Regjeringen legger med St.meld. nr. 2 (2007-2008)
frem meldingen om Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Tom Rune Thorvaldsen, frå Framstegspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman
og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein
Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk
Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Morten Drægni, frå Kristeleg
Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim,
viser til forretningsordenen § 19 sjuande ledd:
"Ein eventuell kongeleg samleproposisjon om endringar
i statsbudsjettet skal leggjast fram seinast den 15. mai
i budsjettåret, saman med stortingsmelding om Revidert
nasjonalbudsjett. Finanskomiteen gjev innstilling om desse (Budsjett-innst.
S. II) seinast den andre fredagen i juni."
Komiteen viser til at Regjeringa
har lagt fram forslag om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i
statsbudsjettet for 2008 i St.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst.
S. nr. 270 (2007-2008), og forslag til endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
mv. i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst. O. nr. 70 (2007-2008).
Innst. S. nr. 270 (2007-2008) og Innst. O. nr.
70 (2007-2008) blir avgitt saman med denne innstillinga. Forslag
til vedtak sette fram i denne innstillinga er samla under kapittel
13 Tilråding frå komiteen eller kapittel 12 Forslag
frå mindretal.
Komiteen har avgitt innstillinga
på bakgrunn av førebels utgåve av St.meld.
nr. 2 (2007-2008). Komiteen viser til brev frå finansministeren
av 11. juni 2008 om trykkfeil i St.meld. nr. 2. Brevet
er lagt ved denne innstillinga.
Målene for Regjeringens økonomiske
politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling,
en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Siden
høsten 2005 har mer enn 200 000 flere personer
kommet i inntektsgivende arbeid. Nærmere 50 000
personer er kommet ut av ledighetskøen, og husholdningenes
inntekter har vokst raskt. Høye oljepriser har bidratt
til store overføringer til Statens pensjonsfond. Sammen med
en bruk av oljepenger i tråd med prinsippene for en generasjonsmessig
rettferdig forvaltning av petroleumsressursene har dette bidratt til å styrke
statens framtidige finanser. Samtidig er fellesskapsløsningene
bygget ut, og aktivitet og sysselsetting i kommuneforvaltningen
betydelig styrket.
Den gunstige utviklingen må ses i sammenheng med
at perioden 2003-2007 nå avtegner seg som den sterkeste
vekstperioden siden 1960-tallet. Veksten i fastlandsøkonomien
anslås til 6 pst. i 2007 og til 3 1/4
pst. i 2008. Selv om vekstanslaget for 2008 er justert opp med 1/2 prosentpoeng
etter at Nasjonalbudsjettet for 2008 ble lagt fram, tyder utviklingen
gjennom det siste halve året på at veksttakten
er på vei ned. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien
er imidlertid høy, og i mange sektorer er det fortsatt vanskelig å rekruttere
nok kvalifisert arbeidskraft. Lønnsveksten er på vei
opp, og tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og
tjenester har bidratt til å bringe den underliggende prisstigningen
nær inflasjonsmålet for pengepolitikken på 2,5
pst.
I en situasjon med press i økonomien
er det viktig at den økonomiske politikken bidrar til at
kostnadsutviklingen holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte
bedrifter kan leve med over tid. I tråd med de signalene
Norges Bank ga våren 2005 er styringsrenten økt
gradvis. Den uventet sterke oppgangen i norsk økonomi har imidlertid
bidratt til at styringsrenten er blitt økt noe mer enn
opprinnelig anslått. Samtidig har bruken av oljeinntekter økt
klart langsommere gjennom de tre siste årene enn i perioden
2001-2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for
bruk av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen
av disse inntektene i norsk økonomi bør være
mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.
Regjeringen legger stor vekt på å holde
bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter
en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. Samtidig
må det legges vekt på å unngå innstramminger
innenfor sentrale tjenesteområder. I lys av disse to hensynene
foreslår Regjeringen en revisjon av 2008-budsjettet der det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres med knapt 3
mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd.
kroner. Medregnet forslag som tidligere er fremmet for Stortinget
er utgiftene økt med 6,3 mrd. kroner, herunder en bevilgning
til helseforetakene på 3,5 mrd. kroner for å dekke
en uforutsett sterk vekst i deres pensjonspremier. Som følge
av at anslaget for forventet fondsavkastning for 2008 også er redusert
med om lag 3 mrd. kroner, ligger det strukturelle underskuddet for
2008 om lag 7 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen for bruk av
oljeinntekter, det samme som anslått i Nasjonalbudsjettet
for 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst.
S. nr. 270 (2007-2008) og Innst. O. nr. 70 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde
for nye oppståtte forhold i regjeringen Stoltenberg IIs
vedtatte budsjett for 2008. Disse medlemmer må akseptere
at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2008, og at revidert budsjett ikke er arenaen
for omkamper. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse
med budsjettet for 2009, som skal behandles høsten 2008,
komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.
Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke
Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2008 der disse medlemmer hadde
en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning
over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk,
samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha
innvirkning på norsk innenlands økonomi. Disse
medlemmer viser til at denne budsjettprofilen ble lagt inn
i Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell
MODAG, der utslaget viste lavere inflasjon, noe som indikerte at
Norges Bank kunne sette ned renten med 0,3 prosentpoeng.
Disse medlemmer viser til at
det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge, og
at det derfor er avgjørende å fremme verdiskaping
og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Disse
medlemmer mener derfor at Regjeringen må føre
en langt mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk
politikk. Disse medlemmer mener dette fokus er tilnærmet
fraværende i Regjeringens fremlegg til revidert statsbudsjett.
Målene som Regjeringen trekker opp for den økonomiske politikken,
setter i liten grad fokus på verdiskaping.
Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen
som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil
hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette
for privat næringsvirksomhet, ved å øke
tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger,
senke avgifter, legge om skattesystemet og redusere skattetrykket,
samt øke investeringer i forskning, samferdsel og annen
offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov
for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og
annen næringsstøtte vil også legge forholdene
bedre til rette for lønnsom privat næringsdrift.
Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og
reguleringer som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger
og effektiv drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes
opp i, slik at hverdagen for bedrifter og entreprenører
kan bli enklere.
Norske myndigheter har altfor lenge vegret seg med
hensyn til å definere og utnytte landets komparative fortrinn,
med andre ord hvor vi som nasjon har bedre forutsetninger for å lykkes
enn våre konkurrentland.
Etter disse medlemmers oppfatning
er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy.
Handlingsregelen representerer tvert imot en kollektiv politisk
ansvarsfraskrivelse mht. Norges økonomiske og finansielle
utvikling. Det er langt viktigere å holde fokus på vekstevnen
i BNP og tiltak som kan bidra til større effektivitet og
produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så lenge
dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning
at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til
verken å fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt
grunnleggende for norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker
behovet for større strukturelle reformer som vil bidra
til å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens
virkemåte.
Disse medlemmer har sett seg
lei på den unyanserte finanspolitiske debatten som oppstår som
en konsekvens av at økte utgifter på ett område
skal dekkes inn krone for krone på et annet område,
uavhengig av hvordan kronen brukes og hvordan den både
isolert og samlet sett påvirker utviklingen i norsk økonomi.
Budsjettbalansen, den såkalte stramheten i budsjettet og
ikke minst handlingsregelen, har for det politiske flertallet nå blitt
viktigere enn de reelle utfordringer og problemer som eksisterer
i flere deler av samfunnet.
Etter disse medlemmers oppfatning
evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene
brukes til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker
at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En
krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone
brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien
med ledig kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del
av økonomien med sprengt kapasitet. Videre har en krone
brukt i utlandet ikke samme effekt som en krone brukt i Norge. Det
er umulig å forstå hvordan man i et av verdens
rikeste land har omfattende problemer både i helsevesen,
eldreomsorg, skolevesen, manglende ressurser til politi og forsvar
samt manglende ressurser til veiinvesteringer.
Disse medlemmer vil understreke
at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte,
noe som tilsier at større systemendringer er påkrevd.
Offentlig sektor har over tid vokst seg stor
og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til
rigide systemer, og store mengder lover og forskrifter setter i
mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig
utvikling. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen
ikke har større fokus på å effektivisere
offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk
som er innrettet slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige
næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået
ikke er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne
oss med.
Disse medlemmer erkjenner samtidig
at dette er en budsjettrevisjon, og ikke en omkamp om større
politiske prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre
til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer
at politikken ligger fast i hvert fall ett år av gangen. Disse
medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme
forslag på de områder vi finner det høyst
påkrevd.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin fraksjonsmerknad under pkt. 11 nedenfor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin fraksjonsmerknad i kapittel 11.
Komiteens medlem fra Venstre understreker
at revidert budsjett først og fremst er en mulighet for
Regjeringen til å korrigere kursen i forhold til det vedtatte
statsbudsjettet når det gjelder situasjonen i – og
utsiktene for – norsk økonomi. Dernest er det
en mulighet til å foreta nødvendige politiske
prioriteringer på områder der dette er nødvendig. Dette
medlem mener at Regjeringen verken har gjort det ene eller
det andre. Forslaget til revidert budsjett er nærmest blottet
for politiske prioriteringer, samtidig bidrar det ikke nok til å dempe
presset i økonomien og få de gode tidene til å vare.
Der hvor statsminister Jens Stoltenberg lovet at "stem på de
rødgrønne partiene, så slipper man spill, spetakkel,
omkamper og alt det tøvet der" bærer forslaget
til revidert budsjett preg av nettopp dette. Det er tydelig at de
interne stridighetene har vært så store at ingen
skal få noe. Det eneste med politisk substans er nettopp
omkamper hvor egne tidligere vedtak om kutt i UH-sektoren og beskatning
av småkraftverk reverseres. Det er betegnende for situasjonen
at to av regjeringspartiene sender ut panegyriske pressemeldinger om
at Regjeringen nå har snudd, der hvor de for et halvt år
siden var av en annen oppfatning. I tillegg kommer den smule opprør
som har vært meldt gjennom mediene, hvor stortingsrepresentanter
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet advarer mot Regjeringens forslag
til en svært moderat økning av drivstoffavgiftene
som en forskuttering av et av punktene i klimaforliket.
Selv om man skulle tro at Regjeringen har sett varsellampene
og farene for en rød-grønn rentegalopp, burde
det vært brukt noe mindre penger fra pensjonsfondet enn
det Regjeringen legger opp til, det burde vært iverksatt
flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft,
og det burde vært stimulanser til sparing heller enn forbruk. Dette medlem har
med forundring lagt merke til finansministerens nye retorikk om
"et unormalt lavt rentenivå" dersom renta skulle være
lavere enn i dag. Dette medlem vil vise til at det
har vært 14 renteøkninger siden den rød-grønne
regjering tiltrådte, og at renta på ingen måte
kan betegnes som unormalt lav, sammenlignet med andre lands tilsvarende. Dette
medlem ser i motsetning til finansministeren ikke det som
noe problem dersom renta reduseres i tiden som kommer.
Dette medlem viser til at det
er få ting som er mer usosialt og som skaper større
forskjeller mellom fattig og rik som en høy rente, og at
det først og fremst er Regjeringens ansvar å føre
en politikk som sikrer en lavest mulig rente og dermed minst mulig
press på kronekursen.
Dette medlems hovedmål
for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en rettferdig fordeling
og en bærekraftig utvikling innenfor økonomisk
ansvarlige rammer. Dette medlem understreker imidlertid
at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning
for å nå disse målene. Den økonomiske
politikken må derfor legge vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat
sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum
at en satsing på norsk næringsliv må være
en hovedpilar i den økonomiske politikken, er fortsatt
helt fraværende i Regjeringens analyser av den økonomiske
politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde
av en regjering som er lite opptatt av næringslivet og som
i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige
forslag – spesielt overfor de små bedriftene og
selvstendig næringsdrivende.
Dette medlem viser til at landet
fortsatt nyter godt av den forrige regjeringens bevisste økonomiske
politikk. Skatteinntektene har økt i dramatisk grad de
siste årene, takket være en målbevisst
satsing på å skape flere arbeidsplasser og økt
entreprenørskap i perioden 2001–2005. Nå får
vi dessverre urovekkende signaler fra SSB som viser at det har blitt
langt færre gründere de siste årene.
6,5 pst. av den voksne befolkningen mellom 18 og 64 år
var involvert i gründervirksomhet i fjor. Andelen er den
laveste siden 2000.
For dette medlem er det viktig å legge
vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv
gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen,
satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk
og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling
og miljøvennlig adferd gjensidig er avhengig av hverandre
og blir et konkurransefortrinn for Norge.
Innenfor en økonomisk ramme som er
om lag 500 mill. kroner strammere enn det Regjeringen legger opp
til, og dermed minsker press på rente og kronekurs noe,
har dette medlem funnet rom for omprioriteringer
på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette medlem prioriterer
først og fremst en sterkere satsing på skole,
utdanning og forskning, en rekke tiltak for en bedre klima- og miljøpolitikk,
og en framtidsrettet næringspolitikk hvor bl.a. Regjeringens
eget løfte om å gi gründere og selvstendig
næringsdrivende bedre sosiale rettigheter, blir oppfylt.
På alle disse områdene har Regjeringen etter dette
medlems syn sviktet. Dette medlem foreslår
også en rekke forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse,
bl.a. tilrettelegging for en borgerlønnsreform, økt
bostøtte og økt satsing på rusomsorg.
Dette medlem foreslår
også en omlegging av skatter og avgifter i en mer miljøvennlig
retning innenfor en størrelsesorden på om lag
400 mill. kroner, og varsler samtidig at dette medlem vil
legge opp til en betydelig omlegging fra rød til grønn
skatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
Dette medlem viser videre til dette
medlems hovedmerknad under pkt. 11 nedenfor samt til Venstres
omprioriteringer i statsbudsjettet for 2008 slik det framgår
i Innst. S. nr. 270 (2007-2008) og Innst. O. nr. 70 (2007-2008).
Reviderte nasjonalregnskapstall viser at aktiviteten
i fastlandsøkonomien vokste med nærmere 5 pst.
pr. år fra 2004 til 2007. Dette er nær dobbelt
så høyt som det historiske gjennomsnittet og langt
bedre enn utviklingen i USA, Japan og euroområdet. Veksten
i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgangen,
og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et
høyt nivå. Kapasitetsutnyttelsen er høy
og ordrereservene store både i industrien og i bygg og
anlegg, men tilgangen på nye ordre viser nå tegn
til utflating.
Den kraftige oppgangen i norsk økonomi
gjennom de siste årene har vært understøttet
av høy vekst i verdensøkonomien, blant annet som
følge av tettere økonomisk samkvem mellom gamle industriland
på den ene siden og Kina og andre framvoksende økonomier
på den annen. Et økende underskudd i USAs handel
med varer og tjenester med andre land har også bidratt
til å holde den internasjonale etterspørselen
oppe. Deler av den innenlandske etterspørselen i USA har
imidlertid ikke vært godt fundert, et trekk som ble svært
tydelig ved sammenbruddet i markedet for såkalte subprime
boliglån. Problemene i denne delen av det amerikanske finansmarkedet
kom til syne i fjor sommer og spredte seg raskt til andre markedssegmenter
og andre land. Børskursene falt verden over, mange finansinstitusjoner
har strammet inn på sine lånevilkår,
og risiko prises høyere enn før. Boligprisene
har gått markert ned, særlig i USA, men også i
flere land i Europa. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi
er blitt klart svekket.
Som svar på de finansielle problemene
og svakere økonomisk vekst, har den amerikanske sentralbanken
satt styringsrentene kraftig ned og i noen grad fått følge
av andre sentralbanker. Til tross for rentenedsettelsene og en betydelig svekkelse
av den amerikanske dollaren regner IMF nå med at veksten
i USA vil komme ned i rundt 1/2 pst. både i år
og neste år. For Norges viktigste handelspartnere sett
under ett anslås BNP-veksten til 2 pst. i år,
nesten 1 prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
for 2008. Også neste år ligger det an til relativt
lav vekst hos våre handelspartnere.
Selv om den økonomiske veksten har
avtatt i mange land, er inflasjonen på vei opp. Dette skyldes
blant annet høy prisvekst på energi- og matvarer. Økte
matpriser rammer i særlig grad de fattige i byene i utviklingsland
og øker usikkerheten om utviklingen framover. I tillegg
kan prisutviklingen på råvarer mer allment ha
bidratt til at forventningene til framtidig inflasjon har økt
i enkelte land, noe som begrenser sentralbankenes handlingsrom.
Enkelte har pekt på faren for stagflasjon, dvs. et sammenfall
av økonomisk stagnasjon og høy inflasjon, slik
flere land opplevde i annen halvdel av 1970-tallet og inn på 1980-tallet.
Oppgangen i energi- og råvareprisene
gjennom de siste årene må ses i sammenheng med
at etterspørselen har økt raskere enn produksjonskapasiteten.
I tillegg til matvarer har dette særlig vært tydelig
i oljemarkedet, og prisen på råolje steg fra vel
200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 425 kroner pr. fat
i fjor sommer. Oljeprisen er nå oppe i over 600 kroner
pr. fat. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 500
kroner pr. fat for inneværende år, og deretter
en gradvis nedgang mot et nivå på 370 2008-kroner
pr. fat i 2012.
De historisk sett høye oljeprisene
har gitt god lønnsomhet i oljenæringen, og justert
for prisstigningen lå oljeinvesteringene i fjor nærmere 70
pst. høyere enn bunnpunktet i forrige lavkonjunktur. For
inneværende år ventes en ytterligere oppgang på 10
pst., men en del av denne etterspørselsimpulsen retter
seg mot utenlandske leverandører. Relativt svak utvikling
i etterspørselen fra Norges handelspartnere trekker i retning
av klart lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten i år
enn i fjor. Samtidig ser det ut til at renteoppgangen nå bremser
veksten i husholdningenes kjøp av varer og tjenester, og det
ligger an til klart svakere oppgang i privat forbruk i år
enn i fjor. Husholdningenes sparing vil trolig øke fra
2007 til 2008, etter flere år med nedgang. Samlet sett
anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse
med 3 1/4 pst. i 2008. Dette er om lag 1/2
prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2008,
men samtidig nesten 3 prosentpoeng lavere enn veksten i fjor.
2008 ligger an til å bli det femte året
på rad med årsvekstrater i BNP for Fastlands-Norge
godt over trendvekst, selv om veksten synes å avta gjennom året.
En slik utvikling ser også ut til å gjøre
seg gjeldende i arbeidsmarkedet. Som følge av sterk vekst
gjennom fjoråret og inn i inneværende år,
anslås det likevel en vekst i sysselsettingen på 60
personer på årsbasis i 2008. Med en om lag tilsvarende
oppgang i arbeidsstyrken ligger det an til at nedgangen i ledigheten
vil stoppe opp. I denne meldingen anslås det en ledighet
tilsvarende 2,4 pst. av arbeidsstyrken i 2008, som er på linje
med nivået i 1. kvartal i år.
God lønnsomhet og tilstrammingen i
arbeidsmarkedet gjennom de siste årene har bidratt til
at årslønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra
3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006 og 5,4 pst. i 2007. Årslønnsveksten
i 2008 anslås nå til om lag 5 1/2
pst., 1/2 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
for 2008. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger
så langt i årets lønnsoppgjør.
Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året
noe under resultatet for fjoråret, og at grupper som ikke
er omfattet av de ferdigforhandlede oppgjørene, holder
seg innenfor om lag samme ramme. Lønnsveksten hos våre
viktigste handelspartnere anslås til 3 1/2
pst. i 2008.
Produktiviteten har økt relativt kraftig
i Norge de siste ti årene, og den sterke veksten i verdensøkonomien
har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle
eksportprodukter har steget med nærmere 30 pst. i samme
periode. Samtidig er lønnskostnadene høye i Norge
sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere.
Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme
under press, dersom prisene på norske eksportprodukter
skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg ytterligere.
Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært
negative følger for produksjon og sysselsetting.
Sammen med nedgang i prisene på mange
importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten – særlig
i tjenesteytende næringer – bidratt til å holde
prisstigningen nede gjennom mesteparten av den inneværende
høykonjunkturen. Justert for avgiftsendringer
og utenom energivarer økte konsumprisene (KPI-JAE) med om
lag 0,8 pst. pr. år i perioden 2003–2006. I 2007
bidro tiltakende lønnsvekst til å trekke den underliggende
prisveksten opp i 1,4 pst. Veksten i KPI-JAE har økt ytterligere
inn i inneværende år, og på årsbasis
ventes det en vekst på 2,4 pst. fra 2007 til 2008. Oppgang
i energiprisene ventes å bidra til at konsumprisene i alt
vil øke med 3,2 pst. i år.
På bakgrunn av den sterke veksten i
norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået
med til sammen 3,75 prosentpoeng gjennom de siste tre årene,
til 5,5 pst. I Pengepolitisk rapport 1/2008 signaliserte
Norges Bank at styringsrenten kan nå et nivå på 5 1/2–5 3/4
pst. i 4. kvartal i år, for deretter å avta til
rundt 5 pst. i 4. kvartal neste år. Rentebanen er basert
på at prisstigningen og norsk økonomi i tiden
framover utvikler seg i tråd med Norges Banks forventninger.
I denne meldingen er det lagt til grunn at rentene vil
utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger,
slik disse kom til uttrykk i terminrentene fra begynnelsen av mai.
Det ligger dermed an til at differensen mellom norske og utenlandske
pengemarkedsrenter, som nå er rundt 1 3/4
prosentpoeng, vil øke ytterligere i inneværende år,
for deretter å avta utover i 2009. I tråd med
dette er det lagt til grunn at kronen styrker seg noe fra 2007 til
2008, og deretter svekker seg litt i 2009. Rentenivået
i pengemarkedet ligger nå om lag 1 prosentpoeng over styringsrenten.
Det høye påslaget må ses i sammenheng
med at uroen i internasjonale finansmarkeder har økt bankenes
innlånskostnader.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 2.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under pkt. 2.2 og kapittel 11.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for
budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning
i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten
overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet,
mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne
måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra
svingninger i oljeprisen.
En stabil utvikling i økonomien er
vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av
våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for
en jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over
statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling
i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved
at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes
noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske
virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre
i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser
i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser
gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi
er sterk, er det i tråd med handlingsregelen om bruken
av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere
enn forventet fondsavkastning.
Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over
statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering
av offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at det
strukturelle underskuddet ligger an til å øke
framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse
nye oppgaver i den nære framtid mot behovet for at vi også på lengre
sikt skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi allerede
har påtatt oss, uten å måtte redusere
utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid
vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene
til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi i dag sparer
i Statens pensjonsfond, gjør det lettere å møte
disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter
for å styrke velferden nå, vil derimot redusere
reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre
kvalitet og omfang på velferdstjenester når antall
yrkesaktive snart begynner å avta i forhold til antall
eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter holdes lavere enn forventet
fondsavkastning, vil det både dempe presset i norsk økonomi
og bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer
når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter
inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften
i budsjettpolitikken.
Arbeidet med en pensjonsreform i tråd
med Stortingets beslutninger er også et sentralt skritt i
retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av
alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre
deler av pensjons- og velferdssystemet legge til rette for at folk
vil stå lenger i arbeid. Høy yrkesdeltakelse er
en forutsetning for å kunne møte behovene for
innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.
Den AFP-løsningen man har kommet fram til i privat sektor,
ivaretar hensynet til høy deltakelse i arbeidslivet.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at man siden innføringen av den såkalte handlingsregelen
våren 2001 har hatt pågående debatt om
dette er en fornuftig regel. Disse medlemmer har
hele tiden vært imot handlingsregelen, og mener at forslagene
til statsbudsjett de siste årene er en erkjennelse av at regelen
kan avvikles. Siden den ble innført våren 2001,
har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger,
avhengig av Regjeringens behov for å løse ulike
budsjettutfordringer. Siden innføringen av regelen i 2001
og frem til i fjor hadde det vært brukt over 100 mrd. kroner
mer enn handlingsregelen skulle tilsi. Så har man opplevd
at man det siste året bruker langt mindre oljepenger enn
det man kan i henhold til regelen. Dette vitner om at handlingsregelen
er lite egnet til å styre etter, og at man knapt kan sies å styre etter
en regel i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker å erstatte
handlingsregelen med retningslinjer for vekst i statens utgifter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sitt forslag til revidert statsbudsjett for inneværende år
anslår at man vil bruke mindre oljepenger enn opprinnelig
antatt, og at man også i år vil komme under handlingsregelens
4 pst. bruk av oljepenger. Dette skyldes primært en langt
bedre inntektsvekst til staten.
Disse medlemmer mener Regjeringen
med sine fremlegg og sin retorikk er mer opptatt av at man skal
klare å følge denne regelen, fremfor å se
på hva som er fornuftig bruk av oljepenger i økonomien.
Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt
begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens
viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller
hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger
brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller
offentlig forbruk.
Svært mye av den økonomiske
debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde
oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke
det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter
på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon.
Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt
til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital.
I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte
som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.
Disse medlemmer mener at en ansvarlig
og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk
vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres
til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært
lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue
i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre
real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd
eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.
Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille
mellom forbruk og investering, samt innkjøp fra utlandet
som ikke skaper press i norsk innenlandsøkonomi, og andre
innkjøp.
Disse medlemmer vil redusere
det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke skatter
og avgifter og øke offentlige realinvesteringer.
Disse medlemmer viser til at
i den situasjonen landet nå befinner seg i, ville det være
fornuftig å bruke mer midler til investeringer på områder
hvor det er ledig kapasitet, for eksempel innenfor anleggsbransjen.
Bransjen selv opplyser om ledig kapasitet, og ved å bevilge
mer midler til dette formålet ville man utnytte den ledige
kapasiteten som finnes i markedet, uten å skape press i økonomien.
I tillegg ville man med fornuftige investeringer på veisektoren
sørge for bedre effektivitet for næringslivet
og innbyggere, og redusert omfang av skader. Dette vil være
positivt for økonomien.
I en situasjon med stadig færre arbeidsledige,
og man på mange sektorer har behov for tilgang på arbeidskraft,
ville det være fornuftig å investere i økt
og raskere pasientbehandling. Dette ville medføre at arbeidsføre
mennesker som venter på en operasjon, kunne få denne
utført raskt ved enten offentlig eller private institusjoner,
eventuelt i utlandet. Dermed hadde man fått innsparinger
på offentlige velferdsordninger, samtidig som man hadde
fått denne arbeidskraften raskere tilbake i jobb. Dette
vil virke pressdempende på økonomien.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere fagøkonomer er uenig i stortingsflertallets
ensidige fokus på handlingsregelen. Disse medlemmer viser
også til at flere stortingsrepresentanter for regjeringspartiene
og andre lokale og regionale folkevalgte representanter fra de samme
partiene tar avstand fra handlingsregelen som styringsverktøy.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kapittel 2 pkt. 2 og kapittel 11.
I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslått til 76,8 mrd.
kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2007 til
2008 til 5,4 mrd. 2008-kroner. Målt som andel av verdiskapingen
i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning
på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget
til budsjett for 2008 ville gi en stimulans til økt innenlandsk
etterspørsel i samme størrelsesorden. Anslagene
for bruken av oljeinntekter i 2008 ble ikke endret ved salderingen
av budsjettet for 2008.
Statsregnskapet for 2007, som ble lagt fram
i slutten av april, viser både høyere inntekter
og lavere utgifter i 2007 enn anslått i Nasjonalbudsjettet
for 2008 i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet for 2007 er redusert med rundt 10,7 mrd. kroner siden
Nasjonalbudsjettet for 2008, til 57,8 mrd. kroner. De nye tallene
for 2007 innebærer at underskuddet ligger om lag 13,5 mrd.
kroner under forventet fondsavkastning for 2007, mens bruken av
oljeinntekter i årene før 2006 lå over
4-prosentbanen. Omregnet til 2008-kroner kan underskuddet i 2007
anslås til 60,6 mrd. kroner.
Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland
utgjorde om lag 2 018 mrd. kroner ved utgangen av 2007.
Dette er om lag 75 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
for 2008. Forventet fondsavkastning for 2008, anslått til
4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2007, er dermed 80,7 mrd.
kroner, 3,1 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet
for 2008.
Sammen med informasjon om utviklingen i inneværende år
tilsier regnskapstallene for 2007 at anslagene for skatter og avgifter
mv. fra Fastlands-Norge i 2008 økes med 5,9 mrd. kroner
fra nivået i saldert budsjett. Det er da korrigert for det
beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene
for øvrige inntekter justert opp med om lag 3,8 mrd. kroner.
Norsk økonomi har nå vokst
sterkt siden sommeren 2003. Sysselsettingen er rekordhøy,
og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Det
stramme arbeidsmarkedet kan føre til at lønnsveksten
kommer opp på et nivå som ikke er bærekraftig
over tid. Samtidig er prisstigningen på vei opp og styringsrenten
er økt. For å redusere faren for at økonomien
utvikler seg mindre balansert framover, foreslår Regjeringen endringer
i budsjettet som reduserer det strukturelle underskuddet med knapt
3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd.
kroner. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være
om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond – Utland.
Revisjonen av 2008-budsjettet innebærer
at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende
3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland.
En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur
er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken,
og må også ses i sammenheng med at det strukturelle
underskuddet lå klart over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen
tidlig i dette tiåret. Til tross for reduksjonen i det
strukturelle underskuddet framstår budsjettet for 2008 som
mer ekspansivt nå enn da det ble lagt fram i fjor høst.
Dette må ses i sammenheng med den betydelige reduksjonen
i underskuddet i 2007 fra anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2008
til tallene i statsregnskapet for 2007. Et liknende bilde avtegnet
seg ved revisjonen av 2007-budsjettet i mai i fjor.
Regjeringens forslag gir følgende hovedtall
for budsjettet:
Det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 mrd. kroner,
fra 76,8 mrd. kroner til 73,9 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter
i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn
forventet fondsavkastning på 80,7 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Siden
anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer
dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra året
før.
En reell økning i statsbudsjettets
underliggende utgifter på 3 1/4 pst.
regnet fra regnskap for 2007. Dette er om lag 1 prosentpoeng mer
enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Oppjusteringen av
utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet
for 2008 og at utgiftene i 2007 ble lavere enn anslått.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i 2008 anslås til 13 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved
en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.
Statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten anslås til knapt 356 mrd. kroner
i 2008.
Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland,
der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til 343 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen
i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 424 mrd.
kroner.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2008 anslås til 2 427 mrd. kroner,
hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 316
mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede
opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til
om lag 4 551 mrd. kroner ved utgangen av 2008.
Budsjettforslaget innebærer en
reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2007 til 2008 på knapt
3,7 mrd. kroner, eller om lag 1,4 pst., regnet fra regnskapet for
2007. For 2007 anslås nå veksten i kommunenes
samlede inntekter til 3,2 mrd. 2007-kroner, tilsvarende 1,3 pst.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp.
nr. 59 (2007–2008).
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst.
S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den kostnadsmessige
konkurranseevnen svekker seg med hele 5,5 pst. fra 2007 til 2008.
En vesentlig årsak til dette er den sterke lønnsveksten.
Sammenliknet med utlandet har aldri timelønnskostnadene
i Norge vært høyere enn i dag. Differansen til
våre handelspartnere i EU øker. I kombinasjon
med en sterkere krone kan dette ramme norske industriarbeidsplasser
og gi Norge en smalere næringsstruktur. Så langt
har den internasjonale høykonjunkturen, som har bidratt
til høye priser på norske eksportprodukter, allikevel
sikret god lønnsomhet. Dette vil imidlertid endre seg dersom
veksten internasjonalt avtar.
Disse medlemmer mener at utfordringen
knytter seg til å få de gode tidene til å vare
lenger. Dersom det ikke iverksettes nødvendige strukturtiltak
som bl.a. kan øke tilbudet av arbeidskraft, vil renteøkningene
og kostnadspresset gi negative effekter både for husholdningene
og for konkurranseutsatt sektor.
Mye tyder på at kampen om arbeidskraften
vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere
seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse
mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften
kan føre til økt lønnsvekst i årene
som kommer, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere
kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere
konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre
inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme
kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Disse
medlemmer mener at det vil bli vanskeligere for sykehjemmene,
barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i
kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle
og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og
for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke
tilbudet av kompetent arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år
har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige
petroleumsformue, har disse medlemmer også,
gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført Statens
pensjonsfond enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning
er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker
sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne
konvertere finanskapital til realkapital. Disse medlemmer mener
også det vil være fornuftig å i større
grad legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta
del i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland, og
viser til tidligere forslag fremmet av Fremskrittspartiet, samt
forslag om dette fra Fremskrittspartiet i Stortingets behandling
av St.meld. nr. 24 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte
tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger.
