Innleiing
Spørsmåla kring organiseringa av det offentlege verkemiddelapparatet retta mot fiskeflåten har vore til vurdering sidan det offentlege utvalet som utgreidde staten si rolle i finansieringa av fiskefartøy la fram si tilråding i januar 1992. I 1995 la også Statsbankutvalet fram si utgreiing om rolla til statlege bankar i tida framover. Begge desse utvala konkluderte med at Statens Fiskarbank burde integrerast med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond for å sikra eit heilskapleg verkemiddelapparat med ansvar for alle ledd også innan fiskerinæringa.
Statens Fiskarbank
Statens Fiskarbank vart skipa i 1921, og er i dag regulert ved lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank. Føremålet for banken skal vere å hjelpe fram norsk fiskerinæring, og banken er ansvarleg for forvaltninga av alle offentlege verkemiddel retta mot fiskeflåten. I tillegg har banken også ansvaret for ein del lån til fordelings- og oppdrettsanlegg som var innvilga før Industribanken overtok dette forvaltningsområdet i 1988.
Lån til fiskefartøy utgjer den klart største delen av banken sine lån. Fartøya famnar alle kategoriar og storleikar i den norske flåten. Engasjement i kvart einskild fartøy varierer frå eit avgrensa lån til fullfinansiering. Det siste har blitt tilfelle for stadig fleire fartøy i dei nordlegaste fylka dei seinare åra.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)
SND vart etablert ved årsskiftet 1992-93, gjennom ei samanslåing av Distriktenes Utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Distriktenes Utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfonda avslutta si verksemd 31. desember 1992, medan Industribanken kom med i SND frå og med 1. mars 1993.
Stortinget har gjennom lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97 m.a. lagt fast føremål, verkemiddel og dei organisatoriske rammene for SND si verksemd. Foretaksmøte har sidan vedteke vedtekter med heimel i SND-lova sin § 4. SND ligg administrativt under Nærings- og energidepartementet.
Integrering av Statens Fiskarbank i SND
Regjeringa går inn for at Statens Fiskarbank blir integrert i SND frå og med 1. januar 1997. Gjennom integrasjon tek ein sikte på å skapa eit formålstenleg og effektivt verkemiddelapparat retta mot fiskeflåten, slik at offentlege ressursar kan nyttast meir rasjonelt. Integrasjonen skal også bidra til å sikra ei betre samordning av verkemiddelbruken i dei ulike ledd i fiskeri- og oppdrettsnæringa. For å oppnå denne samordninga går Regjeringa inn for at det i samband med integrasjonen blir oppretta ei eiga fiskerieining i SND sin sentrale organisasjon.
Denne eininga skal ha det praktiske ansvaret for samordning av verkemidla retta mot fiskerinæringa, inklusive dei som gjeld industri og oppdrett, som allereie ligg under SND. Regjeringa meiner at dette vil sikra betre koordinering av verkemiddelbruken i dei ulike ledd i fiskerinæringa, og at det såleis er eit viktig steg på vegen i arbeidet med å realisere det store uutnytta potensialet for verdiskaping innanfor fiskeri- og oppdrettsnæringa.
Økonomiske og administrative konsekvensar
Statens Fiskarbank vil etter forslaget til Regjeringa slutta å eksistere som statleg forvaltningsbedrift frå 1. januar 1997. Arbeidsoppgåver og ansvar blir overført til SND frå same dato.
Ved opprettinga av SND vart det sett opp ei rekkje vilkår som skulle gjelda tilhøve til dei tilsette i dei fire institusjonane som då vart slått saman. Ein går inn for at intensjonane i desse vilkåra skal leggjast til grunn for dei tilsette i Fiskarbanken ved ein integrasjon i SND.
Normalt vil det ved fusjonar av det slaget ein legg opp til mellom Statens Fiskarbank og SND vere mogleg over tid å realisere ein del økonomiske vinstar av fusjonen, m.a. som følgje av stordriftsfordelar, overgang til felles administrative system m.m. Ein må likevel ta høgde for at slike vinstar ikkje lar seg realisere fullt ut frå integrasjonstidspunktet, men må realiserast over tid.
