I eiendomsmeglingsloven § 4-2 og § 4-3
er det fastsatt nærmere regler om meglerens krav på provisjon
og betaling av provisjonen. I § 4-2 er det fastsatt at
dersom vederlaget er avtalt som en prosentdel av kjøpesummen
(provisjon) har megleren krav på provisjon dersom handel
kommer i stand i oppdragstiden. Dette gjelder selv om det ikke skyldes
meglerens innsats at handel er kommet i stand. Megleren har også krav
på provisjon dersom handel er kommet i stand innen tre
måneder etter at oppdragstiden er ute med noen som megleren
har forhandlet med i oppdragstiden, eller som etter forespørsel
har fått opplysninger om eiendommen fra megleren i oppdragstiden.
Etter § 4-3 forfaller provisjonen til betaling
når handel er kommet i stand.
I NOU 1987:14 om eiendomsmegling var det foreslått en
bestemmelse i § 4-1 annet ledd om fravikelighet
for disse bestemmelsene, som lød:
«Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpesummen
(provisjon), gjelder bestemmelsene i §§ 4-2 og
4-3 om ikke annet følger av oppdraget.»
Dette forslaget ble ikke tatt inn i Ot.prp. nr. 59 (1988-99)
om lov om eiendomsmegling, og er ikke tatt inn i gjeldende § 4-1.
I spesialmerknadene til bestemmelsen i proposisjonen er regelen
omtalt som om den var tatt inn:
«Annet ledd henviser til utkastet §§ 4-2
og 4-3 som vil gjelde hvor meglerens vederlag er avtalt «som prosentdel
av kjøpesummen (provisjon)».»
Kredittilsynet har i brev av 20. mars 1995 lagt til grunn
at det kan synes som om bestemmelsen er falt ut ved en redigeringsfeil
i forbindelse med vedtakelsen av loven. Kredittilsynet har foreslått å ta
inn en bestemmelse i eiendomsmeglingsloven § 4-1
annet ledd i tråd med forslaget i NOU 1987:14. Ingen høringsinstanser
har hatt innvendinger mot forslaget. Forbrukerrådet uttaler:
«Etter Forbrukerrådets mening skaper
klare regler bedret forutberegnelighet og rettssikkerhet, i tillegg
til at forbrukere lettere kan skaffe rede på sine rettigheter etter
loven. For øvrig er det viktig å få presisert
i reglene at annet kan avtales. På den måten signaliseres det
overfor forbrukeren at loven legger opp til at forbrukere kan avtale
seg til bedre vilkår enn det som følger av § 4-2
og § 4-3.»
Departementet er enig med Kredittilsynet at det bør
foretas en opprydding i loven på dette punktet, og foreslår
en regel om at dersom vederlaget er avtalt som en prosentdel av
kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i §§ 4-2
og 4-3 om ikke annet følger av oppdraget. Det vises til
departementets forslag til eiendomsmeglingsloven § 4-1
nytt annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til eiendomsmeglingsloven § 4-1 nytt annet ledd.
Finansdepartementet har delegert departementets myndighet til å fatte
enkeltvedtak etter de forskjellige bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven
til Kredittilsynet. Myndigheten til å fastsette forskrifter
er også i stor grad delegert til Kredittilsynet. Departementet ser
det ikke som aktuelt at departementet skal avgjøre enkeltsaker
etter eiendomsmeglingsloven som første instans, og mener
derfor det vil gi bedre oversikt over myndighetsforholdene om det
framgår direkte av loven at Kredittilsynet har slik myndighet.
Tilsvarende gjelder departementets myndighet til å føre
kontroll og tilsyn med eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 2-7
første ledd. Departementet har i medhold av § 2-7
første ledd tredje punktum fastsatt at tilsynet skal føres
etter lov av 7. desember 1956 nr. 1 om kredittinstitusjoner
forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet).
Departementet foreslår at myndighet som nevnt legges til
Kredittilsynet direkte i loven.
Det vises til departementets forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven § 2-1
første ledd første punktum, annet ledd og nytt
tredje ledd, § 2-3 første ledd første
punktum, § 2-7 første og annet ledd, § 2-8
første til fjerde ledd, § 2-9 første
ledd og nytt annet ledd og ny § 2-10.
Komiteen slutter seg til de ovenfor
nevnte forslag til lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v.