning, undervisning og forskning.

Komiteen har merket seg den positive utviklingen ved Artsdatabanken. Komiteen er derfor positiv til at de får økt tildelingen med 3 mill. kroner.

NAC

Komiteen viser til at tidligere tildelinger til Norwegian Aviation College (NAC) har blitt klaget inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Komiteen viser til at departementet er i kontakt mede ESA for å sikre at fremtidige utbetalinger til drift av trafikkflygerutdanning ved NAC er i samsvar med EØS-avtalen. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget når det foreligger en avgjørelse i saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitet i Tromsø. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det fremgår følgende:

"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at utdanning som skal være berettiget til offentlig støtte, skal være akkreditert på fagskolenivå eller høyere. Disse medlemmer mener det er viktig at fagmiljøene samarbeider om å få til en best mulig nasjonal trafikkflygerutdanning. Disse medlemmer er videre kjent med at Høyskolen i Agder planlegger oppstart av en generell luftfartsutdanning innenfor flere ulike luftfartsfag. Disse medlemmer støtter dette initiativet og legger til grunn at initiativet ikke er avhengig av at det også etableres trafikkflygerutdanning ved HiA, men at høyskolen mener det vil være en fordel med noen få slike studieplasser for å sikre bredden og helheten i fagtilbudet."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny og objektiv finansieringsordning og vil derfor fremme dette forslaget på nytt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra høsten 2007."

Kiropraktorutdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det fremgår at Norsk Kiropraktorforbund utredet behovet for kiropraktorutdanning i 2001 og at både Universitetet i Oslo og Høgskolen i Stavanger utredet saken. Disse medlemmer viser til at begge institusjoner, ifølge flertallsmerknaden, ville fortsette arbeidet med etablering av kiropraktorutdanning. Disse medlemmer mener det nå er nødvendig å ta initiativ til etablering av en kiropraktorutdanning i Norge, og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag og planer for opprettelsen av et slikt studium snarest. Disse medlemmer ber Regjeringen særlig vurdere om det er hensiktsmessig at et slikt studium opprettes på et universitet med medisinsk fakultet for å utnytte eventuelle synergieffekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning i Norge."

Bygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen ikke foreslår å bevilge penger til noen nye bygg i sektoren for 2007. Dette bidrar til at køen av bygg på venteliste ikke avtar, samtidig som nye prosjekter kommer til. Både vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren er betydelig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke midler til vedlikehold for universiteter og høyskoler med 30 mill. kroner over ny post 46.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Høyre og Venstres alternative budsjetter, der det foreslås 5 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på listen over byggeklare prosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

3.5 Utdanningsfinansiering

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån og tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet.

Departementet foreslår å prisjustere støtten fra Lånekassen med 1,75 pst. fra undervisningsåret 2007-2008. Dette tilsvarer forventet økning i konsumprisindeksen.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 28 492 010 000 under dette kapitlet, inkl. Lånekassens innlån fra staten over post 90 som behandles av finanskomiteen.

Støtten fra Lånekassen foreslås prisjustert med 1,75 pst. fra undervisningsåret 2007-2008. Dette tilsvarer forventet økning i konsumprisindeksen.

Komiteen viser til at departementet foreslår å øke alle satser i utdanningsstøttesystemet med 1,75 pst. fra undervisningsåret 2007/2008. Denne økningen svarer til den forventede økningen i konsumprisindeksen. Komiteen merker seg at departementet forventer en økning i konverteringen fra lån til stipend neste år.

Komiteen understreker at studiestøtte er en vesentlig forutsetning for å sikre lik rett til utdanning. Etter innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning kreves det mer av studentene. I den sammenhengen er studiestøtten svært viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen som fastslår at "studielån og stipend må reguleres i takt med prisstigningen". Flertallet uttrykker tilfredshet med Regjeringens forslag om å prisjustere støtten fra Lånekassen med forventet økning i konsumprisindeksen. Flertallet er tilfreds med at denne regjeringen legger opp til et nivå på studiestøtten som bidrar til å sikre lik rett til utdanning.

Flertallet viser til St.prp. nr. 66 (2005-2006) hvor det ikke ble funnet rom for en utvidelse av overgangsordningene i forbindelse med avviklingen av ordningen med ettergivelse av studielån etter fullførte lange studier. Flertallet minner om at vedtaket om avviklingen av denne ordningen ble fattet av forrige storting i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2003. Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

Flertallet viser til Lånekassens ordning med utveksling av klasser som åpner for støtte til elever som tar utdanning på videregående skolenivå i utlandet. Ordningen er rammestyrt. Disse medlemmer merker seg at Tromsdalen videregående skole har inngått en samarbeidsavtale med Cambridge Regional College i England som kvalifiserer til å omfattes av ordningen. Disse medlemmer foreslår på bakgrunn av dette at det bevilges 0,5 mill. kroner til dette formålet i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til komiteens enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteen i forbindelse med innføringen av nye grader i Kvalitetsreformen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen for de studentene som er i en overgangsfase mellom ny og gammel ordning, i forhold til ettergivelse av studielån. Disse medlemmer ber om at denne vurderingen forelegges Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteen viser til at Kunnskapsløftet oppfordrer til økt satsing på internasjonalisering. En rekke videregående skoler har tatt denne utfordringen på alvor og utviklet nye spennende fag- og utdanningstilbud, og lagt til rette for elevutveksling med skoler i andre land. Flere skoler opplever nå budsjettmessige sperrer for å få på plass helt nødvendig tilleggsfinansiering fra Statens lånekasse for utdanning for de elevene som tar deler av sin videregående utdanning i utlandet. Dette skaper forskjeller i tilbudet til elever mellom skoler som tidligere har fått tilgang på slik finansiering og nye søkerskoler som blir stengt ute fra ordningen og som dermed står i fare for å måtte stoppe planlagt og igangsatt elevutveksling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en opptrapping av rammen i Statens lånekasse for utdanning slik at nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen for elever som tar deler av sin videregående opplæring i utlandet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen inflasjonsjusterer lån/stipendandelen til studenter i høyere utdanning. Disse medlemmer viser til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering av samlet lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten for studenter. Disse medlemmer vil trappe opp studiestøtten på det grunnlaget.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen endrer stipendordningen for elever i vg2. Disse medlemmer viser til at en i den offentlige debatten har fått inntrykk av at ordningen vil medføre en for­bedring for aktuelle elever på om lag 65 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at for­bedringen for elevene begrenser seg til 25 mill. kroner i det eksisterende stipendordning avvikles, hvilket gir en innsparing på 40 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at det virker urimelig å bruke 5 mill. kroner til administrasjon av en stipendordning på 65 mill. kroner og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en oversikt over hvordan ordningen kan effektiviseres ved fortsatt implementering.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag om fritt skolemateriell i videregående opplæring som en bok- og materialkortordning, jf. Dokument nr. 8:112 (2005-2006). Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem forslag for Stortinget om en ordning som er mer i tråd med ønskene fra berørte aktører, bl.a. Elevorganisasjonen, Undervisningsforbundet, Norsk Forleggerforening med flere. Disse medlemmer mener Regjeringens håndtering av saken vil bidra til ansvarsforskyving fra stat til fylkeskommune og vil advare mot konsekvensene det kan få. Disse medlemmer vil peke på bevilgningen på kap. 225 post 80, samt den tilhørende merknaden som forutsetter en gjennomgang i revidert nasjonalbudsjett om virkningen av fjerning av ordningen med behovsprøvd stipend når skolemateriell er gratis.