Regjeringens forslag som presenteres som økt satsing har
det fellestrekk at de økte påplusningene stort
sett er utgifter man uansett må dekke inn.
Etter disse medlemmers syn må det
en langt sterkere satsing til på en rekke områder
for at man skal påstå at man prioriterer økte
påplusninger og investeringer.
Disse medlemmer er svært
bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer
at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte
ekstrabevilgning for å dekke deler av økte pensjonskostnader
for foretakene vil ikke bedre situasjonen for pasientene i inneværende år.
Regjeringens politikk vil, slik disse medlemmer ser
det, forsterke den negative trenden hva ventetider og økte ventelister gjelder. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:83 (2007–2008),
der Fremskrittspartiet foreslår en tilleggsbevilgning til
de regionale helseforetakene for inneværende år,
slik at pasientbehandlingen kan økes og foretakenes økonomi
bedres.
Disse medlemmer registrerer videre
at den urettferdige skjevfordelingen mellom de ulike helseregionene
ikke er hensyntatt i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
for inneværende år.
Disse medlemmer støtter
forslag om økte budsjettmidler til politiet, men savner
en betydelig større innsats for å bedre situasjonen. Regjeringens økte
bevilgninger vil kun i liten grad forbedre politiets situasjon.
På veisektoren medfører Regjeringens
manglende vilje til å øke bevilgningene
til at man ikke kan hente inn vedlikeholdsetterslepet, samt at prisstigningen
innenfor sektoren som man ikke får kompensert vil medføre
at flere vedtatte prosjekter trolig må utsettes. Disse
medlemmer savner konkrete forslag om å få fortgang
i utbyggingen av nye prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at kombinasjonen av stor mangel på arbeidskraft
både i industrien og offentlig sektor, ekspansive budsjetter
og stans i moderniseringen av offentlig sektor, nå slår
ut i svekket konkurranseevne for konkurranseutsatte bedrifter, økende
kostnadspress og inflasjon.
Siden regjeringsskiftet i 2005 har styringsrenten økt
14 ganger, og den ligger nå vesentlig høyere enn
euro-renten. Finans- og strukturpolitikken har betydning for utviklingen
i norsk økonomi. Disse medlemmer mener at
regjeringen Stoltenberg IIs manglende evne til å iverksette
tiltak som kan øke arbeidstilbudet i kombinasjon med Regjeringens
ekspansive budsjettpolitikk, har vært en medvirkende årsak
til den kraftige renteoppgangen i Norge.
Disse medlemmer viser til at
oppdaterte tall i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 underbygger at
finans- og strukturpolitikken bidrar til å øke kostnadspresset
og presset på renten. Fra NB 2008 til RNB 2008:
Målet på budsjettets
ekspansivitet er økt fra 0,3 til 0,7 prosentpoeng.
Den underliggende utgiftsveksten er oppjustert fra
2,2 pst. til 3,25 pst., og er nå høyere enn antatt vekst
i BNP FL.
Årslønnsveksten er oppjustert
fra 5 pst. til 5,5 pst., og SSB legger 6 pst. til grunn. Resultatene fra
offentlig sektor kan indikere at den blir enda høyere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 fremmet
en helhetlig strategi for mer arbeidskraft. Denne strategien omfattet
tiltak for å få flere fra trygd til arbeid, tiltak
som gjør det mer lønnsomt å arbeide,
en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft,
og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre
arbeidskraft.
1. Lavere skatt på vanlige
lønnsinntekter. 2 500 kroner i økt minstefradrag
vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide – for
eksempel ved å gå fra deltid til heltid.
2. Et ekstra jobbfradrag for eldre arbeidstakere som
velger å arbeide fremfor å gå av med
AFP-pensjon. For alle mellom 62 og 67 år senker Høyre
skatten med 6 000 kroner dersom de arbeider fremfor å pensjonere
seg.
3. Litt mindre gunstig å gå av
med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes
fra 3 til 5,4 pst.
4. Fjerne avkortingen i pensjon for alle
fra 67 til 70 år som velger å arbeide. Det betyr
at de får beholde alderspensjonen ved siden av arbeidsinntekt.
5. Seniortiltak for realfaglærere
og i politiet.
1. Innføre
en tax-credit-ordning som skal sikre at det alltid lønner
seg å være i heldags jobb fremfor å være
trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid
føre til nedgang i levestandard. I en periode bør
en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget.
Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter
vi incentivene for arbeid øke.
2. Tiltak for å redusere sykefraværet.
Innføre en kontroll av sykemeldte etter 6 mnd som foretas av
andre enn fastlegen, for eksempel en trygdelege eller spesialist
for å vurdere om vedkommende kan komme tilbake i arbeid
i egen eller en annen virksomhet.
3. Støtte til tiltak på arbeidplassen
for å unngå langtids sykemelding og uføretrygding.
4. Green-card-ordning for arbeidssøkere
med særskilte behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.
5. 1 000 flere tiltaksplasser
for yrkeshemmede.
6. Større mulighet til å bruke
attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden.
7. Mulighet til å gå ned
til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med
trygd.
8. Økt satsing på rehabilitering
og opptreningsinstitusjoner.
9. Innføre skattefritak for fordelen
av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
10. Arbeidstrening; Stimulere til lavterskeltilbud som
"Grønn omsorg/Inn på tunet" for personer med
psykiske utfordringer og rusmisbrukere.
11. "Snu i døra" – tiltak
for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.
12. Bedre tilbud til voksne som mangler
basiskompetanse.
13. Seniortiltak for realfagslærere
og i politiet.
14. Avvikle ventelønnsordningen
for nye tilfeller.
1. Aktiv rekruttering
av kompetent arbeidskraft utenfor EØS-området
og språkkurs arrangert i hjemlandet.
2. Snarest mulig å fjerne overgangsreglene
i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Styrke Arbeidstilsynet
for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen
mot sosial dumping.
3. Innføre et "fast track"-system
hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandsk
faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å påbegynne
arbeidet sitt, mens UDI saksbehandler søknaden.
4. Endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse
av arbeidstillatelser.
6. Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
7. Åpne for naboland-visum for
russiske statsborgere.
8. Styrke samordningen mellom UDI, politiet,
utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen
mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
9. Utrede muligheten for visum med lang
varighet, for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokaliser
både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett
til utbegrenset inn og utreise fra Norge. Dette må skje
innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser.
10. Opprette et servicesenter for arbeidsinnvandrere
i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo.
1. Redusere veksten
i offentlig administrasjon og gi ny fart på moderniseringen
av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres
mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.
2. Utvide OPS-ordningen for veiutbygging,
bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, øke bruken
av private tilbydere bl.a. innen barnevern, rusomsorg og rehabilitering,
stimulere til kommuner til å slå seg sammen, innføre
nøytral moms i staten og modernisere bygge- og eiendomsforvaltningen.
3. Satse mer på IT-løsninger
i offentlig sektor for å redusere behovet for byråkrati
både hos det offentlige og hos bedriftene.
Disse medlemmer vil ta opp enkelte
forslag ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2008, men
finner det ikke naturlig å gjenoppta alle forslagene. Disse
medlemmer vil peke på at forslagene dersom de hadde
blitt vedtatt ved behandling av Nasjonalbudsjettet for 2008, ville ha
bidratt til redusert kostnadspress i økonomien og dermed
mindre press på renten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil foreslå en rekke tiltak som kan øke tilgangen
på arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til
arbeid – det er i dag rundt 700 000 i arbeidsfør alder
som står utenfor arbeidsmarkedet. Noen vil ikke kunne komme
tilbake til arbeid, men mange både ønsker og kan
komme helt eller delvis tilbake til arbeid dersom det legges bedre
til rette for dette. Disse medlemmer vil derfor prioritere
tiltak som skal gi mennesker en ny sjanse til arbeid. Det må bli
mer lønnsomt å arbeide for eksempel ved å senke
skatten betydelig gjennom høyere minstefradrag på alle
lønnsinntekter. Analyser gjort av SSB og internasjonale
studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe
mer når de får beholde mer av egen inntekt. Videre
vil disse medlemmer fjerne avkortingen i pensjon
for personer mellom 68 og 70 år. Da blir arbeid mer lønnsomt
enn pensjon eller trygd for mange potensielle arbeidstakere. I tillegg
får samfunnet beholde en betydelig kompetanse som eldre
arbeidstakere besitter. Disse medlemmer tror på skatteincentiver
for å øke arbeidstilbudet. Derfor foreslo Høyre
og Venstre ved behandling av NB 2008 å gi et direkte skattefradrag
på 6 000 kroner i inntekt for personer mellom
62 og 67 år som velger å jobbe. En ECON-rapport
fra 2007 har tilsvarende konklusjoner og skriver bl.a. følgende:
"Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster å hente
dersom det lykkes å få eldre arbeidstakere til å stå lengre
i jobb enn det som er tilfellet i dag. Samfunnet kan spare inntil
3,7 milliarder kroner i året hvis antallet nye tidligpensjonister
over tid kan bli kuttet med 10 prosent."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ovenstående
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å gi
arbeidstakere over 62 år som velger å stå i
arbeid, et direkte skattefradrag for å stimulere flere
til å velge arbeid fremfor AFP."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor
slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til
tjenester innen helse- og omsorgssektoren. I Høyres alternative
budsjett foreslo disse medlemmer bl.a. en utvidelse
av OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp
i helseforetakene, nøytral moms i staten for å fjerne
ulempen ved bruk av markedet fremfor egenproduksjon, en reform av
bygge- og eiendomspolitikken, og en tilsagnsfullmakt som gir kommuner
som slår seg sammen, økonomisk gevinst. Disse
medlemmer tror videre at bedre styring og organisering kombinert
med mer konkurranse i deler av offentlig sektor vil frigjøre
ressurser til gode formål som kommer borgere til nytte. Disse
medlemmer vil ta opp igjen flere av disse forslagene ved
behandling av RNB.
Disse medlemmer vil vise til
at sentralbanksjef Svein Gjedrem i høring med finanskomiteen 22. mai
2008 om Kredittmeldingen understreket at det er et stort rom for
modernisering og effektivisering av offentlig sektor:
"Det er gjort mye i offentlig sektor, men det er
jo usedvanlig mye man kunne gjøre, husker jeg fra min tid
og tidligere karriere i departementet – leder, hvis jeg
får lov å trekke litt på det: vår
organisering av kommunesektoren, vår organisering av skatteinnkreving.
Ja, det er usedvanlig mye man kan gjøre i offentlig sektor
for å få bedre bruk av ressurser, og hele tiden
se på markedsmekanismer: Fungerer de godt? Det har en annen
side for øvrig: ikke bare å bruke markedet ved å frigjøre
mer aktivitet, men passe på at det er konkurranse i markedene.
Nå fikk vi jo ekstra hjelp av at vi ble EØS-medlem,
som har økt konkurransen i mange markeder, men også Konkurransetilsynets
oppgaver er viktige for at man skal holde konkurransen oppe. Det
er også viktig for sysselsettingsutviklingen at det er konkurranse
i markedene våre."
Og videre:
"Produktivitetsveksten er viktig. Vi har sett en avmatning
i produktiviteten i det siste – en lavere produktivitetsvekst.
Det kan være konjunkturbetinget, men det kan også være
slik at en del av de virkningene hamskiftet og moderniseringen av
norsk økonomi på 1980- og 1990-tallet har gitt
på produktivitetsveksten og effektiviteten, kan være
i ferd med å ebbe ut. Det har ikke skjedd mye nytt de senere årene
som kan fyre opp under produktivitetsveksten, vil jeg vel mene,
på strukturpolitikkens område. Så det
kan være at noe av effekten av det ebber ut."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil peke på at Norge er avhengig av å tiltrekke
kompetanse fra andre land. I 2006 og 2007 bidro arbeidstakere fra
andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge-
og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten
denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi
stanset opp og renten økt enda mer. De fleste av de som
jobber i disse næringene, kommer fra EU-landene.
Disse medlemmer har gjentatte
ganger foreslått å oppheve overgangsreglene som gjelder
for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere
fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania. I tillegg har disse
medlemmer pekt på behovet for flere tiltak som
mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge
som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.
Det er ingen selvfølge at den kompetente
arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt
lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere.
Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk
arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør
vurderes et bredt omfang av virkemidler for å øke
innvandring av kvalifisert arbeidskraft, fra EU-land, men også fra
resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen
i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at
Norge årlig kåres til verdens beste land å bo
i. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere
kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000
personer og utnyttes ikke fullt ut, men det følger av at
kravene til å falle innenfor ordningen er for byråkratiske.
Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen
om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig
i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.
En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft
i utlandet er å overvinne språkbarrierene. Disse
medlemmer vil foreslå at det settes i gang flere
norskkurs i utlandet. Etter vår vurdering er dette en enkel
endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse
medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter
til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For
at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene,
bør mulig arbeidsperiode være opptil fem år.
En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifull
for hjemlandet etter endt periode.
Disse medlemmer mener at bedrifter
bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister
kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler
søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system
for forhåndgodkjente bedrifter.
I dagens forskrift er det regulert hvem som
kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse
medlemmer mener at det i større grad bør
overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme
hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne
byråkrati og frigjøre ressurser til behandling
av mer kompliserte saker.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
glad for at Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2007–2008) om
arbeidsinnvandring tar opp flere av de forslag Høyre har
fremmet gjennom flere år. Disse medlemmer er
imidlertid svært kritiske til at Regjeringen først
vil iverksette flere av disse i 2010. Disse medlemmer viser
til at Høyre ved behandling av nevnte stortingsmelding
vil fremme en rekke forslag utover de Regjeringen har presentert,
og foreslå en raskere gjennomføring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at IA-avtalen har hatt tre hovedmålsettinger
som – dersom de hadde blitt oppfylt – først
og fremst ville bidratt til bedre inkludering i samfunnet, men også til
lavere trygdeutgifter, som igjen kunne være omdisponert
til andre viktige samfunnsoppgaver. Det er hevet over enhver tvil
at det fortsatt er mye ugjort både når det gjelder å få ned
sykefraværet, øke gjennomsnittlig avgangsalder,
og inkludere flere personer med ulike fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser
i arbeidslivet. Dette medlem mener at både
dagens og framtidens arbeidskraftbehov må primært
dekkes ved å utnytte bedre ressursene til de mange som
står utenfor det ordinære arbeidslivet. Arbeidsinnvandring
er et viktig supplement til dette, men kan ikke bli noen hovedstrategi
for å dekke samfunnets arbeidskraftbehov.
Dette medlem viser til konkrete
forslag fremmet av Kristelig Folkeparti i denne budsjettinnstillingen,
som vil kunne bidra til å inkludere flere i arbeidslivet,
og til å forlenge gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet. Dette
medlem foreslår å øke antallet
arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med fysisk eller psykisk
funksjonsnedsettelse med i gjennomsnitt 1 000 plasser i annet
halvår 2008. Videre foreslås et direkte skattefradrag
på 3 000 kroner for personer i alderen 62-63 år
som ikke mottar trygd eller pensjon, og det foreslås å fjerne
regelverket som avkorter pensjon mot arbeidsinntekt for 68- og 69-åringene.
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor
kun begrensede endringer som bør iverksettes i 2008.
Regjeringen foreslår å øke
fiskerfradraget til 115 000 kroner og stramme inn i nettolønnsordningen
for sjøfolk. Forslagene vil redusere dagens konkurransevridning
mellom fiskerinæringen og annen skipsfartsnæring.
Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp
av NOx gis det avgiftsfritak for virksomheter
som inngår avtale med staten om å gjennomføre
NOx-reduserende tiltak i samsvar med
et fastsatt miljømål. Regjeringen har kommet til
enighet med 14 næringsorganisasjoner om en slik avtale. Avtalen
innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen,
får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember
2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak som reduserer
de årlige utslippene med 30 000 tonn NOx. Avgiftsfritaket kan først
tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har
godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil
virksomheter som melder seg inn i NOx-fondet
innen 1. juli 2008, få refundert avgift som er
betalt i perioden fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutning
foreligger. Det legges opp til å budsjettere med at avtalen
godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet
av 2008.
Regjeringen foreslår at punktet i klimaforliket om økte
drivstoffavgifter forskutteres ved å øke autodieselavgiften
med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre
pr. liter med virkning fra 1. juli 2008.
Det foreslås å øke
Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 10 mill.
kroner.
Samlet innebærer skatte- og avgiftsopplegget
en lettelse på om lag 540 mill. kroner påløpt
og om lag 370 mill. kroner bokført i 2008.
