Sammendrag

I Ot.prp. nr. 1 (1997-98) la regjeringen Jagland fram en skisse til en ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner, men med en vurdering som konkluderte med at en slik ordning ikke burde innføres. Som et ledd i Regjeringen Bondeviks budsjett ble vurderingen og tilrådingen trukket tilbake, men selve skissen ble ikke trukket, jf. Ot.meld. nr. 2 (1997-98). Samtidig ble det gitt uttrykk for at Regjeringen ville vurdere temaet nærmere før en endelig konklusjon trekkes.

Før det fremmes et konkret lovforslag må det utarbeides forslag til detaljerte regler om avgrensning, innberetningsplikt osv.

Regjeringen vil ikke foreslå at det innføres fradragsrett med virkning for inntektsåret 1999. Finansdepartementet tar imidlertid sikte på å sende ut et forslag til konkret regelverk på høring våren 1999. Forslaget vil i hovedsak basere seg på skissen i Ot.prp. nr. 1 (1997-98).

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringen ikke vil foreslå at det innføres fradragsrett med virkning for inntektsåret 1999. Komiteen tar til etterretning at Finansdepartementet tar sikte på å sende ut et forslag til konkret regelverk på høring våren 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomgangen som ble gjort i kap. 15.5 i Ot.prp. nr. 1 (1997-98) påpeker at en eventuell fradragsordning reiser en rekke vanskelige avgrens­nings­problemer mht. hvilke organisasjoner som skal omfattes, hvilke krav som skal stilles mht. organisasjon, utbredelse, medlemsaktivitet osv. Uansett hvordan disse grensene trekkes vil det skapes uklarhet og til dels store ligningsadministrative problemer med å vurdere hvilke organisasjoner som tilfredsstiller kravene.

Disse medlemmer viser også til at det vil kreve betydelige ligningsadministrative ressurser for å sikre tilfredsstillende oppgaver fra organisasjonene, kontroll av at disse tilfredsstiller oppstilte krav osv. Ordningen vil også medføre en ytterligere komplisering av skattesystemet.

Disse medlemmer viser også til at støtte til frivillige organisasjoner i form av fradragsrett for gaver må vurderes i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. Fradragsrett for gaver vil være mindre målrettet mht. hvilke formål og hvilke typer organisasjoner en ønsker å støtte, i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. En vil også ved direkte støtte ha langt bedre muligheter for kontroll med at midlene nyttes i samsvar med forutsetningene, jf. St.meld nr. 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer mener det også er vesentlig at en finansieringsform med gaver vil tvinge organisasjonene til å endre ressursbruken sin. De vil måtte bruke en større del av sine ressurser enn før på å verve folk til å gi gaver. Det vil åpne for nye fordelingskonflikter, etter som en må vente at organisasjonene har ulike muligheter til å skaffe seg gavegivere. Etter disse medlemmers vurdering bør støtte gjennom særskilte skattelempinger bare være et begrenset supplement til direkte støtte.

Etter disse medlemmers vurderinger bør eventuelle skattelempinger særlig komme små lokale organisasjoner til gode. Med de krav som må stilles for å få en fradragsordning til å fungere, mht. organisering, etablering av innberetningsrutiner m.v., jf. kap. 15.5 i Ot.prp. nr. 1 (1997-98), vil en fradragsordning klart favorisere store organisasjoner med en profesjonell administrasjon og et etablert apparat for markedsføring av organisasjonen. Etter disse medlemmers vurdering er andre virkemidler (slik som enklere arbeidsgiverrutiner, fritak for arbeidsgiveravgift innen visse grenser og heving av grensene for inntektsskatt og plikt til registrering i merverdiavgiftsmanntallet ved næringsvirksomhet) langt bedre når en skal nytte skatte- og avgiftssystemet til å styrke de frivillige organisasjonenes økonomi.

Etter en samlet vurdering vil disse medlemmer derfor fastholde sin prinsipielle kritikk av en ordning med fradragsrett for frivillige organisasjoner. Etter budsjettforliket konstaterer vi at regjeringspartiene nå har konkludert før saken er sendt ut på høring hos organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ber om at arbeidet med innføring av fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner påskyndes med sikte på at slik fradragsrett skal gjelde f.o.m. inntektsåret 2000. Disse medlemmer viser til sine prinsipale forslag og merknader.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte forslag fra Sentrumspartiene og til at det i tråd med dette fremmes forslag om at Regjeringen skal legge fram for Stortinget hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjoner, jf. avsnitt 26.5 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samfunnets soliditet ikke først og fremst bygger på hvilke tjenester vi tilbyr mot betaling, men det vi yter frivillig og selvoppfrende. Deltagelse i frivillig arbeid fremmer glede og ansvarsfølelse for den som hjelper og er uvurderlig for den som mottar hjelpen.

Den såkalte «tredje sektor» utgjør et viktig supplement til familie, arbeidsplass og det offentlige. Svært mange barn og unge lærer å vise ansvar og toleranse nettopp gjennom deltagelse i frivillig arbeid.

For å sikre organisasjonenes økonomi og derigjennom minske avhengigheten av offentlige myndigheter, vil Høyre gi skattefritak også for private bidrag til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 26.5 nedenfor om at retten til skattefradrag for kontingent til fagforening utvides til å omfatte frivillige og ideelle organisasjoner.