Jeg viser til brev fra komiteen av 26.3.99.
Departementet antar at henvisningen det refereres til i den svenske
proposisjonen om ny valglov, er skrevet med bakgrunn i tidligere
statsminister Gro Harlem Brundtlands uttalelser i et foredrag om «Europas
videre utvikling - hvordan berøres Norge?». Foredraget ble
holdt ved Universitetet i Oslo den 19.4.95. Med utgangspunkt i europeisk
integrasjon og nordisk samarbeid uttalte hun bl.a.: «Et
annet område med utgangspunkt i Norden er også illustrerende.
I mange år har nordiske borgere kunnet stemme ved lokalvalg
i et annet nordisk land - hvis de har vært bosatt der i
minst tre år. Nå har europeisk integrasjon ført
til at EU fra 1.1.96 innfører samme prinsipp - men da gjelder
ikke 3-års-regelen - det er nok at man er bosatt i landet. Danmark
vil la dette gjelde også for nordmenn. Da må vårt
logiske svar være at også vi - etter 1996 - gir
nordiske borgere bosatt i Norge stemmerett ved våre lokalvalg.»
I valgloven § 14 foreslås følgende
bestemmelse som nytt 3. ledd:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet.»
I mitt brev av 23.3.99 til komiteen viste jeg til at fritaksretten
som foreslås bl.a. er ment å skulle dekke tilfeller
der sykdom eller andre velferdsgrunner kan begrunne fritak. Avgjørende
for om fritak skal gis er vilkåret «uforholdsmessig
vanskelighet eller belastning». I forslaget til ny lovtekst
ligger det ikke et vilkår om at sykdom og andre velferdsgrunner
alene er avgjørende for om fritak skal gis. Også tilfeller
nevnt i proposisjonen s. 16 er av betydning.
Departementet kan ikke se at verken partiet/gruppen
som står bak listeforslaget eller de kandidater det gjelder
i slike tilfeller er tjent med at avgjørelsen av spørsmålet
om fritak må utstå til fylkestinget eller kommunestyret
har holdt sitt konstituerende møte.
Komiteen viser til at det i NOU 1990:13 heter at avgjørelsen
om fritak «med fordel kan utstå til eventuelt
valg er foretatt». Som nevnt i proposisjonen viser erfaring
at det har skapt problemer når regelen foran valget i 1995
ble fjernet. I praksis viser det seg at flere uheldige forhold har
oppstått som følge av at spørsmålet
om fritak fra verv først kan avklares etter konstituerende
møte. Dette er bakgrunnen for at departementet mener det
er grunnlag for å gjeninnføre regelen.
Det er en sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden
avsluttes og når det er rimelig å sette fristen
for når forhåndsstemmen må være
valgstyret i hende. Som kjent avsluttes forhåndsstemmegivningen siste
fredag før valgdagen. Fristen for når forhåndsstemmene
må være valgstyret i hende er satt til tirsdag etter
valgdagen kl. 24.
Departementet har i denne omgang ikke foreslått å endre
fristen. Jeg viser til den begrunnelse som er gitt i proposisjonen
s. 11 flg.
Ved valget i 1997 klarte ikke statens postselskap å få frem
alle forhåndsstemmene innen vanlig utleveringstid av posten
på tirsdag. Det måtte iverksettes ekstratiltak
flere steder i landet for å få frem stemmene innenfor
fristen. Lignende tiltak forutsettes satt i verk ved høstens
valg. De siste forhåndsstemmene ble ved forrige valg overlevert
valgstyrene kort tid før fristen gikk ut tirsdag.
Dersom fristen endres til tirsdag kl. 18, vil høyst sannsynlig
et vesentlig antall forhåndsstemmer bli forkastet. Dette
fordi statens postselskap selv med den nåværende
fristen må sette i verk ekstratiltak for å klare
fristen. På den annen side vil valgresultatet kunne foreligge
tidligere dersom fristen endres til tirsdag kl. 18.
Etter Lov om norsk riksborgarrett § 7 mister
norske statsborgere sitt statsborgerskap her i landet dersom
1. vedkommende får borgerrett
i annet land, enten etter søknad eller samtykke
2. vedkommende får fremmed borgerrett ved å ta
offentlig tjeneste i annet land.
Det er ikke noe krav i loven om at den som mister norsk statsborgerskap
skal gi melding om dette til norske myndigheter. Melding kan ikke
kreves verken fra vedkommende selv eller myndighetene i det landet vedkommende
får nytt statsborgerskap. I den grad Sentralkontoret for
folkeregistrering får melding om endret statsborgerskap,
vil vedkommende bli tatt ut av manntallet. Det er ikke mulig å finne
ut hvor mange personer som har mistet norsk statsborgerskap og derfor
skulle vært fjernet fra manntallet, siden slik kunnskap
forutsetter melding enten fra vedkommende selv eller fra myndighetene
i det landet vedkommende får statsborgerskap.
Etter forslaget som nå ligger til behandling vil enkelte
personer som ikke lenger har stemmerett bli stående i manntallet.
Dette gjelder hvor norske myndigheter ikke får melding
om tap av statsborgerskap, og melding om dødsfall. Som
påpekt på s. 17 i proposisjonen, var departementet
i sterk tvil om det skulle fremme forslaget om å fjerne
søknadsfristen for norske borgere som har utvandret etter
1964.
