I forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) om endringer i valgloven ber komiteen
om nærmere opplysninger. Det vises for øvrig til
departementets brev av 23. mars 1999.
Komiteen ba i brev av 19. mars 1999 departementet redegjøre
nærmere for og ytterligere presisere bakgrunnen og begrunnelsen
for de endringene som har blitt gjennomført i de øvrige
nordiske landene. Departementet ble særlig bedt om å vurdere
i hvilken grad den utvidede stemmeretten måtte sees i sammenheng med
de respektive lands medlemskap i EU, jr. EU-direktiv 94/80/EU.
I sitt svarbrev viser departementet til at det grunnet den korte
fristen ikke har vært mulig å gå mer
i dybden. Komiteen ber om ytterligere utredning om dette spørsmål.
Komiteen viser bl.a. i denne sammenheng til innføringen
av denne ordningen i svensk valglovgivning, jf. Prop. 1996/97:70
Ny vallag jf. 1996/87:KU 16 Ny vallag, hvor det bl.a. fremgår
i den svenske proposisjonen på s. 156 at det i Norge forberedes
innføring av en regel der nordiske statsborgere får
stemmerett fra bosettingstidspunktet. Komiteen ber om departementets
redegjørelse for grunnlaget for dette.
Proposisjonen [opprettet] inneholder forslag
til § 14 nytt tredje ledd som skal lyde:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet.»
Når det gjelder innføringen av ovennevnte bestemmelse
vises det videre til endringen av kommuneloven, jf. Ot.prp. nr.
42 (1991-92) jf. Innst. O. nr. 95 (1991-92). Det vises videre til
at fritaksgrunnlaget i første rekke kobles opp mot «sykdom
og andre velferdsgrunner». Anser departementet disse forholdene som
tilstrekkelige for endring av valgloven på dette punkt?
Det fremgår for øvrig av departementets brev
at «Departementet ikke har gjort undersøkelser
om hvordan lovbestemmelsen praktiseres». Komiteen ber opplyst
om det har skjedd endringer på dette området i
tiden etter at bestemmelsen ble tatt ut av loven i 1992, jf. den
begrunnelse som da ble gitt for å ta ut bestemmelsen. Komiteen
viser i denne sammenheng bl.a. til NOU 1990:13 Forslag til ny lov
om kommuner og fylkeskommuner s. 184 hvor det heter at:
«Dette er en avgjørelse som med fordel
kan utstå til eventuelt valg er foretatt, slik at man har
fått anledning til å vurdere mer konkret hvor
byrdefullt vervet vil bli og hva som i tilfelle kan gjøres
for å avhjelpe dette.»
Komiteen ber på dette grunnlag om en nærmere redegjørelse
fra departementet når det gjelder forslaget om gjeninnføring
av den aktuelle bestemmelsen, da grunnlaget for en slik vurdering
av valgstyret kan synes vanskelig i forkant av at eventuelle valg
er foretatt, jf. ovenstående sitat fra utredningen.
Det foreslås her ingen endring av fristen i § 31
annet ledd for når forhåndsstemmegivningene må komme
inn til valgstyret for å kunne godkjennes - tirsdag kl.
24.
Komiteen ber opplyst i hvilken grad det vil medføre
fordeler og ulemper å fremskynde denne fristen til tirsdag
f.eks. kl. 18.
Til uttalelsen av Skattedirektoratet som er sitert på s.
17 i proposisjonen, ønsker komiteen opplyst om det ville
være mulig for norske myndigheter å finne ut hvem
som har mistet stemmeretten fordi de ikke lenger er norske borgere,
og fjerne disse fra manntallet.
I tilfelle det ikke vil være mulig å fjerne
disse fra manntallet, jf. også Skattedirektoratets opplysning
om at en del som er døde, vil bli stående i manntallet,
ber komiteen nærmere begrunnet hvorfor disse forholdene
ikke er funnet å ville veie tyngre enn fordelene ved å oppheve
søknadsordningen for dem som er utvandret etter 1964.
Det heter i Ot.prp. nr. 37 (1998-99) s. 20:
«Dersom statens postselskaps beslutning om på hvilke
institusjoner det skal mottas, eller ikke mottas, forhåndsstemmer
er sterkt i strid med kommunenes vurdering, har valgstyret mulighet
for å ta saken opp med departementet som kan overprøve
statens postselskaps beslutning.»
Videre heter det på s. 21:
«Dersom det pålegges statens postselskap å beslutte
på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer,
vil departementet imidlertid ikke gi tillatelse til at det mottas
forhåndsstemmer på læresteder og i militærleire
annet enn i helt spesielle tilfeller, og etter at departementets
uttrykkelige samtykke er innhentet.»
Komiteen ber opplyst hva som vil være departementets
hjemmel for slike overprøvinger.
Det fremgår av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) s. 23-24 at
det foreslås at valgloven endres slik at det kun blir adgang
til å foreta retting på én måte
og at denne måten skal fastsettes i forskrifter.
Komiteen ber om departementets vurdering hvorvidt slike regler
bør fastsettes i lovs form og ikke i forskrift. Komiteen
forstår det slik at departementet har til hensikt å bestemme
i forskriften at stryking av kandidatnavn bare skal kunne gjøres
ved avkryssing i en rute, og ikke ved å sette strek over
navnet. Vil ikke dette være urimelig sett fra velgernes
synspunkt, og lett kunne føre til sammenblanding med avkryssingsruten
for kumulering?
Av proposisjonens s. 25 fremgår at oppheving av nummereringen
vil føre til at man mister muligheten for å forkaste
forhåndsstemmen fra velgere som dør eller mister
stemmeretten i kommunen i tidsrommet fra forhåndsstemmen
er godkjent til valgdagen. Dette tidsrommet kan nå ha en
lengde på inntil 6-7 uker.
Komiteen ber opplyst om det kan gis et anslag på hvor
mange velgere dette eventuelt vil dreie seg om, og om det kan iverksettes
tiltak for å redusere antallet av slike tilfeller. Vil
det være formålstjenlig å endre § 47
annet ledd slik at valgstyret først kan begynne å godkjenne
forhåndsstemmer på et senere tidspunkt enn nå,
f.eks. to uker før valgdagen?
Av hensyn til komiteens videre behandling av saken, ber en om
departementets snarlige svar.