Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene
gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede
ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester
av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen
har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig gjennom denne stortingsperioden.
Medregnet forslagene i denne meldingen anslås den reelle veksten
i kommunesektorens samlede inntekter til nesten 32 mrd. 2009-kroner
i perioden fra 2005 til 2009, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig
vekst på 2,9 pst. Nesten halvparten av denne veksten har kommet
i form av økte frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene.
Regjeringens kommuneopplegg har lagt til rette for
en betydelig oppgang i aktiviteten i sektoren. Foreløpige tall viser
at sysselsettingen i kommunesektoren har økt med om lag 42 000 personer
i treårsperioden fra 2005 til 2008. Den sterke veksten må bl.a.
ses i sammenheng med satsingen på full barnehagedekning. Omtrent hver
femte sysselsatt arbeider nå i kommunesektoren.
Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet
2009 innebar en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på
om lag 7,3 mrd. kroner i 2009, tilsvarende 2,6 pst., regnet fra
daværende anslag på regnskap for 2008. De frie inntektene ble anslått
å øke reelt med 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Dette var
høyere enn veksten som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen
2009, gitt sammenliknbare tall for anslag på regnskap for 2008.
Etter framleggelsen av nasjonalbudsjettet er kommuneøkonomien
ytterligere styrket. Den finanspolitiske tiltakspakken innebar en
betydelig satsing på kommunal infrastruktur. Det ble bevilget et
midlertidig vedlikeholdstilskudd til kommuner og fylkeskommuner
på 4 mrd. kroner i 2009, samtidig som investeringsrammene innenfor
rentekompensasjonsordningene ble økt med 1,4 mrd. kroner. Videre
ble forventet inntektsbortfall på 1,2 mrd. kroner knyttet til lavere anslåtte
skatteinntekter kompensert, i tillegg til at kommunesektorens frie
inntekter ble økt med 1,2 mrd. kroner og momskompensasjonen med 0,8
mrd. kroner.
Foreløpige regnskapstall for 2008 viser at flere kommuner
har en anstrengt økonomisk situasjon. Aktiviteten har økt enda mer
enn inntektene, slik at netto driftsresultat har blitt svekket.
For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen, foreslår
derfor Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med 1 mrd. kroner i
2009 i form av økte rammeoverføringer. Samtidig oppjusteres skatteanslaget
til kommunesektoren med 300 mill. kroner. De øremerkede overføringene
til kommunesektoren reduseres med 0,5 mrd. kroner, i hovedsak knyttet
til lavere bevilgninger under de ulike rentekompensasjonsordningene
som følge av fall i rentenivået. Motstykket er lavere renteutgifter
for kommuner og fylkeskommuner.
Alt i alt kan realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2008 til 2009 nå anslås til om lag 9,5 mrd. kroner,
som er 2,2 mrd. kroner mer enn i Nasjonalbudsjettet 2009. De frie
inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2008 til
2009, som er 1,4 mrd. kroner mer enn anslagene i Nasjonalbudsjettet
2009. De oppdaterte anslagene for realvekst i kommunesektorens samlede
og frie inntekter i 2009 tilsvarer en økning fra 2008 på hhv. 3,3
og 2,4 pst.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i pkt. 3.3
i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 345 (2008–2009)
Kommuneproposisjonen 2010.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet,
gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig
stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert
på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal
følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke
at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering
dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.
Disse medlemmer konstaterer at
noen av de viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes ansvar,
nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det er derfor avgjørende viktig
at man sørger for tilstrekkelige økonomiske rammer slik at disse
viktige velferdstilbudene blir ivaretatt. En rekke kommuner melder
om anstrengt økonomi, og det foreslås redusert tilbud mange steder
innenfor disse velferdsområdene. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om ekstraordinære øremerkede midler til eldreomsorg
og grunnskole.
Disse medlemmer vil for øvrig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 der
Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom
å øke overføringene til fylker og kommuner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil påpeke at behovet for ekstraordinære bevilgninger
ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk
hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspartiets politikk
med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre
ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse
medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til vi har
fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.