8.1 Samandrag

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun noen mindre tekniske endringer, som reduserer de bokførte skatteinntektene med i overkant av 20 mill. kroner i 2009, jf. omtale i pkt. 3.7 i meldingen.

8.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til respektive fraksjonsmerknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i budsjettet for 2009 har økt skattebyrdene betydelig, særlig for næringslivet. Dette fremtrer som et paradoks når landet er inne i den verste økonomiske nedgangskonjunkturen etter siste verdenskrig, og behovet for stimulanser og aktiv politikk i forhold til næringslivets generelle rammebetingelser er helt påkrevet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen heller ikke i tiltakspakken i februar eller i Revidert nasjonalbudsjett fremlagt i mai, viser tegn til å bruke skattereduksjoner som virkemiddel, noe som under krisen er benyttet i de fleste land uansett politisk flertall. Den norske regjering bruker bare deler av sin finanspolitiske verktøykasse i en situasjon hvor arbeidet med å trygge arbeidsplasser og folks jobber er det primære oppdrag for landets politikere.

Disse medlemmer har derfor i sin alternative budsjettrevisjon foreslått reversering av skatteskjerpelser på næringseiendom, eierskap og generasjonsskifte som ble gjennomført av Regjeringen for 2009. I tillegg mener disse medlemmer at reduksjon av arbeidsgiveravgiften vil være en viktig stimulans for de aller fleste bedrifter som nå sliter med både lønnsomhet og likviditet og foreslår derfor en tidsbegrenset reduksjon av avgiften på 2,5 pst. I tillegg foreslås lettelser i personbeskatningen gjennom økning av minstefradraget, noe som er svært virkningsfullt for særlig lavere og midlere inntekter gjennom å øke kjøpekraft og bedre folks personlige økonomi.