Komiteen har elles ikkje merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

vedtak til lov om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven.

I.

I lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift gjøres følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Formål og virkeområde.

       Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene, til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig. Utviklingen og utøvelsen av næringen bør gi grunnlag for trygge økonomiske og sosiale kår for dem som har reindrift som yrke, samtidig som deres rettigheter sikres. Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur, i samsvar med Grunnloven § 110 a og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter.

       Innenfor disse formål skal loven:

1.	fastlegge rammer for reindriftsutøvernes rettigheter og plikter,

2.	regulere forholdet til andre næringer og samfunnsinteresser,

3.	så langt nødvendig regulere det innbyrdes forhold mellom reindriftsutøverne,

4.	skape grunnlag for en hensiktsmessig organisering og administrasjon.

       Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

§ 2 skal lyde:

Reinbeiteområder, reinbeitedistrikter, beitesoner.

       Kongen foretar inndeling i reinbeiteområder av de deler av Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylker som skal være åpne for reindrift med slike særlige rettigheter og plikter som fastsatt i denne lovs § 3 og § 4 og kapittel III. Ved fastlegging av reinbeiteområdene skal det legges vekt på om flyttsamene fra gammel tid har utøvet reindrift der. De utmarksstrekninger (jf. § 11) som inngår i reinbeiteområdene, er å anse som lovlig reindriftsareal med slike særlige rettigheter og plikter som nevnt i første punktum, med mindre annet følger av særlige rettsforhold.

       Reindriftsstyret skal dele inn reinbeiteområdene i reinbeitedistrikter og fastsette alders- og kjønnsbestemte vektgrenser for rein og/eller høyeste antall rein som til enhver tid får beite i det enkelte reinbeitedistrikt. Reindriftsstyret kan også fastsette beitetid for reinbeitedistrikt eller pålegge områdestyret å gjøre dette. Videre kan reindriftsstyret foreta inndeling av et reinbeitedistrikt i beitesoner for bestemte siidaer eller driftsenheter, eller pålegge områdestyret å gjøre dette. Det skal legges vekt på at reinbeiteområder, reinbeitedistrikter og beitesoner får grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige. Det skal også tas hensyn til sedvanemessig beitebruk så langt dette lar seg forene med en forsvarlig og hensiktsmessig samlet løsning.

       Videre kan reindriftsstyret foreta inndeling i distrikter av de tradisjonelle felles vår-, høst- og vinterbeiter i Finnmark, hvor utnyttelsen har foregått etter sedvanemessig mønster. Det kan også fastsettes beitetider, vektgrenser for rein og/eller høyeste reintall for de nye distrikter.

       Med reindriftsstyrets godkjenning kan områdestyret regulere tallet på driftsenheter i det enkelte reinbeitedistrikt og også fastsette det høyeste antall rein pr. driftsenhet i distriktet i forhold til de vektgrenser og/eller det dyretall og den beitetid som er fastsatt for distriktet i henhold til annet og tredje ledd. § 8 b tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 3 skal lyde:

Vilkår for å utøve reindrift i reinbeiteområde.

       Bare personer av samisk ætt som er bosatt i Norge, har rett til å inneha reinmerke eller driftsenhet i reinbeiteområde som fastlagt i § 2. Den som ikke selv ved lovens ikrafttredelse 1. juli 1979 hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 12. mai 1933 om reindriften § 1, jf. § 11, har ikke rett til å inneha reinmerke eller driftsenhet, jf. § 4 og § 17, med mindre noen av foreldrene eller besteforeldrene har hatt reindrift som hovednæring.

       Den som blir adoptert av noen som har rett til reindrift i samisk reinbeiteområde i medhold av første ledd, får samme rett som dennes egnefødte barn, selv om vedkommende ikke er av samisk ætt.

       Den som er gift med noen som utøver reindrift i samsvar med første ledd, men ikke selv fyller vilkårene der, har rett til å utøve reindrift i fellesskap med ektefellen. I tilfelle den berettigede ektefelle dør, har gjenlevende ektefelle adgang til å føre reindriften videre. I tilfelle ekteskapet opphører av annen årsak, bortfaller vedkommendes reindriftsrett. Områdestyret kan likevel etter søknad gi tillatelse til at vedkommende viderefører sin reindrift, om særlige grunner taler for det. Her skal det tillegges vekt hvor lenge ekteskapet har bestått, og om paret har barn sammen som vedkommende har foreldreansvar for.

