Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar
med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Forskriften fra 2001
etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting.
På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon
veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.
I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende
og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske
anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Fra sommeren 2005 til sommeren 2008 ble Norges
Banks styringsrente satt opp med til sammen 4 prosentpoeng, til
5 3/4 pst. I denne perioden var kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi høy
og økende. Fra og med i fjor høst har imidlertid utsiktene for produksjon
og sysselsetting forverret seg markert som følge av finanskrisen. Siden
oktober 2008 er Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen
4 1/4 prosentpoeng til 1 1/2 pst. Norges Banks renteprognose i den
pengepolitiske rapporten fra mars antyder en gjennomsnittlig styringsrente
på om lag 1 pst. i 4. kvartal i år og 1 3/4 pst. i 4. kvartal neste
år.
Norges Banks likviditetspolitikk sikter mot
å gi hovedstyrets rentevedtak bredt gjennomslag i de korte pengemarkedsrentene.
Den normale sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene
ble imidlertid kraftig forstyrret i tiden etter at den amerikanske
investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i midten av september
i fjor. Risikopåslagene i pengemarkedet økte markert, og det ble
nærmest full stopp i kredittflyten i penge- og kredittmarkedene. Dette
førte igjen til at banker strammet inn i sin kredittpraksis overfor
husholdninger og bedrifter. Omfattende og raske tiltak fra myndighetenes side
i en rekke land har trolig bidratt til å forhindre et sammenbrudd
i det internasjonale finansielle systemet. Også Norges Bank og Regjeringen
har iverksatt omfattende tiltak rettet mot finansmarkedene.
For å bedre likviditetssituasjonen og tilgangen på
finansiering for bankene har Norges Bank tilført F-lån i et langt
større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har dessuten lempet
på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank med sikte på å øke
bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.
I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en
bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner
med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter
for å kunne iverksette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme
på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til primo mai er det auksjonert
statspapirer tilsvarende vel 110 mrd. kroner til bankene i ordningen.
Regjeringen har også satt i verk tiltak for
å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner.
For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken
økt, mens økte rammer til Garanti-instituttet for eksportkreditt
(GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån.
For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv, har Regjeringen
inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans som anslås til
50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.
I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om
å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 mrd. kroner
for å styrke bankenes egenkapital og lette tilgangen til kreditt
for bedrifter og husholdninger. Statens finansfond ble opprettet 6. mars
og skal kunne bidra med kjernekapital til norske banker for en avgrenset
periode. Statens obligasjonsfond bidrar til økt likviditet og kapitaltilgang
til obligasjonsmarkedet.
Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til
å stabilisere de norske finansmarkedene og bedre bankenes tilgang
til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten
på lån mellom bankene har falt, både som følge av lavere styringsrenter
og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og styringsrenten
har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned, og muligheten for
å få lån til kjøp av bolig synes å ha bli vesentlig bedret. Også
risikopåslagene for langsiktig kreditt har falt.
Det vises til pkt. 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at styringsrenten i stort sett hele inneværende stortingsperiode
har økt kraftig, før styringsrenten mot slutten av perioden nå er
satt betydelig ned som følge av den internasjonale og nasjonale
nedgangskonjunkturen i økonomien.
Disse medlemmer påpeker at en
rekke mennesker gjennom inneværende stortingsperiode har hatt en
tøffere privatøkonomi som følge av de renteøkningene som ble foretatt
siden regjeringen Stoltenberg II tok over. Det at styringsrenten,
og dermed utlånsrenten, nå i det siste har falt kraftig er meget
godt nytt for mange som har lån. Disse medlemmer konstaterer
at en nedgang i rentenivået ikke skyldes den finanspolitikken som
Regjeringen fører, men den urolige økonomiske situasjonen man befinner
seg i både nasjonalt og internasjonalt.