3.1 Om beregningsgrunnlaget og om hva som begrenses

3.1.1 Sammendrag

       Det skal bare anvendes tak på skattyterens personinntekt fra foretak der han får fastsatt beregnet personinntekt etter skattelovens § 60. Personinntekt i form av lønn, styrehonorar eller godtgjørelse for arbeid fra andre foretak skal verken begrenses eller inngå i beregningsgrunnlaget for taket.

       Etter det gjeldende 34 G-taket skal også lønn m.v. til eier begrenses ved fastsettelsen av personinntekten. Med lønn forstås her ikke næringsinntekt, men vederlag i et tilsettingsforhold med vanlig arbeidsgiveransvar. De hensyn som taler for en begrensning av beregnet personinntekt tilsier imidlertid ikke at også lønnen m.v. i seg selv skal begrenses. Tak på beregnet personinntekt er en sikkerhetsventil mot feilutslag ved den sjablonmessige beregningen etter skatteloven § 60. Dette taler for at kun slik sjablonmessig fastsatt personinntekt skal kunne begrenses. Lønn, styrehonorar, deltakers godtgjørelse for arbeid i deltakerlignet selskap etter skatteloven § 55 første ledd nr. 4 m.v. er ikke fastsatt på bakgrunn av en teoretisk beregningsmetode, men er personinntekt direkte i medhold av skatteloven § 55 uavhengig av om vilkårene for deling av skatteloven § 56-59 er oppfylt eller ikke. Slike ytelser bør etter departementets oppfatning ikke kunne komme inn under noe tak. Departementet foreslår imidlertid ingen endringer i regelen om at all personinntekt fra delingsforetak(ene) skal inngå i beregningsgrunnlaget for det aktuelle taket. Lønn m.v. for delingspliktig foretak vil altså beregnes i forhold til det aktuelle taket, men eventuell avkortning skjer kun i personinntekt beregnet etter skatteloven § 60.

       I Innst.O.nr.72 (1994-1995) side 88 er det uttalt at det ekstra innslaget mellom 75 G og 127 G for lavtak-foretakene skal komme til anvendelse « dersom skattytars utrekna personinntekt utan avgrensing av det låge taket overskrid 75 G ». I forhold til de øvrige grensebeløpene legger departementet til grunn (på samme måte som tidligere, jf. ovenfor) at også annen personinntekt fra delingsforetak enn beregnet personinntekt skal inngå i beregningsgrunnlaget. Etter departementets oppfatning bør det samme gjelde i forhold til anvendelsen av det ekstra innslaget, slik at det legges til grunn samme beregningsgrunnlag i forhold til alle grensebeløp i den nye skatteloven § 61.

3.1.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at tak på utrekna personinntekt er meint å skulle hindre feilutslag ved den sjablonmessige utrekninga etter skattelova § 60. Fleirtalet viser vidare til at etter gjeldande 34 G-tak skal løn m.v. til eigar avgrensast ved fastsetjing av personinntekt. Fleirtalet legg til grunn at dette framleis skal gjelde, slik at løn m.v. for delingspliktige føretak går inn i grunnlaget for utrekning av det aktuelle taket. Fleirtalet er einig med Regjeringa i at eventuell avkorting berre skal skje i personinntekt utrekna etter skattelova § 60.

       Fleirtalet er vidare einig med Regjeringa i at det vert nytta same grunnlag for utrekning i forhold til alle grensene i den nye skattelova § 61.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran, og vil gå mot forslaget.

3.2 Om foretak med flere virksomheter

3.2.1 Sammendrag

       Det høye taket må gjelde også om bare en del av foretakets virksomhet kvalifiserer for det. Et eksempel er advokaten som eier og driver utleie av forretningsgårder i samme foretak som advokatvirksomheten. En må imidlertid akseptere en reell utskilling av ulik virksomhet i flere foretak, med takberegninger på basis av forholdene i hvert foretak. Dersom en revisor driver vareimport i eget foretak utenom revisorforretningen, skal ikke eierens status som revisor påvirke takberegningen i importforetaket.

       Virksomhetstype med høyt tak må bli utslagsgivende for foretaket selv om denne virksomhetstype bare har pågått en mindre del av året, og selv om det kan påvises at den ikke har bidratt til overskuddet.

3.2.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det er totalt urimelig at en virksomhet underlegges høyt tak selv om bare en del av virksomheten er innenfor en bransje som skulle tilsi høyt tak og selv om den delen av virksomheten ikke har bidradd til overskuddet. Disse medlemmer vil videre påpeke at forslaget til regler på dette punkt vil kunne medføre at aktiviteter som ikke ligger under et høyt tak i stor grad vil bli utskilt i egne selskap, selv om dette ikke er bedriftsøkonomisk hensiktsmessig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran.

