Målene for Regjeringens økonomiske politikk
er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling,
en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Hovedoppgaven
for den økonomiske politikken er nå å bidra til at sysselsettingen
holdes oppe, slik at arbeidsløsheten ikke øker for kraftig i en
situasjon med et meget sterkt tilbakeslag i internasjonal økonomi.
Regjeringen benytter den fleksibiliteten handlingsregelen gir, og
den samlede økonomiske politikken er nå svært ekspansiv for å dempe
virkningene av etterspørselssvikten. Budsjettopplegget bidrar også
til nødvendig omstilling og kompetanseutvikling, samtidig som det
legges vekt på hensynet til utfordringer på lengre sikt og til balansen
mellom de ulike deler av økonomien.
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til respektive merknader frå fraksjonane
i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en ny kurs for Norge
for å trygge arbeidsplassene og skape mer optimisme, sikre en bærekraftig
utvikling gjennom en mer offensiv miljøpolitikk og legge til rette
for et mangfoldig samfunn med valgfrihet for familiene og mer handlingsrom
for frivillig sektor. Disse medlemmer mener at en
ny kurs for Norge må bygge videre på pensjonsforliket, klimaforliket,
skattereformen og en ansvarlig økonomisk politikk som legger til grunn
handlingsregelen for bruk av penger fra Pensjonsfondet. Norge skal
også være et foregangsland i kampen for rettferdig internasjonal fordeling.
Fattigdom i Norge skal bekjempes.
Norge er et godt land å bo i. Den såkalte nordiske modellen
med et fleksibelt arbeids- og næringsliv kombinert med trygdeordninger
som skaper trygghet for arbeidstagerne, har vist seg robust i både
oppgangstider og nedgangstider. Disse medlemmer vil
bygge videre på den nordiske modellen. Disse medlemmer mener imidlertid
at regjeringen Stoltenberg II på mange områder har ført Norge i
gal retning:
Bedriftenes konkurranseevne
er svekket, noe som skaper større utrygghet for jobbene, og Regjeringen
har unnlatt å investere tilstrekkelig i kunnskap og infrastruktur
i gode tider.
Samarbeidet mellom offentlig og privat
sektor er svekket ved at tilbud fra private og frivillige og ideelle
organisasjoner innen sykehus, rusbehandling, barnevern og rehabilitering
har fått dårligere rammebetingelser.
Det mangfoldige samfunn med valgfrihet
for familiene og rom for frivillig sektor utfordres stadig med nye
begrensninger.
Klimaforliket har i liten grad blitt fulgt
opp med en mer offensiv miljøpolitikk.
Disse medlemmer vil fremheve
følgende punkter som viktig i en ny kurs for Norge:
Økte investeringer
i kunnskap og infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene
for å trygge jobbene og sikre velferden.
En bærekraftig utvikling gjennom en mer
offensiv miljøpolitikk.
Sikre et mangfoldig samfunn med respekt
og valgfrihet for familien og rom for frivillig sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å utnytte
mulighetene til å styrke konkurranseevnen og skape grobunn for fremtidens kunnskapsbaserte
næringsliv. Vi kan velge å investere mer i fremtidens verdiskaping
og legge til rette for positiv omstilling som gjør at vi kommer
styrket ut av dagens krise. Det betyr at vi må intensivere forskningsinnsatsen
og belønne innovasjon og nyskaping. Samtidig er det viktig å skjerme
den enkelte som rammes av nedleggelser og økt ledighet. I et historisk
perspektiv har Norge lykkes godt med omstillinger i næringslivet
fra tradisjonell industriproduksjon til nyere og mer kunnskapsintensive
virksomheter. På den måten har vi skapt tryggere arbeidsplasser
og tjent stort på nyere tids globalisering og arbeidsdeling. Disse
medlemmer mener Norge må prioritere riktig og på den måten
snu krise til mulighet for bedrifter og norske arbeidsplasser på
sikt.
