Etter straffeprosessloven § 210 kan retten
pålegge den som besitter en ting som antas å ha
betydning som bevis, å utlevere tingen såfremt
han plikter å vitne i saken. Høyesterett har slått
fast at utleveringspålegg også kan gjelde fremover
i tid for et visst tidsrom. Kjennelsen ble avsagt kort tid etter
at Metodeutvalget ga sin utredning. Utvalget la til grunn at det
ikke var adgang til å gi utleveringspålegg fremover
i tid.
Både beslag etter § 203 og pålegg
om utlevering av trafikkdata etter § 210 kan besluttes
i alle straffesaker, uavhengig av lovbruddets art og strafferamme. Anvendelsesområdet
er altså vesentlig videre enn ved kontroll av trafikkdata
etter § 216b, som bare gjelder for narkotikalovbrudd.
Kontroll av trafikkdata skjer imidlertid uten at den mistenkte er
klar over det. Ved beslag og utleveringspålegg etter hhv. § 203
og § 210 skal den det gjelder alltid varsles,
bortsett fra ved postkontroll. Dessuten har påtalemyndigheten
etter § 216b, hastekompetanse. Slik kompetanse
har påtalemyndigheten ikke ved utleveringspålegg
etter § 210.
Metodeutvalget foreslår at påtalemyndigheten
gis kompetanse til å gi pålegg om utlevering der
det er fare ved å avvente rettens beslutning.
Departementet følger opp forslaget.
Metodeutvalget foreslår videre at det innføres
en egen bestemmelse om pålegg om utlevering av ting som
en person vil få i fremtiden - og som antas å ha betydning
som bevis. Slikt pålegg skal bare kunne gis for saker som
kan medføre høyere fengselsstraff enn 3 år,
men uavhengig av strafferammen i narkotikasaker og saker om overtredelse
av straffeloven kap. 8 eller 9. Løpende utleveringspålegg
skal etter forslaget kunne gis for inntil 4 uker om gangen med mindre
etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier
at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten
betydning. Kompetansen til å gi pålegg om utlevering fremover
i tid legges til retten. Men også her mener utvalget at
påtalemyndigheten bør kunne treffe beslutningen
i hastesaker.
Flere høringsinstanser støtter forslaget, mens
andre, bl.a. Datatilsynet og Den norske Advokatforening mener at
metoden reiser alvorlige rettssikkerhetsproblemer.
Departementet går inn for at det fortsatt skal være adgang
til å gi utleveringspålegg fremover i tid dersom
det er skjellig grunn til mistanke om straffbar handling som kan
medføre straff av fengsel i 5 år eller mer. Dette
innebærer at adgangen til å gi utleveringspålegg
fremover i tid snevres inn i forhold til gjeldende rett. Som ved
vanlig utleveringspålegg, bør utleveringspålegg
fremover i tid besluttes av retten. Departementet kan ikke se at
det er behov for hastekompetanse for påtalemyndigheten
her, slik utvalget foreslår.
Departementet er enig med Metodeutvalget i at en lengstefrist
på 4 uker bør gjelde for utleveringspålegg fremover
i tid. Departementet foreslår ikke en unntaksregel for
situasjoner hvor etterforskningens art eller andre særlige
forhold tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være
uten betydning, slik Metodeutvalget går inn for.
Komiteen er enig i forslaget om å gi
påtalemyndigheten kompetanse til å gi pålegg
om utlevering, der det er fare ved å avvente rettens beslutning. Komiteen viser
til at Høyesterett har slått fast at utleveringspålegg
også kan gjelde fremover i tid, og er enig med departementet
i at det fortsatt vil være behov for dette.
Komiteen er enig i at pålegg om utlevering
fremover i tid er et tvangsmiddel som er mindre inngripende enn
f.eks kommunikasjonsavlytting, og nokså likt kontroll av
trafikkdata. Komiteen støtter derfor adgang
til utleveringspålegg fremover i tid knyttet til lovbrudd
med strafferamme 5 år eller mer, og at dette besluttes
av retten. Komiteen merker seg at utleveringspålegg
fremover i tid, som for trafikkdata, maksimalt kan gis for 4 uker
av gangen.