       Kongen avgjør i tvilstilfelle om vilkårene for å utøve reindrift etter første ledd er til stede. Dersom særlige grunner foreligger, kan Kongen samtykke i at person bosatt i Norge som ikke fyller vilkårene etter første ledd får utøve reindrift i reinbeiteområde. Videre kan Kongen gi tillatelse til reindrift for vitenskapelige formål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller tilsyn. Slike tillatelser kan gis for begrenset tid og knyttes til bestemte vilkår.

§ 4 skal lyde:

Etablering av reindrift. Driftsenhet.

       For å begynne som selvstendig næringsdrivende i reindrift i reinbeiteområde kreves det samtykke fra områdestyret gjennom registrering av driftsenhet. Dette gjelder likevel ikke når en driftsenhet udelt går over til ektefellen eller til noen som i rett opp- eller nedstigende linje eller i første sidelinje til og med barn av søsken er beslektet med eieren eller eierens ektefelle, forutsatt at overtakeren fyller vilkårene i § 3. Innehaver av driftsenhet må være myndig. Områdestyret kan likevel i særlige tilfelle gi godkjenning til umyndig søker.

       Med driftsenhet forstås en reinhjord som eies og drives av én ansvarlig leder, eller av ektefellene i fellesskap, når de begge eier rein i eget merke i hjorden. Slik felles driftsenhet skal innmeldes i samsvar med denne lovs § 19, og innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlig for driften av hele hjorden som hører til driftsenheten. I tilfelle begge ektefeller innehar egen driftsenhet ved ekteskapets inngåelse, kan disse opprettholdes. Ansvarsforholdet er likevel solidarisk som ved felles driftsenhet. Driftsenhetene vil fortsatt bestå om ekteskapet oppløses. En driftsenhet kan også omfatte rein som tilhører leders (ektefellenes) slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og i første sidelinje til og med barn av søsken, forutsatt at vedkommende fyller vilkårene i § 3 og ikke selv har driftsenhet. Rein som tilhører flere personer eller familier som utøver reindrift i fellesskap, kan regnes som én driftsenhet hvis områdestyret samtykker. Ingen enkeltperson kan eie rein i mer enn én driftsenhet.

       I tilfelle områdestyret gjør bruk av sin adgang i § 2 fjerde ledd til å fastsette høyeste reintall pr. driftsenhet i reinbeitedistrikt, kan det samtidig stilles krav om at minst 51 % av flokken skal tilhøre enhetens ansvarlige leder, 75 % når ektefellene driver i fellesskap, jf. annet ledd ovenfor. Slikt vedtak må ha reindriftsstyrets godkjenning for å få bindende virkning.

       En reineier kan ikke flytte sin reindrift til annet reinbeitedistrikt uten samtykke av områdestyret. Gjelder det flytting til reinbeitedistrikt i et annet reinbeiteområde, ligger avgjørelsen hos styret for dette område.

§ 5 femte ledd skal lyde:

       Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde, dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede. Vedtak om slik tillatelse skal ligge til alminnelig ettersyn i 3 måneder etter at det er kunngjort på vanlig måte, herunder innrykket i minst én avis som er alminnelig utbredt i distriktet. Kommer det innen fristens utløp innsigelse til allmenningsstyret fra noen som påstår at reindriften vil være til vesentlig skade eller ulempe for vedkommendes eiendom eller bruk, avgjøres spørsmålet ved skjønn ved jordskifteretten etter tiltak fra allmenningsstyret, dersom styret fastholder sitt vedtak.

Overskriften til kapittel II skal lyde:

Styringsorganer, administrasjon og distriktsplan.

§ 6 første og annet ledd skal lyde:

       Det opprettes et reindriftsstyre på 7 medlemmer med personlige varamedlemmer der 4 av medlemmene (med varamedlemmer) oppnevnes av Kongen og 3 medlemmer (med varamedlemmer) oppnevnes av Sametinget. Reindriftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsadministrasjonen, reinforskningen og rettledningstjenesten. Etter Kongens nærmere bestemmelse kan reindriftsstyret også tillegges andre forvaltningsmessige oppgaver og myndighet til å avgjøre visse saker. Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor reinbeiteområder som fastsettes i henhold til § 2.

       Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og mest mulig lik representasjon av begge kjønn. Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde, og reindriftens organisasjoner skal ha forslagsrett.

§ 7 første ledd skal lyde:

       I hvert reinbeiteområde som opprettes i henhold til § 2, skal det være et områdestyre på 5 eller 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fylkestinget oppnevner 3, eventuelt 4 av medlemmene (med varamedlemmer) og Sametinget oppnevner 2, eventuelt 3 av medlemmene (med varamedlemmer). Områdestyret oppnevnes for 4 år av gangen under iakttakelse av samme hensyn som nevnt i § 6 annet ledd.

§ 8 skal lyde:

Distriktsstyre og leder.

       I hvert reinbeitedistrikt som opprettes i henhold til § 2, skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de aktive utøvere av reindrift i distriktet etter forskrift fastsatt av Kongen. Samtidig med valget av medlemmer til distriktsstyret skal det avgjøres hvem som skal være leder og nestleder.

       Distriktsstyret ved lederen representerer reinbeitedistriktets interesser og kan bl.a. inngå forlik, saksøke og saksøkes på vegne av reineierne i distriktet i felles anliggender.

       Det påligger distriktsstyret å føre fortegnelse over distriktets reineiere og tallet på rein. Styret skal påse at reindriften i distriktet foregår i samsvar med gjeldende lover og forskrifter og kan påby og iverksette samling, merking, skilling og telling av rein dersom reineierne ikke blir enige og selv gjennomfører slike tiltak.

       I hvert reinbeitedistrikt skal det opprettes en distriktskasse. Alle reineiere i distriktet plikter å betale avgift til distriktskassen. Avgiftens størrelse fastsettes av reindriftsstyret og utliknes av distriktsstyret på de enkelte reineiere. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Distriktskassens midler skal dekke distriktsstyrets og lederens alminnelige utgifter til administrasjon, reiser og liknende og kan også brukes til andre fellesutgifter for distriktet.

       Kongen kan når særlige grunner foreligger frita et reinbeitedistrikt for plikten til å opprette distriktsstyre og distriktskasse. Kongen kan også gi nærmere regler om distriktsstyrets arbeidsoppgaver og arbeidsform.

I kapittel II skal ny § 8a lyde:

§ 8a. Distriktsplan.

       Som ledd i kontrollen med etablering, drift og reintall skal distriktsstyret utarbeide en distriktsplan. Planen skal inneholde:

1.	opplysning om vektstruktur for kjønns- og aldersgrupper av rein og/eller fordeling av distriktets samlede reintall på de godkjente driftsenheter. I samsvar med dette skal planen omfatte en samlet strategi for utnytting av distriktets tilgjengelige beiteressurser.

2.	angivelse av flyttemønsteret i distriktet.

3.	oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder også antall terrenggående kjøretøyer samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Løyper for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen.

4.	oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art, og så vidt mulig også gjerder og anlegg av midlertidig art.

5.	eventuell inndeling i beitesoner, jf. § 2 annet ledd.

Arealdisponeringene skal kartfestes.

       Distriktsplanen skal forelegges berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til uttalelse før styret fremmer planen for distriktets årsmøte til behandling og vedtak. Det kan fastsettes en frist for å avgi uttalelse som ikke må settes kortere enn 30 dager. Vedtatt distriktsplan må stadfestes av områdestyret for å bli bindende. I tilfelle distriktet ikke får utarbeidet og vedtatt distriktsplan, skal områdestyret av eget tiltak utarbeide og vedta plan for vedkommende distrikt, etter å ha hørt berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. En slik plan må stadfestes av reindriftsstyret for å bli bindende.

       Stadfestet distriktsplan sendes berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til orientering.

I kapittel II skal ny § 8b lyde:

§ 8b. Virkning av distriktsplan og brudd på planen.

       Alle driftsenheter i reinbeitedistriktet plikter å følge stadfestet distriktsplan.

       Vesentlige brudd på distriktsplan kan medføre pålegg om tvangstiltak i medhold av § 34 annet ledd.

       Har enheten ført på beite rein med vekt som avviker fra de fastsatte vektgrenser og/eller flere rein enn det reintall enheten er tildelt etter stadfestet distriktsplan, jf. § 2 annet og tredje ledd, kan distriktsstyret også pålegge driftsenheten ressursavgift. Avgiftsnivået fastlegges av reindriftsstyret ved forskrift. Vedtak om å pålegge avgift må stadfestes av områdestyret for å kunne iverksettes.

       Etter krav fra distriktsstyret kan også områdestyret i første instans gjøre vedtak om å pålegge ressursavgift, om det finnes godtgjort at driftsenhet i annet distrikt har ført på beite rein med vekter som avviker fra de fastsatte vektgrenser og/eller flere rein enn tillatt, til skade for det distrikt som fremmer kravet, uten at styret i enhetens hjemdistrikt har foretatt seg noe for å rette opp forholdet.

       Stadfestet vedtak om ressursavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Utlegg kan tas i bidrag fra offentlig tilskuddsorgan uavhengig av dekningsloven § 2-4.

       Innbetalt ressursavgift tilfaller distriktets reindriftsfond, jf. § 32. Dersom reindriftsfond for distriktet ikke finnes tilfaller avgiften områdefondet. Områdestyret kan gjøre vedtak om at avgift skal tilfalle områdefondet eller fond i nabodistrikt, om særlige grunner tilsier dette.

§ 10 første ledd skal lyde:

       Retten til opphold med rein og til ferdsel, flytting og flyttleier har følgende innhold:

1.	adgang til å la reinen oppholde seg i utmark under forsvarlig tilsyn og adgang til der å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og matvarer,

2.

adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten,

3.

adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med stadfestet distriktsplan, jf. § 8 a første ledd. Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig, og skal så langt mulig foregå i faste løyper som er kartfestet i planen. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernloven) skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret.

4.	adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen.

Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttlei skal overlates til skjønnet.

§ 12 annet og tredje ledd skal lyde:

       Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong, kan ikke oppføres uten godkjenning av Kongen. Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger, sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget. Hvis ikke grunnens eier og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan Kongen gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe.

       Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første og annet ledd, kan områdestyret kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan reindriftsagronomen iverksette riving eller endring umiddelbart. Områdestyret kan delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen. Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 13 tredje ledd skal lyde:

       Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf. Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som han kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten.

§ 15 skal lyde:

Utnytting av eiendom i reinbeiteområde.

       Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendommen til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.

       Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen blir satt i verk, skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd, kan områdestyret nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken.

       Spørsmål om et tiltak kommer i strid med denne paragrafs første ledd, kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten. Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Skjønn kan kreves av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan skjønn kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket.

§ 16 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

       Reineierens eiendomsrett til rein som ikke er merket på foreskrevet måte og således ikke er identifiserbar, eller som ikke er merket innen den fastsatte frist, faller bort og overføres umiddelbart til fellesskapet. Slik rein skal omsettes etter nærmere bestemmelse fastsatt av reindriftsstyret, og inntekten tilfaller fondet i vedkommende reinbeitedistrikt. Om distriktsfond ikke er opprettet, eller reinens tilhørighet finnes tvilsom, kan områdestyret bestemme at verdien skal tilfalle områdefondet. Utenfor reinbeiteområde skal inntekten anvendes til formål i reindriftsnæringen etter reindriftsstyrets nærmere bestemmelse.

       Utenfor reinbeiteområde kan departementet i særlige tilfelle frita reineier for plikten til å merke reinen, om dette finnes forenlig med ordnet drift og andre berørte interesser.

§ 17 første og annet ledd skal lyde:

       Alle selvstendige næringsdrivende i reindrift kan kreve å få registrert ett reinmerke. Ektefeller som driver reindrift i fellesskap kan kreve å få registrert ett reinmerke hver for seg og ett merke til hvert barn.

       Flere personer som utøver reindrift i fellesskap i reinbeiteområde kan bruke ett felles merke på dyrene, dersom områdestyret samtykker i at deres rein regnes som en driftsenhet (jf. § 4 annet ledd).

