Etter Schengenkonvensjonen artikkel 40 og 41 kan polititjenestemenn fra andre Schengen-land på visse, nærmere angitte vilkår fortsette observasjon og forfølgelse av en person som holdes under oppsikt og som er mistenkt for en straffbar handling som kan føre til utlevering inn på norsk territorium. Det er en forutsetning at det på forhånd er fremmet en anmodning om bistand til rette myndighet i dette landet. I særlige hastetilfeller kan polititjenestemannen fortsette observasjonen inne på det andre Schengen-landets territorium uten forhåndstillatelse. Vilkårene for dette er at politiet i et Schengen-land har tatt opp forfølgelsen av en person som er oppdaget på fersk gjerning i å begå eller medvirke til en straffbar handling som nevnt i nr. 4 i artikkelen, jf. art. 40. Ut fra Norges geografiske beliggenhet vil det i praksis bare være svensk og finsk politi som vil kunne nyttiggjøre seg forfølgelsesretten.

Landene skal ved undertegningen av konvensjonen avgi en erklæring hvor de fastsetter nærmere vilkår for hvordan andre Schengen-land, som de grenser mot, kan utøve sin rett til å fortsette en forfølgelse. Fra norsk side er det avgitt erklæring der det ikke legges tidsmessige eller geografiske begrensninger på forfølgelsesretten. Det forfølgende politi har adgang til å pågripe de forfulgte dersom presserende hensyn gjør det nødvendig. Forfølgelsen kan skje for alle overtredelser som kan medføre utlevering.

Utgangspunktet i gjeldende norsk rett er at det eksklusivt tilligger norsk politi, eventuelt andre norske myndigheter å utøve myndighet i forhold til norske eller fremmede statsborgere på norsk territorium. I dag praktiseres i begrenset grad observasjon og forfølgelse på ferske spor over landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland.

I St.prp. nr. 42 (1996-97) s. 31 ble det lagt til grunn at svenske og finske polititjenestemenns adgang til å pågripe en person som forfølges, kunne forankres i den adgang enhver har til å pågripe en mistenkt på fersk gjerning og ferske spor i henhold til straffeprosessloven § 176. Senere har bl.a. referansegruppen av jurister som bisto Regjeringen under forhandlingene med EU om Schengensamarbeidet, pekt på at norske myndigheter bør sørge for en ny og klar lovhjemmel bl.a. av hensyn til legalitetsprinsippet. Justisdepartementet er enig i dette.

Departementet foreslo i høringsbrevet en ny § 20 a i politiloven om at utenlandsk polititjenestemann kan fortsette observasjon og forfølgelse av, og om nødvendig anholde, en person som mistenkes for en straffbar handling som ellers kan begrunne utlevering inne på norsk territorium. Dette gjelder inntil norsk politimyndighet har overtatt ansvaret for observasjonen eller forfølgelsen eller krevd denne stanset, og bare så langt det følger av overenskomst med fremmed stat.

Selv om det er Schengenkonvensjonen som er den direkte foranledning til lovforslaget, antok man at det var mest hensiktsmessig å gi en generell hjemmel.

Med unntak av Nei til EU og KROM er samtlige høringsinstanser positive til forslaget om at observasjons- og forfølgelsesadgangen lovfestes. Flere av høringsinstansene har i sine uttalelser fremholdt nødvendigheten av at det fastsettes mer detaljerte retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av observasjon og forfølgelse.

Etter Schengenkonvensjonen artikkel 40 og 41 kan utenlandsk polititjenestemann bære tjenestevåpen, men bruk er forbudt unntatt i nødverge. Noen instanser etterlyser nærmere presiseringer/føringer på dette punktet, også når det gjelder anholdelsesadgangen.

Departementet er kommet til at den nye lovhjemmelen bør knyttes direkte til Schengensamarbeidet. Departementet har for øvrig etter høringen tilføyd et nytt annet ledd som regulerer de utenlandske polititjenestemennenes strafferettslige vern og strafferettslige ansvar under tjenesteutøvelse i Norge, jf. § 20 a.

Utenlandske polititjenestemenn vil ikke kunne utøve politimyndighet på linje med norske polititjenestemenn. Deres myndighetsutøvelse er saklig begrenset til at de kan fortsette allerede pågående observasjon og forfølgelse av en person mistenkt for en lovovertredelse som kan medføre utlevering, og til i nøvendig grad å foreta en pågripelse. Norsk politi må, på selvstendig grunnlag, vurdere hvorvidt vilkårene for pågripelse foreligger etter norske rettsregler. Under observasjon eller forfølgelse av mistenkt person på norsk territorium vil den utenlandske polititjenestemannen være bundet av norsk lovgivning samt av Schengenkonvensjonen. Det vil bli fastsatt nærmere retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av slike politioperasjoner ved gjensidige avtaler.

Etter Schengenkonvensjonen artikkel 40 kan utenlandske polititjenestemenn under utøvelse av observasjon bære tjenestevåpen med mindre den anmodende part uttrykkelig har motsatt seg dette. Under forfølgelse kan utenlandske polititjenestemenn alltid medbringe tjenestevåpen. Adgangen til å medbringe tjenestevåpen innebærer ingen adgang til bruk av tjenestevåpene unntatt i nødvergesituasjoner. Adgangen til våpenbruk er således klart begrenset i forhold til det som i dag gjelder for norsk politi.