Disse medlemmer vil videre peke på at det er nødvendig å finne en løsning for de elevene som studerer i utlandet på Bachelor-nivå hvor første år ikke tilfredsstiller kravene til utdanningsstipend. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen deler denne oppfatningen, men at en ikke kan finne budsjettmidler til å rette dette opp. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan denne situasjonen kan løses i Revidert nasjonalbudsjett våren 2007.

Disse medlemmer fremmer for øvrig følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i Norden."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene over kap. 2410 post 70 med 227 mill. kroner, og post 71 med 3,186 mill. kroner.

Den foreslåtte økningen over post 70 kommer som følge av at Høyre ønsker å styrke den behovsprøvde ordningen med læremiddelstipend til elever i videregående opplæring. For Høyre er det viktig å videreføre den målrettede stipendordningen for læremidler som ble innført i 2003 for elever i videregående opplæring. Den retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi, og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring. Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske forutsetninger. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere disse elevene først. Regjeringen foreslår å bevilge penger til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler til elever på 2. trinn i videregående. Ifølge beregninger fra blant annet Kommunenes Sentralforbund, vil dette bli en ordning med utlån av skolebøker til elevene. Ulike høringsinstanser, blant annet Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen, har i høringer med komiteen advart mot å gjeninnføre en utlånsordning for skolebøker. Disse medlemmer deler høringsinstansenes syn på at en utlånsordning for læremidler vil være uheldig. Elevene står ikke fritt til å velge læremidler, de kan ikke innarbeides og brukes studieteknisk, og bøkene vil ikke bli skiftet ut regelmessig. Disse medlemmer ønsker i stedet å bruke pengene til å foreta en utvidelse av den målrettede ordningen vi har. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke det månedlige stipendbeløpet fra 350 kroner til 590 kroner. I tillegg økes innslagspunktet for behovsprøving fra 187 000 kroner til 210 000 kroner. Dermed blir det årlige læremiddelstipendet maksimalt 5 900 kroner, og flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til dette ønsker Høyre å bruke 50 mill. kroner til digitale læremidler, og dette omfatter både PC og digitale løsninger for selve læremiddelet. Penger til digitale læremidler kan det søkes på i tillegg til andre læremidler, og behovsprøves på samme måte som læremiddelstipendet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å innføre gratis læremidler for elever i videregående skole. Dette medlem er enig i at det bør innføres gratis læremidler i den videregående skolen. Dette medlem ser det som viktig at elevene til enhver tid har tilgang til oppdaterte læremidler, særlig i en globalisert verden hvor endringene skjer raskt. Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra Kommunenes Sentralforbund til budsjettet hvor det påpekes at Regjeringens forslag i realiteten vil bety en utlånsordning. Dette medlem ber Regjeringen følge utviklingen nøye for å sikre at ordningen ikke blir en utlånsordning med mye byråkrati og lite oppdatert materiell.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er viktig å øke velferden for studenter, samt justere studiestøtten med hensyn til generell prisstigning i samfunnet for øvrig. Dette medlem viser i den forbindelse til forslaget i Venstres alternative budsjett om å foreslå en økning i studiestipend for studenter med 1 000 kroner per undervisningsår, noe som innebærer en økt bevilgning på 90 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, og ønsker på sikt å innføre dette. Etter dette medlems mening er imidlertid ikke Regjeringens foreslåtte ordning god nok, særlig med hensyn til finansiering. Dette medlem frykter at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning, noe som blant annet underbygges av beregninger foretatt av Kommunenes Sentralforbund. Dette kan bare karakteriseres som en lite tilfredsstillende løsning, og både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen har signalisert at de er kritiske til en slik ordning. Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe nye bøker for hvert årskull, og skolene tvinges dermed til å opprette en byråkratisk utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. En utlånsordning er byråkratisk og ressurskrevende, samt upraktisk og pedagogisk lite gunstig for elevene.

Dette medlem ønsker at en ordning med gratis læremidler skal organiseres av fylkeskommunene og administreres av skolene, og mener at en nødvendig forutsetning for dette er at fylkeskommunene tilføres tilstrekkelige midler. Dette er per i dag ikke tilfellet, jf. Regjeringens forslag. Inntil man får avklart situasjonen og innfører en modell som reelt sikrer elever i den videregående skole gratis skolemateriell og ikke bare en utlånsordning, foretrekker dette medlem heller å styrke det eksisterende læremiddelstipendet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke den nåværende stipendordningen for læremidler med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra 350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.

Modernisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det pågående moderniseringsarbeidet i Lånekassen. Det omfatter organisasjonsutvikling, utvikling av IKT-systemet, tilpasning av arbeidsprosesser og videreutvikling av regelverket for utdanningsstøtte. De største utfordringene er knyttet til utvikling av nytt IKT-system for Lånekassen. Utvikling av nytt IKT-system har blitt forsinket. Disse medlemmer ser fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken når en ny kostnadsramme er utarbeidet og kvalitetssikret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke tilfreds med at det pågående moderniseringsarbeidet i Lånekassen forsinkes. Moderniseringsarbeidet ble igangsatt av regjeringen Bondevik II gjennom St.meld. nr. 12 (2003-2004). En hovedbegrunnelse bak moderniseringen er behovet for bedre kvalitet, service og driftssikkerhet i Lånekassen. I svar på spørsmål fra Høyre sier departementet at det "vil ta noe lengre tid før det forbedrede servicenivået som følge av moderniseringsarbeidet er på plass". Disse medlemmer mener det er nødvendig å unngå flere forsinkelser i moderniseringen av hensyn til Lånekassens 770 000 kunder.

Godkjenning av utenlandsstudier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har tatt et initiativ for å bedre studentmobiliteten mellom Norge og USA ved å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å vurdere tiltak for å bedre studentutvekslingen mellom Norge og Nord-Amerika. Flertallet har merket seg at gjeninnføring av studiestøtte til freshman-året er nevnt som tiltak i rapporten fra utvalget.