Regjeringen omtaler i denne meldingen også enkelte
andre aktuelle skatte- og avgiftssaker:
Regjeringen vil vurdere å oppheve
skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper
med virkning fra inntektsåret 2008, i forbindelse med budsjettet
for 2009. Skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende
og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens
regler om statsstøtte.
I tråd med anmodning fra finanskomiteens flertall
legger Regjeringen fram en bred vurdering av incentiver for økt
utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. Det gis en oversikt over
ulike teknologier for fornybar energi samt en omtale av potensialet
for utbygging av fornybar energi og kostnader ved de ulike teknologiene.
Videre vurderes skattesystemet og de konsesjonsbaserte ordningenes
(konsesjonsavgift og konsesjonskraft) virkning på investeringsincentivene,
først og fremst for vannkraft. Det foreslås dessuten å fjerne
en skattemessig vridning ved opprusting og utvidelse av kraftverk
samt å innføre en utbetalingsordning av skatteverdien
av ny, negativ grunnrenteinntekt.
Det gis en oppsummering av høringen
av Særavgiftsutvalgets innstilling (NOU 2007:8).
Det gis en kort omtale av innstillingen
fra Kulturmomsutvalget (NOU 2008:7) som er sendt på høring
med frist 30. juni 2008.
ESA har i brev 16. april 2008
uttalt at grunnavgiften på engangsemballasje er en diskriminerende
avgift i strid med EØS-avtalen artikkel 14. ESA begrunner
dette med at grunnavgiften i hovedsak rammer utenlandske drikkevarer
så lenge disse av praktiske årsaker er tappet
på engangsemballasje. Regjeringen vil svare ESA innen tidsfristen
16. juni 2008.
Skatte- og avgiftsspørsmål
er nærmere omtalt i avsnitt 3.8, og investeringsincentiver
for fornybar energi i avsnitt 3.10. Det vises også til
Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
mv. og St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet for 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst.
O. nr. 70 (2007–2008) og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte-
og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme
næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende
regjering helt bort fra dette og har brukt sine første
snaue tre år til å fremme en rekke "målrettede"
og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det
gjelder både gjentatte innstramminger i formuesverdsetting
av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for
familieeide bedrifter og økte avskrivingssatser som ble fremmet
av regjeringen Bondevik IIs siste budsjett, og det gjelder ikke
minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen.
Disse medlemmer ønsker
et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til nyskaping, arbeid
og miljøvennlig atferd. Derfor vil Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ha et skatteskifte fra rød til grønn
skatt. Et slikt skatteskifte innebærer en omlegging av
skattesystemet med lavere marginalskatt på arbeid og økte miljøavgifter.
En av de viktigste forutsetningene for å skape
det kreative Norge er at skatten på arbeid ikke blir for
høy. Høy marginalskatt på arbeid betyr
at det blir vanskeligere å konkurrere med omverdenen om å holde
på vår høyt utdannede og velkvalifiserte
arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til
et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i
dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling
av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt
verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil
være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse
medlemmer viser også til at Norge både
har et høyt skattenivå og et svært høyt
avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte-
og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser
til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter
i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok
til å betale det årets skatter og avgifter. Dette betyr
at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv
og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt
høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag,
er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være
et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov
til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener,
og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik
skatte- og avgiftsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at politikken i forrige stortingsperiode med skatte- og avgiftreduksjoner
i kombinasjon med en ansvarlig økonomisk politikk, har
bidratt til økt vekstevne i økonomien og økte
skatteinntekter som sikrer fremtidig velferd. Regjeringen har i
hvert eneste budsjett økt skattene på arbeid, personlig
sparing og på eierskap i næringslivet. Disse
medlemmer ser at det private eierskapet straffes og det
statlige eierskapet økes. Regjeringen fortsetter med sin
retorikk om at det bare er økte skatter som kan sikre velferden. Høyre
vil gå motsatt vei og vil videreføre en skatte-
og avgiftspolitikk som øker vekstevnen i økonomien. Disse
medlemmer peker på at skatteinntektene til Fastlands-Norge
har økt med over 158 mrd. kroner siden 2005. Det betyr
at vår politikk i perioden 2001–2005 med vekstfremmende
skattelettelser på til sammen 24 mrd. for å stimulere
næringsliv og verdiskaping virket. I dag er det mangel
på arbeidskraft og ikke manglende skatteinntekter som bremser
en videre utbygging av velferden. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til sine forslag som øker arbeidstilbudet,
stimulerer sparingen og fremmer nødvendig modernisering
i offentlig sektor og som er omtalt under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslag som dette
medlem fremmer i Innst. S. nr. 270 (2007–2008)
under kapittel 2 og i Innst. O. nr. 70 (2007–2008), jf.
også den helhetlige presentasjonen av skatte- og avgiftsopplegget
i fraksjonsmerknad i kapittel 11 i denne innstillingen. Dette
medlem foreslår en forsterket grønn skatte-
og avgiftsprofil, hvor økte miljøbegrunnede skatter
og avgifter kompenseres fullt ut gjennom reduksjoner i skatt på verdiskaping, sparing
og frivillighet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattelette ikke er et mål i seg selv, men av og
til et middel for å få til en riktig og dynamisk
skattepolitikk. Det er dessuten viktig at vi ikke har så høy
skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt
arbeidsinnsats.
Det avgjørende er ikke det samlede
skatte- og avgiftsnivået og om 2004-nivået er
det perfekte, men innretningen på skatte- og avgiftspolitikken.
Det har de siste åtte årene vært et bevis på.
Mens det samlede skattenivået er mange milliarder kroner
lavere i dag enn det var under regjeringen Stoltenberg I, er skatteinntektene mange
ganger høyere. Det skyldes at innretningen på skatte-
og avgiftspolitikken er annerledes, først og fremst gjennom
skattereformen som Venstre var en pådriver for å få gjennom,
men også gjennom viktige Venstre-seire som å få fjernet
investeringsavgiften og den kompliserte og urettferdige delingsmodellen.
Derfor er det like meningsløst å fastsette et
mål for antall milliarder i skattelette, som det er å fastslå at
et bestemt skattenivå skal ligge fast. Skattepolitikken må selvfølgelig
være forutsigbar, men også dynamisk nok til å ta
opp i seg de utfordringene som ligger i den økonomiske
politikken. Dessuten er det en kjensgjerning at skattelette fører til
mindre press på rente og kronekurs enn tilsvarende beløp
brukt i økte offentlige utgifter.
Dette medlem viser videre til
Venstres merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008) samt
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor det ble foreslått
et skatteskifte fra rød til grønn skatt på om
lag 3 mrd. kroner.
Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene
gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har
det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere
tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov.
Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig.
For perioden 2005 til 2008 anslås den reelle veksten i
kommunesektorens samlede inntekter til 20,8 mrd. kroner, tilsvarende
en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 pst. Regjeringens
kommuneopplegg har lagt til rette for en betydelig oppgang i aktiviteten
i sektoren. Foreløpige tall viser at sysselsettingene i
kommunesektoren har økt med om lag 26 000 personer
for 2006 og 2007 sett under ett, mot en svak nedgang i de to foregående årene.
Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet
for 2008 innebar en vekst i de samlede inntektene på 3,9
mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap for 2007,
tilsvarende en reell vekst på 1,5 pst. På bakgrunn
av tall for skatteinngangen hittil i år er anslaget for kommunesektorens
skatteinntekter i 2008 justert opp med om lag 1,3 mrd. kroner. Kostnadsveksten
i kommunesektoren er imidlertid også oppjustert. Samlet
sett anslås realnivået på kommunesektorens
inntekter om lag som i Nasjonalbudsjettet for 2008. Den reelle veksten
i kommunesektorens samlede inntekter i 2008 anslås til
3,7 mrd. 2008-kroner, tilsvarende 1,4 pst.
Kommuneøkonomien er nærmere
omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 263 (2007–2008)
om Kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle
rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal
beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende
velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og
at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse
medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen
vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke
forutsigbarheten.
Disse medlemmer konstaterer at
noen av de viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes ansvar,
nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det er derfor avgjørende
viktig at man sørger for tilstrekkelig med økonomiske
rammer slik at disse viktige velferdstilbudene blir ivaretatt. En
rekke kommuner melder om anstrengt økonomi, og det foreslås
redusert tilbud mange steder innenfor disse velferdsområdene. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om ekstraordinære, øremerkede midler,
til eldreomsorg og grunnskole.
Disse medlemmer vil for øvrig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2008 der Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske
handlingsrom gjennom å øke overføringene
til fylker og kommuner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil påpeke at behovet for ekstraordinære
bevilgninger ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets
kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre
Fremskrittspartiets politikk med differensiert stykkpris og lokal
beskatningsrett vil dessverre ta lengre tid enn ett budsjettår,
og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens
inntektssystem frem til vi har fått mulighet til å gjennomføre
vår primære politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til partienes merknader i Innst. S. nr.
263 (2007-2008) om Kommuneproposisjonen. Disse medlemmer understreker
den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien.
Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings-
og skattepolitikk som ble iverksatt og gjennomført av den
forrige regjering, med et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter
på om lag 1,3 mrd. kroner for 2008. Samtidig er kommunen,
på samme måte som borgerne, sårbare for
renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet
til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk
politikk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil gi Regjeringen honnør for å ha
prioritert å styrke kommuneøkonomien. Utfordringen
er imidlertid at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne
til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør
og økt kommunalt byråkrati. Vi ser, og har sett
en stadig tiltagende tendens til at enkeltstatsråder pålegger
kommuner vel mye ansvar for uløste oppgaver, gjennom begrunnelsen
om at kommuneøkonomien er styrket. Dette bildet forsterkes ytterligere
ved at Regjeringen gjennom lovvedtak pålegger kommunene
oppgaver de enten ikke vil ha – f.eks. lovfestet frukt
og grønt i skolen – eller oppgaver det ikke er
mulig å gjennomføre, som lovfestet rett til barnehageplass.
Disse medlemmer har imidlertid
stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det
beste for de borgerne de er valgt til å representere.
Disse medlemmer vil imidlertid
samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial
innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal
sektor vil frigjøre langt over 1 mrd. kroner, hvilket tilsier
at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar
med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst.
Forskriften etablerer fleksibel inflasjonsstyring for pengepolitikken.
På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil
inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.
I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være
framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten
knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og
pengepolitikken må virke sammen for å bidra til
målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi
er svært høy, og arbeidsledigheten har falt til
et lavt nivå. Tiltakende lønnsvekst bidrar nå til
høyere prisvekst på norskproduserte varer og tjenester.
Fra sommeren 2005 og fram til nå har Norges Bank økt
styringsrenten fra 1,75 pst. til 5,5 pst. Ifølge Norges
Banks renteprognose i den pengepolitiske rapporten fra mars vil
renten settes ned igjen gjennom 2009 og 2010.
Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for en
nærmere omtale av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i 2001 fikk flertall for å innføre
inflasjonsmål for pengepolitikken. Disse medlemmer forventer
at Norges Bank praktiserer en rentepolitikk som er i samsvar med
renteforskriftens bestemmelser. Disse medlemmer påpeker
at en rekke mennesker har fått merkbart tøffere
privatøkonomi som følge av de 14 renteøkningene
som er foretatt siden regjeringen Stoltenberg II tok over. Flere av
renteøkningene burde ikke blitt foretatt, etter disse
medlemmers oppfatning.
Disse medlemmer viser til at
renteøkningene siden regjeringen Stoltenberg II overtok
utgjør om lag 25 000 kroner pr. million en familie
har i lån. Tallet er justert for skattemessig rentefradrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Venstre viser videre
til at Venstre både i sine alternative statsbudsjett for
2006, 2007 og 2008 la opp til et redusert press på renten
gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde.
Denne politikken videreføres i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 hvor Venstre foreslår å bruke om lag
500 mill. kroner mindre enn Regjeringen.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader som beskriver Venstres hovedtrekk i forbindelse med
budsjettrevisjonen, pkt. 2.2 og kapittel 11.
Et hovedmål for Regjeringen er full
sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken
skal bidra til å øke arbeidskraftpotensialet,
ved å legge til rette for at arbeidssøkere kommer
i arbeid og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Gjennom
de siste årene har sterk vekst i etterspørselen
etter arbeidskraft bidratt til en markert nedgang i ledigheten og
betydelig økning i yrkesdeltakelsen, særlig blant
de eldste og yngste aldersgruppene. Samtidig har stor arbeidsinnvandring,
i hovedsak fra Polen og andre land som ble en del av EØS-området
ved utvidelsen av EU i 2004, avhjulpet flaskehalser og dempet presset
i arbeidsmarkedet. For å stimulere til fortsatt god tilgang
av arbeidskraft fra utlandet er det gjennomført flere forenklinger av
regelverket for arbeidsinnvandring. I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring,
som nylig ble lagt fram, foreslås det ytterligere tiltak. Tiltakene
vil bl.a. bidra til et enklere og mer oversiktlig regelverk, gi
bedre informasjon og forenkle søknadsprosedyrene.
Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud
knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for
et velfungerende arbeidsmarked og høy yrkesaktivitet. Samtidig
er sykefraværet i Norge høyt, og avgangen fra
arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt siden
midten av 1990-tallet. Om lag én av fem i yrkesaktiv alder
mottar nå en helserelatert trygdeytelse eller AFP. Det
er en stor utfordring å redusere denne andelen. Pensjonsreformen
kan bidra til forlenget arbeidsinnsats. Den AFP-løsningen
man har kommet fram til i privat sektor har gode arbeidsinsentiver,
i tråd med skissen Regjeringen la til grunn i pensjonsmeldingen.
Gjennom det siste halve året har sysselsettingen økt
raskere enn lagt til grunn i fjor høst, og arbeidsledigheten
har falt mer. Regjeringen opprettholder nivået på arbeidsmarkedstiltakene
på 40 000 plasser som gjennomsnitt for 2008. Siden både
arbeidsledigheten og tallet på yrkeshemmede har falt mer
enn lagt til grunn i fjor høst, gir dette rom for ytterligere
styrking av innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet.
I tillegg økes satsene til arbeidsmarkedstiltak i skjermet
sektor innenfor den gjeldende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av Regjeringens økonomiske politikk og har bidratt til
at vi i de siste tretti årene har hatt lavere arbeidsledighet
enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger
på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt
sektor over tid kan leve med.
Flere år med høy lønnsvekst
har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge
opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene
pr. timeverk i industrien om lag 25 pst. høyere i Norge
i fjor enn gjennomsnittet for EU-landene. Anslagene i denne meldingen
innebærer at kostnadsgapet i forhold til EU og andre handelspartnere
fortsetter å øke i inneværende år.
Dette vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer
sårbare for svakere produktivitetsutvikling eller prisnedgang
på norske eksportprodukter.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnittene 3.6 og 3.7 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
igjen understreke at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel
og velstand og at det derfor er helt nødvendig å sørge
for at bedriftene har god lønnsomhet, gode utviklingsmuligheter både økonomisk
og når det gjelder arbeidsmiljø, og forutsigbare
og fremtidsrettede rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
uttalte hovedmål om full sysselsetting og et inkluderende
arbeidsliv der det skal legges til rette for at arbeidssøkere
kommer i arbeid og for å motvirke utstøting fra
arbeidslivet. Disse medlemmer vil peke på at
det er nærmest full sysselsetting i det ordinære
arbeidsmarkedet og at det nå er påkrevd å rette
innsatsen betydelig sterkere mot den delen av befolkningen som har behov
for mer spesialiserte tiltak for å komme i arbeid.
Disse medlemmer mener at det
også finnes en betydelig arbeidskraftreserve blant arbeidstakere som
går i små og større deltidsstillinger
og som primært ønsker heltidsbeskjeftigelse. Særlig
er dette, slik disse medlemmer ser det, utbredt i omsorgsyrkene
hvor behovet for arbeidskraft er stort og økende.
Antallet uføretrygdede har vært
sterkt økende de siste årene og nærmer
seg nå 350 000 personer. Svært mange ønsker
ifølge de signaler disse medlemmer registrerer, å være
i arbeid i den grad helsetilstanden tillater dette. Disse
medlemmer mener innsatsen for å bidra til å gjøre dette
mulig har vært, og er, for lite vektlagt fra Regjeringens
side når det gjelder praktisk innsats, selv om det ofte
uttales fra regjeringshold at dette skal være et satsingsområde. Disse medlemmer viser
til at Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) om forbud mot diskriminering
på grunn av funksjonsevne ligger til behandling i Stortinget
i denne sesjonen. Med gjennomføring av de tiltak og den
innsats som det legges opp til gjennom Stortingets behandling av
proposisjonen, regner disse medlemmer med at situasjonen
for yrkeshemmede vil forbedres. Disse medlemmer anser
imidlertid at å vedta en lov mot diskriminering ikke alene
vil løse problemene for personer med funksjonstap på arbeidsmarkedet. Det
er etter disse medlemmers mening også sterkt
påkrevd med holdningsendringer og aktiv innsats fra både
offentlige og private arbeidsgivere for å oppnå bedre
muligheter til yrkesaktivitet for utsatte grupper. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om en økning med
20 mill. kroner til en opplysningskampanje overfor private og offentlige
arbeidsgivere i regi av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og
andre aktuelle særforbund.