3.3 Om tilfeller der samme skattyter får beregnet personinntekt fra både lavtak-foretak og høytak-foretak

3.3.1 Sammendrag

       Dersom en skattyter får beregnet personinntekt både fra foretak som kvalifiserer for det lave taket, og fra foretak som kvalifiserer for det høye taket, kan det tenkes tre mulige løsninger for hvordan de to taktypene skal forholde seg til hverandre:

       En fullstendig adskilt anvendelse av takene vil kunne innebære at skattyteren totalt kan få inntil 150 G i personinntekt etter begrensning. Dette vil være tilfelle dersom personinntekten før begrensning er minst 75 G fra høytak-foretak og minst 127 G fra lavtak-foretak. Departementet anser ikke en slik løsning for å være i samsvar med intensjonene til finanskomiteens flertall.

       Et felles tak på begge inntektstyper må nødvendigvis innebære at det høye taket må anvendes for all inntekt samlet, dersom skattyteren får beregnet personinntekt fra begge typer foretak. Dette kan imidlertid føre til urimelige resultater. Et eksempel kan være at skattyteren før anvendelse av begrensning har personinntekt på 60 G fra lavtak-foretak, samt personinntekt på 1 G fra høytak-foretak. En sammenslåing av takene vil her føre til full bruttobeskatning på all personinntekt, 61 G. En separat behandling, jf. ovenfor, ville gitt skattyteren en personinntekt på 23 G + 1 G = 24 G.

       Departementet foreslår at det legges til grunn en mellomløsning, der man først anvender de to begrensningsreglene hver for seg. Dersom summen av personinntektene etter dette overstiger 75 G, skal samlet beregnet personinntekt begrenses ytterligere med det overskytende beløp. Derved vil beregnet personinntekt etter skattelovens § 60 ikke for noen skattyter kunne overstige 75 G i alt. For at man skal kunne oppnå en forholdsmessig fordeling av refusjonskrav (jf. skatteloven § 31 femte ledd) mellom selskapene, se pkt. 1.4.5 nedenfor, må en slik begrensning anses å gjelde forholdsmessig for inntekt fra høytak-foretak og inntekt fra lavtak-foretak. Det vises til vedlagte forslag til ny skatteloven § 61 nr. 4.

3.3.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til ny § 61 nr. 4 i skattelova.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran, og vil stemme imot forslaget.

3.4 Om ektefeller

3.4.1 Sammendrag

       Aktive ektefeller som begge blir tilordnet andeler av inntekt fra foretak som den ene eller begge ektefeller eier, jf. skatteloven § 16 femte ledd, må få hvert sitt tak etter de generelle regler. Dette følger av skatteloven § 55 fjerde ledd.

3.4.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de i Innst.O.nr.72 foreslo at det i bedrifter hvor begge ektefeller er aktive eiere innføres et felles tak på 125 % av det taket den enkelte ville blitt underordnet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran.

3.5 Om forholdet mellom begrensning av beregnet personinntekt og refusjon

3.5.1 Sammendrag

       Når en skattyter blir tilordnet beregnet personinntekt fra flere foretak, og hans samlede personinntekt overstiger personinntektstaket, skal etter gjeldende praksis beregnet personinntekt fra næringer innen samme trygdesatsgruppe reduseres forholdsmessig. Skattyters refusjonskrav mot et enkelt selskap vil da utgjøre en andel av skatten/avgiften på beregnet personinntekt tilsvarende dette selskapets andel av total beregnet personinntekt for skattyteren.

       Dersom den beregnede personinntekten skriver seg fra næringer med ulik trygdesats, skal etter gjeldende praksis personinntekt fra næringer med høy sats reduseres først. Bakgrunnen for dette er at total beregnet trygdeavgift på denne måten blir lavest mulig, noe som var til skattyters gunst da han tidligere bare kunne kreve forholdsmessig refusjon fra selskapene. Når det gjelder forholdet mellom selskapene, som gjennom refusjonsordningen skal dekke skatt og avgift på beregnet personinntekt, vil imidlertid en slik praksis innebære en ujevn fordeling av refusjonskravet. I de tilfellene hvor inntekt fra mellomsatsnæringer (evt. sammen med lønn, pensjoner m.v.) når opp til personinntektstaket, vil dette/disse selskapene måtte dekke hele skattyters refusjonskrav - til tross for at skattyter også (før begrensningen) blir tilordnet beregnet personinntekt fra andre selskaper (med høy trygdesats).

       I Innst.O.nr.72 (1994-1995) side 73 forutsetter et flertall i finanskomiteen at i de tilfellene hvor skattyter blir tilordnet beregnet personinntekt fra flere selskaper, skal størrelsen på refusjonskravet fordeles forholdsmessig mellom selskapene.

       Departementet legger til grunn at en forholdsmessig fordeling av refusjonskravet innebærer at også avkortningen i forhold til begrensningsreglene for beregnet personinntekt må skje forholdsmessig. Dette må således også gjelde i de tilfellene hvor skattyter får tilordnet beregnet personinntekt fra foretak med ulik trygdesats. Departementet legger til grunn at slik forholdsmessig fordeling kan skje fra og med inntektsåret 1996.

3.5.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er einig med Regjeringa i den praksis som vert lagt til grunn for behandling av krav til refusjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran.