EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tok i 1997 opp en klagesak
om ulovlig diskriminering av utenlandske skattytere med familie
i utlandet i forhold til reglene om fradrag for reise, kost og losji.
Finansdepartementet har på denne bakgrunn tatt regelverket
opp til fornyet vurdering.
Departementet antar at det for skattytere bosatt innen EØS-området
vil være en overkommelig oppgave for likningsmyndighetene å kontrollere
om vilkårene for pendlerfradrag er oppfylt og at de påståtte utgiftene
er reelle. Det kan reises spørsmål om det bare
skal gis pendlerstatus til skattytere som pendler fra en EØS-stat,
eller om det også skal gis rett til pendlerfradrag for
skattytere som pendler fra andre land. Både kontrollhensyn
og hensynet til hvor store utgifter som naturlig kommer til fradrag
i inntekten i Norge, taler for at retten til fradrag bare gis skattytere
som pendler innen EØS-området. Reiser utenfor
EØS-området vil dessuten ofte avstandsmessig bli
såpass lange at det er lite naturlig å betrakte
dem som pendling. Departementet foreslår derfor at det
gis en utvidet forskriftshjemmel i skatteloven § 44
første ledd bokstav g nr. 2 slik at også de som
er bosatt i en annen EØS-stat kan få fradrag for
merutgifter som følge av pendling. Vilkårene for å bli
ansett som pendler bør gjelde likt for innenlandske og
utenlandske pendlere. Det vil i forskriften blant annet måtte
stilles krav til dokumentasjon av familieforhold og bolig i utlandet
og til dokumentasjon med hensyn til boligen i Norge. Videre kan
det være aktuelt med krav til reisehyppighet osv. på linje
med det som gjelder for enslige pendlere etter dagens regler.
Det foreslås at endringen gjøres med virkning
fra og med inntektsåret 1998.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i skatteloven § 44 første
ledd bokstav g nr. 2.