Disse medlemmer er bekymret over
at sykefraværet igjen ser ut til å øke
til tross for IA-avtalens intensjoner og partenes innsats. En del av
denne utviklingen er en naturlig konsekvens av økningen
i antall sysselsatte, men disse medlemmer mener det
er viktig å øke innsatsen når det gjelder
tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte og
viser til disse medlemmers forslag om budsjettøkninger.
Også innenfor andre sektorer som landbruk
og offentlig virksomhet vil omstilling kunne bidra til å frigjøre
arbeidskraft, og disse medlemmer mener det må gjøres
en betydelig innsats på omlegging, omskolering og informasjon
i disse sektorene for å sørge for en mer fornuftig
sysselsettingspolitikk og redusere behovet for import av arbeidskraft.
Disse medlemmer vil igjen vektlegge
viktigheten av å ha et konkurransedyktig, forutsigbart,
langsiktig og effektivt næringsliv med miljøvennlige
og samfunnsorienterte forhold, der arbeidstakere og ledere samarbeider
om å nå mål, utvikle inntjeningsgrunnlaget
og sørger for moderne og fremtidsrettede forhold til beste
for bedriften, dens ansatte og samfunnet. Skal disse grunnleggende
målene nås, må myndighetene legge til
rette for stabile rammebetingelser og et forutsigbart skatte- og
avgiftssystem som grunnlag for planlegging og utvikling.
Pensjonssystemet er under endring, og Stortinget,
mot stemmene fra Fremskrittspartiet, har vedtatt en pensjonsreform
som skal tre i kraft i 2010. Disse medlemmer mener
at mange fremtidige og nåværende pensjonister
vil tape på en slik omlegging. Disse medlemmer viser
til rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som nylig
ble fremlagt, der det pekes på at den økonomiske
utviklingen i landet har vært og er slik at en omlegging
av pensjonssystemet, av økonomiske grunner, er overflødig. Disse
medlemmer mener også at så lenge de offentlige pensjonskassene
opprettholder sitt system med bruttogaranti, vil dette føre
til et urettferdig skille mellom offentlige og andre pensjonister.
Den gunstige AFP-ordningen som etter disse medlemmers mening
bidrar til å oppfordre friske, arbeidsdyktige arbeidstakere
til å trekke seg tilbake fra arbeidslivet, er etter disse
medlemmers mening ikke tilpasset situasjonen i dagens arbeidsmarked
eller den vedtatte seniorpolitikk som et samlet storting står
bak.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
under pkt. 5.2 over.
Regjeringen sikter mot at Norge skal være
et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet
for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale. Utgangspunktet
for en slik avtale bør være at den globale gjennomsnittstemperaturen
ikke skal øke med mer enn 2 C fra førindustrielt
nivå. Dette vil kreve en stor reduksjon i de globale utslippene
av klimagasser fram mot midten av dette århundret.
Norge har satt opp et forpliktende mål
om karbonnøytralitet innen 2030 som del av en global og
ambisiøs klimaavtale, og innen 2050 uavhengig av utformingen
av en slik avtale. I Kyoto-perioden, som omfatter årene
2008–2012, vil Norge redusere sine utslipp med 10 prosentpoeng
mer enn det som følger av Kyoto-avtalen. Overoppfyllelsen
vil skje gjennom utslippsreduserende tiltak i andre land, i hovedsak
i utviklingsland.
Regjeringen har fastlagt en ramme for skogprosjekter
i utviklingsland på opp til 3 mrd. kroner pr. år,
som skal finansieres innenfor en økende, samlet norsk bistandsramme.
For 2008 er det foreslått å sette av 400 mill.
kroner til skogtiltak i utviklingsland.
I klimaavtalen mellom Regjeringen og opposisjonen
fra januar 2008 ble det enighet om et mål om å redusere
utslippene i Norge med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til forventede utslipp uten nye tiltak, når skog
er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag to tredjedeler av
Norges totale utslippsreduksjoner gjennomføres nasjonalt.
I klimaforliket var det også enighet om å øke
autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften
med 5 øre pr. liter i statsbudsjettet for 2009. Regjeringen
foreslår at denne endringen gjennomføres allerede
fra 1. juli 2008, jf. Ot.prp. nr. 59 (2007-2008). Det er
videre foreslått å øke bevilgningen til
forskning på fornybar energi med 70 mill. kroner i 2008,
jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008).
Regjeringens klimapolitikk er nærmere
omtalt i avsnitt 3.9 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til vårens inngåtte klimaforlik mellom alle de
andre partiene på Stortinget. Tiltakene i forliket var
i stor grad preget av høye målsettinger og store
ord, men få konkrete tiltak. I så måte
følger Stortinget opp den linjen man la seg på allerede
på slutten av 80-tallet, hvor stortingsflertallet vedtok å kutte
CO2-utslippene frem til år 2000.
Samtlige partier bommet fullstendig på sine ambisjoner.
Disse medlemmer vil peke på at
flere punkter i klimaforliket allerede må justeres, blant
annet satsingen på biodrivstoff og ambisjonene rundt grønne
sertifikater. Dette illustrerer at lysten er større enn
evnen, og vil peke på at Stortingets troverdighet ville
vært større dersom man la seg på et realistisk
ambisjonsnivå. Disse medlemmer har også merket
seg at, ikke overraskende, det eneste "klimatiltaket" som nå forseres
i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2008,
er å øke avgiftene på bensin og diesel. Disse
medlemmer har merket seg at Kristin Halvorsen sier i VG
Nett 15. mai 2008: "Vi framskynder det på grunn
av de bekymringsfulle klimarapportene vi får hele tiden"
og i VG Netts "Tett på nett": "Økningen av bensin
og drivstoffavgifter er et viktig tiltak i kampen mot økte
klimautslipp". Samtidig uttalte miljøvernminister Erik
Solheim i Aftenposten 16. mai 2008 at han ikke tror avgiftsøkningen
har noen klimaeffekt. Disse medlemmer mener dette viser
at Regjeringen dessverre misbruker miljøpolitikken til å fylle
statskassen.
I klimapolitikken ville disse medlemmer foretrukket
at man gjennomførte troverdige tiltak med bred og langsiktig
nytteverdi. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i fjor fremmet et omfattende forslag med CO2-reduserende
tiltak, med sikte på å bruke fellesskapets ressurser
der de gir størst langsiktig nytte, uavhengig av bransjer
og geografisk plassering. Disse medlemmer er skeptiske
til Regjeringens pekefingerpolitikk, hvor man baserer seg på forbud,
restriksjoner og høyere avgifter for å innfri
sine mål. Disse medlemmer vil understreke
at norsk næringsliv og industri i stor grad allerede bruker
beste tilgjengelige teknologi, og at strenge særnorske
utslippskrav vil påføre næringslivet
betydelige kostnader med marginale miljøeffekter. Verken
Norge eller miljøet er tjent med at disse flagger ut til
land uten tilsvarende strenge miljøkrav. Disse medlemmer vil
advare mot å innføre stadig nye skatter og avgifter
i miljøets navn, som ikke har annen effekt enn å fylle
statskassen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandling av St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og eget forslag Dokument
nr. 8:97 (2007–2008) om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet
og nytte for miljøet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det bare er
få uker siden det ble klart at Norge setter ny rekord i
klimagassutslipp. I Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 vises det ingen vilje til en offensiv for å gjøre
noe med denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen står fritt
til å gå lenger enn det klimaforliket legger opp
til. Dette vil i så fall få Kristelig Folkepartis
og Venstres helhjertede støtte. Budsjettrevisjonen fremstår
fortsatt som svært uklar når det gjelder CO2-håndtering på Mongstad.
Og med de reduksjonene som det nå foreslås i CO2-håndering, er den samlede innenlandske
miljø- og klimasatsingen faktisk svekket i forhold til det
opprinnelige budsjettet for 2008.
Disse medlemmer er spesielt skuffet
over manglende satsing på kollektivtransport i byene. Hvorfor
forskutterer ikke Regjeringen økt satsing på kollektivtransport
som klimaforliket legger opp til, når man forskutterer økte
drivstoffavgifter? Dette burde etter disse medlemmers syn
i det minste være et nullsum-spill.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen begrunner reduksjonen i bevilgningene til arbeidet
med CO2-håndtering med at arbeidet
er forsinket. Disse medlemmer er skuffet over dette
og er bekymret over at det til stadighet er utsettelser av viktige
prosjekter innen CO2-rensing, slik som
for eksempel rensingen av gasskraftverket på Kårstø som
etter planen skulle vært ferdigstilt til neste år.
Skal vi nå de klimamålene vi har satt oss, er
det viktig å holde trykket oppe i arbeidet med CO2-rensing. Disse medlemmer forventer
derfor at Regjeringen innretter seg slik at det er mulig å øke
innsatsen i forbindelse med budsjettet for 2009.
Disse medlemmer er videre bekymret
for utviklingen ved Snøhvit LNG. Disse medlemmer viser
til at operatøren StatoilHydro har søkt SFT om
nærmest ubegrensede utslipp i forbindelse med driftsproblemene
ved anlegget. Disse medlemmer er så langt
fornøyd med SFTs avgjørelse i saken, hvor det
går frem at man ikke vil imøtekomme dette. Videre
anbefaler SFT at departementet pålegger StatoilHydro å utrede
en tidsplan for CO2-håndtering
av utslippene fra anlegget. Disse medlemmer mener
det er en god start på et viktig arbeid med å rense
CO2-utslippene ved anlegget. Disse
medlemmer vil også vise til vedtak fattet av regjeringen
Bondevik II om at anlegget, i henhold til utslippstillatelsen, skal
være tilrettelagt for CO2-håndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dette er en revisjon av budsjettet for 2008. Disse
medlemmer har derfor primært foretatt justeringer
fremfor å fremme omfattende forslag som naturlig hører
hjemme i ordinær budsjettbehandling. I tillegg har disse medlemmer fremlagt
enkelte forslag i forbindelse med revisjonen som anses som påkrevd
og nødvendige.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett fremsette
følgende budsjettendringer:
FORSLAG TIL
REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP - HOVEDOVERSIKT | Endringer ift. |
Regjeringen |
| | 2008 |
ØKTE
FORESLÅTTE OFFENTLIGE BEVILGNINGER | | (mill. kr) |
| | |
Økte
olje-/skatteinntektsanslag i RNB ifht. statsbudsjettet
for 2008 | | 80 295 |
| | |
ØKT OFFENTLIG
FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE (FrP) | | 6 722 |
REDUSERTE OFFENTLIGE
INNTEKTER (FrP) | | 4 168 |
Reduksjon
i økte oljeinntekter/skatteinntekter med FrP | | 10 890 |
| | |
OVERFØRING
TIL STATENS PENSJONSFOND REGJERINGEN i 2008 (oljefondet) | | 424 250 |
OVERFØRING
TIL STATENS PENSJONSFOND FRP i 2008 (oljefondet) | | 413 360 |
| | |
REDUSERTE / ØKTE
OFFENTLIGE UTGIFTER | | |
| | |
| | |
FORNYELSE
OG ADMINISTRASJON Ramme 1 | | 0 |
| | |
BARN/LIKESTILLING
Ramme 2 | | |
Barnevernstjenester | | 102 |
| | |
KULTUR
Ramme 3 | | |
Tilskuddsordning,
frivillig virksomhet | | 50 |
| | |
UTENRIKS
Ramme 4 | | -17 |
| | |
JUSTIS
Ramme 5 | | |
Politiet | 70 | |
Oslopolitiet | 35 | |
Annet | -2 | |
| | 103 |
KOMMUNAL/INTEGRERING/MANGFOLD
Ramme 6 | | |
Rentekompensasjon
skole, kirkebygg | | 17 |
| | |
RAMMETILSKUDD
KOMMUNER Ramme 18 | | |
Styrking av eldreomsorgen
(øremerket) | 1 600 | |
Styrking av grunnopplæringen
(øremerket) | 600 | |
Sitteplasser til
alle barn i skolebusser (øremerket) | 20 | |
Annet | -10 | |
| | 2210 |
ARBEID/SOSIAL
Ramme 7 | | |
Bilordning, funksjonshemmede | 100 | |
Tiltak funksjonshemmede
i arbeid | 80 | |
| | 180 |
| | |
FORSLAG TIL
REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP - HOVEDOVERSIKT | Endringer ift. |
Regjeringen |
FORSVAR
Ramme 8 | | 400 |
| | |
NÆRING
Ramme 9, 10, 11 | | |
Sysselsetting
av sjøfolk | 43 | |
Annet | 2 | |
| | 45 |
| | |
ENERGI/MILJØ Ramme
12, 13 | | |
CO2-rensing | -357 | |
Kompensasjon Trillemarka | 14 | |
Annet | -37 | |
| | -380 |
| | |
KONTROLL
Ramme 14 | | 0 |
| | |
HELSE
Ramme 15 | | |
Rusmiddeltiltak,
forebyggende arbeid | 86 | |
Regionale helseforetak | 2 370 | |
Psykisk helse | 50 | |
| | 2 506 |
KUNNSKAP
Ramme 16 | | |
Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 55 | |
Universiteter | 97 | |
Høyskoler | 43 | |
Annet | 18 | |
| | 213 |
TRANSPORT
Ramme 17 | | |
Trafikktilsyn,
drift, vedlikeh. riksveier | 530 | |
Riksveiinvesteringer | 250 | |
Rassikring | 100 | |
Kjøp
av riksveifergetjenester | 200 | |
Investeringer
i jernbanelinjen | 175 | |
Kjøp
av persontransport med tog | 60 | |
| | 1 315 |
| | |
FINANS
Ramme 19-21 | | -21 |
| | |
SUM ØKNING
OFFENTLIGE UTGIFTER | | 6 722 |
| | |
REDUSERE
STATENS INNTEKTER | | |
| | |
Reversere
Regjeringens skjerpelser | | |
Ikke øke
bensinavgift med 5 øre fra 1. juli 2008 (inkl. mva. 6 øre) | 35 | |
Ikke øke
dieselavgift med 10 øre fra 1. juli 2008 (inkl. mva. 13 øre) | 90 | |
| | |
FORSLAG TIL
REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP - HOVEDOVERSIKT | Endringer ift. |
Regjeringen |
Skatte-
og avgiftslettelser | | |
Redusere avgifter
på bensin fra dagens nivå med 2,50 kr fra 1. juli
2008 | 1 390 | |
Redusere avgifter
på diesel fra dagens nivå med 2,50 kr fra 1. juli
2008 | 1 800 | |
Redusert mva.
på mat fra 14 pst. til 12 pst. fra 1. juli | 470 | |
Fjerning av grunnavgiften
for engangsemballasje i ht. ESA-avgjørelse fra 1. juli
2008 | 290 | |
Økn. sjømanns-
fiskerfradrag til 160 000 kroner fra 1. januar 2008 | 120 | |
SUM SKATTE-/AVGIFTSLETTELSER
Ramme 23 | | 4 195 |
| | |
UTBYTTE
Ramme 23, økt utbytte fra kommunalbanken | | -28 |
| | |
SUM REDUSERING
STATENS INNTEKTER | | 4 168 |
| | |
| | |
POSTER UTEN
RESULTATVIRKNING ("UNDER STREKEN") | | |
| | |
Lån til
Statens Lånekasse for utdanning | | 15 |
Kommunalbanken, aksjekapital | | -90 |
SUM | | -76 |
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i denne innstilling, samt i Innst.
S. nr. 270 (2007–2008) og Innst. O. nr. 70 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge opplever historisk gode tider med sterk vekst i skatteinntektene.
En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk
politikk med vekstskapende skattelettelser under sentrum/Høyre-regjeringen
la grunnlaget for den positive utviklingen. Vi har nå en
unik mulighet til å bygge videre på et samfunn
som skaper muligheter for alle – og vi har en forpliktelse
til å investere slik at de gode tidene vedvarer.