Disse medlemmer viser til den
brede enigheten i Stortinget om intensjonen bak handlingsregelen
for bruk av penger fra Pensjonsfondet. Disse medlemmer viser
til at oppbyggingen av Pensjonsfondet vil bidra til at oljepengebruken
vil øke i årene som kommer. Da handlingsregelen ble vedtatt, var
det enighet om at økt oljepengebruk måtte innrettes mot tiltak som
fremmet verdiskaping og vekstevnen i økonomien. Det ble spesielt
pekt på skatte- og avgiftspolitikken, infrastruktur samt utdanning og
forskning. Den rødgrønne regjeringen har ikke klart å følge denne
intensjonen ved handlingsreglen. Det historiske handlingsrommet
i finanspolitikken de siste årene er ikke benyttet til fremtidsrettede
investeringer. Kun om lag 20 pst. av det økte handlingsrommet er
investeringer i de tre nevnte vekstområdene. Til sammenlikning klarte
regjeringen Bondevik II å bruke nesten 9 av 10 ekstra "oljekroner"
i økt handlingsrom på investeringer i fremtiden.
Disse medlemmer mener at det
økte handlingsrommet som oljeinntektene gir det norske samfunnet,
må prioriteres til investeringer i kunnskap og forskning, infrastruktur
og konkurransefremmende tiltak for å styrke langsiktig vekstevne,
som bedre skattebetingelser for verdiskaping i næringslivet. I tillegg
mener disse medlemmer at miljøinvesteringer som kan
bidra til å skape en bærekraftig utvikling, må prioriteres innenfor
det økte handlingsrommet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at
norske bedrifter og Norge skal komme styrket ut av finanskrisen
og den nedgangskonjunkturen som norsk og internasjonal økonomi nå
er inne i. Det betyr at vi må gjøre de riktige grepene i dag for
at velferden skal være tryggere i fremtiden. Da kommer vi ikke utenom
en kraftig styrking av satsingen på kunnskap og forskning i hele
samfunnet. Det er svært uheldig at "hvileskjæret" til de rødgrønne
i satsingen på høyere utdanning og forskning, kom i forkant av den
store nedgangskonjunkturen vi er inne i. Bedrifter vil normalt redusere forskning
og utvikling i dårlige tider. En svak offentlig prioritering gjør
dagens situasjon verre enn nødvendig. Disse medlemmer legger
stor vekt på tiltak som kan fremme teknologiutvikling og innovasjon. Disse
medlemmer vil bruke både skattesystemet og direkte tilskudd for
å øke satsingen på næringsrettet forskning, øke bedriftenes investeringer
i forskning og utviklingsarbeid og stimulere bedriftene til å investere
i nye maskiner. Disse medlemmer mener en slik satsing
på innovasjon og forskning er nødvendig for å bidra til å skape
fremtidens bærekraftige arbeidsplasser. For å underbygge dette langsiktige
målet, er det i tillegg viktig å øke basisbevilgningene til universiteter
og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at vekst,
verdiskaping og trygge arbeidsplasser er viktige langsiktige mål for
samfunnet. Disse medlemmer ser at små og store bedrifter
i hele landet er en forutsetning for at vi oppnår dette. Derfor
vil disse medlemmer legge til rette for en fremtidsrettet
og næringsvennlig bedriftspolitikk som skaper mer optimisme og varige,
trygge arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til
at konkurranseevnen er svekket hvert år under regjeringen Stoltenberg
II og at bedriftene har fått økt skatt. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med målrettede tiltak for å lette skattebyrden
for bedriftene og skape ny optimisme. I tillegg til bedre avskrivningsregler
og styrking av Skattefunn, vil disse medlemmer redusere
eierbeskatningen ved å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter og trappe ned formuesskatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av bedre infrastruktur
og gode transportløsninger. Det er nødvendig med økte investeringer
i både kollektivtransport og veier. De lange avstandene vi har i
Norge må ikke bli en for stor konkurranseulempe for næringslivet
og eksportbedriftene. Et godt veinett er en god investering for
å redusere antall trafikkulykker og påfølgende personskader. Disse
medlemmer mener at økt satsing på kollektivtransport er
nødvendig både for å sikre gode transportløsninger, særlig i byområdene,
og for å sikre miljøet. Det bør satses langt mer på å ta igjen det
store etterslepet på investeringer og vedlikehold i transportsektoren.