Flertallet imøteser Regjeringens videre vurdering av behovet for gjeninnføring av studiestøtte til første­årsstudier både i USA og enkelte ikke-vestlige land, samt forslag til tiltak for bedre geografisk spredning av studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen - til tross for et av tidenes største budsjettforslag målt i kroner og generell høykonjunktur for Norge - ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre støtte til første års utdanning på bachelornivå i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet komité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til sin enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteen problematiserer praksisen som gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til det første året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen for praksisen er at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år av høyere utdanning i Norge. Denne praksisen gjør det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet Kina, Japan og Russland. Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til at studenter kan velge studier i ikke-vestlige land.

Etter disse medlemmers oppfatning skal det gis studiestøtte til norske studenter som tar det første året av en bachelorgrad i disse landene. En parallell problemstilling finnes i forhold til studiestøtte til førsteåret av utdanning i USA. Disse medlemmer viser til at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette medfører at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene etter 1985, og at muligheten til å utdanne seg i USA bare er reell for de studentene som har sterk økonomisk bakgrunn.

Disse medlemmer mener at det avgjørende kriterium for støtte - både for gradsstudier og delgradsstudier - må være at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres. En endring vil også gjøre det enklere for studentene, som da bare trenger å forholde seg til om hele eller deler av graden er godkjent av NOKUT eller ikke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at "Freshman Year"-studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil bidra til å sikre reelt lik mulighet til utdanning i utlandet, og viser til sine alternative budsjetter der det foreslås å bevilge midler til støtte til første års utdanning av bachelorstudier i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året" i USA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte post 71 med 386 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den foreslåtte økningen over post 71 i partiets alternative budsjett skyldes at Høyre ønsker å følge opp komiteens enstemmige merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om å endre praksis når det gjelder støtte til det første året av bachelorutdanning i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til støtte til bachelorstudier i ikke-vestlige land.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og ville, dersom denne rammen hadde foreligget, omprioritert innenfor fagbudsjettets rammer for å finansiere kostnadene knyttet til å gjeninnføre støtte til det første året av en utdanning i USA, det såkalte "Freshman-året". Omprioriteringen ville vært foretatt ved å redusere bevilgningene over kap. 200 post 1 med 1,6 mill. kroner og kap. 220 post 1 med 1,2 mill. kroner, blant annet ut fra den begrunnelse at man vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

4. Merknader til kapitler på kirkens område

4.1 Kultur- og kirkedepartementet - Administrasjon m.m.

Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 126 993 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynsamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.

Komiteen viser til at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet er å sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen registrerer at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap og at oppryddingen i medlemsregistrene har fått full effekt fra 2006. Komiteen er tilfreds med at det nå ikke utbetales tilskudd til flere trossamfunn for samme person. Komiteen vil peke på viktigheten av at kontrollen med medlemstilhørighet er løpende.

Komiteen viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke. Komiteen registrerer imidlertid at regjeringspartiene i finansinnstillingen foreslår å gjenopprette tilskuddsordningen for private kirkebygg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. 1 (2006-2007)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler (5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill. kroner)."

Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener den tidligere ordningen med tilskudd til private kirkebygg var et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom trossamfunn. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 12 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse medlemmer mener ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom ulike trossamfunn. Disse medlemmer ser det som beklagelig at Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddsordningen for private kirkebygg. Disse medlemmer viser til at flere menigheter og trossamfunn allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av dette tilskuddet vil derfor få store konsekvenser for slike prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til hvordan den vil legge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn kan ha egne lokaler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Regjeringen valgte å fjerne ordningen med tilskudd til private kirkebygg i budsjettet for 2006. Disse medlemmermener ordningen er et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom ulike trossamfunn. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo at ordningen opprettholdes på det nivå som fremkommer som forslag i St.prp. 1 (2005-2006), og økte post 75 med 9,567 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet til private kirkebygg foreslås gjenopprettet med 9,4 mill. kroner (post 75).

4.2 Den norske kirke

Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, særlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. til de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken og døvemenighetene, for­uten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.

Opplysningsvesenets fond hører også inn under kate­gorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.

Komiteen vil vektlegge at kirkepolitikken skal understøtte kirkens mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Komiteen mener Kirken skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som kjennetegner kristendommen og bevare sin identitet som folkekirke.

Komiteen har merket seg at det aldri har vært høyere antall medlemmer i Den norske kirke. Komiteen viser til at kirkens ordninger og ritualer benyttes ved viktige hendelser i den enkeltes liv og danner ofte rammen omkring nasjonale eller lokale begivenheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av arbeidet i Kirkens egne organer, og ser positivt på utviklingen av Kirkemøtet. Det er avgjørende for Kirken som trossamfunn at disse organer kan bevare og styrke sin selvstendighet i tiden fremover.

Rentekompensasjonsordning for kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak til oppussing av kirkebygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått å utvide lånerammen for rentekompensasjonsordningen med 307 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å utvide lånerammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner.

Opplysningsvesenets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil advare mot å bruke Kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i mang­lende offentlig prioritering av kirkebygg. Disse medlemmer ser det som viktig at realavkastningen i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk av midler som Regjeringen legger opp til, vil redusere fondets kapital og dermed også midler til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette vil også gå utover forvaltningen av den viktige nasjonale kulturarv som fondets mange fredede og verneverdige presteboliger og prestegårder representerer.

Disse medlemmer viser til at departementet i tiden fremover vil vurdere om det er grunnlag for at også andre fondsmidler, utover avkastningen og den frie egenkapitalen, kan tas i bruk uten hinder av § 5 i loven om fondet. Disse medlemmer vil sterkt advare mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom ulike endringer svekker fondets bæreevne i forhold til pålagte oppgaver. Disse medlemmer mener eventuelle endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond må tas i den helhetlige gjennomgangen som skal gjøres i forbindelse med kirke-stat-saken.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før en helhetlig prinsippdiskusjon om fondet er foretatt i forbindelse med behandlingen av den kommende saken om forholdet mellom stat og kirke."

Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 497 504 000 under dette kapitlet, som omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, bl.a. tilskudd til Sjømannskirken, døvemenighetene og stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni.

Driftsutgifter

Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingsområder i kirken. Komiteen har merket seg at det i strategiplanen for Den norske kirke 2005-2008 er fastsatt fire hovedsatsingsområder: Trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og Ung i kirken. Skal Kirken ha en fremtid som folkekirke, mener komiteen det er avgjørende at Kirken samler deltakelse fra nye generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke.

Disse medlemmer viser videre til Oslo domkirkes riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke post 73 med 1 mill. kroner til Nidaros domkirke, og viser at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke post 74 med 1 mill. kroner til Oslo domkirke.