Disse medlemmer mener
at Regjeringens manglende evne til å prioritere og fornye
presser renten opp. Rentedifferansen til EU øker, og den norske
kronen har styrket seg. Det rammer alle med store lån,
og det rammer konkurranseutsatt industri. Det er mange grunner til
at renten har økt, men Regjeringen bidrar ikke til å dempe presset – snarere
tvert imot.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har lagt frem en samlet strategi med 32 konkrete
forslag for å øke tilbudet av arbeidskraft (jf.
merknader under kapittel 5.2). Sammen med nye tiltak for å stimulere
privat sparing, tiltak for å modernisere offentlig sektor
og et noe lavere nivå på bruk av penger fra pensjonsfondet
(1 mrd. kroner), mener disse medlemmer at Høyres
alternativer ville ha bidratt til mindre press på renten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen selv med rekordstore skatteinntekter ikke makter å prioritere
de store oppgavene: Kunnskap og forskning nedprioriteres,
kostnadene vokser raskere enn bevilgningene i samferdselssektoren,
helsekøene vokser, og Forsvaret opplever reelle kutt i
sine bevilgninger. Regjeringen nedprioriterer også tiltak
mot fattigdom. Disse medlemmer mener at Regjeringen
viser manglende vilje til å prioritere de store oppgavene, men
også manglende evne til å få mer ut av
ressursene. Skritt for skritt øker den rød-grønne regjeringen
statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige
organisasjoner og private aktører. Moderniseringen av offentlig
sektor har stoppet opp, og Regjeringens allergi mot private alternativer
gjør at folk får dårligere tilbud og
mindre valgfrihet. Dette gjelder innenfor helsesektoren, eldreomsorgen, barnevern,
skolen, samferdselssektoren og i forhold til pensjonssparing.
Disse medlemmer har funnet rom
for å foreta noen endringer i forhold til Regjeringens
forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Det henvises for øvrig
til Høyres alternative budsjett for 2008 for helheten i
Høyres prioriteringer.
1, Høyre vil
investere mer i kunnskap, forskning og infrastruktur, og føre
en fremtidsrettet næringspolitikk som legger grunnlag for
morgendagens velferd.
| Kunnskap: | |
– | Økte
basisbevilgninger til universitet og høyskoler | 145 mill. kroner |
– | Tiltak for å rekruttere
lærere, bedre skoleledelse og seniortiltak for lærere | 100 mill. kroner |
– | Leksehjelp, sommerskole
og tiltak for å styrke basiskompetansen hos voksne | 70 mill. kroner |
| | |
| Samferdsel: | |
– | Veibygging | 400 mill. kroner |
– | Jernbane | 50 mill. kroner |
– | Belønningsordning
for kollektivtrafikk | 100 mill. kroner |
– | Støtte
til kollektivtransport grunnet høyere drivstoffpriser | 25 mill. kroner |
| | |
| Næringsliv: | |
– | Næringsrettet
FOU | 40 mill. kroner |
– | Forbedret SkatteFUNN
påløpt | 452 mill. kroner |
– | Fritak for arveavgift
for familieeide bedrifter | |
– | Bedre avskrivningsregler for
lastebiler, varevogner | 165 mill. kroner |
2. Høyre vil gjøre mer
for dem som trenger det mest, og følger opp løftene
om å rette opp skjevfordelingen av helsesektoren på Vestlandet, Midt-Norge
og Nord-Norge.
– | For å sikre
pasientene på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge likebehandling
med Østlandet – rette opp skjevdelingen | 726 mill. kroner |
– | Tiltak for å bekjempe
fattigdom (200 mill. kr) | |
| – Bedre
bostøtten/boligtilskudd | 65 mill. kroner |
| – Gradert
barnehagepris – lavinntektsfamilier | 50 mill. kroner |
| – Arbeidstrening | 30 mill. kroner |
| – Tiltak
for rusmiddelavhangige | 25 mill. kroner |
| – Barne- og ungdomstiltak | 30 mill. kroner |
3. Andre prioriteringer
– | Redusert dokumentavgift
for unge under 30 år | 130 mill. kroner |
– | Økte
bevilgninger til Forsvaret | 250 mill. kroner |
– | Mer til fornybar energi | 25 mill. kroner |
For å dempe veksten i det
private forbruket, og dermed presset på renten, vil disse
medlemmer stimulere til økt privat sparing. Regjeringen går
motsatt vei ved først å fjerne all skattestimulans
knyttet til privat pensjonssparing, for så etter pensjonsforliket
akseptere en ny, men svært begrenset ordning. Det er et
kraftig angrep på småsparere og alle som tar ansvar
for eget liv ved å spare til alderdommen. Det er også et
galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende
og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til
sparing. Disse medlemmer vil gjeninnføre
ordningen med individuell livrente, og utvide den nye private pensjonssparingen
til 40 000 kroner i årlig sparebeløp
og gjøre ordningen skattemessig gunstigere ved å innføre
symmetri i beskatningen (det vil gjøre beskatningen ved
uttak gunstigere ved at skatten settes til 28 pst., den samme satsen
som brukes som skattefradrag ved innskudd).
For å stimulere spareviljen blant unge,
og legge bedre til rette for deres adgang til boligmarkedet, foreslår disse
medlemmer en betydelig økning av BSU-ordningen
(boligsparing for ungdom). Det årlige sparebeløpet økes
til 20 000 kroner og det maksimale sparebeløp
dobles, fra 100 000 til 200 000 kroner.
Disse medlemmer viser
til at de høye bolig- og eiendomsprisene tvinger mange
familier til å selge barndomshjem og fritidsbolig ved generasjonsskifte
fordi arveavgiften blir for høy. Høyre foreslår
derfor å doble bunnfradraget i arveavgiften – til
500 000 kroner – og en ordning med betinget arveavgiftsfritak,
slik at den som arver en boligeiendom eller en fritidsbolig og selv
tar denne i bruk, slipper å betale arveavgift. Arveavgiften
skal først komme til betaling dersom eiendommen selges. Disse
medlemmer går inn for at reglene om arveavgift
ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter lettes ytterligere til
betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet.
Hovedvilkåret i forslaget er at arving eller mottaker må fortsette
eierskapet i den familieeide bedriften i minst 10 år. Avgiften reduseres
10 pst. for hvert år.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til tabellen nedenfor med oversikt over disse medlemmers samlede
prioritering.
Kap. og post | Prioritering | Proveny |
Inndekning | Økning |
| | | |
| SUM | 4 381 | 3 373 |
5800.50 | Redusert bruk av penger fra
Pensjonsfondet: | -1 008 | |
| | | |
| SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSER | 230 | 626 |
5501.72 | Individuell livrente | | 40 |
5501.72 | IPS ordning utvides til 40 000
kroner | | 0 |
5501.72 | BSU, øke sparebeløp
til 20 000 og tak til 200 000 kroner | | 75 |
5536.71 | Gi fritak for autodieselavgift
for miljøvennlig syntetisk diesel | | 0 |
5521.70 | Fjerne mva. på batteriskifte
i el biler fra 1.juli | | 2 |
5506.70 | Lavere arveavgift | | 80 |
5501.72 | Gjeninnføre skattefradrag
Behandlingsutgifter mv | | 10 |
5700.72 | Halv arbeidsgiveravgift nye
lærlinger fra 1.juli | | 40 |
5511.70 | Heve grensen for tollfri post
import til 400 kroner | | 10 |
5700.72 | Øke grensen for lønnsoppgaveplikt
frivillige org. fra 4 000 til 10 000 kroner | | 19 |
5501.72 | Øke SkatteFUNN ift.
representantforslag fra Høyre | | 0 |
5501.72 | Økt fiskerfradrag
til 150 000 kroner | | 25 |
5501.72 | Fritak formueskatt Sintef tilbake
til 2001 | | 30 |
5565.70 | Dokumentavgiften, reduksjoner | | 130 |
5501.72 | Avskrivningssats saldogruppe
C (vogntog, varebiler mv.) økes fra 20 til 25 pst. | | 165 |
| | | |
| UTGIFTER | | 2 747 |
| | | |
| Arbeidsliv | | |
634.76 | Økning på 1000
i tiltak for yrkeshemmede | | 71 |
| Fattigdomspakke
(totalt 200 mill kr) tiltak knyttet til arbeid og sosial 75 mill
fordelt under: | | |
634.73 | Lavterskel tilbud/ Inn
på tunet/Grønn omsorg/"Jobben"
i regi av Frelsesarmeen | | 15 |
857.73 | Styrking av barne- og ungdomstiltak
i store byene | | 15 |
634.70 | "Snu i døra"- tiltak
for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening | | 15 |
857.73 | Prosjekt: Samarbeid mellom
kommune og frivillige org. for å hjelpe barn fra ressurssvake
hjem | | 15 |
621.21 | Varig bolig fremfor hospits | | 15 |
634.76 | Refusjonssats økning
(attføringsbedrifter) | | 11 |
2670.70-71 | Ikke avkorting i pensjon 68-70 åringer | | 180 |
640.1 | Ekstrabevilgning Arbeidstilsynet | | 5 |
621.70 | Fattighuset i Oslo | | 0,5 |
| | | |
Kap. og post | Prioritering | Proveny |
Inndekning | Økning |
| Helse | | |
732.73 | Skjevfordeling Helse Vest | | 259 |
732.75 | Skjevfordeling Helse Nord | | 200 |
732.74 | Skjevfordeling Helse Midt-Norge | | 267 |
732.70 | Rusomsorgen, spesielt Helse
Sør-Øst | | 25 |
| | | |
| Kunnskap
og forskning | | |
225.76 | Leksehjelp | | 25 |
225.80 | Seniortiltak lærere | | 40 |
225.80 | Div. lærerrekrutteringstiltak | | 40 |
226.21 | Økt utdanningskapasitet
skoleledere | | 20 |
281.01 | NAROM økes med 1,5
mill | | 1,5 |
257.21 | Basiskompetanse - Ny sjanse | | 40 |
2410.71 | Freshman år i USA | | 5 |
271/272/275 | Høyere utdanning,
basisbevilgning U- og H-sektor | | 130 |
275.50 | Basisbevilgning Høyskolen
i Bergen, ingeniørutdanning | | 5 |
275.50 | Forskningssenter Høyskole
Hedmark | | 3 |
275.70 | Høyskoler i Krf forslag
(Gimlekollen, Diakonhjem høyskole Rogaland mfl.) | | 3,5 |
225.77 | Sommerskole | | 5 |
2445.32 | Oppstart odontologibygget,
Bergen, HiO patologi og bygg Høyskolen Bergen | | 15 |
341.01 | Prestestillinger | | 10 |
275.50 | Senter skriveforskning Høyskolen
i Trondheim | | 3 |
286.95 | 10 mrd. til Forskningsfondet | | |
| | | |
| Kommune | | |
580.70 | Økt bostøtte,
endret funksjonskrav utsatte grupper | | 50 |
1618.1/440.1/640.1 | Servicesenter i Stavanger for
arbeidsinnvandring | | 5 |
571.60 | Gradert barnehagepris, sosialtiltak, øremerket | | 50 |
| | | |
| Miljø | | |
1427.76 | Naturforvaltning, tilskudd
til kompetansesentra | | 5 |
1427.60 | Tilskudd næringsfond
pga. vern av Trillemarka | | 14 |
| | | |
| Samferdsel | | |
1320.23 | Veibevilgning, vedlikehold | | 300 |
1320.31 | Rassikring | | 50 |
1320.30 | Vei investering | | 50 |
1350.30 | Jernbane | | 50 |
1062.30 | Oljevern beredskap | | 25 |
1330.60 | Belønningsordning
for kollektivtrafikk | | 100 |
1330.61 | Kollektivsatsing pga. økt
drivstoffutgift | | 25 |
| | | |
| Energi | | |
1825.50 | Overføring til Energifondet,
mer støtte til fornybar energi | | 25 |
| | | |
| Justis | | |
440.01 | Økt bevilgning til
politiet, inkludert biometriske kiosker ved alle lensmannskontor | | 70 |
414.01 | Gjeninnføring av godtgjørelse
til meddommere | | 5 |
| | | |
Kap. og post | Prioritering | Proveny |
Inndekning | Økning |
| Næring | | |
2421.72 | Næringsrettet FOU | | 40 |
1550.1 | Kofa og Konkurransetilsynet | | 8 |
1050.75 | Forslag i Kongekrabbemeldingen | | 8 |
| | | |
| Kultur / Familie | | |
855.01 | Drift av statlig barnevern,
strakstiltak | | 25 |
855.22 | Kjøp private barnevernstjenester,
strakstiltak | | 25 |
2650.71 | Bedre trygderettigheter for
selvstendig næringsdrivende, svangerskap | | 6,4 |
2650.72 | Bedre trygderettigheter for
selvstendig næringsdrivende, barns sykdom | | 4,4 |
| | | |
| Finans | | |
1602.1 | Ekstrabevilgning til Kredittilsynet | | 5 |
| | | |
| Utenriks | | |
168.70 | Går mot kutt i bevilgning,
kvinner og likestilling | | 16,5 |
150.78 | Går mot Regjeringens
kutt i Afrika-bistand | | 70 |
161.70 | Går mot Regjeringens
kutt i støtte til næringsutvikling | | 25 |
| | | |
| Forsvar | | |
1792.01 | Utenlandsoperasjoner, styrke
Afghanistan | | 250 |
| | | |
| INNDEKNING | | |
1500.21 | Ikke forsøk med 6-timersdag | 12 | |
909.73 | Kompetansemodell - skipsfart | 214 | |
572.64 | Skjønnsmidler (forsøk
barnepass kvinnelige politikere) | 4,3 | |
231.60 | Økt barnehagepris
med 200 kroner fra 1.august | 544 | |
5445.30 | Salg av eiendom | 150 | |
5656.85 | Utbytte Argentum | 92,2 | |
5611.85 | Utbytte NSB | 27 | |
5618.85 | Utbytte Posten | 159 | |
5622.85 | Utbytte Avinor | 55 | |
5631.85 | Vinmonopolet | 35,1 | |
5521.70 | Økt matmoms, 1 %-poeng | 230 | |
2541.70 | 5 ventedager på dagpenger | 26 | |
690.21 | Innstramming asylpolitikk | 200 | |
690.22 | Innstramming asylpolitikk | 10 | |
3690.04 | Innstramming asylpolitikk | 40 | |
572.60 | Kutt i rammetilskudd fylkeskommune | 125 | |
335.71 | Pressestøtte | 75 | |
1150.74 | Landbruk, direkte tilskudd | 485 | |
1150.73 | Landbruk, pristilskudd | 150 | |
1150.50 | Landbruk, fondsavsetninger | 140 | |
1150.70 | Landbruk, markedsregulering | 10 | |
1150.77 | Landbruk, utviklingstiltak | 15 | |
2309.01 | Administrasjonskutt | 200 | |
1523.1 | Salg av Statskonsult AS | 40 | |
254.70 | Kutt Studieforbundet | 30 | |
2309.1 | Mer effektiv bygge- og eiendomspolitikk | 100 | |
2309.1 | Innføre nøytral
moms i staten | 125 | |
222.01 | Omfordeling av rød-grønn
frukt | 0,2 | |
Kap. og post | Prioritering | Proveny |
Inndekning | Økning |
228.70 | Omfordeling av rød-grønn
frukt | 4,1 | |
571.60 | Omfordeling av rød-grønn
frukt | 86,5 | |
551.60 | Tilskudd fylkeskommuner regional
utvikling | 150 | |
552.72 | Nasjonale tiltak regional utvikling | 150 | |
572.64 | Skjønntilskudd kommuner
med befolkningsnedgang | 50 | |
41.32 | Rest ved kjøp av stortingsleiligheter | 35 | |
2445.31 | Utsatt bygging av regjeringsbygg
R6 | 40 | |
226.21 | Ikke videreføre forsøk
heldagsskole | 10 | |
2445.34 | Reduksjon i kurantprosjekter
(bygg) | 100 | |
1441.22 | SFT, statlig ordning for sletting
klimakvoter | 7,4 | |
4441.02 | SFT, statlig ordning for sletting
klimakvoter | -6,2 | |
634.70 | Kutt i 3 000 ordinære
tiltaksplasser | 178,5 | |
5501.70+5501.
