3.1 Sammendrag

       I kap. 4 i proposisjonen kommer departementet nærmere inn på behovet for ny postlov og lovens virkeområde, og videre om enerettsområdets avgrensning, konsesjon og konsesjonsvilkår.

       Etter gjeldende postlov har Postverket

       Samferdselsdepartementet mener det er behov for å opprettholde et enerettsområde som gir inntekter som kan bidra til opprettholdelse av basistjenester med et godt servicenivå også i områder hvor slik formidling ikke er lønnsom ut fra en bedriftsøkonomisk vurdering. Alternativet ville være vesentlig større bevilgninger over statsbudsjettet til statlig kjøp av nettjenester. Bevilgningene i 1996 er 215,4 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 og B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Gjennom forslaget til postlovgivning tar departementet sikte på å:

       I utkastet til lov er lovens virkeområde avgrenset til landsdekkende postsendinger. Dette er definert som brevpost, aviser og blad i abonnement eller lettgods inntil 25 kilo. Postbankens grunntjenester tilbys i Postverkets nett i henhold til postbankloven ( lov av 5. juni 1992 nr. 51 ).

       Det foreslås klarere avgrensninger av eneretten enn hva som er tilfelle i dag. Det legges opp til at Postverket gis enerett til regelmessig å formidle lukket adressert innenriks brevpost med vekt opp til 350 gram, og til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet.

       Departementet legger til grunn at sendinger som går inn under enerettsområdet, prises på en slik måte at de gir et rimelig overskudd som er med å dekke den statlige finansiering av samfunnspålagt servicenivå.

       Utgående internasjonal post foreslås tatt ut av enerettsområdet.

       Etter lovforslaget vil det ved forskrifter kunne gis nærmere definisjon av lukket brev, og det kan fastsettes maksimum prisgrenser for sendinger som går inn under eneretten.

       Lovforslaget innfører en konsesjonsordning. Det område som krever konsesjon, vil i utgangspunktet tilsvare omtrent ovennevnte enerettsområde.

       Lovens formål er å sikre en effektiv formidling av landsdekkende postsendinger i hele landet til rimelig pris og til god kvalitet. For bl.a. å føre tilsyn med dette kan det i noen grad være aktuelt å sette videre rammer for et konsesjonsområde enn for et enerettsområde. Konsesjonsområdet bør derfor, innenfor de rammer Stortingets behandling av postmeldinger og proposisjoner m.m. gir, kunne gå ut over enerettsområdet hvor dette vurderes hensiktsmessig som virkemiddel for å sikre god tilgjengelighet til posttjenester i hele landet.

       Staten kan som motytelse til en konsesjon stille krav til oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver som står i forhold til de fordeler konsesjonen gir. Postverket vil ha plikt til å formidle de postsendinger som går inn under lovens virkeområde. Det bør også kunne knyttes vilkår til konsesjoner til eventuelle andre postoperatører enn Postverket. En konsesjonsordning med entydige konsesjonsvilkår vil gi bedre styring av postmarkedet samtidig som den gir bedre oversikt over de krav og plikter som den som gis konsesjon vil ha. Dette vil gjøre det enklere å føre kontroll med at de krav som stilles, oppfylles. Konsesjonene vil være offentlige.

       Forbrukernes rettigheter vil bli styrket gjennom bedrede erstatningsregler.

       Det foreslås at det etableres et register over postoperatører. Disse vil få plikt til å registrere seg. Dette vil effektivisere tilsynet.

       Departementet er opptatt av å sikre mest mulig like konkurransevilkår i den del av postmarkedet som ikke omfattes av enerettsområdet.