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for å få registrert, inneha og bruke reinmerke at søkerens rein inngår i godkjent driftsenhet som enten er registrert i vedkommendes navn, eller annen person som nevnt i § 4 annet ledd eller § 3 tredje ledd.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 18 første ledd annet punktum oppheves.

§ 20 skal lyde:

Reineiers driveplikt.

       Innehaver av driftsenhet og øvrige reineiere i driftsenhet plikter å sørge for at reindriften utøves på en faglig forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lov og forskrift. Reinen skal til enhver tid være under forsvarlig kontroll, og skal holdes på lovlig beite, jf. § 2, stadfestet distriktsplan etter § 8 a, og § 11.

       Innehaver av driftsenhet skal ha reindrift som yrke og hovedvirksomhet. For ektefeller som innehar driftsenhet i fellesskap i henhold til § 4 annet ledd, gjelder dette minst én av ektefellene.

       I tilfelle innehaver av driftsenhet går over i annet yrke eller annen hovedvirksomhet, eller utøver reindrift i annet reinbeitedistrikt eller i utlandet, kan vedkommende ivareta driveplikten for en periode av inntil 2 år ved å tilsette en reindriftskyndig fullmektig til å forestå driften. Slik fullmakt skal meldes til distriktsstyret og områdestyret. Områdestyret kan underkjenne fullmakten om fullmektigen åpenbart ikke fyller de faglige krav til å forestå driften på forsvarlig måte. Innen utløpet av 2 år må innehaveren enten selv overta driftsenheten eller overføre den til noen som fyller vilkårene i § 4 første ledd, eller avvikle driftsenheten. Områdestyret kan i særlige tilfelle gi samtykke til å forlenge fullmaktsforhold ut over 2 år, etter å ha hørt distriktsstyret.

       Finner områdestyret at innehaver av driftsenhet eller andre reineiere i driftsenhet forsømmer sin driveplikt, ikke overholder fastsatt vektgrense for kjønns- og aldersgrupper av rein i distriktet og/eller vedtak om maksimalt reintall for driftsenhet, eller på annen måte innretter seg eller opptrer slik at det er til vesentlig skade for næringen eller andre rettighetshavere, kan det etter å ha hørt distriktsstyret gjøre vedtak om å redusere, avvikle eller overføre driftsenheten, jf. § 34.

§ 21 annet ledd skal lyde:

       Reineier som får kjennskap til at han har rein i en annens reinflokk, skal snarest mulig sørge for at det blir tatt vare på reinen. Han plikter dessuten å dekke sin del av kostnadene som sammenblandingen har ført med seg. I mangel av enighet fastsettes kostnadenes størrelse og eventuelle fordeling med bindende virkning av områdestyret i det område hvor sammenblandingen har funnet sted. Reindriftsstyret kan fastsette rettledende takster.

§ 22 første ledd skal lyde:

       Etter krav fra reineier eller av eget tiltak kan distriktsstyret, eventuelt områdestyret, kreve skilling av rein som er blandet sammen. Når særlige grunner tilsier det kan reindriftsagronomen og reindriftssjefen også kreve slik skilling av rein. Skilling av rein kan ikke kreves gjennomført i kalvingstiden og paringstiden med mindre særlige sterke grunner foreligger og skilling kan gjennomføres uten vesentlige ulemper.

§ 24 første og annet ledd skal lyde:

       Reineieren skal omgående sørge for at rein som oppholder seg utenfor beiteareal hvor den har lovlig adgang til å beite til den tid det er tale om, blir fjernet og overført til beiteareal hvor den lovlig kan være.

       Hvis reineieren forsømmer sin plikt etter første ledd med hensyn til rein som beiter ulovlig innenfor reinbeiteområde fastsatt i henhold til § 2, kan distriktsstyret, områdestyret eller tjenestemann i reindriftsetaten som er bemyndiget til det, gi eieren pålegg om utdriving til lovlig beiteareal innen en bestemt frist. Etterkommer ikke reineieren påbudet påligger det den som har gitt pålegget å sørge for at det blir effektuert for reineierens regning.

§ 24 femte og sjette ledd skal lyde:

       Etter pålegg av myndighet som nevnt i tredje ledd plikter alle som har rein i det aktuelle området å medvirke til at utdriving kan gjennomføres.