72 | Økt skatteinngang
68-69 åringer i jobb | 70 | |
153.78 | Kutt i Latin-Amerika bistand | 111,5 | |
2309.1 | Omdisponering av Regjeringens
bevilgning til fylkeskommunene til belønningsordning for
kollektivtrafikk | 100 | |
| Samlet inndekning | 4381 | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at den rød-grønne
regjeringen nok en gang får kraftig drahjelp fra en sterk økonomi i
revideringen av et statsbudsjett. I revideringen av 2007-budsjettet
fikk Regjeringen til sammen 3,8 mrd. kroner ekstra til disposisjon
gjennom økt strukturell skatteinngang og økte
anslag på utbytteinntekter. Ved revideringen av 2008-budsjettet
er 10,6 mrd. kroner ekstra til disposisjon på grunn av
de samme forholdene samt reduserte anslag på utgifter i
folketrygden.
Dette medlem registrerer at Regjeringen,
på tross av denne unike handlefriheten, likevel havner
på etterskudd i kampen mot fattigdom både utenfor
og i Norge. Deler av satsingen på klimatiltak i utlandet
finansieres av tilsvarende mindre satsing på bistand, og
veksten i antall personer i Norge som lever under fattigdomsgrensen,
møtes ikke med nye målrettede tiltak mot dem som
faller utenfor de generelle velferdsordningene.
Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å bevilge 3,5 mrd. kroner til å kompensere
helseforetakene og de private, ideelle sykehusene for de økte
pensjonsutgiftene i 2008, men påpeker at det fortsatt er
en utfordring når det gjelder utgiftsøkningene
til pensjon i 2007. For enkelte private, ideelle institusjoner er
dette fortsatt en stor økonomisk utfordring som må løses
for å gi sikkerhet for framtiden.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative reviderte statsbudsjett vil forsterke
innsatsen særlig på følgende områder:
Kamp mot fattigdom
ute: Dette medlem aksepterer ikke at tiltak for bevaring
av regnskog skal betales gjennom å satse tilsvarende mindre på ordinær
bistand, og legger derfor inn igjen i budsjettet de 175 mill. kroner
som Regjeringen har trukket fra det ordinære bistandsbudsjettet for å bruke
på bevaring av regnskog
Kamp mot fattigdom hjemme: Dette
medlem vil styrke målrettede tiltak mot fattigdom hjemme
med 152 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Det er påfallende
og skuffende at Regjeringen, med 10,6 mrd. kroner ekstra til disposisjon
i RNB, i så minimal grad vil satse ekstra på forebygging
og bekjempelse av fattigdom innenlands, selv når antall
fattige stiger.
Sterkere satsing på frivillige
tilbud og frivillighet i samfunnet: Dette medlem frykter
at mange utmerkede private, ideelle initiativ, særlig innen
rusomsorgen, nå står i fare for å måtte stenge
på grunn av manglende støtte fra Regjeringen,
og vil styrke bevilgningene til å utnytte den erfaring
og kompetanse som disse institusjonene besitter, til beste for deres
brukere og for samfunnet.
Sterkere omlegging av budsjettet i en grønn
retning: Dette medlem støtter de foreslåtte
justeringene innenfor skatte- og avgiftssystemet som tar forsiktige
skritt i denne retningen, men vil forsterke dette ytterligere. Dette
medlem foreslår ytterligere økning i miljøbegrunnede skatter
og avgifter med 350 mill. kroner i 2008 (bokført effekt),
men gir dette i sin helhet tilbake til næringsliv og privatpersoner
gjennom andre skatte- og avgiftslettelser. Dette medlem foreslår
også økte bevilgninger på 100 mill. kroner
direkte til styrking av kollektivtrafikken i de områder
av landet hvor dette er et godt alternativ til privat bilbruk, særlig
i forbindelse med reiser til/fra jobb.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 har
satt av midler til å kunne løse utfordringen med økte
pensjonskostnader i 2008 både for helseforetakene og de
private, ideelle sykehusene, noe som dette medlem støtter.
Samtidig er det flere private, ideelle sykehus som har en betydelig
utfordring knyttet til uforutsette pensjonsutgifter i 2007, noe
som ikke løses i denne omgang. Dette medlem mener
at dette må gripes fatt i, senest i forbindelse med nysalderingen
av statsbudsjettet for 2008.
Samlet sett innebærer forslaget til
revidert nasjonalbudsjett for 2008 som dette medlem legger
fram en oljepengebruk, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet som er marginalt lavere (116 mill. kroner)
enn Regjeringens forslag. Dette medlem legger fram
følgende endringsforslag i forhold til Regjeringen, og
viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag i
Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og Innst. O. nr. 80 (2007–2008):
| Kap. | Post | Tittel | Beskrivelse | Bokført Beløp (mill. kr) |
1. Økte utgifter | | |
| 150 | 78 | Bistand til Afrika | reverserer kutt | 70 |
| 151 | 78 | Bistand til Asia | reverserer kutt | 30 |
| 161 | 70 | Næringsutvikling | reverserer kutt | 25 |
| 162 | 70 | Overgangsbistand | reverserer kutt | 36 |
| 163 | 71 | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | reverserer kutt | 27,9 |
| 168 | 70 | Kvinner og likestilling | reverserer kutt | 16,5 |
| 169 | 71 | Globale helse-og
vaksinetiltak | reverserer kutt | 2 |
| 170 | 76 | FN organisasjoner
mv. | reverserer kutt | 42 |
| 221 | 1 | Foreldreutvalget
for
grunnskolen | 1. Prøveprosjekt
med en ansatt på en grunnskole i hvert fylke som har oppfølging
for hjem/skolesamarbeid. Administreres av FUG. 2. Styrking
av FUGs økonomiske rammer i forbindelse med utvidelsen
av mandatet. | 5 |
| 226 | 21 | Kvalitetsutvikling
I
grunnopplæringen | Ompri. fra forsøk
heldagsskole (-10) til forsøk med mentorordning for nye
lærere (11,5), støtte til Modum bad til utvikling
av samlivsdelen i nytt fag: Mat, helse og samliv, og til forsøksordning
for å begrense frafall i vid. skole (11,5) | 13 |
| 228 | Ny | Tilskudd til private
skoler mv. | Kapitaltilskudd
friskoler | 5 |
| 231 | 65 | Barnehager | Inntektsgraderte
satser for foreldrebetaling i barnehage | 15 |
| 253 | 70 | Folkehøyskoler | Opprette 1 ny
folkehøyskole på Dvergsnestangen og 1 ny i Setesdal
(Valle) | 8 |
| 270 | 74 | Studium i utlandet
og
sosiale formål for studenter | Rette opp tidligere
kutt på studentbarnehager | 5 |
| 271 | 52 | Universiteter | Økt forskningsfinansiering
til universitetene i Stavanger og Agder | 4 |
| 275 | 70 | Høyskoler | Rette opp tidligere
kutt og lignende: Gimlekollen, Staffeldts gt, Fjellhaug, Ansgar
(2,5). Ny: Diakonhjemmet høyskole, studiested Rogaland
(1) | 3,5 |
| 286 | | | Forskningsfondet
25 mrd. kroner i økt fondskapital | |
| 340 | 72 | Kirkelig administrasjon | Kirkelig virksomhet
i kommunene. For å rette opp noe i kuttene fra 2006, 2007
og 2008. | 15 |
| 340 | NY | Kirkelig administrasjon | Demokratireformen i Dnk. Prosjektledelse
for de kirkelige valgene i 2009 og 2011 | 1 |
| Kap. | Post | Tittel | Beskrivelse | Bokført Beløp (mill. kr) |
| 410 | 1 | | Oppstartsbevilgning
Gulating lagmannsrett | 5 |
| 440 | 1 | Politi og lensmannsetaten | Styrke politinærvær
i landet | 17,5 |
| 441 | 1 | Oslo politidistrikt | Styrke politinærvær
i Oslo | 7,5 |
| 450 | 1 | Sivile vernepliktige | Styrking, vold
og konfliktforebyggende tjeneste | 5 |
| 580 | 70 | Bostøtte | Fjerne funksjonskrav
i Husbankens bostøtteordning for trygdemottakere | 50 |
| 582 | 60 | Rentekompensasjon
for
skoleanlegg og kirkebygg | Rentekompensasjonsordning
for skolebygg - 500 mill. kroner | 15,2 |
| 582 | 61 | Rentekompensasjon
for
skoleanlegg og kirkebygg | Rentekompensasjonsordning
for kirkebygg - 250 mill. kroner | 6 |
| 605 | 1 | Arbeids og velferdsetaten | 1000 flere tiltak
2. halvår - adm.kostnader NAV | 11 |
| 621 | 70 | Tilskudd forvaltet
av
SHDir | Fattighuset | 0,5 |
| 634 | 76 | Arbeidsmarkedstiltak | 1000 flere tiltak
2. halvår | 60 |
| 726 | 71 | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | For å sikre
videre drift av private ideelle rusinstitusjoner som ikke har fått
avtale | 100 |
| 761 | 67 | Tilskudd forvaltet
av SHDir | Oppstart av prøveprosjekt
undervisningshjememtjenester | 2 |
| 761 | 67 | Tilskudd forvaltet
av
SHDir | Kompetansetiltak
demente | 5 |
| 761 | 67 | Tilskudd forvaltet
av
SHDir | Omsorg ved livets
slutt | 25 |
| 761 | 70 | Tilskudd forvaltet
av
SHDir | Lavterskeltiltak
prostituerte | 5 |
| 761 | 70 | Tilskudd forvaltet
av
SHDir | Rustiltak - Evangeliesenteret | 6 |
| 761 | 71 | Tilskudd forvaltet
av
SHDir | Livsglede for
eldre | 4 |
| 842 | 70 | Familievern | Økt kapasitet
i familievernet til forebygging og behandling | 15 |
| 854 | 21 | Barnevern | Ettervern for
barnevernsbarn | 5 |
| 854 | 71 | Barnevern | Oppfølging
av barn i fosterhjem | 2 |
| 857 | 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | Tiltak for utsatte
barn og unge | 3,5 |
| 1320 | 30 | Riksveginvesteringer | Fullføre
prosjekt E6 vest for Alta | 25 |
| 1330 | 60 | Særskilte
transporttiltak
mv. | Belønningsordningen
kollektivtrafikk | 100 |
| 1350 | 30 | Jernbaneverket | Investeringer
i linjen | 25 |
| 1400 | 80 | Miljøverndepartementet | Tilskudd til universell
utforming og tilgjengelighet for alle | 2 |
| 1427 | 60 | Direktoratet for
naturforvaltning | Lokalt utviklingsfond,
Trillemarka | 14 |
| 1427 | 66 | Direktoratet for
naturforvaltning | Villmarksenteret | 2,5 |
| 1427 | 74 | Direktoratet for
naturforvaltning | Tilskudd til friluftsformål | 2,5 |
| 1441 | 1 | Statens Forurensingstilsyn | Økt tilsyn, fylkesmennene | 11 |
| Kap. | Post | Tittel | Beskrivelse | Bokført Beløp (mill. kr) |
| 1820 | 1 | NVE | Konsesjonsbehandling
og tilsyn og beredskapsvirksomhet - økning | 6,5 |
| 2410 | 71 | Statens lånekasse
for
utdanning | Støtte
til 1. års utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland,
Japan og Brasil. Gir studenter mulighet til ikke bare å velge
Vesten og Europa. | 0,3 |
| 2445 | 32 | Statsbygg | Oppstartbevilgninger
HiB og patologibygg UiO | 15 |
| 2650 | 71 | Sykepenger | Trygderettigheter
selvst. næringsdrivende fra 1.10 | 3,2 |
| 2650 | 72 | Omsorgs- og pleiepenger | Trygderettigheter
selvst. næringsdrivende fra 1.10 | 2,2 |
| 2670 | 70 | Alderspensjon | Fjerne avkorting
pensjon 68/69 åringer mot inntekt fra 1.10 | 26,5 |
| 2670 | 71 | Alderspensjon | Fjerne avkorting
pensjon 68/69 åringer mot inntekt fra 1.10 | 63,5 |
| | | | SUM økte
utgifter | 973,3 |
| | | | | |
2. Reduserte utgifter | | |
| 153 | 78 | Bistand til Latin-Amerika | Omprioritering
til andre bistandsformål | -74,4 |
| 228 | 70 | Private skoler
med rett til statstilskudd | 5 ekstra timer
på småskoletrinnet kuttes | -5,6 |
| 258 | 1 | Analyse og utviklingsarbeid | Skal medvirke
til en kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet. Har ikke
fungert etter hensikten. | -1 |
| 258 | 21 | Analyse og utviklingsarbeid | Skal medvirke
til en kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet. Har ikke
fungert etter hensikten. | -10 |
| 571 | 60 | Rammetilskudd
til
kommuner | Timetallsøkningen
tas ut, 400 nye lærerstillinger tas inn | -70 |
| 710 | 21 | Folkehelseinstituttet | Kutt i driftsmidler | -5 |
| 909 | 73 | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | Tak på nettolønnsordning
på 155 000 kr fra 1.7,og innføre kompetansemodell
fra 1.9 | -250 |
| 1400 | 22 | Miljøverndepartementet | Lokalt miljøvern
og universell utforming | -4,5 |
| 1638 | 21 | Kjøp
av klimakvoter | Betydelig usikkerhet
om man virkelig får benyttet 505 mill. på en fornuftig
måte i 2008 | -20 |
| 1810 | 1 | Oljedirektoratet | behandling av
undersøkelser – og utvinningstillatelser - reduksjon | -4 |
| 1810 | 21 | Oljedirektoratet | Redusert leteaktivitet
sårbare områder | -35 |
| 1833 | 21 | CO2-håndtering | Testsenter Mongstad – ekstern
bistand | -6,5 |
| 2309 | 01 | Ymse utgifter | Generelt driftskutt
75 mill. + regjeringspartienes eget kutt 111 mill. | -186 |
| 2445 | 34 | Statsbygg | Faseforskyving,
Statsbygg | -75 |
| 2541 | 70 | Dagpenger | Permitteringer – dagpengeplikt
reduksjon til 26 uker og til 52 uker i fiskeindustri | -3,3 |
| 2751 | 70 | Legemidler mv. | Redusere apotekavansen
med 1 prosent | -52,7 |
| | | | SUM
reduserte utgifter | -803 |
| | | | | |
3. Økte inntekter ex skatter og avgifter | | |
| 5656 | 85 | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | Økt utbytte
i Argentum – fra 42 % til 75 % | -111,8 |
| 5622 | 85 | Aksjer i Avinor | Økt utbytte i Avinor – fra
62 % til 75 % | -83,2 |
| Kap. | Post | Tittel | Beskrivelse | Bokført Beløp (mill. kr) |
| 5656 | 85 | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | Økt utbytte
i Flytoget - fra 49,8 % til 75 % | -32,9 |
| | | | Sum økte
inntekter | -227,9 |
4. Skatter og avgifter | | |
a. Skatte- og avgiftslettelser | | |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Skattefradrag
3000 kr til 62/63-åringer som ikke mottar pensjon/trygd | -116 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Skattefradrag
for arbeidsgivers kollektivdekning over reisefradraget | -85 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | BSU: 20 000/ 200
000 | -75 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Økt gavefradrag
frivillige org. til 18 000 kr | -30 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Fritak formuesskatt
forskningsinstitutter | -30 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Økt fiskerfradrag
fra 115 – 150 000 | -25 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Skattefritak arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter/sykeforsikring | -20 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Økt grense
for lønnsplikt frivillige org. – 5000 kr | -3 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Øke grense
for pensjonssparing i IPA til 40 000 kr | 0 |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Økte
beløpsgrenser SkatteFUNN 25 % | 0 |
| 5506 | 70 | Avgift av arv
og gaver | Fritak/nedskrivning
arveavgift over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide
bedrifter dersom videre drift | -50 |
| 5521 | 70 | Merverdiavgift | Ikke MVA skifte
av batteri el-biler | -2 |
| 5521 | 70 | Merverdiavgift | Ta ut leasing
av bilbatterier fra MVA | -1 |
| | | | Sum
skatte- og avgiftslettelser | -437 |
b. Skatte- og avgiftsøkninger | | |
| 5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer | Økte
tobakksavgifter 5 % | 110 |
| 5536 | 71 | Avgift på motorvogner mv. | Økt engangsavgift
biler med CO2 utslipp over 140 gram CO2 pr km med 20 % | 160 |
| 5541 | 70 | Avgift på elektrisk
kraft | Økt elavgift
0,6 øre | 85 |
| 5542 | 70 | Avgift på mineralolje
mv. | Økt grunnavgift
på fyringsolje 5 øre | 25 |
| 5543 | 70 | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | Innføre
samme (lave) CO2 avgift på fiske
og fangst som for treforedlings, - sildemels - og fiskemelsindustri
fra 1.7 (28 øre pr liter) | 30 |
| 5543 | 70 | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | Økt CO2 avgift innenlands flytrafikk + 25 øre
pr liter | 50 |
| | | | Sum
skatte- og avgiftsskjerpelser | 460 |
| | | | | |
| | | | Sum
skatt/avgift regelendringer | 23 |
c. Anslagsendringer skatt | | |
| 5501 | 70 | Skatter på formue
og
inntekt | Økt skatt pga. fjernet
avkorting pensjon mot inntekt 68/69 år | 2,5 |
| Kap. | Post | Tittel | Beskrivelse | Bokført Beløp (mill. kr) |
| 5501 | 72 | Skatter på formue
og
inntekt | Økt skatt
pga. fjernet avkorting pensjon mot inntekt 68/69 år | 26,3 |
| 5700 | 71 | Trygdeavgift | Økt trygdeavgift
pga. fjernet avkorting pensjon mot inntekt 68/69 år | 6,3 |
| | | | | |
| | | | Sum
skatt/avgift anslagsendringer | 35,1 |
| | | | | |
| | | | REDUSERT
OLJEKORRIGERT BUDSJETTUNDERSKUDD | 115,7 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett framstår
som grått og kjedelig. Det er i og for seg naturlig at
et revidert nasjonalbudsjett ikke er arenaen for å starte
opp de store reformer og omveltninger, men Regjeringens opplegg
er uten politiske prioriteringer og vilje til å bruke de store
pengene på de store tingene. Sjelden har handlingsrommet
for en regjering vært større til å foreta
nødvendige kursendringer. Det er det ikke et snev av i
forslaget til revidert budsjett. Det er tydelig at de mange indre
stridighetene i Regjeringen har ført til handlingslammelse,
og en utydelig politisk profil.