I den forbindelse må det åpnes for nye løsninger, eksempelvis OPS,
slik at utbyggingen kan skje raskere og med lavere økonomisk risiko
enn under de mer tradisjonelle metoder som benyttes i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partiene
etter harde forhandlinger fikk Regjeringen med på et klimaforlik
i Stortinget i januar 2008. Etter den tid har imidlertid de norske
CO2-uslippene økt ytterligere, og klimaforliket har i liten grad
blitt fulgt opp med en mer offensiv miljøpolitikk fra Regjeringens
side utover de punkter som allerede lå inne i klimaforliket.
Selv om disse medlemmer ikke
vil se bort fra at redusert økonomisk aktivitet som følge av finanskrisen
midlertidig kan føre til en nedgang i klimagassutslippene også i
Norge – i likhet med hva man har sett i andre land – mener disse medlemmer at
det er nødvendig å sette i verk ytterligere tiltak for å hindre
at de norske klimagassutslippene øker når den økonomiske veksten igjen
tar seg opp. Disse medlemmer mener derfor at det
haster med å få på plass nye tiltak og følge opp hele klimaforliket
– ikke minst innenfor satsing på fornybar energi. 2009 er et avgjørende
år for klimapolitikken, spesielt med tanke på FN-toppmøtet i København
i desember hvor det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale.
Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en klimaavtale
som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig at vi allerede
nå kommer i gang med tiltak som vi vet får ned de norske klimautslippene.
Disse medlemmer peker videre
på at en norsk tilslutning til EUs energi- og klimapakke gjennom
EØS-avtalen vil stille økte krav til Norge både hva gjelder reduksjon
i de nasjonale klimagassutslipp utenfor kvotemarkedet og økt produksjon
av fornybar energi.
Norge har unike forutsetninger innen fornybar energi
og har samtidig et av Europas dårligste opplegg for å støtte fornybar
energiproduksjon. Dette må avløses av en storsatsing på dette området.
Her ligger det store muligheter for å sikre arbeidsplasser og skape
nye, også i distriktene. Satser vi tungt nok på dette området, kan
vi få en like stor leverandørindustri knyttet til energisparing
og fornybar energiproduksjon som vi i dag har knyttet til olje-
og gassvirksomheten. Dette er en mulighet disse medlemmer mener det
haster med å ta i bruk og som Regjeringen ikke har evnet å følge
opp. Lovnader om først et grønt sertifikatmarked, dernest et opplegg
som skulle være like godt som et grønt sertifikatmarked, for så
å gå tilbake til forhandlinger om et mulig grønt sertifikatmarked,
har så langt bare vært ord uten verken handling eller resultater.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det å utelukkende kanalisere innsatsen for ny fornybar energi
gjennom tilskuddsordninger administrert av ENOVA, ikke er tilstrekkelig
målrettet. Disse medlemmer mener at vi også må bruke skattesystemet
aktivt i en mer miljøvennlig retning, og mener videre at det er
viktig med et offentlig virkemiddelapparat som kan utløse en rekke
av de gode klimaprosjektene vi ser at mange klimagründere og bedrifter
trenger finansiering til.
Disse medlemmer mener at Norge
trenger nytenkning for å utløse de gode klimaløsningene og en tydelig
politikk som staker ut en ny og mer bærekraftig kurs for Norge. Disse
medlemmer vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland
hvor vi kan utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre
kan benytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser på familien som
samfunnets grunnleggende fellesskap. Det er den viktigste arenaen
for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og gir ideelt sett en trygg
ramme rundt barns oppvekst. En politikk for å styrke familien vil
gjøre storsamfunnet bedre å leve i og virke forebyggende mot sosiale
problemer og sosial utstøtning. Valgfrihet, rettferdighet og likestilling er
viktig i en offensiv politikk for dagens og morgendagens familier. Disse
medlemmer ser det som uaktuelt å svekke familienes reelle mulighet
til å velge mellom hjemmebasert omsorg eller barnehage, slik en
fortsatt rødgrønn regjering kan komme til å gjøre. Disse
medlemmer vil legge til rette for og videreutvikle gode
ordninger for å kunne kombinere yrkesaktivitet og omsorgsansvar,
både for kvinner og menn.
