10.1 Samandrag

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Forskriften fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Fra sommeren 2005 til sommeren 2008 ble Norges Banks styringsrente satt opp med til sammen 4 prosentpoeng, til 5 3/4 pst. I denne perioden var kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi høy og økende. Fra og med i fjor høst har imidlertid utsiktene for produksjon og sysselsetting forverret seg markert som følge av finanskrisen. Siden oktober 2008 er Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen 4 1/4 prosentpoeng til 1 1/2 pst. Norges Banks renteprognose i den pengepolitiske rapporten fra mars antyder en gjennomsnittlig styringsrente på om lag 1 pst. i 4. kvartal i år og 1 3/4 pst. i 4. kvartal neste år.

Norges Banks likviditetspolitikk sikter mot å gi hovedstyrets rentevedtak bredt gjennomslag i de korte pengemarkedsrentene. Den normale sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene ble imidlertid kraftig forstyrret i tiden etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i midten av september i fjor. Risikopåslagene i pengemarkedet økte markert, og det ble nærmest full stopp i kredittflyten i penge- og kredittmarkedene. Dette førte igjen til at banker strammet inn i sin kredittpraksis overfor husholdninger og bedrifter. Omfattende og raske tiltak fra myndighetenes side i en rekke land har trolig bidratt til å forhindre et sammenbrudd i det internasjonale finansielle systemet. Også Norges Bank og Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak rettet mot finansmarkedene.

For å bedre likviditetssituasjonen og tilgangen på finansiering for bankene har Norges Bank tilført F-lån i et langt større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har dessuten lempet på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank med sikte på å øke bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.

I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iverksette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til primo mai er det auksjonert statspapirer tilsvarende vel 110 mrd. kroner til bankene i ordningen.

Regjeringen har også satt i verk tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt, mens økte rammer til Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv, har Regjeringen inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans som anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.

I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 mrd. kroner for å styrke bankenes egenkapital og lette tilgangen til kreditt for bedrifter og husholdninger. Statens finansfond ble opprettet 6. mars og skal kunne bidra med kjernekapital til norske banker for en avgrenset periode. Statens obligasjonsfond bidrar til økt likviditet og kapitaltilgang til obligasjonsmarkedet.

Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere de norske finansmarkedene og bedre bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten på lån mellom bankene har falt, både som følge av lavere styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og styringsrenten har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned, og muligheten for å få lån til kjøp av bolig synes å ha bli vesentlig bedret. Også risikopåslagene for langsiktig kreditt har falt.

Det vises til pkt. 3.4 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

10.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at styringsrenten i stort sett hele inneværende stortingsperiode har økt kraftig, før styringsrenten mot slutten av perioden nå er satt betydelig ned som følge av den internasjonale og nasjonale nedgangskonjunkturen i økonomien.

Disse medlemmer påpeker at en rekke mennesker gjennom inneværende stortingsperiode har hatt en tøffere privatøkonomi som følge av de renteøkningene som ble foretatt siden regjeringen Stoltenberg II tok over. Det at styringsrenten, og dermed utlånsrenten, nå i det siste har falt kraftig er meget godt nytt for mange som har lån. Disse medlemmer konstaterer at en nedgang i rentenivået ikke skyldes den finanspolitikken som Regjeringen fører, men den urolige økonomiske situasjonen man befinner seg i både nasjonalt og internasjonalt.