       Dersom det er nødvendig for å skaffe bevis for hvem som eier den ulovlig beitende rein eller for å få dekket utgiftene ved utdrivingen, kan et passende antall rein avlives eller fanges inn og eventuelt selges av myndighet som nevnt i tredje ledd.

§ 25 femte ledd skal lyde:

       Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret, skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hver enkelt reineiers dyretall, men slik at reineier som godtgjør at hans rein ikke har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 26 tredje og fjerde ledd skal lyde:

       I reinbeitedistrikt som omhandlet i § 2 kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om han skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten skal i tilfellet bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte han for sin del vil ha av tiltaket.

       På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av stengsel som nevnt i § 11 og i denne paragrafs annet ledd bør utliknes på reineierne.

§ 27 skal lyde:

Erstatningsskjønn.

       I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reinens eier eller distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten, eller herreds- eller byretten.

       Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig. I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen, skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse. Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den rein som har gjort skaden. Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis.

       Rettsformannen skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten, for å bistå rettsformannen med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevet skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av rein kan rettsformannen avvise saken av eget tiltak.

       Skjønnet skal fremmes så snart som mulig. Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet.

       Skjønnsbestyreren kan på et hvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig ordning.

       Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet.

§ 28 nytt annet ledd skal lyde:

       Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre, stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement, idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område, og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt. Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør høres. I slike tilfeller kan områdestyret delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen.

Overskriften til § 30 skal lyde:

Opptaing av reinlav. Reinfarming m.v.

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:

       Kongen kan ved forskrift nedlegge forbud mot at beiteressurser i reinbeitedistrikt tas i bruk til noen form for produksjon av rein, av andre enn de som fyller vilkårene i § 3.

§ 31 skal lyde:

Ekspropriasjon.

       Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter, herunder rettigheter som følger av kapittel III, samt rett til erstatning for skade voldt av rein, når dette finnes nødvendig av hensyn til reindriften innenfor reinbeiteområde som omhandlet i § 2 og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade.

       Gjelder saken avståelse av rettigheter som følger av kapittel III, kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på et tilbud, og han ved skjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet. For øvrig gjelder sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

§ 32 annet ledd skal lyde:

       Etter nærmere bestemmelse av Kongen blir midler tilhørende bestående reindriftsfond i henhold til lov 12. mai 1933 om reindriften og andre fond til reindriftens fremme å overføre til fondet. Inn i fondet går dessuten utbytte av umerket og uidentifiserbar rein i henhold til § 16 tredje ledd. Videre tilføres fondet ressursavgift for overbeiting, pålagt av distriktsstyret i medhold av § 8 b tredje ledd.

§ 34 skal lyde:

Tvangstiltak.

       Enhver reineier og innehaver av driftsenhet plikter å rette seg etter vedtak fattet av distriktets organer, områdestyret, reindriftsstyret eller annen overordnet myndighet, når dette er gjort med hjemmel i denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne.

       Områdestyret eller reindriftsstyret kan gjøre vedtak om tvangstiltak ved vesentlig brudd på lovlig fattet vedtak. Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på at det foretas nødvendig arbeid med rein eller reinflokk for eiers regning. Tvangstiltak kan også gå ut på å redusere, avvikle eller overføre driftsenhet.

       Rettslig prøvelse av lovmessigheten av vedtaket er betinget av at klageadgangen er benyttet. Søksmål må være reist senest en måned etter at melding om avgjørelse av klagen er sendt vedkommende.

       Reindriftsorganenes vedtak om tvangstiltak er tvangsgrunnlag, og kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.

       Utgifter ved tiltak etter denne paragrafen skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 35 skal lyde:

Forholdet til forvaltningsloven.

       Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder for Kongens, departementets, fylkestingets, reindriftsstyrets, områdestyrets, reindriftssjefens og reindriftsagronomens behandling av saker etter loven her. For saker som behandles av distriktsstyret gjelder forvaltningsloven så langt dette er fastsatt i forskrift.

Nåværende § 34 og § 35 blir nye § 36 og § 37.

       I følgende bestemmelser skal ordene « tillitsmannsutvalg », « tillitsmannsutvalget », « tillitsmannsutvalgets » endres til henholdsvis « distriktsstyre », « distriktsstyret », « distriktsstyrets »:

       § 19 annet og fjerde ledd, § 22 annet ledd, § 23 annet ledd, § 24 tredje ledd og § 25 fjerde ledd.