Erfaringer fra tidligere valg har vist at mange velgere bosatt
i utlandet ikke er klar over at de må søke om
innføring i manntallet ved hvert valg. Flere stemmer blir
derfor forkastet ved hvert valg fra denne gruppe velgere fordi de
ikke står i manntallet. Ved å innføre
en regel som foreslått i proposisjonen, vil færre
stemmer bli forkastet fordi velgeren ikke er manntallsført.
I proposisjonen vektla departementet hensynet til utenlandsbosatte
nordmenn mer enn det å få et mest mulig korrekt
manntall. Departementet anså det som bedre at en del personer
som sannsynligvis ikke vil stemme, feilaktig blir innført
i manntallet enn at utenlandsstemmer blir forkastet fordi velgerne
ikke hadde søkt om innføring i manntallet.
Dersom man ønsker at kvaliteten på manntallet holdes
på et høyere nivå, mener departementet
at ordningen med søknad fra norske statsborgere som har vært
bosatt i utlandet i mer enn 10 år må beholdes. Dette
medfører at flere må søke om innføring
enn dersom søknadsordningen for den som er utvandret etter 1964
oppheves. På den annen side foreslås søknadsfristen
for innføring i manntallet for denne gruppen endret til
mandag to uker før valgdagen. Fristen vil i henhold til
forslaget da igjen bli så sen at utenlandsbosatte nordmenn
vil ha begynt å interessere seg for valget.
Jeg antar at dersom departementet setter inn mer ressurser enn
ved tidligere valg på å informere om søknadsfristen
for innføring i manntallet, vil et alternativ hvor tiårsregelen
blir beholdt, men hvor søknadsfristen blir forandret til
mandag to uker før valgdagen, ikke bli noen særlig
dårligere løsning for nordmenn bosatt i utlandet
enn forslaget i proposisjonen. En slik løsning vil dessuten
sikre at kvaliteten på manntallet ikke blir forringet.
Da poststemmegivningen ble innført, ved endringene i
valgloven, ble det under stortingsbehandlingen forutsatt at departementet
(uten lovhjemmel) kan instruere statens postselskap i utøvelsen
av oppgaven som stemmemottaker og at det derfor ikke var nødvendig å detaljregulere
utøvelsen av oppgaven i loven. I forbindelse med gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen inngår departementet
foran hvert valg en avtale med statens postselskap. Hjemmel for den
overprøving det vises til her, fremgår således
i tillegg av departementets avtale med statens postselskap.
Det er fra departementets side ikke foreslått å gjøre
endringer i velgers rettigheter når det gjelder hvilke endringer
som kan gjøres på stemmesedler.
De foreslåtte endringer i valgloven innebærer
kun at man i selve lovteksten tar inn en bestemmelse om standardiserte
retteregler, og hvor det forutsetningsvis fremgår at utforming
av stemmesedler standardiseres.
Hvordan stemmesedler til det enkelte valg skal se ut, og hvordan
rettinger skal gjennomføres rent praktisk, finner departementet
det mest hensiktsmessig å fastsette i forskriftsform. Fastsetting
av stemmesedler krever detaljerte regler for utforming, hvor oppsettet for
retting på stemmeseddel inngår. I tillegg inngår
en standardisert veileding som skal trykkes på stemmesedler,
men da slik at denne blir ulik for de ulike valg. Særlig
på grunn av utviklingen innen EDB, vil det kunne være
behov for forholdsvis hyppige, mindre endringer i forskriften når
det gjelder utformingen av rettereglene og veiledningen på stemmesedlene.
Stemmeseddelen vil inneholde egne kolonner for strykninger og
kumuleringer. Av overskriften i hver kolonne vil det klart fremgå hvor
velger skal sette kryss for strykninger og hvor velger skal sette
kryss for kumuleringer. Departementet vil i tillegg fastsette veiledning
til velgerne for hvordan rettinger skal skje. Valgstyrene plikter å trykke
denne veiledningen på stemmesedlene. Jeg har tiltro til
at velgerne klarer å skille kolonnene fra hverandre. Jeg
viser ellers til at det ved flere handlinger er vanlig med liknende
avkrysninger.
Departementet kan ikke gi et anslag på hvor mange stemmer
som må forkastes fordi personen som har avgitt forhåndsstemmene
dør eller av annen årsak mister stemmeretten i
kommunen i tiden frem til valgdagen. Vi antar likevel at dette ikke
kan dreie seg om særlig mange stemmegivninger. Eksakt kunnskap
om dette krever at det enkelte valgstyre i hele landet kontaktes.
Jeg har ikke funnet dette hensiktsmessig.
Ved valget i 1997 ble det avgitt om lag 490 000 forhåndsstemmer.
Over halvparten, ca. 350 000, ble avgitt de to siste ukene
før valgdagen. Godkjenning av forhåndsstemmegivninger
er arbeidskrevende, særlig for de store kommunene. Departementet
antar at dersom man reduserer tidsrommet for godkjenning av forhåndsstemmegivninger,
vil dette medføre en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning
på enkelte kommuner de to siste ukene før valget.
I og med at langt over halvparten av stemmene ved valget i 1997
ble avgitt de to siste ukene før valget, vil det være
begrenset hva en kan oppnå ved å begrense tidsrommet
for når valgstyrene kan godkjenne stemmegivningene.