       Det må gjennom produktregnskap kunne legges fram dokumentasjon for at inntekter fra enerettsområdet ikke brukes til å kryssubsidiere aktiviteter på områder der det er fri konkurranse.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at den nye postloven skal være et viktig styringsverktøy for myndighetene for å opprettholde postale basistjenester for forbrukere og bedrifter over hele landet med et servicenivå som fastsettes av politiske myndigheter. Komiteen har merket seg departementets understrekning av at Postverket fortsatt vil være det viktigste instrument for å sikre dette. Komiteen vil peke på at Postverket har et ansvar for at deres tjenester kan tilrettelegges for bruk av ny teknologi og at dette kommer alle kundene til gode. Komiteen viser til at de grunnleggende prinsippene for postpolitikken sist ble behandlet i Stortinget våren 1996, jf. St.meld. nr. 41 (1995-1996) og Innst.S.nr.285 (1995-1996).

       Komiteen mener en god postal infrastruktur og landsdekkende posttjenester er viktig for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, i tillegg er dette en viktig funksjon for å opprettholde hovedtrekka i bosettingsmønsteret i hele landet. Komiteen viser til at det i loven foreslås at det skal foreligge landsdekkende formidlingstilbud av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 25 kilo. Dette er i samsvar med dagens ordning.

       Komiteen har merket seg at lovforslaget innebærer en begrensning i Postverkets lovhjemlede enerettsområde i forhold til dagens. Det legges i lovforslaget opp til at Postverket gis enerett til å formidle lukket adressert innenriks brevpost med vekt opp til 350 gram, og til å formidle tilsvarende sendinger fra utlandet, og at eneretten gjennom forskrift kan avgrenses ved en maksimum prisgrense.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen forventer at Postverkets lovhjemlede enerett i framtida vil få redusert betydning som følge av overgang til elektronisk informasjonsformidling.

       Komiteen er enig i at det innføres konsesjoner for formidling av postsendinger og at dette også skal gjelde for Postverket. Videre har komiteen merket seg at departementet i konsesjonsvilkårene kan sette fram krav til formidlingsplikt, framsendingstid, kvalitet, leveringsbetingelser, betjeningsformer (postnett) o.a.

       Komiteen registrerer at det i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter til loven vil bli foretatt en vurdering med sikte på å utvide erstatningsordningen til også å gjelde erstatning ved skade, bortkommet, feilsending eller forsinkelse av vanlige brevsendinger (brev, kort m.v.), blad og aviser.

       Komiteen er enig i en slik utvidelse av erstatningsordningen som vil styrke forbrukernes rolle vesentlig.

       Komiteen merker seg at departementet skal føre tilsyn med at lov- og forskriftsbestemte krav, samt at konsesjonsvilkår overholdes, og at dette hjemles i loven.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at flere av høringsinstansene mener at forslaget til ny postlov i for stor grad er en fullmaktslov, og disse medlemmer er enig i at lovforslaget med fordel kunne være mer konkret på flere områder og vil komme tilbake til dette under de enkelte lovparagrafer. Det vil etter disse medlemmers mening allikevel være mulig å sikre nødvendig fleksibilitet for å ivareta både den teknologiske og markedsmessige utvikling.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet mener det er behov for at forbrukernes rett til postale tjenester bør klargjøres bedre enn i dag. Disse medlemmer er ikke tilfreds med lovforslaget på dette punktet og mener at forbrukernes interesser bør sikres bedre og vil komme tilbake til dette under de enkelte bestemmelser.

       Disse medlemmer har videre merket seg at departementet går bort fra dagens ordning hvor Postverkets enerett omfatter sendinger både til og fra utlandet, og nå legger opp til at Postverkets enerett bare skal gjelde for post fra utlandet. Departementet følger her EU-kommisjonens forslag til rådsdirektiv, der det går fram at bare innkommende internasjonal post fortsatt skal omfattes av enerettsområdet inntil 31. desember 2000.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet mener at vekt som tilleggskriterium til lukkethetskriteriet vil gi en mer entydig avgrensning av enerettsområdet enn dagens ordning. Disse medlemmer konstaterer at departementet legger opp til samme avgrensning for enerettsområdet som EU- kommisjonen har foreslått i utkast til rådsdirektiv om utvikling av felleskapets posttjenester og forbedring av tjenestekvalitet.

       Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å sende informasjon elektronisk over store avstander. Til tross for at det i lang tid har vært spådd en stor overgang fra fysisk til elektronisk informasjonsformidling, er disse medlemmer kjent med at dette ikke har medført nedgang i den totale formidling av fysisk brevpost, og at dette skyldes økningen i det totale informasjonsmarkedet.

       Disse medlemmer mener at loven i hovedtrekk bør klarere hvilke krav som skal settes fram i konsesjonsbetingelsene og dette gjelder spesielt krav til formidling av landsdekkende postsendinger.

       Disse medlemmer er enig med departementet i en utvidelse av erstatningsbeløpet for rekommanderte sendinger og lettgods og mener at det bør vurderes å dekke de faktiske kostnader ved tap av slike sendinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser at det kan være behov for en viss endring av postloven for bedre å sikre forbrukerne gode posttale tjenester over hele landet.

       Disse medlemmer viser til at det fremlagte lovforslaget i sterk grad er en fullmaktslov. Disse medlemmer ser at dette åpner for å gi videre fullmakter og rom for alternative løsninger, men samtidig får departementet en særlig sterk innflytelse over lovens materielle innhold. Disse medlemmer mener dette er uheldig fordi staten driver virksomhet i direkte konkurranse med private. Fullmaktsloven skal benyttes til å definere konkurranseflaten mellom statlige monopoler og private aktører og dette vil kunne reise tvil om forvaltningens objektivitet og nøytralitet. Disse medlemmer mener statens dobbeltrolle i slike tilfeller gjennomgående gir svekket tillit hos de private aktørene i markedet. Disse medlemmer vil derfor gå inn for en klarere regulering direkte i lovverket og en redusert adgang til å gi utfyllende bestemmelser gjennom lovverket.

       Disse medlemmer mener postloven bør utformes slik at den åpner for konkurranse og gjennom den sikrer innbyggerne gode posttjenester over hele landet.

       Disse medlemmer ser at bruk av konsesjoner kan være et virkemiddel til å sikre landsdekkende basistjenester innenfor et prinsipp om enhetsporto. Disse medlemmer vil derfor gi sin tilslutning til dette. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Sverige hvor postvirksomhet defineres i loven som « regelbunden befordran mot avgift av brev och packet med en høgsta vekt av 20 kg ». Disse medlemmer vil peke på at i Sverige tilsier dette at distribusjon av brev alltid må inngå som en del av virksomheten for at den skal falle inn under definisjon postvirksomhet. Disse medlemmer vil fremme forslag om at dette også inngår i den nye postloven i Norge, jf. forslag vedr. § 3 under de enkelte bestemmelser.

       Disse medlemmer mener kvaliteten og tilgjengeligheten best kan sikres gjennom kvalitetskrav og løpende oppfølging av kravspesifikasjoner.

       Disse medlemmer mener en god infrastruktur og en landsdekkende posttjeneste er viktig så vel for den enkelte og ikke minst for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Disse medlemmer viser til at loven innebærer at det skal foreligge landsdekkende formidlingstilbud av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 25 kilo. Dette er i samsvar med dagens ordning. Disse medlemmer vil ved åpen konkurranse sikre og videreføre dagens basistilbud av posttjenester. Disse medlemmer er innstilt på - om nødvendig - gjennom offentlige kjøp av posttjenester å sikre at hele landet har tilgjengelighet til slike basistjenester.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i lovutkastet har utvidet enerettområdet til også å omfatte lukket adressert innenriks brevpost med vekt opp til 350 gram. Disse medlemmer mener dette i realiteten utvider Postens monopolstilling og svekker konkurransen i markedet. Disse medlemmer vil peke på at dette vil gi unødvendig høye kostnader for forbrukerne. Disse medlemmer er derfor ikke enig i denne utvidelse og vil stemme mot denne delen av loven. Disse medlemmer viser også i denne sammenheng til forslag om å avvikle hele enerettområdet

       Disse medlemmer viser til at en under behandling av St.meld. nr. 41, jf. Innst.S.nr.285 (1995-1996), fremmet forslag om at Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet. »