4.1 Sammendrag
Etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) er barn som ikke bor sammen med begge foreldre, sikret et minste underholdsbidrag hver måned. Forskottet utgjør fra 1. juni 1995 kr 1.010 pr. mnd. pr. barn. Folketrygden har krav på refusjon for utlagt forskott i bidrag innbetalt fra bidragspliktige for samme måned.
Forskottet utbetales forskottsvis, dvs. i løpet av de første 10 dagene i måneden. Utbetalingen skjer dermed etter at bidraget for samme måned er forfalt (bidrag skal være mottakeren i hende første dag i måneden). I den utstrekning bidrag er innbetalt, foreligger ikke et reelt behov for forskott. I praksis er likevel rutinene slik lagt opp at forskott utbetales i alle saker der det er søkt om forskott.
Som ledd i det pågående arbeidet med å effektivisere bidragsarbeidet foreslår departementet at det foretas presiseringer i forskotteringsloven med sikte på å gjøre det klart at det kan foretas en omlegging av utbetalingsrutinene og gjennomføres nettoforskottering.
Nettoforskottering går i korthet ut på:
| - |
Før forskott utbetales, sjekkes det elektronisk om bidrag i saken er kommet inn, og i tilfelle med hvor stort beløp. |
| - |
Forskott utbetales bare i den utstrekning det er høyere enn innkommet bidrag. |
| - |
Bidraget utbetales i sin helhet til mottaker (med mindre det også er refusjonskrav for overgangsstønad). |
Departementet antar for så vidt at nettoforskottering vil kunne gjennomføres som et rent administrativt tiltak. Gjeldende utbetalingsregler i forskotteringsloven § 7 gir imidlertid ingen eksplisitt hjemmel for ordningen, og departementet finner derfor at man for ordens skyld bør gi en omlegging av rutinene en klar forankring i loven. Forskotteringsloven § 7 foreslås derfor endret med sikte på dette.
Nettoforskottering vil spare staten for portoutgifter på ca 1-2 mill. kroner pr. år.
Administrativt innebærer endringen i første rekke forenklet regnskapsføring og færre posteringer. Det vil måtte foretas programtekniske tilpasninger for å få ordningen satt i gang, samt utgifter til informasjon og tilpasninger i rundskriv, håndbøker o.l. Kostnadene vil i tilfelle bli i størrelsesorden 0,5 mill. kroner.
Det vurderes å gjennomføre nettoforskottering våren 1996. Departementet vil i tilfelle ta opp de nødvendige budsjettmessige endringer i en proposisjon om dette.
4.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at en videre effektivisering av bidragsarbeidet bl.a. gjennom bruk av forskotteringsloven kunne gjøres som et rent administrativt tiltak, men at departementet finner å ville forankre en omlegging av rutinene i en presisering av forskotteringsloven § 7.
Komiteen har også merket seg at endringen ikke har betydning for mottaker eller bidragsyter, verken av økonomisk eller praktisk art, men at fordelene ligger i reduserte byråkratiske og billigere ordninger for staten. Komiteen slutter seg derfor til den foreslåtte lovendringen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil i utgangspunktet ikke motsette seg en slik endring, men legger til grunn at de presiseringene som nå blir foretatt i lovverket, ikke bidrar til å gjøre situasjonen vanskeligere for mottakerne av bidrag.
Ved eventuelle utilsikta konsekvenser av presiseringene i Ot.prp. nr. 5 (1995-1996) forutsetter disse medlemmer at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer.