Hensikten med å innføre poststemmegivning var først
og fremst å gjøre det enklere for velgerne å stemme.
Det viste seg også at som følge av innføringen
av poststemmegivning økte antallet mottakere av forhåndsstemmer
vesentlig. Dette medfører økt tilgjengelighet
for velgere som ønsker å forhåndsstemme.
Ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble alle forhåndsstemmer
innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, mottatt av
statens postselskap. Fremmøteprosent var på 78,3,
dvs. en økning fra 1993 på 2,5 prosentenheter.
Etter valget gjennomførte Norsk Gallup en undersøkelse
for departementet for å finne ut om velgerne synes at innføring
av poststemmegivning er et godt tiltak og om de ønsker
at det skal gjennomføres poststemmegivning ved fremtidige
valg. Undersøkelsen viser at ni av ti er fornøyd
med den nye ordningen med poststemmegivning. Undersøkelsen
indikerer fortsatt vekst i antall forhåndsstemmer.
Departementets evaluering av poststemmegivningen viste at så godt
som alle kommunene mener at innføringen av ordningen gikk
bra. Ingen foreslår at oppgaven med å motta forhåndsstemmer
innenriks skal føres tilbake til kommunene. En god del
kommuner fremhever at poststemmereformen har spart kommunen for
mye av valgarbeidet.
Samtlige kommuner var fornøyde med samarbeidet med statens
postselskap.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) påpekte komiteen at en del
velgere la flere stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten fordi stemmesedlene
klistret seg sammen. Dette problemet har gått igjen i forbindelse
med forberedelsene og gjennomføringen av tidligere valg
også.
Departementet har orientert kommunene og fylkeskommunene om hva
som kan gjøres for å forebygge sammenklistring
av stemmesedlene på valgdagen. Det er også fastsatt
forskrifter om minstevekt for papiret i stemmesedlene. Gjennomføringen
av valget i 1997 viste imidlertid at disse tiltakene ikke har vært tilstrekkelige.
Praksis må innskjerpes i forbindelse med opplæringen
av valgmedarbeiderne i kommunene. Departementet vil for øvrig
på nytt vurdere bestemmelsen om minimumsvekt for papir
som brukes til stemmesedler, og ulike informasjonstiltak rettet
mot velgeren.
Selv om valgorganenes erfaringer med innføringen av
poststemmegivningen jevnt over har vært meget positive,
avdekket valgoppgjøret, kontrollen av stortingsvalget og
evalueringen at det er behov både for forbedringer innenfor
gjeldende ordning og at ordningen på enkelte punkter kan
utvikles videre.
De feilene som ble konstatert ved valget i 1997 vil, etter departementets
vurdering, kunne unngås ved fremtidige valg ved hjelp av
forbedret opplæring av stemmemottakerne og forbedring av
de interne rutinene i statens postselskap.
Departementet vil samarbeide med statens postselskap om disse
forbedringene gjennom sin deltakelse i styringsgruppen for statens
postselskaps valgprosjekt.
Departementets erfaringer med å gjennomføre forhåndsstemmegivningen
som poststemmegivning ved valget i 1997, var generelt sett meget
positive. De erfaringene som har medført at det fremmes
forslag om lovendring, omtales nedenfor i innstillingens del 3.
I Innst. O. nr. 32 (1996-97) ber kontroll- og konstitusjonskomiteen
departementet, med sikte på senere valg, vurdere et sentralt
utarbeidet manntall for å unngå at en velger får
utstedt valgkort fra flere kommuner. Valgkortene til valget i 1997
ble produsert sentralt av departementet, ikke i den enkelte kommune.
Så langt departementet er kjent med, fikk ingen velgere
flere valgkort fordi vedkommende var manntallsført i flere
kommuner.
Departementet forutsetter at det heller ikke med sikte på senere
valg er nødvendig å utarbeide et eget sentralt
manntall av hensyn til den sentrale produksjonen av valgkort til
alle stemmeberettigede i landet.
Etter valgloven er det det enkelte valgstyrets ansvar å utarbeide
manntall over de som er stemmeberettiget i kommunen. Departementet
vil ikke foreslå endring av valglovens bestemmelse om ansvaret
for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt
har vurdert spørsmålet.
I forbindelse med gjennomføringen av poststemmegivningen
produserte departementet valgkort til alle stemmeberettigede i hele
landet. Departementet påla, med hjemmel i valgloven § 9
a, kommunene å utstede duplikatvalgkort til alle velgere
som hadde behov for det slik at alle skulle ha mulighet for å forhåndsstemme.
I Innst. O. nr. 32 (1996-97) forutsetter komiteen at det blir
laget rutiner som gjør det mulig å forhåndsstemme
på institusjoner for velgere som ikke har med seg valgkortet
sitt. Ordningen med duplikatvalgkort utstedt av statens postselskaps
stemmemottakere medførte at også velgere som oppholdt
seg i institusjon fikk samme mulighet som tidligere til å avgi
forhåndsstemme på institusjonen.
Departementet vil arbeide videre med forbedringer i ordningene
med duplikatvalgkort. Instruksen må innskjerpes og opplæringen
av utstederne forbedres.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) har fullmaktskomiteen påpekt
at noen av de klebelappene med partinavn i blindeskrift som Norges
Blindeforbund har sendt til valgstyrene, og som er beregnet på å klebes
på kassetter med stemmesedler, ble brukt som stemmesedler også ved
valget i 1997. Komiteen mener at det ikke er opplagt at det er riktig å forkaste
slike stemmegivninger og ber departementet vurdere hva som kan gjøres for å unngå at
klebelapper med blindeskrift blir brukt som stemmesedler og forkastet.
Departementet mener at flere spørsmål angående stemmesedler
med blindeskrift bør ses i sammenheng med de generelle
løsningene som valglovutvalget kommer fram til når
det gjelder den praktiske organiseringen av valgavviklingen.
I forbindelse med innføringen av poststemmegivning ble
det foretatt en del endringer i reglene og rutinene for opptelling
av forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 60 (1996-97) fremgår
det at departementet på bakgrunn av erfaringene ved valget
i 1997, vil ta initiativ til å vurdere endringene i opptellingsrutinene
med tanke på senere valg.
Ved stortingsvalget i 1997 ble konsekvensen av lovendringene
at de fleste valgstyrene begynte opptellingen av forhåndsstemmer
om morgenen på valgdagen mandag og avsluttet morgen/formiddag
onsdag etter valgdagen. Samtlige kommuner som har uttalt seg, påpeker
at situasjonen omkring opptellingen av forhåndsstemmer
er blitt vanskeligere for valgstyrene og tellekorpsene etter innføringen
av poststemmegivning. Det er et sterkt ønske om at valgloven
endres slik at valgoppgjøret kan gjøres ferdig
om kvelden/natten på valgdagen eller i alle fall
i arbeidstiden på tirsdag etter valgdagen.
Den ideelle ordningen ville være om fristen for når
forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, kunne
fastsettes til valglokalenes stengetid på valgdagen. De
vanlige postrutinene er ikke gode nok til at poststemmene kommer
fram til valgstyrene over hele landet innen denne fristen når
det mottas forhåndsstemmer på fredag før
valgdagen.
Det vises til fullmaktskomiteens uttalelse i Innst. S. nr. 1
(1997-98) s. 6 hvor komiteen ber departementet «vurdere
om noen av fristene bør endres innenfor rammer som ivaretar
de forskjellige hensyn».
Idet en slik endring etter departementets vurdering vil gå på bekostning
av velgerne, foreslår departementet ikke å avslutte
poststemmegivningen på onsdag eller torsdag før
valgdagen.
Etter departementets mening må det være en
sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden avsluttes
og når det er riktig å sette fristen for når
forhåndsstemmen må være valgstyret i
hende.
Dersom fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret
i hende, settes så nær avslutningen av forhåndsstemmeperioden
at man må regne med at en god del stemmer ikke kommer fram,
kan fristen bli en felle for velgere som stoler på systemet.
De fleste velgere vil antakelig regne med som en selvfølge
at så lenge det er adgang til å avgi forhåndsstemme,
vil den komme til å telle med i valgoppgjøret.
Hvis situasjonen ved valgoppgjøret skulle tillegges
mest vekt, ville den beste løsningen være å endre fristen
for å godkjenne forhåndsstemmegivningene og fastsette
den til valgdagen mandag, eller i alle fall til tidligere på dagen
tirsdag.
Statens postselskap har ikke kunnet garantere at den regulære
postgangen over helgen, fra fredag ettermiddag til mandag, blir
så mye mer effektiv og sikker at man kan forutsette at
forhåndsstemmene fra hele landet når fram til
de respektive valgstyrene mandag. Det viste seg dessuten ved valget
i 1997 at statens postselskap måtte iverksette ekstratiltak
flere steder i landet.
Statens postselskap forutsetter at eventuelle ekstratiltak som
fremskynder postgangen med over ett døgn, vil bli meget
kostnadskrevende.
Når forhåndsstemmegivningen avsluttes fredag før
valgdagen, er det altså høyst sannsynlig at et
vesentlig antall stemmer ville måtte forkastes, dersom fristen
for når forhåndsstemmene må komme valgstyret
i hende, ble endret fra tirsdag kl. 24 til valgdagen mandag eller
til tidligere på dagen tirsdag.
Departementet har kommet til at det foreløpig ikke kan
foreslås å endre noen av de omtalte fristene.
Ettersom de gjeldende fristene kan medføre fare for
feil ved valgoppgjøret, er det viktig at rutinene for valgoppgjøret
i den enkelte kommune legges opp slik at det legges større
vekt på riktig valgoppgjør enn på når
det endelige valgoppgjøret kan offentliggjøres.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) påpeker komiteen at det også ved
valget i 1997 oppsto problemer som følge av at valglokalene
stenger på forskjellige tidspunkt. Årsakene til
at valgloven overlater til kommunene å bestemme åpningstid
for valglokalene, er at behovet for hvor lenge valglokalene må være åpne,
er svært ulikt.
Folkeavstemningsloven (om EU) bestemte at alle valglokalene i
landet skulle ha felles åpningstid. Denne bestemmelsen
vakte stor motstand hos mange lokale valgmyndigheter.
En lovfesting av felles åpningstid vil representere en
lovendring som bryter med lang tradisjon. Departementet vil derfor
ikke foreslå noen endring av bestemmelsene om åpningstid
for valglokalene før valglovutvalget har vurdert hvor stor
grad av lokalt selvstyre det bør gis rom for i forbindelse
med gjennomføringen av valg.
I Innst. O. nr. 32 (1996-97) ber komiteen om at Stortinget får
tilbakemeldning om kostnadene ved poststemmegivningen for staten
og kommunene etter at stortingsvalget/sametingsvalget er
gjennomført.
Alle utgiftene til poststemmegivningen dekkes over statsbudsjettets
kap. 502 Valgutgifter.
Statens postselskap fikk totalt utbetalt 46,7 mill. kroner fra
departementet.
Alt i alt belastet poststemmegivningen statskassen med 68,7 mill.
kroner. De totale utgiftene for statskassen til valget var i 1997
100,9 mill. kroner.