Dette medlem vil derfor påpeke
at Venstres hovedinnvendinger mot statsbudsjettet for 2008 ikke
endres av Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, selv
om Regjeringen retter opp noen av sine egne feilprioriteringer når
det gjelder forskning og høyere utdanning og skattlegging
av småkraftverk, i tillegg til å rette opp enkelte
ting som opposisjonen lenge har påpekt, som for eksempel økt
fradrag for fiskere og pensjonsforpliktelser som er opparbeidet
i helseforetakene.
Det mest radikale i forslaget til revidert nasjonalbudsjett
er på sett og vis at Regjeringen følger opp det
klimaforliket som opposisjonen møysommelig presset dem
med på, men det er rimelig langt fra statsminister Jens
Stoltenbergs storslåtte internasjonale lansering på Bali
med 3 mrd. kroner i året til bevaring av regnskog, til den
faktiske merbevilgning på 225 mill. kroner som ligger i
forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser til at det
bare er få uker siden det ble klart at Norge setter ny
rekord i klimagassutslipp. I Regjeringens forslag til
revidert nasjonalbudsjett vises det ingen vilje til en offensiv
for å gjøre noe med denne utfordringen. Regjeringen
står fritt til å gå lenger enn det klimaforliket
legger opp til. Dette vil i så fall få Venstres
helhjertede støtte. Budsjettrevisjonen fremstår
fortsatt som svært uklar når det gjelder CO2-håndtering på Mongstad.
Og med de reduksjonene som det nå foreslås i CO2-håndering, er den samlede innenlandske
miljø- og klimasatsingen faktisk svekket i forhold til
det opprinnelige budsjettet for 2008.
Dette medlem er spesielt skuffet
over manglende satsing på kollektivtransport
i byene. Hvorfor forskutterer ikke Regjeringen økt satsing
på kollektivtransport som klimaforliket legger opp til,
når man forskutterer økte drivstoffavgifter? Dette
burde etter dette medlems syn i det minste være
et nullsum-spill.
Dette medlem mener det er en
positiv innrømmelse at Regjeringen nå retter opp
halve hvileskjær for høyere utdanning. Men det
tar tid å komme opp i marsjfart etter et hvileskjær,
spesielt når man bare får rettet det opp halvveis. Dette
medlem vil derfor rette opp hele hvileskjæret i
Venstres forslag til bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser også til
at til høsten utvides skoledagen for de minste elevene.
Samtidig er søkningen til lærerutdanningen fallende, og
et aldrende lærerkorps innebærer lærermangel
om få år. Heller ikke her leverer Regjeringen konkrete
tiltak for å løse åpenbare utfordringer. Hovedutfordringen
for skolen er ikke utvidet skoledag og mer frukt, men mange nok
og gode nok lærere. Dette foreslår dette
medlem å bruke 260 mill. kroner på, bl.a.
satsing på lærerrekruttering og videreutdanning.
Dette medlem er bekymret over
de siste tall fra SSB som viser en dramatisk nedgang i antall gründere
det siste året. Heller ikke her viser Regjeringen vilje
til å ta tak i utfordringene. I tråd med tidligere
budsjetter fra den sittende regjering er det få eller ingen
gode nyheter for dem som vil starte egen bedrift.
I Venstres alternative forslag til Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 prioriterer dette medlem å bruke
om lag 560 mill. kroner mer på skole, utdanning og forskning,
om lag 750 mill. kroner mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse,
om lag 500 mill. kroner mer til ulike miljøtiltak og om
lag 120 mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv
i tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag.
Det foreslås videre et skatteskifte fra rød til
grønn beskatning på rundt 450 mill. kroner, med
netto skattelette på 60 mill. kroner, økte utgifter/omfordeling
på rundt 2,2 mrd. kroner og kutt/økte inntekter
på om lag 2,8 mrd. kroner, slik at det i Venstres opplegg
blir et mindreforbruk av oljepenger på om lag 560 mill.
kroner.
Dette framkommer som følger:
Venstres alternativ, Revidert nasjonalbudsjett for
2008
Kap. og post | Område | Bokført |
mill. kroner |
PÅPLUSNINGER | | |
| | |
225.63 | Samiske lærebøker | 2,0 |
226.21 | Økt utdanningskapasitet,
skolelærere | 20,0 |
226.21 | Tiltak mot "drop-out"
av videregående skole, barnevernsbarn mfl. | 30,0 |
226.22 (ny) | Rekruttering av
lærere | 200,0 |
226.22 (ny) | Kompetanseår,
lærere | 40,0 |
231.21 | Kompetanse og
rekruttering i barnehager | 20,0 |
Flere | Basisfinansiering
UH-sektoren (reversering av hele kuttet) | 143,1 |
275.50 | Omstillingsmidler
KHiO | 1,7 |
285.52 | Forskning (rekruttering) | 50,0 |
285.52 | Forskning (miljø og
klima) | 50,0 |
2445.32 | Oppstartsbevilgning, patologibygg
HiO og odontologi UiB | 6,0 |
Sum
skole, utdanning og forskning | 562,8 |
| | |
320.74 | Flerkulturelle
institusjoner | 3,0 |
326.78 | Bibliotek | 15,0 |
328.70 | Fullfinansiering
av museumsreformen | 15,0 |
1429. | Forberedelse av kulturminneåret | 4,0 |
Sum kultur | | 37,0 |
| | |
410.01 | Startbevilgning,
nytt rettsbygg Gulating | 5,0 |
440.01 | Politiet (mer
synlig politi) | 10,0 |
441.01 | Oslo-politiet | 10,0 |
Sum
politi, kriminalitetsbekjemping m.m. | 25,0 |
| | |
Flere | Omfordeling bistand | 141,5 |
Flere | Flere kvoteflyktninger
(500 flere) | 44,1 |
690.01 | Utlendingsdirektoratet
(økt saksbehadlingskapasitet) | 10,0 |
856.21 | Enslige mindreårige
asylsøkere | 5,0 |
Sum
bistand, flyktninger og integrering | 200,6 |
580.70 | Økt bostøtte | 50,0 |
601.21 | Tilskudd til fattigdomsarbeid
i frivillige organisasjoner | 15,0 |
605.22 | Legge til rette
for borgerlønnsreform i NAV | 5,0 |
621.71 | Tilskudd til Fattighuset | 0,5 |
732.73,74,75 | Skjevfordeling,
helseforetak | 390,0 |
726.21 | Tiltak for bedre
rusomsorg og psykiatri | 150,0 |
852.70 | Økt adopsjonsstøtte
til 1G | 9,8 |
| | |
Kap. og post | Område | Bokført |
mill. kroner |
854.21 | Økt satsing
på ettervern, barnevernet | 5,0 |
2530.70 | Generell rett
til pappapermisjon uavhengig av mors inntekt fra 1.7. | 10,0 |
2530.70 | Utvidet fedrekvote
(pappaperm) med en uke fra 1.7. | 4,0 |
Flere | Ingen trygdeavkorting mot inntekt
for 68- og 69-åringer | 110,0 |
Sum
sosial, helse og familie | 749,3 |
| | |
1062.30 | Økt oljevernberedskap | 25,0 |
1301.70 (NY) | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport (Hydrogen og bio) | 5,0 |
1320.30 | Trafikksikkerhetstiltak
(midtdelere og gang- og sykkelveier) | 40,0 |
1330.60 | Incentivordning
for kollektivtransport i byer | 100,0 |
1330.61 (NY) | Kompensasjonsordning
for kollektivtransport (økte drivstoffpriser) | 100,0 |
1350.23 | Jernbane: Drift
og vedlikehold i Oslo-området | 50,0 |
1350.30 | Jernbane: Investering
i linjen | 100,0 |
1400.80 | Reversering kutt,
universell utforming | 2,0 |
1427.21 | Tiltak for å sikre
ville laksebestander | 10,0 |
1427.60 | Tilskudd til lokalt
utviklingsfond, Trillemarka | 14,0 |
1427.74 | Friluftstiltak | 10,0 |
1429.72 | Kulturminnevern | 10,0 |
1441,01 | SFT: Økt
kontroll av miljøgift-spredning | 11,0 |
1825.50 | Fornybar energi | 25,0 |
Sum
miljø, klima, energi og miljøvennlig samferdsel | 502,0 |
| | |
920.71 | Næringsrettet
forskning | 50,0 |
2421.71 | Reiseliv | 20,0 |
Flere | Bedre sosiale
ordninger for selvstendig næringsdrivende | 10,8 |
3904.01 | Reduksjon i Brønnøysundregistrene
(20% reduksjon fra 1.7) | 41,0 |
Sum
næringsliv og småbedrifter eksl. skatter og avgifter | 121,8 |
| | |
| | |
SUM
ALLE PÅPLUSNINGER | 2.198,5 |
| | |
| | |
SKATTER OG AVGIFTER | |
| | |
5501.72 | Rett til bunnfradrag
for selvstendig næringsdrivende | -50,0 |
5501.72 | Økte
beløpsgrenser SkatteFUNN | 0,0 |
5501.72 | Skattefritak for
arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter | -20,0 |
5501.72 | Gjeninnføring
av individuell livrente | -40,0 |
5501.72 | Økt BSU-beløp
(200 000/20 000) | -75,0 |
5501.72 | Utvidelse av IPS-ordning
til 40 000 | - 0,0 |
5501.72 | Skattefritak for
forskningsinstitutter | -30,0 |
5501.72 | Økt fiskerfradrag – 150 000
kroner | -25,0 |
5506.70 | Lettelser i arveavgiften
ved generasjonsskifte i bedrifter og familie | |
| eiendom + kombinert
med økt bunnfradrag til 500 000 fra 1.7. | -80,0 |
Kap. og post | Område | Bokført |
mill. kroner |
5511.70 | Heve grensen for
tollfri import til 400 kroner | -10,0 |
5700.71 | Reversering av økt
trygdeavgift for selvstendig næringdrivende fra 1.7. | -48,0 |
5700.72 | Halv arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger fra 1.7. | -40,0 |
5700.72 | Økt grense
for lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til 10 000 | -19,0 |
| Ingen mva. på batteriskifte
el-biler | -2,0 |
Sum
skatte- og avgiftslettelser | -439,0 |
| | |
5531.70 | Økt tobakksavgift
(ca. 10 pst. økning) | 178,0 |
5542.70 | Økt grunnavgift
på fyringsolje (10 øre pr. liter) | 50,0 |
5543.70 | Økt CO2-avgift
på mineralolje (10 øre) | 150,0 |
Sum
avgiftsskjerpelser | 378,0 |
| | |
SUM
SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSE | 61,0 |
| | |
| | |
| | |
INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER | |
| | |
41.32 | Kjøp
av stortingsleiligheter | 35,0 |
153.78 | Bistand, Latin-Amerika | 141,5 |
Flere | Prisjustering
maks.pris i barnehager fra 1.8. | 272,0 |
335.71 | Tak i pressestøtten
på 30 mill. pr. avis | 15,8 |
430 | Elektronisk soning | 36,0 |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner
til regional utvikling | 22,5 |
552.72 | Nasjonale tiltak
til regional utvikling | 22,5 |
Flere | Avvikling av ordningen
med frukt og grønt i skolen | 85,1 |
Flere | Ikke utvidet timetall
1-4 trinn | 275,7 |
572.64 | Avvikle ordningen
"utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken" | 10,0 |
605.01 | Færre
ordinære tiltaksplasser | 13,8 |
634.70 | Færre
ordinære tiltaksplasser | 150,4 |
710.21 | Forskning, bioteknologi | 5,0 |
909.73 | Avvikle nettolønnsordningen | 590,0 |
1441.22 | SFT – Klimakvotehandel | 1,2 |
1500.21 | Ikke forsøk
med 6-timersdag | 12,0 |
1523.01 | Salg av Statskonsult | 40,0 |
1638.21 | Mindre kjøp
av CO2-kvoter i 2008 | 250,0 |
1810.01 | Nye stillinger
seismiske undersøkelser | 4,0 |
1810.21 | Leteboring i sårbare
områder i nord | 118,7 |
2309.01 | Regjeringspartienes
ymsekutt | 111,0 |
2309.01 | Ostehøvelkutt
i departementene | 150,0 |
2390.01 | Avvikle eksportstøtte
til osteproduksjonen (halvårsvirkning) | 104,0 |
2445.34 | Faseforskyvning,
Statsbygg | 75,0 |
2541.70 | Gjeninnføre 5 ventedager
i dagpengeordningen | 26,0 |
Kap. og post | Område | Bokført |
mill. kroner |
2541.70 | Innstramming i
permitteringsordningen, 26 uker | 2,2 |
2751.70 | Redusert apotekavanse, 1 pst. | 52,7 |
Sum inndekning | | 2622,1 |
| | |
5445.30 | Salg av eiendom,
Statsbygg | 100,0 |
5611.85 | Mindre utbytte
NSB | -53,0 |
5656.85 | Økt utbytte,
Argentum | 113,5 |
5656.85 | Økt utbytte, Entra | 39,5 |
Sum økte
inntekter | | 200,0 |
| | |
SUM
INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER | 2822,1 |
| | |
Totalt
mindrebruk av pensjonsfondet | 562,6 |
Forslag frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å gi arbeidstakere over 62 år som velger å stå i arbeid, et direkte skattefradrag for å stimulere flere til å velge arbeid fremfor AFP.
St.meld. nr. 2 (2007–2008) – Revidert nasjonalbudsjett for 2008 – blir å leggje ved protokollen.
Det opplyses om følgende trykkfeil
i St.meld. nr. 2 (2007-2008) Revidert nasjonalbudsjettet 2008.
I figur 3.3 er kurven for Statens pensjonsfond
beregnet med uriktige petroleumspriser. Dette medførte
at kurven for Statens pensjonsfond på langt sikt har kommet
litt for høyt i figuren. I den endelige trykte utgaven
er dette rettet opp. Feilen medfører ingen konsekvenser
for andre deler av meldingen ut over figur 3.3.
Figur 3.3 Statens pensjonsfond og statens pensjonsforpliktelser
i folketrygden1). Prosent av BNP for Fastlands-Norge – rettet
versjon:
[Figur:]
1) Statens pensjonsforpliktelser i folketrygden inkluderer
rettigheter til alders-, uføre- og etterlattepensjoner.
Nåverdien av framtidige pensjonsutbetalinger er beregnet
med utgangspunkt i en gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst
på 2 pst. og en realrente på 4 pst.
Figur 3.3 Statens pensjonsfond og statens pensjonsforpliktelser
i folketrygden1). Prosent av BNP for Fastlands-Norge – opprinnelig
versjon:
[Figur:]
1) Statens pensjonsforpliktelser i folketrygden inkluderer
rettigheter til alders-, uføre- og etterlattepensjoner.
Nåverdien av framtidige pensjonsutbetalinger er beregnet
med utgangspunkt i en gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst
på 2 pst. og en realrente på 4 pst.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. juni 2008
Reidar Sandal |
leiar og ordførar |