Tilskudd til kirkelige formål

Komiteen viser til at Sjømannskirken - norsk kirke i utlandet, ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser videre til at Sjømannskirken også ivaretar betydelige oppgaver knyttet til beredskap for nordmenn i utlandet, og at dette omfatter alt fra større katastrofer til omsorg for enkeltmennesker. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet.

Komiteen viser til at Sjømannskirken har fått en økning i støtten på 1 mill. kroner til dekning av økte lønnskostnader som følge av skattemessige forhold i vertslandet. Komiteen viser i denne sammenheng til tidligere vedtak i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnader, og ber Regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at fra post 71 har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritert oppgave og derfor vil disse medlemmer fjerne dette tilskuddet.

Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget for Kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å nok en gang kutte i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene. Disse medlemmer viser til at forslaget innebærer en reduksjon i tilskuddet til fellesrådene på 5,4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at departementet samtidig omtaler de store økonomiske utfordringene som særlig de små fellesrådene møter. Disse medlemmer har merket seg at de kommunale overføringene til de 130 minste fellesrådene har hatt en nominell nedgang fra 2004 til 2005.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at den nye regjeringen har foretatt en betydelig reduksjon av tilskuddet til den kirkelige virksomhet i kommunene. "

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Regjeringen fortsatt vil redusere overføringene til kirkelig aktivitet i kommunene. Dette er en fortsettelse av kuttprofilen fra 2006-budsjettet hvor Regjeringen foreslo kutt i størrelsesorden 10,8 mill. kroner. Det er, etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere Kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å øke posten med 11 mill. kroner fordelt med 9 mill. kroner til driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene og 2 mill. kroner til brann og innbruddsforebyggende tiltak i kirkebygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene foreslås økt med 22,2 mill. kroner for å rette opp kuttet i 2006 og det foreslåtte kuttet for 2007.

Trosopplæring

Komiteen viser til at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet.

Komiteen mener trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette.

Komiteen mener trosopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke.

Komiteen viser til at Trosopplæringsreformen ble påbegynt i 2004. 2007 er det tredje året i den femårige innledningsfasen, som er kjennetegnet ved forsøks- og utviklingsarbeid i et betydelig antall menigheter. Komiteen er fornøyd med den betydelige opptrappingen som er foreslått på 24 mill. kroner. Denne opptrappingen vil dermed styrke trosopplæringen slik at den totale bevilgningen nå vil være på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for noen flere administrative stillinger for å håndtere de senere års økte bevilgninger og mener at dette kan gjøres innenfor rammen.

Kap. 341 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 741 903 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at nye tjenesteordninger for menighetsprester og proster ble iverksatt 1. juli 2004. Komiteen viser til at reformen innebærer at 104 proster ikke lenger skal være sokneprester. Komiteen vil understreke at de enkelte lokalmenigheter også i fremtiden må få et like godt tjenestetilbud og bli betjent med godt kvalifiserte og motiverte prester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til ny tjenesteordning, og for å sikre progresjon i omstillingsarbeidet i forbindelse med dette, er det innarbeidet en budsjettøkning på 7 mill. kroner. Det varierer mellom bispedømmene hvilke tiltak som er nødvendig i implementeringsfasen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig for å oppfylle prostereformen, å sørge for at det er tilstrekkelig med prestestillinger. Disse medlemmer vil vise til det viktige arbeidet prestene utfører, som ivaretar store deler av befolkningens trosliv og dens behov for kirkelige ritualer, både i glede og sorg. I de tilfeller hvor Kirken mangler prestestillinger, får det lett konsekvenser for det arbeidet prestene utfører som samtalepartnere for mennesker i ulike livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltager i den kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i forhold til tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert hverdag. Samtidig skal prestene også formidle vår kristne kulturarv.

Disse medlemmer viser til at det er lokalmenighetene som representerer Kirken i lokalsamfunnene. Disse medlemmer er urolige for at prostenes endrede oppgaver skjer på bekostning av prestetjenesten i lokalmenighetene i og med at Regjeringen ikke foreslår opprettet nye prestestillinger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til prostereformen."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for nye prestestillinger som sikrer at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Etter nyorganiseringen av prestetjenesten er domprostene i stor grad tildelt administrative oppgaver. Denne endringen betyr at omtrent 52 årsverk er fjernet fra aktiv utøvende prestetjeneste og overført til administrativt arbeid. Denne endringen er ikke kompensert gjennom en tilsvarende økning i antall prester, hvilket har medført ytterligere økt arbeidspress på prestene. Disse medlemmer viser til at det er viktig at prestene har tid til dem som i ulike livsfaser søker råd, hjelp og støtte hos sin prest. Der et store forventninger til at presten har tid når kirkemedlemmet trenger slik støtte. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett derfor styrket denne posten med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å styrke presteskapet med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 26 mill. kroner til opprettelse av 52 nye prestestillinger for å sikre prestetjenesten i lokalmenighetene.

Studentprester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke behovet for flere studentprester, spesielt i tilknytning til utdanningsinstitusjonene i Tromsø og ved BI i Oslo. For mange studenter er det viktig og verdifullt å ha tilgang til en prest ved sitt eget lærested. I tilknytning til de nevnte institusjonene er kapasiteten hos studentprestene presset til det ytterste. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen sikrer nye studentprestestillinger i kommende budsjettprosesser, særlig med hensyn til situasjonen ved BI og ved utdanningsinstitusjonene i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene i sine alternative budsjetter ønsket å øremerke to nye studentpreststillinger, en i Oslo (BI) og en i Nord-Hålogaland (Universitetet i Tromsø). Disse medlemmer vil understreke at særlig overfor studentene har prestene en viktig funksjon å fylle som samtalepartnere. Mange studenter opplever i varierende grad å finne seg til rette i studentmiljøet, andre opplever at de faglige kravene er høyre enn forventet. Utfordringene studentene møter er forskjellige, men for mange er det verdifullt å ha tilgang til en studentprest.

Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 43 284 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), vedlikehold av utenlandske krigsgraver, for­uten lønn til rådgivende fagkonsulenter innen kirker og kirkegårder.

Komiteen viser til at forberedelsene til kroningsjubileet i juni 2006 har preget arbeidet. Riksregalieutstilling og nytt besøkssenter ved Vestfrontplassen har preget og vil prege aktiviteten fremover, og det forventes noe høyere besøkstall.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

5. Merknader til kapitler på forskningsområdet

5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringen gir en egen omtale av forskning og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2007-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette gi en økt avkastning på ca. 440 mill. kroner i 2008. Internasjonalisering av norsk forskning er prioritert i budsjettforslaget gjennom bevilgning til norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, samt bevilgning til Det internasjonale polaråret 2007-2008. Foruten internasjonalisering er forskning i nordområdene, miljørelevant forskning og høy kvalitet i forskningen sentrale prioriteringer i 2007.