Disse medlemmer ser på frivillig
aktivitet og lokale frivillige organisasjoners aktiviteter som avgjørende
for et godt og menneskevennlig samfunn. Frivillige lag og foreninger
er en viktig sosial møteplass i lokalsamfunnene, der samvær og deltakelse
har en klar egenverdi ut over organisasjonenes primære formål. Frivilligheten
skal være fri, mangfoldig og må få utvikle seg på egne premisser,
som en selvstendig sektor ved siden av offentlige velferdstjenester
og kommersielle tilbud. Disse medlemmer vil arbeide
for en frivillighetspolitikk hvor frivilligheten får større råderett
over egne inntekter, og i mindre grad bindes opp gjennom stadig
sterkere vektlegging av prosjektfinansiering til å produsere de
tjenester som offentlige myndigheter ønsker. Disse medlemmer mener
at skatte- og avgiftssystemet er godt egnet for å bedre frivillighetens
økonomi på nettopp en slik måte at frivilligheten selv får mer av
disposisjonsretten over midlene. Disse medlemmer mener
at fritak for moms på innkjøp av varer og tjenester til frivillig
virksomhet vil være et meget treffende tiltak, og et godt supplement til
de eksisterende støtteordninger. Et slikt tiltak vil treffe både
små og store organisasjoner, også de som ikke mottar annen offentlig
støtte. Disse medlemmer vil understreke at frivilligheten ved
et slikt tiltak kan bruke mer av egne penger på de formål de arbeider
for, fremfor å betale dem inn til staten. Det vil videre bety at
organisasjonene får økte midler som de kan prioritere selv, uavhengig
av retningen på de offentlige prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for
nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg II sitt
vedtatte budsjett for 2009. Disse medlemmer må akseptere
at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer vil
derfor i forbindelse med budsjettet for 2010, som skal behandles
høsten 2009, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.
Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke
Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2009 der disse medlemmer hadde
en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor,
vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt
offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning
på norsk innenlands økonomi. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett også tok høyde
for den økonomiske situasjonen man da var oppe i, og som man så
ville komme enda sterkere i 2009. Disse medlemmer fremmet derfor
en rekke tiltak for å redusere den varslede, økte arbeidsledigheten,
men konstaterer at alle forslagene ble nedstemt av regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at
det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge og at det
derfor er avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både
i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk
og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. Disse
medlemmer mener dette fokus er tilnærmet fraværende i Regjeringens fremlegg
til revidert statsbudsjett. Målene som Regjeringen trekker opp for
den økonomiske politikken setter i liten grad fokus på verdiskaping.
Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen
som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil
hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette
for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft,
dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og
redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, samferdsel
og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov
for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte
vil også legge forholdene bedre til rette for lønnsom privat næringsdrift.
Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og reguleringer
som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger og effektiv
drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes opp i, slik at hverdagen
for bedrifter og entreprenører kan bli enklere.
Norske myndigheter har alt for lenge vegret
seg mot å definere og utnytte landets komparative fortrinn, med
andre ord hvor vi som nasjon har bedre forutsetninger for å lykkes
enn våre konkurrentland.
Etter disse medlemmers oppfatning
er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy. Handlingsregelen
representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht.
Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere
å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større
effektivitet og produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så
lenge dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning
at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å
fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt grunnleggende for
norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker
behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere
og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.
Etter disse medlemmers oppfatning
evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes
til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker
at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En
krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone
brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig
kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien
med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke
samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå
hvorfor man i et av verdens rikeste land fortsatt har omfattende
problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende
ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.
Disse medlemmer vil understreke
at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe
som tilsier at større systemendringer er påkrevd.
Offentlig sektor har over tid vokst seg stor
og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer,
og store mengder lover og forskrifter setter i mange sammenhenger
sterke begrensninger på en naturlig utvikling. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke har større fokus på å effektivisere
offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet
slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes,
og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det
er naturlig å sammenligne oss med.
Disse medlemmer erkjenner samtidig
at dette er en budsjettrevisjon, og ikke en omkamp om større politiske
prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre til svært uforutsigbare
forhold for alle dem som forventer at politikken ligger fast i hvert
fall ett år av gangen. Disse medlemmer har derfor
begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst
påkrevd.