5.1 Samandrag

Den økonomiske politikken gir nå kraftige stimulanser til innenlandsk etterspørsel. Siden oktober 2008 har Norges Bank i seks omganger senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, til 1,5 pst. Dersom rentenedgangen slår fullt over i bankenes innskudds- og utlånsrenter, vil dette isolert sett bidra til å øke husholdningenes inntekter med over 30 mrd. kroner på årsbasis (tilsvarende 3 pst. av husholdningenes disponible inntekt). Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedsettelser ned mot 1 pst. mot slutten av 2009. Rentebanen er med dette redusert med 1–1 1/4 prosentpoeng siden tiltaksproposisjonen ble lagt fram i januar. Lavere renter trekker i retning av at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp utover i 2009 og i 2010.

Også finanspolitikken er svært ekspansiv. Handlingsregelen åpner for at en kan bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under 4-prosentbanen i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år. Etter innarbeiding av endringer som følge av Stortingets behandling, kunne det strukturelle underskuddet i 2009 anslås til 120,5 mrd. kroner. Sammenliknet med 2008 innebar dette en økning i bruken av oljeinntekter på 45 mrd. 2009-kroner, tilsvarende en impuls på 2,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

I forbindelse med stortingsmeldingen legger Regjeringen fram forslag som innebærer en ytterligere økning i bruken av oljeinntekter på 9,5 mrd. kroner. Av dette er knapt 0,9 mrd. kroner bevilgningsendringer som Regjeringen tidligere i år har fremmet for Stortinget, mens 8,6 mrd. kroner er endringer som legges fram nå. Samlet foreslås det økte utgifter i statsbudsjettet på 3,9 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er økte rammeoverføringer til kommunene. Inntektene er redusert med 4,7 mrd. kroner i forhold til tiltaksproposisjonen, hvorav 4,2 mrd. kroner skyldes lavere utbytteinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3 i stortingsmeldingen og i St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Regjeringens forslag innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan anslås til nesten 130 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter øker dermed med 55 mrd. 2009-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Sterke automatiske stabilisatorer bidrar til at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 0,7 pst. av fastlands-BNP i 2008 til 6,5 pst. i 2009.

Regjeringen legger opp til å forsterke tiltakspakken fra januar ved å øke utgiftene på enkelte utvalgte områder, men finner det ikke riktig å legge fram en ny, omfattende tiltakspakke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Det er flere grunner til dette:

• Finanspolitikken er allerede svært ekspansiv. Den ekspansive impulsen i 2009 er den største på over 30 år. Også sammenliknet med andre land framstår finanspolitikken i Norge som svært ekspansiv. Tall fra OECD viser en gjennomsnittlig finanspolitisk stimulans i medlemslandene på om lag 1,7 pst. av BNP i 2009, litt over halvparten av den norske stimulansen. Budsjettimpulsen anslås til 2,2 pst. av BNP i USA. I Sverige og Storbritannia er det lagt fram nye budsjettforslag etter at OECD la fram sin rapport, og budsjett-impulsen anslås nå til 2,1 av BNP i Sverige og til 3,4 pst. i Storbritannia. Det vises til nærmere omtale i boks 2.2 i meldingen.

• For sterke stimulanser fra finanspolitikken til innenlandsk etterspørsel kan føre til en klarere todeling av økonomien, med press i noen skjermede næringer. Dette kan etter hvert gi høyere renter og sterkere valutakurs enn ellers. Samtidig kan et vedvarende høyt strukturelt underskudd svekke troverdigheten til handlingsregelen som en strategi for bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet. Økt usikkerhet rundt innfasingen av disse inntektene kan også gi mindre stabile forhold i valutamarkedet og en styrking av kronen. En slik utvikling vil gå ut over eksportrettede virksomheter, som allerede er sterkt rammet av lavere etterspørsel fra utlandet.

• Tiltaksproposisjonen innebar at det ble gitt klarsignal til en betydelig innsats for vedlikehold og investeringer i bygninger, veier og jernbane. Regjeringen la stor vekt på at tiltakene skulle kunne settes i gang raskt. Det er likevel prosjekter som fortsatt ikke er kommet fullt i gang, samtidig som vi ikke har sett de fulle virkningene av de prosjektene som er startet opp. De omfattende tiltakene som allerede er vedtatt, må nå få virke.

• Ved revisjonen av 2009-budsjettet må det også tas hensyn til at pengepolitikken nå er klart mer ekspansiv enn da tiltaksproposisjonen ble lagt fram.

• Regjeringen har allerede utnyttet mye av den handlefriheten oljeinntektene gir, og bruken av oljeinntekter er kommet opp på et meget høyt nivå. Bruken av petroleumsinntekter ligger nå 39 mrd. kroner over 4-prosentbanen og er om lag på linje med forventet fondsavkastning for 2016, slik denne nå anslås, jf. figur 1.1 i meldingen.