Regjeringen foreslår å styrke ordningen med offentlig gaveforsterkning av private donasjoner til grunnforskning. Avkastningen i Forskningsfondet vil i 2007 blant annet bli brukt til å styrke de tematiske satsingsområdene, til forskningsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena og til strategiske høyskoleprosjekter. Fondsavkastningen finansierer også ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon som er etablert for å styrke langsiktig, grunnleggende forskning i næringslivet. Forskningsetisk arbeid foreslås styrket; vesentlig ved de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk.

5.2 Kunnskapsdepartementet - Forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 255 026 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Komiteen slutter seg til resultatmålene for instituttet i 2007. Komiteen er også opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden og sees i sammenheng med nordområde-innsatsen for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg videre at det ikke er funnet rom for særskilte bevilgninger til utbygging av værradar­nettet, til tross for merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse medlemmer viser til behovet for et bedre utbygd værradarnett, ogforutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for økt tempo i værradar-utbyggingen.

Disse medlemmer merker seg at departementet tar sikte på en gjennomgang innenfor dagens organisering av hvilke deler av den meteorologiske tjenesten som skal løses innenfor den offentlig finansierte virksomheten og hvilke deler som skal løses av det kommersielle markedet. Disse medlemmer ser dette som positivt og imøteser resultatene av denne gjennomgangen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 310 534 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til de overordnede føringene for 2007, herunder blant annet prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, oppfølging av evalueringene av norske forskningsmiljøer, samt prioritering av postdoktorstipend og frie prosjekt. Komiteen vil særlig understreke betydningen av sistnevnte, og påpeke viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter. Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse av forskningen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet med 24 mrd. kroner. Kapitalen i fondet vil no vere 60 mrd. kroner. Overføringane frå fondet til Noregs forskingsråd blir auka med om lag 232 mill. kroner sia avkastinga aukar på grunn av kapitalauken. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står fast, og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv på dette området.

Fleirtalet er bekymra over at forskinga i næringslivet reelt sett var lågare i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege løyvingar og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer at auke i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Fleirtalet er derfor nøgde med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til drøftingar med næringslivsaktørar om korleis dette kan betrast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringspartiene viser til en moderat økning i bevilgningene til forskning, og at Soria Moria-erklæringen er offensiv på dette området. Disse medlemmer mener det er et stort sprik mellom den offensive programerklæringen og det svake budsjettforslaget. Disse medlemmer har registrert at virkelighetsoppfatningen er svært ulik mellom regjeringspartiene og en samlet universitets-, høyskole- og forskningssektor. Disse medlemmer viser til brev til komiteen datert 15. oktober 2006 hvor det reageres sterkt på den meget svake forskningsprofilen i statsbudsjettet for 2007. Brevet er underskrevet av Abelia, Akademikerne, Forskerforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, NAVO, NITO, Norsk Industri, Norsk Studentunion, Næringslivets Hovedorganisasjon, Studentenes landsforbund, Tekna, Unio, Universitets- og høgskolerådet, Universitet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Oslo, YS, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Per i dag ligger man bak dette målet. Disse medlemmer minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.

Disse medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for større bevilgninger til vitenskapelig utstyr i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil minne om at dette er en viktig del av forskningsinnsatsen, og at sektoren har et betydelig etterslep på dette området. Disse medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for nye stipendiatstillinger, og vil minne om opptrappingsplanen på dette området. Disse medlemmer forutsetter at man i langt større grad tar hensyn til disse områdene i kommende budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår ca. 22 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i sitt budsjettforslag. Etter disse medlemmers mening er dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr i sektoren er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til nye stipendiatstillinger. Behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke i årene som kommer. I henhold til den vedtatte opptrappingsplanen skulle det opprettes 350 stipendiatstillinger i 2007, og nullveksten i Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed et brudd med opptrappingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til skjevheten i bevilgningssystemet med hensyn til forskningsfinansiering, som særlig rammer Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at 20 mill. kroner av bevilgningen til Norges forskningsråd øremerkes til Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 271.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke post 52 med 210 mill. kroner. Av dette skal 180 mill. kroner gå til anskaffelse av vitenskapelig utstyr for å styrke forskningsmeldingens tematiske satsingsområder og teknologiplattformene. 30 mill. kroner bevilges til 100 frie stipendiater.

Disse medlemmer peker på at det er et betydelig etterslep når det gjelder investeringer i vitenskapelig utstyr, og at utstyr er en vesentlig forutsetning blant annet for å oppfylle målsettingene i forskingsmeldingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til opprettelse av ca. 350 nye stipendiatstillinger.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forsk­ningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger.

Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til dette formål.

For å ytterlige holde framdriften oppe med hensyn til økt forskningsinnsats, viser dette medlem til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til Norges forskningsråd med 265 mill. kroner. En slik bevilgning innebærer en styrking av flere virkemidler, herunder også støtte til fri grunnforsk­ning. At en sikrer frihet for forskningen, er det beste utgangspunktet man kan ha for å sikre høy kvalitet og ytterligere fornyelse.

For å rette opp skjevheten i bevilgningssystemet med hensyn til forskningsfinansiering, som særlig rammer UiS, foreslår dette medlem å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges Forskningsråd til nevnte institusjon. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader omhandlende UiS og forskningsfinansiering under kap. 271.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over Regjeringens manglende satsing på forskning og utvikling på miljøområdet. Lavutslippsutvalget la nylig fram sin innstilling. Den viser at utvikling av nye og klimavennlig teknologier, hvor Norge har spesiell interesse og særlig kompetanse til å yte vesentlige bidrag, vil være avgjørende for arbeidet med å bekjempe skadelige klimaendringer. Eksempler på slike teknologier er offshore vindkraft, biodrivstoff, hydrogenteknologi og lavutslippsfartøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 80 mill. kroner over kap. 1830 til energi- og miljøforsk­ning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges forskningsråd til forskning på miljøteknologi, jf. anbefalingene fra Lavutslippsutvalget slik disse er beskrevet i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 939 560 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merka seg at Regjeringa føreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 10 mrd. kroner frå 1. januar 2007, slik at samla kapital i Fondet blir 60 mrd. kroner. Vidare har komiteen merka seg at overføringane frå Fondet til Noregs forskingsråd blir auka med om lag 232 mill. kroner som følgje av større avkasting i 2007 på grunn av kapitalauken fra 2006. Av dette skal det mellom anna fordelast 80 mill. kroner til ei stor satsing på Det internasjonale polaråret. Komiteen har merka seg at den norske innsatsen mellom anna skal rettast mot betre samarbeid i nordområda og meir presise klimaprognosar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet med 24 mrd. kroner. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forsking står fast, og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv på dette området.