Det vil også oppstå ein del direkte fusjonsrelaterte kostnader, som det må takast omsyn til. Det reknast m.a. som naturleg at ein vurderer den samla kapasitet og kompetansen i Fiskarbanken og SND, med sikte på å avdekkje eventuelle overtalsproblem. Harmonisering av løns- og arbeidsvilkåra vil også gje auka kostnader, og det vil i tillegg oppstå ein del eingongskostnader som direkte følgje av den praktiske gjennomføringa av integrasjon.
Lovendringar
Lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank, forskrift av 30. mars 1973 om Statens Fiskarbank, forskrift av 6. mai 1983 om andreprioritetslån i Fiskarbanken og Stortingsvedtak utgjer heimelsgrunnlaget for dei låne- og støtteordningane Statens Fiskarbank forvaltar. Regjeringa går inn for at lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank kan opphevast frå den tid Kongen fastset. Frå same tid skal forskrifter gitt med heimel i lova opphøyre å gjelde.
Etter oppheving av fiskarbanklova og forskrifter gitt med heimel i lova blir lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og forskrifter gitt med heimel i lova nytt heimelsgrunnlag for økonomiske verkemiddel retta mot fiskeflåten.
Behovet for fornying av fiskeflåten
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at fornying av fiskeflåten har vært et sentralt fiskeripolitisk tema de senere årene. Den meget høye og økende gjennomsnittsalderen for fiskefartøy, viser at det er nødvendig med statlige virkemidler for å få i gang en tilfredsstillende fornyingstakt. Fra næringen har det vært reist krav om at fiskeflåten må få like gode finansieringsordninger som landbasert næringsliv har gjennom SND. Spørsmålet om statlig medvirkning til finansiering av fiskeflåten ble inngående behandlet i B.innst.S.nr.8 (1996-1997), fra næringskomiteen. Komiteen viser til de respektive partier sine merknader og forslag i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene primært ønsket å opprettholde Statens Fiskarbank som formidler av statlig medvirkning til finansiering av fiskeflåten. Det vises til at partiene har fremmet forslag om bedre finansieringsordninger for fiskeflåten ved innføring av investeringstilskudd. Disse medlemmer vil dessuten fremheve bankens kompetanse og lange erfaring i finansiering av fiskeflåten og som forvalter av tiltak overfor næringen. Disse medlemmer vil også understreke at den praksis banken fulgte, der behandlingen av lånesøknadene startet i de lokale fiskenemndene, har gitt muligheter for å ivareta lokale hensyn ved fornying av fiskeflåten.
Disse medlemmer tar til etterretning at det er flertall for integrering av Statens Fiskarbank i SND og viser til merknadene i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre allerede i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1994, dvs. høsten 1993, fremmet forslag om å integrere Statens Fiskarbank i SND. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til B.innst.S.nr.I (1993-1994), Dok.nr.8:28 (1993-1994) og Innst.S.nr.134 (1993-1994).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette partiets motstand mot en sammenslåing av Statens Fiskarbank og SND. Dette medlem viser i den sammenheng til merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (1996-1997). Et flertall i Stortinget har imidlertid sluttet seg til slik sammenslåing.
Dette medlem vil stemme mot forslaget om opphevelse av lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sin merknad under grunnfinansieringsordningen om hvordan fiskerienheten i det nye SND skal bygges opp og finansieringsordningene skal praktiseres.
Dette medlem vil ved behandlinga av Ot.prp.nr.15 (1996-1997) fremme merknader og forslag i tråd med Sosialistisk Venstreparti sine forslag til og merknader om finansieringsordninger for fiskeflåten. Dette medlem vil understreke at offentlige subsidier ikke skal gå inn i finansiering av havgående fiskebåter, det være seg norske eller utenlandske. Dette medlem viser i denne sammenheng til merknader i B.innst.S.nr.8 (1996-1997) og til forslag i B.innst.S.nr.6 (1996-1997) hvor GIEKs garantiordninger for slike fiskebåter ble behandlet.
Den nye fiskebåtfinansieringa innen SND må etter dette medlems oppfatning styres i hovedsak inn mot en fornying av den norske kystfiskeflåten. Det bør etter dette medlems oppfatning etableres en egen ordning - basert på SNDs alminnelige betingelser for støtte, garantier og lån - direkte rettet mot en slik fornyelse. Det bør ikke brukes offentlige subsidier til den øvrige fiskeflåte i større omfang enn det som ligger inne i dagens budsjetter for Statens Fiskarbank. Det bør ikke brukes subsidier til bygging av fartøyer med ombordproduksjon i det hele tatt. Dette medlem vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa sørge for at fiskebåtfinansieringa innen SND ikke bidrar til å bygge eller fornye fartøyer hvor ombordproduksjon finner eller kan finne sted. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets prinsipielle syn om en avvikling av statsbankene. Dette medlem er motstander av statlige banker og næringsfond som kanaliserer risikokapital, som i stor grad er selektive, skattefinansierte støtte- og låneordninger.
Dette medlem viser til B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og B.innst.S.nr.8 (1996-1997), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om en avvikling av Statens Fiskarbank og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Dette medlem vil likevel støtte forslaget om en integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond som en subsidiær holdning, fordi det på sikt kan resultere i økonomiske gevinster blant annet som en følge av stordriftsfordeler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil på bakgrunn av det som er nevnt ovenfor slutte seg til forslaget fra Regjeringen om å integrere Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Statens Fiskarbank - viktig støttespiller i norsk fiskerinæring
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at når Statens Fiskarbank nå skal integreres i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), innebærer det nedleggelse av en statlig bank som har betydd meget for fiskerinæringen og kyst-Norge. Gjennom 75 år har banken stått sentralt i utvikling og finansiering av norsk fiskerinæring og som forvalter av viktige fiskeripolitiske tiltak. Gjennom retningslinjer for bankens virksomhet har myndighetene hatt muligheter til å påvirke og målrette investeringene i næringen i tråd med fiskeri- og distriktspolitiske målsetninger. I tillegg til sin ordinære utlånsvirksomhet har banken opp gjennom årene administrert ordninger for finansiering av fiskefartøy som stønadslån, investeringstilskudd og likviditetslån. Likeså har den forvaltet viktige fiskeripolitiske tiltak som kondemneringsordninger for fiskefartøy og anlegg for fiskemottak og foredling, samt salg av fiskefartøy til utlandet, for å tilpasse kapasiteten i næringen til den langsiktige ressurssituasjonen. Flertallet har i denne sammenheng merket seg at banken i 1992 administrerte 19 ulike ordninger for Fiskeridepartementet, finansiert av midler som var avsatt over støtteavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag.
Dette er eksempler som etter flertallets syn illustrerer den sentrale plass Statens Fiskarbank har hatt som långiver og forvalter av viktige fiskeripolitiske tiltak.
Flertallet ser det som viktig at den nye fiskerienheten i SND blir satt i stand til å påta seg administrative og forvaltningsmessige oppgaver innenfor den tradisjonelle rollen som Statens Fiskarbank har hatt.
Flertallet vil også peke på den store betydning det har hatt for låntakerne at Statens Fiskarbank har gitt lån med pantesikkerhet avgrenset til den eiendom, fartøy og utstyr lånene er med på å finansiere. Flertallet viser for øvrig til at finansiering av fiskeindustrien og oppdrettsnæringen ble skilt ut fra Statens Fiskarbank i 1988 og overført til Industribanken. Industribanken ble integrert i SND som grunnfinansieringsordning, ved opprettelsen av SND i 1992.
De tilsette i banken sitter etter flertallet sitt syn inne med en betydelig kompetanse knyttet til viktige sider ved norsk fiskerinæring. Flertallet har dessuten merket seg at kompetansen i banken er bygd ytterligere opp de senere årene, bl.a. gjennom utvikling av en felles database med opplysninger om økonomi, struktur og flåtekapasitet i tillegg til alle opplysninger om rederi og eiere. Flertallet vil understreke viktigheten av å videreføre bankens kompetanse ved integreringen av den i SND.
