Spaning og infiltrasjon

Spaning og infiltrasjon krever i utgangspunktet ikke hjemmel i lov. Riksadvokaten og Justisdepartementet har gitt nærmere instrukser om infiltrasjon.

Etter straffeprosessloven § 292 kan retten frita fra vitneplikt dersom «beviset gjelder forhold som er uten betydning for saken, eller som allerede er tilstrekkelig bevist». Denne fritaksregelen gir imidlertid neppe nødvendig hjemmel for fritak for vitneplikten der politiet ønsker å holde hemmelig fra hvilket sted man har foretatt en observasjon.

Metodeutvalget foreslår ingen generelle regler om spaning eller infiltrasjon. Derimot foreslår utvalget en endring i straffeprosessloven § 292 for å åpne for at politiet kan nekte å forklare seg om fra hvilket sted en observasjon er foretatt.

Den Norske Advokatforening viser til at det er uheldig at retningslinjer som riksadvokaten har gitt bl.a. om infiltrasjon, ikke er offentlig tilgjengelige. Trondheim byrett og Overvåkingssentralen støtter utvalgets forslag til endring i § 292.

Departementet er enig med Metodeutvalget i at det for tiden ikke er grunn til å innføre generelle regler om spaning og infiltrasjon, og følger opp forslaget om å gjøre unntak fra § 292 for opplysninger om observasjonsstedet.

Kontrollerte leveranser og provokasjonslignende tiltak

Med kontrollerte leveranser menes at et parti varer som kunne vært beslaglagt, under kontroll tillates å bli transportert frem til mottakeren for at politiet skal kunne avdekke forbindelseslinjer og mottakerledd. Metoden er ikke lovregulert. Vi har heller ingen lovbestemmelser om etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt, men Riksadvokaten har gitt en instruks om når og hvordan etterforskning med provokasjonstilsnitt kan benyttes i narkotikasaker. Dessuten foreligger det en del rettspraksis om disse metodene. Høyesterett har bl.a. uttalt at det er en straffrihetsgrunn at en politimann har fremprovosert en lovovertredelse som ellers ikke ville ha blitt begått. Høyesterett synes ellers å legge stor vekt på om retningslinjene fra riksadvokaten er fulgt når retten vurderer lovligheten av en slik etterforskningsmetode.

Metodeutvalget foreslår ingen lovregulering av bruk av kontrollerte leveranser eller etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt. Det vises bl.a. til at lovreguleringen i Danmark medførte at det var blitt vanskeligere å unngå at kildens identitet ble røpet og at man nå i liten grad benytter provokasjonslignende tiltak ved etterforsking. Derimot ønsker utvalget at det blir gitt signaler fra de politiske myndigheter om at provokasjonslignende metoder kan brukes i flere saker enn narkotikasaker.

Det er ulike syn på dette blant høringsinstansene.

Departementet bemerker at rettspraksis og Riksadvokatens retningslinjer setter opp relativt klare rammer for bruken av etterforskning med provokasjonstilsnitt, samtidig som det åpnes for en viss fleksibilitet som lett kan bli redusert hvis spørsmålet lovreguleres. Det vises bl.a. til at Høyesterett i «Skrik»-saken uttaler at ekstraordinære etterforskningsmetoder ikke er begrenset til narkotikasaker, og at man må vurdere slike metoder bl.a. ut fra hensynet til den samfunnsmessige betydning av å bekjempe den aktuelle form for kriminalitet.

Departementet vil holde spørsmålet om lovregulering under oppsikt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at spaning ikke krever hjemmel i lov, og at politiet under vitneforklaring ofte ønsker å holde hemmelig fra hvilket sted man har foretatt en observasjon. Komiteen er enig i at dagens fritaksregel fra vitneplikten ikke er omfattende nok utfra politiets behov, og legger til grunn departementets opplysning om at dagens lovverk neppe gir den nødvendige hjemmel for fritak for vitneplikten. Komiteen støtter en lovfesting av økt fritak fra vitneplikt ved spaning, og ber departementet vurdere nøye om dette er tilstrekkelig til å møte politiets behov eller om ytterligere lovforslag er påkrevd.

Komiteen viser til at infiltrasjon ikke er lovfestet men reguleres gjennom instrukser fra riksadvokaten. Komiteen understreker at infiltrasjon er et viktig virkemiddel og ønsker snarere en utvidelse enn en innskrenking i adgangen til å bruke dette virkemiddelet mot alvorlig kriminalitet. Komiteen tar til etterretning at departementet ikke anbefaler lovfesting av dette virkemiddelet.

Komiteen støtter bruken av kontrollerte leveranser. Komiteen konstaterer at departementet ikke forslår lovregulering av dette.

Komiteen viser til at etterforskning med provokasjonstilsnitt (heretter omtalt som provokasjon) heller ikke er lovregulert, men at Riksadvokaten har gitt instruks om når og hvordan provokasjon kan benyttes i narkotikasaker. Komiteen viser til at Metodeutvalget ikke ønsket en lovfesting, pga. negativ erfaring med lovfesting i Danmark. Metodeutvalget ønsket imidlertid klare signaler fra Stortinget om at provokasjon kan brukes i flere saker enn i narkotikasaker. Komiteen er kjent med at Høyesterett gjennom «Skrik»-saken fastslo at ekstraordinære etterforsk­ningsmetoder ikke er begrenset til narkotikasaker. Høyesterett uttalte videre at metoden ikke bare skulle vurderes utfra strafferammen for det aktuelle lovbruddet, men må ta hensyn til den samfunnsmessige betydning av å bekjempe den aktuelle form for kriminalitet.

Komiteen har i brev fra Riksadvokaten av 12. oktober 1999 oversendt fra Justisdepartementet jf. vedlegg 1 fått en nærmere beskrivelse av retningslinjene og gjeldende praksis for bruk av provokasjon. I brevet vises det bl.a. til at grunnvilkåret for at provokasjon skal være et lovlig etterforskningsmiddel, er at politiet gjennom provokasjonshandlingen ikke må gi foranledning til en straffbar handling som ellers ikke ville blitt begått.

På den annen side er det godtatt at politiet påvirker utviklingen av en straffbar handlings gjennomføring. I så fall må initiativet til handlingen tas av siktede, og politiet kan bare tre inn hvor det allerede eksisterer «et marked» for den aktuelle type straffbar virksomhet. Provokasjon tillates dessuten bare benyttet hvor det fremstår som forholdsmessig vurdert mot det samfunnsonde den aktuelle formen for kriminalitet representerer. Metoden har særlig vært benyttet i alvorlige narkotikasaker, men vil også kunne benyttes i saker om alvorlig vinningskriminalitet, til å avsløre seksuelle overgrep mot barn og spredning av barnepornografi.

Det foreligger også prosessuelle begrensninger ved denne etterforskningsmetode. Disse kan deles i tre hovedgrupper: Provokasjon er et sekundært etterforskingsmiddel, metoden må ikke være uforenlig med prosessuelle grunnprinsipper eller regler, og den må besluttes på kompetent nivå og gjennomføres under nødvendig kontroll.

Komiteen peker på at når provokasjonstiltaket ikke skal benyttes som bevis i en straffesak, men bare skal tjene som middel til å forebygge en farlig eller straffbar virksomhet eller har til formål å bringe stjålet gods tilbake, er begrensningene vesentlig færre. Provokasjon med et slikt formål må i hovedsak bare tilfredsstille to vilkår: Den må ikke innebære at politiet gir foranledning til en ny eller annen straffbar handling, og den må ivareta de involvertes sikkerhet.

Komiteen er enig i Høyesteretts utvidende tolkning og i de retningslinjer som er nevnt i brevet fra Riksadvokaten, og legger stor vekt på at provokasjon kan brukes ved alvorlige forbrytelser. Komiteen ser behov for å gi signaler fra lovgiver om dette, da det kan være lite praktisk å måtte føre enkeltsaker for Høyesterett for å få avklart hvor grensen går. Komiteen legger til grunn at Riksadvokaten trekker opp retningslinjer for bruk av provokasjon som ivaretar behovet for å bekjempe alvorlige forbrytelser.

Komiteen vil her spesielt nevne arbeidet med å bekjempe barneporno, bl.a. på internett. Bak ethvert barnepornografisk bilde ligger et uakseptabelt overgrep mot et forsvarsløst barn. Å bekjempe denne formen for kriminalitet handler etter komiteens syn om vern av samfunnets svakeste, og åpner for at effektive midler og utradisjonelle metoder tas i bruk. Komiteen kan ikke forsvare en ordning hvor private aktører som Redd Barna eller lignende må ta i bruk provokasjon for å kunne gi politiet nødvendig informasjon, mens politiet selv er avstengt fra de samme metoder. Slike former for internettkriminalitet og alvorlig organisert kriminalitet reiser spørsmål om bruk av provokasjon, og komiteen forventer at Riksadvokaten legger dette til grunn når retningslinjer for provokasjon utarbeides. Komiteen merker seg også at departementet vil holde spørsmålet om lovregulering under oppsikt.