Fleirtalet er uroa over at forskinga i næringslivet reelt sett var lågare i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege løyvingar og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer at auke i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Fleirtalet er derfor nøgd med at departementet har tatt initiativ til drøftingar med nærings­livsaktørar om korleis dette kan betrast.

Fleirtalet sluttar seg til løyvingsforslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av å investere for fremtiden. Å sørge for god kapitalavsetning i Forsk­ningsfondet er viktig for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forskningen.

Disse medlemmer mener at Regjeringens økning av fondskapitalen med 10 mrd. kroner langt fra er offensiv nok for å nå den tverrpolitisk vedtatte målsettingen i forskningsmeldingen om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, og at 1 pst. av dette skal komme fra offentlige kilder. Dersom et slikt mål skal være realistisk, må det følges opp med nødvendige bevilgninger.

Disse medlemmer mener det foreliggende budsjettet øker avstanden til denne målsettingen. Regjeringens foreslåtte fondsøkning vil gi ca. 440 mill. kroner i økt avkastning i 2008. Dette er et beskjedent beløp i forhold til behovet. Disse medlemmer minner samtidig om at Regjeringen kuttet 25 mrd. kroner av den foreslåtte kapitaløkningen i fondet i budsjettet for 2006. Det betyr at avkastningen for 2007 vil bli mellom 800 og 900 mill. kroner mindre enn den ville ha blitt dersom regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag hadde blitt stående, og regjeringen Stoltenberg frasa seg dermed muligheten til å sikre forskningen mer penger i 2007. Regjeringen Bondevik II foreslo å øke fondskapitalen med 39 mrd. kroner i 2006, for å sørge for at målsettingene i forskningsmeldingen kunne nås innen 2010.

Disse medlemmer viser til at det synes å være en tendens at Regjeringen øremerker en stadig større andel av avkastningen fra Forskningsfondet til bestemte formål, for eksempel Norges kontingent til EUs 7. rammeprogram og IPY (Det internasjonale polaråret). Dette er etter disse medlemmers syn en bekymringsfull tendens, som bidrar til at det bevilges mindre penger til forskningsformål over de ordinære budsjettene. En slik utvikling vil ikke føre Norge nærmere målsettingene i forskningsmeldingen. Det er viktig å finne en god balanse mellom å trappe opp forsk­ningsinnsatsen gjennom ordinære bevilgninger og å styrke Forskningsfondet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet for samme periode."

Disse medlemmer viser til at det i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 var omtalt en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen 2006-2010. Opptrapping både gjennom Forsk­ningsfondet og ordinære budsjettbevilgninger ble omtalt. I Regjeringens budsjettforslag for 2007 er opptrappingsplanen ikke fulgt opp, og ikke omtalt videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter der det foreslås å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Kapitaløkningen i fondet er i disse partiers alternative budsjett foreslått til 35 mrd. kroner. En slik bevilgning ville sikret 1,1 mrd. kroner ekstra i avkastning fra fondet i 2008, og disse pengene er øremerket forskningsformål. Fondskapitalen ville da vært på 85 mrd. kroner pr. 1. januar 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser det uklokt å nedjustere målet om at 3 pst. av BNP skal brukes til forskningsformål innen 2010,eller å endre fordelingen mellom offentlig og privat andel av forskningsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader innledningsvis under pkt. 2.2 om innretningen av 3 pst. -målet i Forskningsmeldingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til økning ikke engang er halvparten av hva Regjeringen kuttet i forslaget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette medlem mener fondet er et svært sentralt virkemiddel for blant annet å sikre langsiktighet i forskningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke fondet med ytterligere 15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi en økt bevilgning til forskning på 660 mill. kroner i 2008.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der Venstre foreslår å øke Fondet for forskning og nyskaping med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 40 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,5 mrd. kroner i 2008, ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene. Dette medlem vil også påpeke at 100 mrd. kroner er størrelsen det nåværende regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti foreslo for fondet i 2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005).

Gaveforsterkning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 omdisponerte Regjeringen 100 mill. kroner fra den langsiktige, grunnleggende forskningen til gaveforsterkningsordningen, for å dekke inn merbehovet som oppstod som en følge av at Universitetet i Bergen mottok ekstraordinære gaver fra en enkeltgiver. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gjør noe for å rette opp dette, og dermed sender et uheldig signal både til private givere og til forskningssektoren som helhet. Disse medlemmer viser for øvrig til merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 205 (2005-2006):

"Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning i Norges forsk­ningsråd (Forskningsrådet). At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen, er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik Regjeringen gjør."

Disse medlemmer viser til at det skal være innført krav om at det skal være offentlige oppnevnte styremedlemmer i utdannings- og forskningsorganisasjoner som skal omfattes av gaveforsterkningsordningen gjennom skatteetatens økte krav til offentlig oppnevnte styremedlemmer som forutsetning for skattefritak for gaver, jf. brev fra Nettverk for Private Høyskoler (NPH) til komiteen datert 16. oktober 2006. Disse medlemmer vil peke på at denne formen for forskjellsbehandling er uakseptabel og ber departementet rydde opp slik at gaveforsterkningsordningen ikke virker diskriminerende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner for å rette opp Regjeringens omdisponering i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 140 937 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merka seg at på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomgår Forskingsrådet dei institutta som arbeider innanfor det arbeids- og sosialpolitiske området og området for utanriks- og tryggleikspolitikk for å eventuelt finne forbetringstiltak. Gjennomgangen skal vere ferdig 1. januar 2007.

Komiteen viser til at Regjeringa føreslår å auke løyvingane til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo med kr 3 750 000 for ei generell styrking av verksemda og for å dekkje opptrappinga av arbeidet med Kavli-prisane.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 807 529 000 under dette kapitlet.

Komiteenvil i enda større grad påpeke behovet for internasjonale samarbeidstiltak for å styrke Norges muligheter til å nå målet om å bli en ledende forsk­ningsnasjon. Målet med dette er å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreser at det er en stigende interesse for studenter fra Norge til å søke seg til Instituttet Cern i Sveits. De norske studentene utgjør i dag om lag 10 pst. av teknologistudentene ved instituttet.

Disse medlemmerser også at det jobbes med å utvikle et felles europeisk forskningsområde (ERA), noe disse medlemmer imøteser med stor forventning.

Disse medlemmer vil også sette fokus på nødvendigheten av et enda tettere samspill mellom kunnskapstriangelet utdanning, forskning og innovasjon.

Videre ser disse medlemmer med interesse på arbeidet med å styrke båndene mellom entreprenørskap og innovasjon (CIP) som er tenkt utviklet med en ramme på 7 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at den langsiktige forskningen på bruk av alternative energikilder som pågår, herunder det pågående arbeidet med thorium, er av stor interesse for Norge.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet - Forsk­ning, nyskaping og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forsk­ningsråd, jf. også punkt 5.1 foran. ((Bevilgningene gjelder brukerstyrt og næringsrettet strategisk forskning, innovasjon og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, Teknologirådet, administrasjon av SkatteFUNN-ordningen og forprosjektmidler til deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig i småbedrifter behandles også her.))