Ny fiskerienhet i SND
Komiteen har merket seg at fiskeflåten vil få tilgang til hele SNDs virkemiddelapparat etter integrasjonen av Statens Fiskarbank i fondet fra 1. januar 1997, med unntak av det distriktsrettede investeringstilskuddet, som vil bli gjort gjeldende fra 1. juli 1997.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, ser det som viktig at det ved integreringen av banken blir opprettet en egen fiskerienhet i SND sin sentrale organisasjon, slik det er foreslått. Flertallet vil samtidig understreke viktigheten av at en gjennom denne organiseringen tar i vare den kompetanse som er i Fiskarbankens organisasjon.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Fiskeriministeren etter integrasjonen skal kunne ta del i foretaksmøtene i SND på lik linje med kommunal- og arbeidsministeren. Likeså at det vil bli tatt kontakt med Fiskeridepartementet forut for oppnevning av nye styrerepresentanter til SND sitt hovedstyre. Flertallet ser det som meget viktig at retningslinjer fra Fiskeridepartementet legges til grunn for SND sin finansiering av fiskerinæringen. Likeså er det viktig at SND sitt hovedstyre blir tilført kompetanse fra fiskeflåten, når det skal foretas ny oppnevning av representanter til styret.
Flertallet har ingen merknader til den interne organiseringen og slutter seg til at det opprettes et nytt regionkontor i Tromsø, som bl.a. skal ha ansvaret for samme distriktet som Fiskarbankens avdelingskontor, som nå blir nedlagt.
Flertallet vil understreke fiskerinæringens betydning for bosetning og arbeidsplasser langs kysten. Flertallet ser det derfor som viktig at fiskeri- og distriktspolitiske målsetninger, såvel som lønnsomhetsmål, hensynet til teknologiutvikling og fremtidige markedsmuligheter, blir lagt til grunn for SNDs bidrag til finansiering av ulike tiltak i fiskeflåten. I denne sammenheng er det viktig å opprettholde regional balanse i utviklingen av fiskeflåten, samtidig som det tilstrebes å utvikle en differensiert struktur ved prioritering av nybygging. Flertallet vil understreke at disse målsetningene må legges til grunn ved bruk av alle virkemidlene til SND.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at det skal opprettes en egen sentral enhet for fiskerinæringa underlagt SNDs sentrale ledelse. Dette medlem vil bygge på det apparat Statens Fiskarbank i dag har. Hele den sentrale fiskerifaglige ledelse i det nye SND bør etter dette medlems oppfatning fortsatt ligge ved Statens Fiskarbanks hovedkontor i Bergen. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« SNDs sentrale fiskerifaglige ledelse skal skje med utgangspunkt i Statens Fiskarbanks hovedkontor i Bergen. »
Grunnfinansieringsordningen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, forutsetter at SND legger til grunn distrikts- og fiskeripolitiske målsetninger ved tildeling av lån og prioriterer områder og prosjekter som det private bankvesen viser liten interesse for. SND bør søke et nært samarbeid med lokale banker ved behandling av prosjekter og tildeling av midler fra tilskudds- og låneordningene.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at Fiskarbankens rammer for lån til investeringer i fiskefartøy og utstyr har vært begrenset i forhold til etterspørselen etter lån. Sparebanker og forretningsbanker har således stått for en betydelig del av finansieringsbehovet til fiskeflåten. Det samme vil være tilfelle for SNDs engasjement. Utlånsrammen for grunnfinansieringen er satt til 400 mill. kroner, mens rammen det kan innvilges kontraheringstilskudd innenfor er på 750 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den nye fiskebåtfinansieringa innen SND i hovedsak må styres inn mot en fornying av den norske kystfiskeflåten. Det bør etter dette medlems oppfatning etableres en egen ordning - basert på SNDs alminnelige betingelser for støtte, garantier og lån - direkte rettet mot en slik fornyelse. Det bør ikke brukes offentlige subsidier til den øvrige fiskeflåte i større omfang enn det som ligger inne i dagens budsjetter for Statens Fiskarbank. Det bør ikke brukes subsidier til bygging av fartøyer med ombordproduksjon i det hele tatt. Dette medlem vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa sørge for at fiskebåtfinansieringa innen SND ikke bidrar til å bygge eller fornye fartøyer hvor ombordproduksjon finner sted eller kan finne sted. »
Distriktsrettet investeringstilskudd
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det distriktsrettede investeringstilskuddet og risikolån som de viktigste tiltak for å skape en økt fornyingstakt i fiskeflåten. Flertallet tar til etterretning at de to modellene for organiseringen av SNDs ytre apparat, Nord-Trøndelagsmodellen og fylkesmodellen, fører til ulike behandlinger av søknader om distriktsrettede virkemidler. Flertallet forutsetter imidlertid at dette ikke får noe innvirkning for behandling og innvilgning av tilskudd for den enkelte søker.