5.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at den internasjonale finanskrisa har ført til ei kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi, og at også norsk økonomi er blitt påverka. Situasjonen er ny og utfordrande, og den krev etter komiteen sitt syn politisk handlekraft. Det økonomiske tilbakeslaget er venta å bli mindre omfattande hos oss enn i mange andre land. Men også norske bedrifter opplever svikt i etterspørselen etter viktige eksportvarer, redusert inntening og vanskelegare tilgang på finansiering. Komiteen vil peike på at det i økonomiske nedgangstider er viktig å få til omstilling av næringslivet i ei meir framtidsretta retning, og at staten bør leggje forholda til rette for dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, viser til at arbeidsløysa steig frå 2,9 pst. av arbeidsstyrken i desember 2008 til 3,2 pst. i mars 2009. Det er grunn til å rekne med at arbeidsløysa vil flate ut på i underkant av 4,75 pst. i 2010.

Komiteen er svært uroleg for utviklinga på arbeidsmarknaden. På denne bakgrunnen meiner komiteen det er rett å føre ein svært ekspansiv penge- og finanspolitikk, slik det no blir gjort. Komiteen viser til at dei mange rentenedsetjingane frå Noregs Bank har gitt kraftig stimulans til det private forbruket. Kommunal verksemd har òg hatt fordel av reduserte renter.

Komiteen vil peike på at forslaget til Revidert nasjonalbudsjett fører til at bruken av oljeinntekter aukar med 55 mrd. kroner frå 2008 til 2009, tilsvarande ein impuls på 3 pst. av trend-BNP. Det oljekorrigerte underskotet aukar frå 0,7 pst. til 6,5 pst. av fastlands-BNP. Komiteen vil understreke at dette er ein uvanleg sterk ekspansiv impuls, den største på over 30 år, men at alvoret i situasjonen forsvarer denne pengebruken.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, vil særleg understreke kor viktig det er å få til auka satsing på arbeidsmarknadstiltak, styrking av kommuneøkonomien og fleire studieplassar for å bremse auken i arbeidsløysa.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til dei omfattande og målretta tiltaka som allereie er vedtekne for å lindre konsekvensane av den økonomiske krisa for hushald, verksemder og kommunar. Dette fleirtalet meiner at det er viktig å la desse omfattande tiltaka få verke før ein vurderer å setje i verk nye tiltak. Etter dettefleirtalet sitt syn er generell skatte- og avgiftslette ikkje det rette verkemiddelet i denne krevjande situasjonen. Derimot poengterer dettefleirtalet at eventuelle nye tiltak må vere like målretta som dei tiltaka som allereie er sette i verk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er overrasket over at Regjeringen i revidert statsbudsjett ikke fremmer nye tiltak for å demme opp mot den stadig økende arbeidsledigheten. Når Regjeringen fremmet sin tiltakspakke for Stortinget i slutten av januar, ble det klart uttalt at man skulle komme fortløpende med aktuelle tiltak. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fremmet nye finanspolitiske tiltak etter fremleggelsen av sin tiltakspakke i januar, og at revidert statsbudsjett var siste mulighet for Regjeringen å fremme tiltak for inneværende år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i den situasjonen landet nå befinner seg i, ville det være fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på områder hvor det er ledig kapasitet. I tillegg viser disse medlemmer til at store deler av handels- og servicenæringen, norsk industri og mange små og mellomstore bedrifter melder om dystre utsikter med tanke på sysselsettingen. Disse medlemmer ønsker derfor å gi betydelige skatte- og avgiftslettelser for lønnsmottakere, pensjonister og bedrifter for å øke kjøpekraften/etterspørselen for personer og lette kostnadene for bedriftene. Videre fremmer disse medlemmer en rekke andre tiltak i revidert statsbudsjett for å motvirke at den økonomiske situasjonen får alt for store ringvirkninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for nye tiltak for å skape større trygghet for jobbene, og ny optimisme i bedriftene. Både norsk og internasjonal økonomi rammes nå sterkt av den økonomiske nedgangen som kommer i etterkant av finanskrisen. Det helt spesielle nå er at nedgangstid skjer i 9 av 10 land på samme tid. Norge med sin åpne eksportrettede økonomi vil merke negative ringvirkninger av global krise. NHO har spådd at 2010 blir verre enn 2009 for eksportbedriftene. Nav kom nylig med forverrede prognoser for arbeidsledigheten i Norge. I tillegg spår SSB resesjon og at ledigheten biter seg fast på 130 000 personer. Disse medlemmer viser til at Høyre har lagt frem en tiltakspakke på 15 mrd. kroner samlet for 2009 og 2010 basert på stadig svakere utsikter i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens tiltak har fått bred støtte i Stortinget, og at rentereduksjonene har bidratt til å stimulere økonomien. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at Regjeringen synes å ha en dogmatisk holdning til skattepolitikken. Selv i en periode hvor ledigheten øker kraftigere enn noen gang, synes det viktigere for Regjeringen å holde Soria Moria-løftet om skatteøkninger, enn å lette situasjonen for arbeidsplassene i små og mellomstore bedrifter. Renten er dessuten blitt så lav at det neppe er mye å hente i ytterligere rentereduksjoner. Det er derfor behov for nye tiltak.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Stoltenberg II brukte flere måneder unødvendig etter at Høyre foreslo et kriseforlik med Regjeringen for å redde arbeidsplassene i november 2008. Da tiltakene endelig kom, var det lite å hente for de mange små og mellomstore bedriftene hvor 1 million personer jobber. Disse medlemmer viser til at Høyre har støttet de tiltakene som går på investeringer og vedlikehold i offentlig sektor. Høyre har også foreslått tiltak for å styrke kompetanseheving i bedriftene og gi betydelig mer til høyere utdanning. Etter stadige nedjusteringer av norsk og internasjonal økonomi, foreslo Høyre 4. mai 2009 nye ekstraordinære tiltak for å redusere den rekordstore økningen i ledigheten. Disse medlemmer vil bedre lønnsomheten i bedriftene og trygge jobbene. Det er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter som sikrer livskraftige lokalsamfunn. Høyre vil kutte arbeidsgiveravgiften med 2,5 prosentpoeng for alle bedrifter i privat sektor. Det reduserer norske bedrifters kostnader med rundt 17,5 mrd. kroner det neste året. Det har fått støtte fra hele næringslivet. For eksempel svarte 4 av 5 av bedrifter i Handels- og servicenæringen (HSH) at redusert arbeidsgiveravgift er det viktigste tiltaket for å hindre nedbemanninger. Også medlemsbedrifter i NHO og Bedriftsforbundet har prioritert tiltaket fra Høyre høyest.

Regjeringen svikter de ansatte og bedriftene

Disse medlemmer vil mene at Regjeringens økonomiske tiltak er ubalanserte fordi de i for liten grad retter seg inn mot bedriftene i privat sektor. Regjeringen Stoltenberg II er trolig den eneste regjeringen i verden som øker skattene for mange familiebedrifter i den verste krisen på 60–70 år. Disse medlemmer viser til at Gro Harlem Brundtlands mindretallsregjering reduserte arbeidsgiveravgiften i 1992 for å trygge jobbene. Da ble arbeidsgiveravgiften redusert med 2,4 prosentpoeng.

Disse medlemmer viser til at også regjeringen Stoltenberg II hadde en positiv omtale av redusert arbeidsgiveravgift i krisepakken som ble lagt frem i januar 2009 (St.prp. nr. 37):

"Lavere arbeidsgiveravgift reduserer bedriftenes arbeidskraftskostnader og vil dermed kunne øke etterspørselen etter arbeidskraft. Sysselsettingseffektene antas å være sterkere enn ved andre skattelettelser ettersom lavere arbeidsgiveravgift bidrar til både lavere lønnskostnader og lavere priser, som øker reallønnen og etterspørselen."

Disse medlemmer viser til en ny analyse fra Statistisk sentralbyrå som beregner at redusert arbeidsgiveravgift isolert sett kan gi netto om lag 5 000 færre arbeidsledige. Videre styrkes lønnsomheten i bedriftene som er viktig for langsiktig verdiskaping. Økonomene i SSB skriver i Samfunnsøkonomen nr 4/2009:

"Redusert arbeidsgiveravgift er det klart mest effektive av skattetiltakene når det gjelder å øke sysselsettingen. Virkningene er om lag 3/4-del av virkningene av offentlig etterspørsel."

og videre om lavere arbeidsgiveravgift generelt:

"… stimuleres norsk produksjon gjennom bedret konkurranseevne"

og

"Lønnsomheten i næringslivet blir bedre enn den ellers hadde vært."

Disse medlemmer er av den oppfatning at Høyres forslag vil gi drahjelp til mange bedrifter. Det har også en effekt for å sikre balansen mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi. Det kan tyde på at offentlig utgifter vil nærme seg 60 pst. av BNP (fastland) når året 2009 oppsummeres. Det er en stor andel offentlig del – og muligheten for at private investeringer berøres negativt er absolutt til stede.

Disse medlemmer viser videre til at redusert arbeidsgiveravgift er et tiltak som er lett å reversere. SSB skriver i sin rapport:

"Av tiltakene på skattesiden er det særlig arbeidsgiveravgiftslette som monner med tanke på bedring av situasjonen i arbeidsmarkedet"

og videre:

"... skattetiltak generelt må oppfattes som å være relativt lette å reversere."

Høyres profil gir en mer balansert tiltakspakke

Den samme SSB-analysen avslutter med å påpeke noen mangler i de rødgrønnes krisepakke og budsjettpolitikk slik vi leser det:

"Med store behov for stimulanser, vil man kunne støte på praktiske kapasitetsproblemer ved enkelte av tiltakene. Dette, sammen med usikkerheten knyttet til hvordan de ulike tiltakene vil virke og behov for å stimulere mange ulike deler av økonomien, gjør at det virker som en fornuftig strategi å sette sammen pakker med flere tiltak."

Disse medlemmer mener Høyres forslag vil bidra til dette og som konsekvens gi en betydelig mer balansert tiltakspakke samlet enn Regjeringens opplegg. Det er gjennom å bruke hele verktøykassa med skattereduksjoner i tillegg til lavere rente og offentlige investeringer, vi kan lykkes med å sikre norsk økonomi, få flere i jobb og lavere arbeidsledighet.