       I § 29 tredje ledd skal uttrykket « tillitsmannsutvalget i reinbeitedistriktet » endres til « vedkommende distriktsstyre ».

       I følgende bestemmelser skal ordene « distriktsformannen », « distriktsformennene » endres til henholdsvis « lederen », « lederne »:

       § 19 annet og fjerde ledd, § 21 første ledd, § 22 annet ledd, § 23 første og annet ledd, og § 25 fjerde ledd.

II.

I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 1 skal lyde:

Vilkåra for jordskifte m.m.

§ 2 første ledd skal lyde:

       Jordskifte kan gå ut på å:

a)	løyse opp sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk.

b)	forme ut eigedomar på nytt ved ombyting av grunn.

c)

1.

gi reglar om bruken i område der det er sambruk mellom eigedomar.

2.

gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at eigedomstilhøva gjer bruken særs vanskeleg.

3.

gi reglar om bruken i område der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2 . Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift.

d)	avløyse bruksrettar som er nemnde i § 36.

e)	skipe slike sams tiltak som er nemnde i jordloven 18. mars 1955 nr. 2 kap. X og lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 31.

f)	forme ut eigedomane når grunn og rettar skal avhendast i samsvar med formålet i jordloven 18. mars 1955 nr. 2.

g)

1.

dele ein eigedom med tilhøyrande rettar etter eit bestemt verdiforhold.

2.

dele ein landbrukseigedom når dei nye eigedomane skal nyttast til landbruksformål.

h)	klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre område der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2 , når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området.

§ 5 syvende ledd skal lyde:

       Leiar av reinbeitedistrikt kan krevje jordskifte i dei høve som § 2 første ledd bokstav c nr. 3, og bokstav h nemner. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar av reindrift krevje slikt jordskifte.

Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

I kapittel 1 skal ny § 6 a lyde:

§ 6a

       Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift. Reglane for jordskifte gjeld på tilsvarande måte i desse sakene så langt dei høver. For behandlinga gjeld òg same reglar som § 6 nemner.

§ 9 annet ledd skal lyde:

       Rettsformannen nemner opp jordskiftemeddommarane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene. Domstollova § 88 gjeld tilsvarande for jordskiftesaker. Det skal nemnast opp varamedlemmer for jordskiftemeddommarane.

§ 9 sjette ledd skal lyde:

       I saker etter § 6 skal halvparten av jordskiftemeddommarane, både ved jordskiftet og overjordskiftet, oppnemnast frå utvalet etter § 14 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg oppnemnast frå dette utvalet. § 12 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarande i desse sakene.

§ 35 ny bokstav i skal lyde:

i)	ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2 , når det gjeld beite, flyttlei og liknande.

§ 36 nytt annet ledd skal lyde:

       Rett til reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2 , kan ikkje avløysast.

§ 39 nytt annet ledd skal lyde:

       § 36 andre ledd gjeld tilsvarande.

§ 76 nytt tredje ledd skal lyde:

       For skjønn etter § 6 a gjeld § 43 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekpropriasjonssaker.

§ 88 skal lyde:

       Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser og grenser for alltidvarande bruksrett. Dette gjeld og slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene §§ 2, 3 og 4. Når det gjeld grenser for alltidvarande bruksrett, kan og bruksrettshavar krevje grensegang. I område der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2 , kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang. I tilfelle som nemnt i 5 andre ledd, kan departementet krevje grensegang. Grensegang kan også krevjast etter lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom § 2-2 siste ledd. I slike høve kan jordskifteretten fastsette grenser for festa grunnareal når festetida er meir enn 10 år. Ulaglege grenser prøver retten å få regulert ved minneleg makeskifte. Kjem ein ikkje fram til semje, kan jordskifteretten regulere grensene på den måten han meiner er mest tenleg for dei eigedomane det gjeld.

III.

I lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

oppheves § 46 annet ledd.

IV.

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Oslo, i næringskomiteen, den 31. oktober 1995.

Svein Ludvigsen,	Lars Gunnar Lie,	William Engseth,
leiar.	ordførar.	sekretær.