Flertallet viser til at Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold ligger utenfor det distriktspolitiske området. Fiskeflåten i disse fylkene vil dermed ikke kunne få tildelt investeringstilskudd. Det samme forhold gjør seg gjeldende for flere kystkommuner i andre fylker. Flertallet vil peke på at det er fiskerisamfunn som faller utenfor de distriktsrettede ordningene hvor fiskeflåten er av betydning for sysselsetting og bosetting. Flertallet forutsetter med bakgrunn i dette at fiskeflåten får tilgang til det landsdekkende utviklingstilskuddet på lik linje med næringslivet på land. Det forutstettes imidlertid at investeringer som kan ha kapasitetsøkende effekt blir underlagt samme bestemmelser for tilskudd, som for det distriktsrettede investeringstilskuddet.
Behov for styring
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, regner med at denne forbedrede finansieringsordningen vil føre til en betydelig økt interesse for nybygg og større ombygginger. Det er derfor viktig å styre tilgangen til finansiering slik at det ikke fører til for sterk vekst i investeringene, med prisoppgang og kapasitetsvekst som resultat. En slik utvikling vil slå negativt ut for næringen. Flertallet ser det derfor som viktig at rammene for finansiering og tilskudd settes på et nivå som gir en jevn fornying av flåten på et tilfredsstillende nivå. Samtidig er det viktig å prioritere de fartøygrupper som i dag har størst behov for fornying av hensyn til sikkerhet, arbeids- og bomiljø, bedre ressursutnyttelse og bedring av kvaliteten på fangsten.
Komiteen viser for øvrig til at Stortinget vil få seg forelagt en evaluering av SND våren 1997.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringa sørge for at fiskebåtfinansieringa innen SND ikke bidrar til å bygge eller fornye fartøyer hvor ombordproduksjon finner eller kan finne sted.
Forslag 2
SNDs sentrale fiskerifaglige ledelse skal skje med utgangspunkt i Statens Fiskarbanks hovedkontor i Bergen.
Komiteen viser elles til det som står i proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om oppheving av lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank.
I.
Lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank opphevast.
II.
Denne lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset.
Tenestemannslova § 13 nr. 2 til nr. 6 om førerett til anna statsstilling og venteløn, skal framleis gjelde for arbeidstakarar i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond som blir sagt opp på grunn av forhold som nemnt i tenestemannslova § 13 nr. 1 (a), (b) og (c), og som var omfatta av desse reglane før integrasjonen av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Førerett til anna statsstilling og retten til venteløn etter førre punktum opphøyrer tre år etter integrasjonen. Vilkåra i leden her gjer ingen innskrenkingar i dei rettane arbeidstakar har etter arbeidsmiljølova § 60 nr. 2 og § 67.
Andre overgangsføresegner, herunder om bruk av forvaltningslova, kan fastsetjast av Kongen.
|
Oslo, i næringskomiteen, den 5. desember 1996.
|
| Svein Ludvigsen, |
Peter Angelsen, |
William Engseth, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |