10. Forbod mot nedtaking av satellittsignal ved bruk av uautoriserte dekodarar m.m.

       Ei rekkje kringkastingssendingar vert finansierte ved at mottakarane betalar for ytinga gjennom abonnementsordingar. Nokre selskap installerar såkalla piratdekodarar. Piratdekodarar gjer det mogleg å motta koda sendingar utan å vera abonnent. Ein del organisasjonar som driv betalings-TV har bede Justisdepartementet føreslå lovendringar for betre å ramma produksjon, omsetnad og bruk av piratdekodarar. Det framgjekk av departementet sitt høyringsbrev at produksjon, import, omsetnad, installasjon eller bruk av piratdekodarar er straffbart enten etter åndsverkslova § 54 jf. § 2, eller etter straffelova § 145 andre ledd, eller begge delar. Straffelova § 145 rammar i første rekkje den som sjølv nyttar piratdekodar. Etter departementet sitt syn kan det vera vel så straffverdig å skaffa andre høve til koda fjernsynssendingar. Av denne grunn og fordi åndsverkslova sine reglar er vanskeleg tilgjengelege, meiner departementet at det er grunn til å ta inn ein eigen regel i straffelova som rettar seg mot den som skaffar andre slikt høve. Ingen av høyringsinstansane har innvendingar til framlegget.

       Departementet har kome til at den nye regelen bør takast inn i straffelova sitt kapittel om underslag, tjuveri og ulovleg bruk. Mildare former for ulovleg tapping av kringkastingssignal vil koma inn under § 391 a om naskeri.

Komiteen sine merknader

       Komiteen syner til at departementet har lagt til grunn at gjeldande rett gjer det ulovleg å selge og markedsføre piratdekodarar eller på annan måte hjelpe til med at kodane blir brotne, og på denne måten ta inn koda fjernsynskanalar på irregulær måte. I brev av 19. januar 1995 har likevel departementet gjort merksam på at Høgsterett etter at proposisjonen var fremma, har avgjort 2 saker der ein kom fram til at straffeloven § 145 ikkje rammar nedtaking av satelittsignal ved bruk av uautoriserte dekodarar. Høgsterett peikar likevel på det straffverdige i slike saker. Komiteen har merka seg at annonseringa for og omsetnaden av piratdekodarar har skote fart etter desse avgjerdslene, og slår fast at vi for tida står utan straffelovgjeving som rammar denne forma for piratveksemd.

       Komiteen er samd i at det er vanskeleg å sjå nokre verneverdige interesse som blir skadd gjennom å gjere forbodet klårare. Komiteen meiner derimot det er viktig for handhevinga av forbodet at det er klårt formulert.

       Komiteen er einig i at mindre brot er naturleg å sjå som naskeri. Særleg gjeld det den som berre er skuldig i å skaffe seg ein piratdekodar til privat bruk. Komiteen vil òg vise til at påtalereglane blir dei same enten ein ser på brotet som naskeri eller ikkje då andre leddet i lovframlegget krev enten krav om påtale frå den fornærma eller at allmenne tilhøve tilseier påtale.

       Komiteen stør framlegget til ny § 262 i straffelova under kapitlet om underslag, tjuveri og ulovleg bruk.