6.1 Samandrag

I 2009 vil hver åttende utgiftskrone på offentlige budsjetter være en oljekrone. Når bruken av petroleumsinntekter følger handlingsregelen, vil Pensjonsfondet gi et varig bidrag til finansieringen av offentlige utgifter. I Perspektivmeldingen 2009 (som var basert på tallene i Nasjonalbudsjettet 2009) ble finansieringsbidraget målt ved forventet real-avkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslått å øke fra 3 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2007 til en topp på 9 1/2 pst. rundt 2025, for deretter å avta til 7 pst. i 2060.

Kursfallet i internasjonale aksjemarkeder gjennom andre halvår i fjor bidro til en svært svak utvikling i fondskapitalen målt i utenlandsk valuta. Samtidig svekket kronen seg markert mot de valutaene der fondet er plassert. Målt i norske kroner ble markedsverdien av fondet ved utgangen av 2008 derfor likevel om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009. Så langt i år har imidlertid kronen styrket seg betydelig, noe som isolert sett trekker kroneverdien av fondet ned.

Fondskapitalen ved utgangen av 2009 anslås nå til 2 400 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Nasjonalbudsjettet 2009 innebærer dette en nedjustering på nesten 400 mrd. kroner. Tre forhold har hatt særlig betydning; svak utvikling i finansmarkedene og styrking av kronen bidrar til å trekke fondskapitalen ned, lavere oljepris gir mindre oljeinntekter, og den økte bruken av oljeinntekter medfører vesentlig større uttak fra fondet enn lagt til grunn i fjor høst. Det ligger også an til noe lavere vekst i fondskapitalen i årene framover, dels som følge av lavere anslått kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og dels som følge av større uttak fra fondet på grunn av økt oljekorrigert budsjettunderskudd.

I Perspektivmeldingen ble det understreket at anslag for statens framtidige utgifter og inntekter er usikre. Blant annet har vi erfaring for at både oljepriser og finansavkastning svinger over tid. Perioder med lave petroleumspriser og lave priser på internasjonale verdipapirer blir ofte etterfulgt av perioder med høyere priser. Noe av den samme mekanismen skal gjelde for handlingsregelen, slik at år der uttaket fra fondet er større enn forventet realavkastning blir oppveid av påfølgende år med mindre uttak. Finanskrisen har imidlertid i sum gitt så stor endring i fondets verdi at det vil være for usikkert å regne med en slik "automatisk" gjenoppretting. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter i årene framover framstår dermed som klart mer begrenset nå enn da Perspektivmeldingen ble lagt fram.

Nedjusteringen av anslaget for fondskapitalen for 2009 innebærer at finansieringsbidraget fra fondet ved toppen i andre halvdel av 2020-tallet er nedjustert fra 9 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge i Perspektivmeldingen til et nivå tilsvarende om lag 8 1/4 pst. nå, jf. nærmere omtale i pkt. 3.2.2 i meldingen. Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås nå til 7,2 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I forhold til størrelsen på norsk økonomi innebærer dette at 80–90 pst. av opptrappingen i bruken av oljeinntekter nå ligger bak oss, med mindre fondet tar seg vesentlig opp igjen sammenliknet med det som følger av Finansdepartementets oljeprisforutsetning og en forventet realavkastning på 4 pst. En viss avkastning utover dette anslaget kan ikke utelukkes, men utformingen av budsjettpolitikken kan ikke basere seg på en slik utvikling.

Høy bruk av oljeinntekter i 2009 og redusert finansieringsbidrag fra fondet i årene framover gir mindre rom for ytterligere innfasing av oljeinntekter. Samtidig anslås folketrygdens utgifter til pensjoner og utgiftene til aldersrelaterte helseutgifter å øke betydelig i tiårene fremover. Disse utviklingstrekkene innebærer at handlingsrommet på andre områder i budsjettpolitikken vil bli svært begrenset.

6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført Statens pensjonsfond enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital. Disse medlemmer mener også det vil være fornuftig i større grad å legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta del i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland, og viser til tidligere forslag fremmet av Fremskrittspartiet, samt forslag om dette fra Fremskrittspartiet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2008–2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Regjeringens forslag som presenteres som økt satsing har det fellestrekk at de økte påplusningene stort sett er utgifter man uansett må dekke inn.

Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsing til på en rekke områder for at man skal påstå at man prioriterer økte påplusninger og investeringer.