9.1 Samandrag

Et hovedmål for Regjeringen er full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken skal bidra til å øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Gjennom de siste årene har sterk vekst i etterspørselen etter arbeidskraft bidratt til en markert nedgang i ledigheten og betydelig økning i yrkesdeltakelsen, særlig blant de eldste og yngste aldersgruppene. Samtidig har stor arbeidsinnvandring, i hovedsak fra Polen og andre land som ble en del av EØS-området ved utvidelsen av EU i 2004, avhjulpet flaskehalser og dempet presset i arbeidsmarkedet. For å stimulere til fortsatt god tilgang av arbeidskraft fra utlandet er det gjennomført flere forenklinger av regelverket for arbeidsinnvandring. I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring, som nylig ble lagt fram, foreslås det ytterligere tiltak. Tiltakene vil bl.a. bidra til et enklere og mer oversiktlig regelverk, gi bedre informasjon og forenkle søknadsprosedyrene.

Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy yrkesaktivitet. Samtidig er sykefraværet i Norge høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt siden midten av 1990-tallet. Om lag én av fem i yrkesaktiv alder mottar nå en helserelatert trygdeytelse eller AFP. Det er en stor utfordring å redusere denne andelen. Pensjonsreformen kan bidra til forlenget arbeidsinnsats. Den AFP-løsningen man har kommet fram til i privat sektor har gode arbeidsinsentiver, i tråd med skissen Regjeringen la til grunn i pensjonsmeldingen.

Gjennom det siste halve året har sysselsettingen økt raskere enn lagt til grunn i fjor høst, og arbeidsledigheten har falt mer. Regjeringen opprettholder nivået på arbeidsmarkedstiltakene på 40 000 plasser som gjennomsnitt for 2008. Siden både arbeidsledigheten og tallet på yrkeshemmede har falt mer enn lagt til grunn i fjor høst, gir dette rom for ytterligere styrking av innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet. I tillegg økes satsene til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor innenfor den gjeldende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk og har bidratt til at vi i de siste tretti årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene pr. timeverk i industrien om lag 25 pst. høyere i Norge i fjor enn gjennomsnittet for EU-landene. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til EU og andre handelspartnere fortsetter å øke i inneværende år. Dette vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare for svakere produktivitetsutvikling eller prisnedgang på norske eksportprodukter.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.7 i meldingen.

9.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil igjen understreke at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand og at det derfor er helt nødvendig å sørge for at bedriftene har god lønnsomhet, gode utviklingsmuligheter både økonomisk og når det gjelder arbeidsmiljø, og forutsigbare og fremtidsrettede rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til Regjeringens uttalte hovedmål om full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv der det skal legges til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og for å motvirke utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer vil peke på at det er nærmest full sysselsetting i det ordinære arbeidsmarkedet og at det nå er påkrevd å rette innsatsen betydelig sterkere mot den delen av befolkningen som har behov for mer spesialiserte tiltak for å komme i arbeid.

Disse medlemmer mener at det også finnes en betydelig arbeidskraftreserve blant arbeidstakere som går i små og større deltidsstillinger og som primært ønsker heltidsbeskjeftigelse. Særlig er dette, slik disse medlemmer ser det, utbredt i omsorgsyrkene hvor behovet for arbeidskraft er stort og økende.

Antallet uføretrygdede har vært sterkt økende de siste årene og nærmer seg nå 350 000 personer. Svært mange ønsker ifølge de signaler disse medlemmer registrerer, å være i arbeid i den grad helsetilstanden tillater dette. Disse medlemmer mener innsatsen for å bidra til å gjøre dette mulig har vært, og er, for lite vektlagt fra Regjeringens side når det gjelder praktisk innsats, selv om det ofte uttales fra regjeringshold at dette skal være et satsingsområde. Disse medlemmer viser til at Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) om forbud mot diskriminering på grunn av funksjonsevne ligger til behandling i Stortinget i denne sesjonen. Med gjennomføring av de tiltak og den innsats som det legges opp til gjennom Stortingets behandling av proposisjonen, regner disse medlemmer med at situasjonen for yrkeshemmede vil forbedres. Disse medlemmer anser imidlertid at å vedta en lov mot diskriminering ikke alene vil løse problemene for personer med funksjonstap på arbeidsmarkedet. Det er etter disse medlemmers mening også sterkt påkrevd med holdningsendringer og aktiv innsats fra både offentlige og private arbeidsgivere for å oppnå bedre muligheter til yrkesaktivitet for utsatte grupper. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en økning med 20 mill. kroner til en opplysningskampanje overfor private og offentlige arbeidsgivere i regi av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund.

Disse medlemmer er bekymret over at sykefraværet igjen ser ut til å øke til tross for IA-avtalens intensjoner og partenes innsats. En del av denne utviklingen er en naturlig konsekvens av økningen i antall sysselsatte, men disse medlemmer mener det er viktig å øke innsatsen når det gjelder tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte og viser til disse medlemmers forslag om budsjettøkninger.

Også innenfor andre sektorer som landbruk og offentlig virksomhet vil omstilling kunne bidra til å frigjøre arbeidskraft, og disse medlemmer mener det må gjøres en betydelig innsats på omlegging, omskolering og informasjon i disse sektorene for å sørge for en mer fornuftig sysselsettingspolitikk og redusere behovet for import av arbeidskraft.

Disse medlemmer vil igjen vektlegge viktigheten av å ha et konkurransedyktig, forutsigbart, langsiktig og effektivt næringsliv med miljøvennlige og samfunnsorienterte forhold, der arbeidstakere og ledere samarbeider om å nå mål, utvikle inntjeningsgrunnlaget og sørger for moderne og fremtidsrettede forhold til beste for bedriften, dens ansatte og samfunnet. Skal disse grunnleggende målene nås, må myndighetene legge til rette for stabile rammebetingelser og et forutsigbart skatte- og avgiftssystem som grunnlag for planlegging og utvikling.

Pensjonssystemet er under endring, og Stortinget, mot stemmene fra Fremskrittspartiet, har vedtatt en pensjonsreform som skal tre i kraft i 2010. Disse medlemmer mener at mange fremtidige og nåværende pensjonister vil tape på en slik omlegging. Disse medlemmer viser til rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som nylig ble fremlagt, der det pekes på at den økonomiske utviklingen i landet har vært og er slik at en omlegging av pensjonssystemet, av økonomiske grunner, er overflødig. Disse medlemmer mener også at så lenge de offentlige pensjonskassene opprettholder sitt system med bruttogaranti, vil dette føre til et urettferdig skille mellom offentlige og andre pensjonister. Den gunstige AFP-ordningen som etter disse medlemmers mening bidrar til å oppfordre friske, arbeidsdyktige arbeidstakere til å trekke seg tilbake fra arbeidslivet, er etter disse medlemmers mening ikke tilpasset situasjonen i dagens arbeidsmarked eller den vedtatte seniorpolitikk som et samlet storting står bak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader under pkt. 5.2 over.