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 081 000 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flertallsregjeringa har økt de offentlige bevilgningene til forskning med 2,3 mrd. kroner og økt kapitalen i Forskningsfondet med 24 mrd. kroner. Flertallet er bekymra over at forskningen i næringslivet reelt sett var lavere i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med økte offentlige bevilgninger og oppgangskonjunktur. Flertallet vil presisere at det er nødvendig at næringslivet øker sin del av forskningen for at man skal nå felles ambisjoner om en kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Flertallet er derfor tilfreds med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til drøftinger med næringslivet om hvordan dette kan bedres.

Flertallet ser instituttsektoren som viktige bidragsytere mht. forskning, og imøteser departementets behandling av nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren.

Flertallet mener at brukerstyrte prosjekter kan være et godt virkemiddel for å skape synergieffekter mellom næringslivet og forskning. SkatteFUNN er et annet tiltak for å stimulere forskning i næringslivet.

Flertallet er kjent med at Senter for statlig økonomistyring har evaluert økonomistyringen og administrasjonen av SkatteFUNN. Flertallet er positive til at Regjeringen på bakgrunn av blant annet dette vurderer å iverksette tiltak for å bedre økonomistyringen av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at man per i dag ligger bak målet om 3 pst. av BNP. Disse medlemmer minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.

Næringslivet er en viktig partner for akademia, og det er betydelige synergieffekter å hente ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene vokser. Dette virkemidlet har vist seg å utløse store investeringer fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet gir god bedrifts-økonomisk lønnsomhet og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.

Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av å satse på de teknisk-industrielle, samfunnsvitenskapelige og regionale instituttene. Disse instituttene har stor betydning for Norges helhetlige forskningsinnsats, og det er viktig at disse har solid basisfinansiering.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av SkatteFUNN-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle utløse investeringer blant annet fra små og mellomstore bedrifter, i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU i næringslivet. Ordningen kan karakteriseres som svært vellykket, lett tilgjengelig og lite byråkratisk. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i sitt forslag foreslår innstramminger i den eksisterende ordningen, til tross for at evalueringen av denne ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer mener at eventuelle justeringer av SkatteFUNN bør sees i sammenheng med øvrige virkemidler slik at samlet nivå på innsatsen overfor næringslivet økes.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til den foreslåtte innstramming i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer ser på SkatteFUNN som en effektiv og lite byråkratisk ordning som har vist seg å nå ut til bedrifter over hele Norge. Ordningen har dermed nådd fram til en del av næringslivet som det kan være vanskelig å nå fram til gjennom tradisjonelle støttetiltak. Det er i dette lys oppsiktsvekkende at Regjeringen foretar innstramminger i en ordning uten noen nærmere begrunnelse, mens ordningen er under evaluering og før noen konklusjoner er framkommet av denne evalueringen.

Disse medlemmer vil samtidig understreke sin bekymring for at Regjeringen synes å forlate den nasjonale målsettingen om en forskningsandel på 3 pst. av BNP innen 2010. Næringslivet ligger svært langt bak en målsetting om å nå 2/3 av denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke det uheldige i å stramme inn på en ordning som fungerer godt, og at det tyder på manglende forståelse fra Regjeringen for hvilke virkemidler som skal til for å stimulere næringslivet til økt forskningsinnsats.

Disse medlemmer har merket seg at det fra næringslivet har kommet sterke signaler om at innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen kan komme til å få langt sterkere utslag enn det som er anslått av departementet, og vil følge utviklingen i bruk og omfang av SkatteFUNN nøye.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens forslag ikke følger opp forskningsmeldingens ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren. Dette er svært viktig for å styrke instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging, og avgjørende for den næringsrettede forskningen i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre på et produktivt samspill mellom næringsliv og akademia.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at den økte forskningsinnsatsen må rettes inn mot økt framtidig verdiskaping og velferd. Det gjøres best gjennom næringslivsorienterte løsninger. Å øke det direkte statlige engasjementet ved å heve statens andel av 3-prosentmålet er derfor etter disse medlemmers mening ingen god løsning. Fokuset må heller rettes mot incentiver som skaper oppmerksomhet rundt og engasjement for forskning i det private næringsliv.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Disse medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringen i forrige periode la fram en handlingsplan for reiselivsnæringen. Denne planen ble svært godt mottatt av hele næringen, og slik sett blir det interessant å se hva som kan komme ut av en ny prosess så kort etter den forrige. Disse medlemmer mener imidlertid at det burde være mer interessant å bruke ressurser på oppfølging av handlingsplanen den forrige regjeringen la fram i stedet for å utarbeide nok et strategidokument.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslo å øke tilskuddet på post 50 med 2 mill. kroner øremerket Teknologirådet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke den næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren med bevilgning på 80 mill. kroner, samt å bruke 30 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006.

SSRI

Komiteen har merket seg forslaget om å opprette Simula School of Research and Innovation at The University of Oslo (SSRI). IKT-næringens organisasjoner, Sintef, Hydro, Telenor og Det Norske Veritas peker på et betydelig behov for å øke utdanningen av forskere innen IKT, og de har signalisert vilje til å delta i etablering og drift av en forskerskole sammen med Simula, Universitetet i Oslo og Bærum kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt forskerutdanning er et helt sentralt element i å realisere ambisjonene for økt forsk­ningsinnsats i norsk næringsliv, og disse medlemmer har merket seg at SSRI, i tett samarbeid med UiO, vil utdanne doktorander med god tilknytning til næringslivet. Disse medlemmer er positive til forslaget om å opprette SSRI og håper det vil være mulig å få etablert skolen raskt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med en helhetlig vurdering av hvordan Simula School of Research and Innovation at The University of Oslo (SSRI) kan realiseres."

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet - Forskning og utvikling

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 395 140 000 under dette kapitlet.

Komiteen påpeker viktigheten av et tett samarbeid mellom de ulike instituttene innen hav-, fiskeri- og akvaforskning. Norges forskningsråds rolle på dette området er av vesentlig betydning. Økt kommersialisering av forskningsresultater er et viktig element i mange lands innovasjonsstrategi, derfor bør Norge på dette området ligge helt i spissen på forskningsresultater. Komiteen slutter seg derfor til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at fangstinntekter finansierer deler av Havforskningsinstituttets virksomhet. Disse medlemmer er også kjent med at det fra fiskerinæringen blir stilt kritiske spørsmål om avtaler Havforsk­ningsinstituttet inngår med aktører i næringen når det gjelder forskningsfangst, og at det er de samme aktørene som får avtaler hvert år. Disse medlemmer mener at det kan være uheldig at Havforskningsinstituttet opptrer som en stor aktør innenfor fiskerinæringen.

Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved fornuften av at Havforskningsinstituttet på denne måten kobles opp mot kommersielle fiskeriinteresser. Disse medlemmer ber departementet vurdere om slike fangstinntekter bør erstattes av ordinære bevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet. Disse medlemmer mener at Havforskningsinstituttet som forskningsinstitutt er best tjent med å være frikoblet opp mot tradisjonell næringsvirksomhet, slik at det ikke er grunnlag for å trekke i tvil instituttets forskning og forskningsresultater.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 205 470 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som blir gjennomført av forskningsfartøyene og slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på kr 82 255 000 til NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes risikohåndtering for dette området. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke NIFES ved å tilføre post 1 ytterligere 2 mill. kroner.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på kr 394 450 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU økes med 40 mill. kroner, fordelt med 30 mill. kroner til post 50 Norges forskningsråd, og med 10 mill. kroner til post 70 Tilskudd til fiskeriforskning. Disse medlemmer viser til de store mulighetene som kysten representerer for næringsutvikling i Norge, ikke minst i forhold til oppdrettsnæringen. Det er derfor behov for å forsterke forskningsinnsatsen med henblikk på å øke verdiskapingen i havbruksnæringen.

5.5 Landbruks- og matdepartementet - Forskning og utvikling

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår i en bevilgning på i alt kr 367 873 000 til forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd (post 50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post 51) som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.

Komiteen merker seg at instituttstrukturen innen landbruksforskning er i sterk endring, og anser disse endringene som viktige for å sikre at Norge kan opprettholde konkurransedyktige forskningsmiljøer i sektoren. Komiteen merker seg likevel at resultatutviklingen i samtlige institutt som nå er en del av BIOFORSK var negativ det siste året som selvstendige institutter. Det er viktig at departementet følger utviklingen både for BIOFORSK og for det nye Norsk institutt for skog og landskap tett, slik at man får de forventede synergieffekter ut av omorganiseringene. Komiteen vil følge med på om dette skjer innenfor de antydede omstillingskostnadene.

Komiteen merker seg at det vil bli lagt fram en sak på den framtidige organiseringen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap i Revidert nasjonalbudsjett 2007, og mener det er viktig at man nå får en avklaring på denne saken.

Komiteen vil berømme landbruksforskningen for å ha en positiv utvikling i kvinneandelen blant forskere. Komiteen har for øvrig ingen merknader til proposisjonen.

6. Oversikt over forslag til bevilgningsendringer i innstillingen

Til grunn for denne innstillingens utkast til endelig vedtak i Stortinget, jf. punkt 8 nedenfor, ligger bevilgningsforslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over endringene i innstillingen.

Netto utgiftsramme for forslaget er kr 37 542 639 000. Denne utgiftsrammen for rammeområde 17 Kirke, utdanning og forskning ble fastsatt av Stortinget i vedtak 28. november 2006, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) fra finanskomiteen. Netto utgiftsramme er kr 36 500 000 høyere enn foreslått i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Tabellen viser på hvilke kapitler/poster Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår endringer i forhold til proposisjonen.

(Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.)

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen innføre en videreutdanning for å kunne bli rådgiver for å sikre en best mulig rådgivningstjeneste.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene senest våren 2007.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forskning på hvordan man kan sikre effektive tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte opplæringsbehov i norske fengsler.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn under ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen iverksette undersøkelser for å skaffe en oversikt over i hvilken grad den enkelte skoleeier følger opp "Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008".

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen snarest ta initiativ til at de berørte departementer utreder hvordan en statlig medvirkning til skoleskip ved Rogaland Videregående Sjøaspirantskole kan realiseres.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en egen sak om hvordan den spesialpedagogiske innsatsen i norsk skole både kan styrkes og organiseres på en slik måte at man på et tidligst mulig tidspunkt og nærmest mulig eleven kan sette inn de supplerende tiltak som er nødvendige.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes rett til grunnskoleopplæring kan sikres.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for tildeling av støtte til bygging av studentboliger med sikte på å gjøre det mer fleksibelt og behovstilpasset. Gjennomgangen bes forelagt Stortinget i løpet av våren 2007.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som fra 2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold til utgangspunktet i 2004.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen vurdere en opptrapping av rammen i Statens lånekasse for utdanning slik at nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen for elever som tar deler av sin videregående opplæring i utlandet.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at "Freshman Year"-studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger som for annen høyere utdanning tatt i utlandet.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før en helhetlig prinsippdiskusjon om fondet er foretatt i forbindelse med behandlingen av den kommende saken om forholdet mellom stat og kirke.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til prostereformen.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for nye prestestillinger som sikrer at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen.

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet for samme periode.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med en helhetlig vurdering av hvordan Simula School of Research and Innovation at The University of Oslo (SSRI) kan realiseres.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen utvikle en mentorordning for nyutdannede lærere.

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen igangsette en landsomfattende informasjonskampanje rettet mot skolene om nettvett. Regjeringen bes samarbeide med allerede eksisterende organisasjoner, som BarneVakten, SAFT, Redd Barna og IKT-Norge, for å gjennomføre dette.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt plan.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål i grunn- og videregående skole, og gjøre dette om til et valgfag.

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud.

Forslag 26

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per elev.

Forslag 27

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i Norden.

Forslag 28

Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av fagkretsen ved Høgskolen i Akershus, slik at høgskolen kan tilby fag som samsvarer med arbeidsområdene til de nærliggende forskningsinstitusjonene, i tråd med høgskolens ønsker.

Forslag 29

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ulike mulige modeller for kvalitetskontroll og akkreditering av grunnopplæringen etter samme modell som for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Et alternativ skal være å utvide mandatet til NOKUT slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet.

Forslag 30

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplærings­loven § 9a.

Forslag 31

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall.

Forslag 32

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av skole-PC som skolemateriell til elever på videregående skole.

Forslag 33

Stortinget ber Regjeringen gjøre lederutdanning til en viktigere del av allmennlærerutdanningen. Målet skal være å gjøre læreren bedre i stand til å holde på sin lederrolle overfor elevene og sikre ro og orden i undervisningssammenheng.

Forslag 34

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer, slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede opplæringen styrkes.

Forslag 35

Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan statens andel av den samlede forskningsinnsats kan økes fra 1 pst. av BNP til 1,4 pst. av BNP, slik at den privatfinansierte andelen reduseres tilsvarende.

Forslag 36

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra høsten 2007.

Forslag 37

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning i Norge.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 38

Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil på tilbudet.

8. Komiteens tilråding

Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er lagt til grunn for komiteens tilråding nedenfor.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 17

(Kirke, utdanning og forskning)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under: