Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en innskuddspensjonsordning
i utgangspunktet skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket. Dette
har sammenheng med likebehandling av de ansatte og med at pensjonsordningen
er en del av de alminnelige lønns- og arbeidsvilkår.
Det vises til lovforslaget § 4-1 første ledd.
Utvalget har foreslått at arbeidstaker i annet foretak
kan opptas som medlem av pensjonsordningen etter samtykke fra Kredittilsynet,
jf. utkastet § 4-1 første ledd annet
punktum. Etter departementets vurdering vil det i reglene om permisjoner
i lovforslaget § 4-3 være tatt tilstrekkelig
hensyn til medlemskap i pensjonsordningen for de arbeidstakere som
midlertidig er ansatt i annet foretak. Under enhver omstendighet
reiser bestemmelsen skatterettslige problemstillinger knyttet til
fradragsretten for foretaket, dersom det innbetales innskudd og
opparbeides rettigheter i pensjonsordningen i den perioden vedkommende
yter sin arbeidsinnsats i et annet foretak. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at utvalgets utkast til bestemmelse om
arbeidstaker i annet foretak utgår.
Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets utkast,
at pensjonsordningen kan omfatte arbeidsgiver og annen person som
må anses som innehaver av foretaket. Det vises til lovforslaget § 4-1
annet ledd. Kredittilsynet foreslås tillagt kompetanse
til å gi nærmere regler om hvilke personer som
skal omfattes av bestemmelsen.
Utvalget har foreslått som en hovedregel at det skal
kreves pliktig medlemskap i folketrygden som omfatter opptjening
av pensjonsrettigheter for å kunne bli medlem av pensjonsordningen.
Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslaget § 4-1
tredje ledd. Dette har sammenheng med at en innskuddspensjonsordning
skal være et tillegg til folketrygdens ytelser. Det kan
av ulike årsaker være ønskelig at også arbeidstakere
som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden skal kunne være
medlem av pensjonsordningen. Departementet foreslår derfor,
i likhet med utvalget, at Kongen i forskrift kan gjøre
unntak fra kravet om pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap
som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter. Det vises til lovforslaget § 4-1
tredje ledd. Reglene som foreslås her, er i samsvar med
reglene i lov om foretakspensjon.
Etter utvalgets forslag skal arbeidstakere ha rett til medlemskap
fra de er 20 år, likevel slik at arbeidsgiver kan sette
en lavere aldersgrense i regelverket for ordningen. Alle arbeidstakere
som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap,
skal etter utvalgets forslag opptas som medlemmer fra første
arbeidsdag i foretaket. Det foreslås ingen adgang for arbeidstakere
til å reservere seg mot å bli opptatt som medlemmer
i pensjonsordningen. Enkelte høringsinstanser har reist
innvendinger mot disse forslagene. Departementet viser til at utvalgets
forslag er i samsvar med reglene om rett til medlemskap i lov om foretakspensjon.
Departementet finner det naturlig at reglene om rett til medlemskap
i pensjonsordningen er like for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets
forslag. Det vises til lovforslaget § 4-2 første
og annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-1.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre foreslår
endringer i § 4-2, første ledd, jf. kapittel
7.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-2 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til § 4-2 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det kan være flere gode grunner til å la det være
frivillig - og således et avtalespørsmål
mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker - hvorvidt ansatte
skal ha medlemskap i pensjonsordningen fra første dag.
Det kan være hensiktsmessig å innlemme arbeidstaker
i pensjonsordningen f.eks. på det tidspunkt fast ansettelse
trer i kraft. Dette spørsmålet har også en
kostnadsmessig side rent administrativt for arbeidsgiver og pensjonsordningen.
Disse medlemmer mener også at det bør være
tillatt å innlemme arbeidstakere i pensjonsordningen før
arbeidstaker fyller 20 år, på samme måte som
det bør overlates til forhandlinger mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker om arbeidstager skal tas opp i pensjonsordningen
på et senere tidspunkt enn fylte 20 år. I tillegg
til de førnevnte kostnadsmessige sider, mener disse
medlemmer at det er sunt at det er konkurranse mellom arbeidsgivere
når det gjelder å tilby de beste pensjonsordninger. Disse
medlemmer går mot Regjeringens forslag til § 4-2
første og annet ledd. Disse medlemmer vil
subsidiært stemme for forslaget til § 4-2
første ledd fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre.
Departementet viser til at et av forholdene som ble tatt opp
i Velferdsmeldingen var at deltidsansatte burde gis sterkere tilknytning
til pensjonsordninger. I lov om foretakspensjon er dette fulgt opp
med en regel om at arbeidstakere som har en femdels stilling eller
mer, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen. Utvalget har
foreslått en tilsvarende regel for innskuddspensjonsordninger.
Departementet slutter seg til utvalgets utkast, jf. lovforslaget § 4-2
tredje ledd. Arbeidstakere som har mindre enn en femdels stilling
i foretaket, skal etter lovforslaget § 4-2 tredje
ledd ikke være medlem av pensjonsordningen med mindre annet
er fastsatt i regelverket. Det følger av dette at arbeidstakere
som har en femdels stilling eller mer i foretaket, skal tas opp
som medlem av pensjonsordningen.
Departementet viser til at utvalget har foreslått at arbeidstakere
som er sesongarbeidere, og som i løpet av året
utfører arbeid for foretaket som tilsvarer en femdel av
fulltidsstilling, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen.
Departementet finner at bestemmelsen bør gis en noe annen
utforming, slik at det gjøres klart at bestemmelsen vil
være i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i lov om
foretakspensjon. Departementet foreslår etter dette at
sesongarbeidere som i løpet av året utfører
arbeid for foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av fulltidsstilling,
ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet
er fastsatt i regelverket, jf. lovforslaget § 4-2 fjerde
ledd. Det foreslås videre at det kan fastsettes i regelverket
for pensjonsordningen at en sesongarbeider bare kan opptas som medlem
dersom det arbeid som er utført i løpet av de
siste tre år for hvert år utgjør en femdel
av fulltidsstilling. Dette gir arbeidsgiver mulighet til å stille
vilkår om en fastere tilknytning til foretaket før
sesongarbeidere tas opp i pensjonsordningen.
Utvalget har foreslått at sesongarbeidere ikke skal tas
opp som medlem av pensjonsordningen dersom det må legges
til grunn at arbeidet i foretaket i det etterfølgende år
vil utgjøre mindre enn en femdel av fulltidsstilling. Bakgrunnen
for dette forslaget er at det anses lite hensiktsmessig å skulle
oppta en arbeidstaker i pensjonsordningen når det må legges
til grunn at et arbeidsforhold som oppfyller kravene til en femdel
av fulltidsstilling ikke vil vare lenger enn ett år. Departementet
viser til at det ikke er fastsatt noen tilsvarende regel i lov om
foretakspensjon. Departementet anser det også som vanskelig å gi
rimelig entydige retningslinjer for hvordan en skal vurdere sannsynligheten
for at arbeidstakeren det kommende året skal oppfylle medlemskapskriteriene.
Det legges også til grunn at adgangen til å fastsette
i regelverket at sesongarbeidere må ha utført
arbeid tilsvarende en femdels stilling i de tre siste årene,
langt på vei bør ivareta behovet for en fastere
tilknytning til pensjonsordningen. Departementet vil derfor ikke
foreslå en slik bestemmelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-2
tredje og fjerde ledd om deltidsansatte og sesongarbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kap.10.1 og mener det bør være
adgang for arbeidsgivere å innlemme deltidsansatte og sesongarbeidere
i pensjonsordningen. Dette gir ingen automatisk rett til å være medlem
av pensjonsordningen, men disse medlemmer ser ingen
fornuftig motivasjon for å forby opptak i pensjonsordningen
hvis dette er noe arbeidsgiver finner det hensiktsmessig å kunne
tilby.
Departementet viser til at utvalgets forslag til regler
om medlemskap i pensjonsordningen for arbeidstakere som har permisjon
er i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon. Departementet
er enig i at reglene om medlemskap ved permisjoner bør
være like for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger.
Departementet foreslår etter dette at arbeidstakere som
har permisjon fra sin stilling for et fastsatt tidsrom, og som forutsettes å gjenoppta
arbeidet etter endt permisjon, skal være medlem av innskuddspensjonsordningen
i permisjonstiden. Det vises til lovforslaget § 4-3
første ledd. Regelen foreslås å gjelde
for permisjoner generelt, både lovfestede og avtalefestede
permisjoner. Lovfestede permisjoner kan være permisjoner
i forbindelse med sykdom, pliktig militærtjeneste, svangerskap
og adopsjon. Avtalefestede permisjoner er permisjoner som arbeidstaker ikke
har krav på etter loven, men som gis etter avtale med arbeidsgiver.
Dette kan for eksempel være permisjoner i forbindelse med
skifte av stilling. Regelen om at arbeidstakeren skal være
medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden vil videre gjelde
enten permisjonen er lønnet eller ulønnet.
Utvalget har lagt til grunn at innskuddet for arbeidstakeren
vil kunne fastsettes i forhold til arbeidstakerens lønn
i permisjonstiden. Hvis det skal betales innskudd til medlemmer
som ikke har lønn i permisjonstiden, benyttes lønn
på det tidspunkt vedkommende går ut i permisjon.
Det er en forutsetning at det foretas en likebehandling av medlemmer
med permisjon.
Departementet foreslår, i likhet med utvalgets utkast,
at arbeidsgiver i sitt regelverk for pensjonsordningen kan fastsette
unntak fra hovedregelen om at arbeidstakere som har permisjon skal
være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Dette
følger av lovforslaget § 4-3 annet ledd.
Det foreslås at arbeidsgiver skal kunne fastsette særlige
regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer. Videre skal arbeidsgiver
kunne fastsette at medlemskapet i pensjonsordningen skal opphøre
fra permisjonstidspunktet. Slike unntak skal bare kunne fastsettes
for avtalefestede permisjoner, og ikke for permisjoner en har rett
til i henhold til lov. Det er videre en forutsetning at de regler
arbeidsgiver fastsetter, skal gjelde for alle arbeidstakere som
har permisjon i henhold til avtale. Forslaget er i samsvar med lov
om foretakspensjon.
Etter utvalgets utkast kan arbeidsgiver i regelverket for pensjonsordningen
fastsette at arbeidstakere som er permittert på grunn av
driftsinnskrenkinger m.v. skal fortsette som medlemmer av pensjonsordningen.
Departementet slutter seg til dette og fremmer forslag i samsvar
med utvalgets utkast. Det vises til lovforslaget § 4-3
tredje ledd. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon.
Som utvalget har påpekt tar ikke bestemmelsen sikte på permitteringer
i forbindelse med arbeidsrettslige konflikter som streik eller lock-out,
hvor arbeidsforholdet fortsetter selv om ansatte kan bli permittert
under konflikten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-3 om arbeidstakere med permisjon.
Departementet viser til at det både for foretakspensjonsordninger
og innskuddspensjonsordninger er et sentralt prinsipp at ordningene
skal omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket. Når det
i lov om foretakspensjon er gitt adgang til å utelukke
nyansatte arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen
til pensjonsalderen fra pensjonsordningen, har det sammenheng med at
det på grunn av kombinasjonen av lang tjenestetid og sluttlønnsprinsippet
i ytelsesordninger er store kostnader forbundet med å ta
eldre arbeidstakere inn i ordningen og ved senere lønnsvekst
for disse. Det er således hensynet til foretakenes pensjonsutgifter
og eldres konkurranseposisjon i arbeidsmarkedet som har begrunnet
denne særregelen for eldre arbeidstakere. Det vises til
Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon på side
68. Departementet er enig med utvalget i at disse hensyn ikke gjør
seg gjeldende i samme grad for innskuddspensjonsordninger, ettersom
slike ordninger ikke bygger på noe sluttlønnsprinsipp.
Det konkurransefortrinn for eldre arbeidstakere som eventuelt foreligger
ved å kunne stå utenfor en pensjonsordning består
dermed bare i lavere lønnskostnader. Departementet har
i likhet med utvalget kommet til at hensynet til likebehandling
av samtlige arbeidstakere bør veie tyngst i denne sammenheng.
Det foreslås derfor ikke særregler for eldre arbeidstakere
i innskuddspensjonsordninger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig i at det ikke bør innføres
særregler for eldre arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gir eldre arbeidstakere et konkurransefortrinn å stå utenfor
pensjonsordningen også når det gjelder en innskuddsbasert
pensjonsordning. Disse medlemmer ser ingen god grunn
for å pålegge arbeidstakere å være
medlem av pensjonsordninger hvis de selv ikke vil. Dette gjelder imidlertid
ikke bare eldre arbeidstakere, men alle arbeidstakere. Disse
medlemmer mener således generelt at det må være
tillatt å stå utenfor pensjonsordning etter eget ønske.
Departementet viser til at det i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov
om foretakspensjon ble foreslått at førtidspensjonerte
arbeidstakere ikke skulle være medlemmer av pensjonsordningen.
Under behandlingen av forslaget i finanskomiteen gikk et flertall
i komiteen inn for at arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon
likevel kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når
dette følger av regelverket for ordningen. Det vises til
Innst. O. nr. 50 (1999-2000) på side 28.
Departementet legger etter dette til grunn at tilsvarende bestemmelse
som i lov om foretakspensjon bør foreslås for
innskuddspensjonsordninger.
Departementet foreslår at førtidspensjonerte
arbeidstakere som hovedregel ikke skal være medlemmer i
pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 4-4
første ledd. Innbetaling av innskudd og premier skal da
opphøre fra tidspunktet for førtidspensjoneringen.
Etter lovforslaget § 4-4 annet ledd kan det likevel fastsettes
i ordningens regelverk at arbeidstakere som mottar Avtalefestet
pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen. Foretaket
kan i så fall fortsatt betale innskudd og premier for arbeidstakeren.
Ettersom arbeidstakere i en AFP-ordning ikke lenger mottar lønn,
blir det spørsmål om hvordan de årlige
innskuddene skal fastsettes. Departementet viser til at det i lovforslaget § 6-5
tredje ledd er gitt regler om at årlige innskudd
for arbeidstakere som vil fortsette pensjonssparingen etter at medlemskapet
er opphørt, ikke kan overstige det beløp, justert
for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt
til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren var medlem
av pensjonsordningen. Departementet legger til grunn at dette bør
utgjøre et tak for fastsettelse av innskudd også for
arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon. Departementet vil
samtidig presisere at AFP-pensjonister som er medlemmer av en innskuddspensjonsordning,
ikke samtidig kan fortsette pensjonssparing etter forslaget § 6-5
på egen hånd.
Departementet viser videre til at utvalget i sitt utkast til § 4-4
har foreslått at dersom den førtidspensjonerte
arbeidstakeren fremdeles har deltidsstilling i foretaket, skal det
betales innskudd for arbeidstakeren tilsvarende dennes stillingsandel.
Departementet er enig med utvalget i at en førtidspensjonert
arbeidstaker som arbeider deltid i foretaket, fortsatt har krav
på innskudd tilsvarende sin lønn og stillingsandel
på lik linje med andre arbeidstakere som arbeider deltid
i foretaket. Dette følger etter departementets syn direkte
av lovforslaget § 4-2 tredje ledd om deltidsansatte. Departementet
anser det derfor ikke nødvendig å ha en særskilt
regel om dette for førtidspensjonerte arbeidstakere, og
foreslår at regelen tas ut.
Komiteen er kjent med at det er satt
ned et forum for seniorpolitikk. En del av forumets oppgaver/mandat
er å vurdere forholdet mellom pensjonsordninger og mulighetene
for å gi arbeidstakere som nærmer seg eller passerer
pensjonsalderen økte incentiver til å forbli yrkesaktive,
samtidig som de som har behov for det skal kunne tre tilbake fra
yrkeslivet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-4 om førtidspensjonerte
arbeidstakere. Disse medlemmer viser til at bestemmelsene
om medlemskap i ordning opprettet etter lov om innskuddspensjon
bygger på de regler som er vedtatt av Stortinget i lov
om foretakspensjon. Lovforslaget § 4-4 er identisk
med vedtatte lov om foretakspensjon § 3-10. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke bør legges
opp til forskjellige regler i lov om innskuddspensjon og lov om
foretakspensjon på dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at ifølge lovforslaget § 4-4
første ledd skal førtidspensjonerte arbeidstakere
ikke være medlem av pensjonsordningen. Ifølge § 4-4
annet ledd kan imidlertid arbeidstaker som mottar Avtalefestet Pensjon
(AFP) fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette
følger av regelverket. Disse medlemmer er
enig i prinsippet om at førtidspensjonert arbeidstaker
ikke skal kunne være medlem av pensjonsordningen, men mener
det ikke finnes relevante argumenter for en forskjellsbehandling
av AFP-pensjonister og øvrige førtidspensjonerte
med hensyn til medlemskap i innskuddspensjonsordninger i arbeidsforhold.
Denne forskjellsbehandlingen kan bare fjernes ved at også AFP-pensjonister
omfattes av hovedregelen i regelverket.
Disse medlemmer viser til at det har vært
et tungtveiende prinsipp for pensjonsopptjening i skattestimulerte
pensjonsordninger at man har deltatt i arbeidslivet. Mulighet for
fortsatt pensjonsopptjening etter at man er førtidspensjonert
gjør førtidspensjonering mer attraktivt, og en
slik mulighet forsterker dermed tendensen til lavere gjennomsnittlig
pensjoneringsalder.
Disse medlemmer har lagt stor vekt på å stimulere
til høy yrkesdeltaking blant eldre for å begrense økningen
i forsørgingsbyrde for fremtidens yrkesaktive. Ved siden
av å redusere forsørgingsbyrden vil høy
yrkesdeltaking blant eldre i seg selv bidra til økt verdiskapning
og velferd i samfunnet. I forbindelse med behandlingen av lov om
foretakspensjon fant vi det rimelig at det stilles krav til de skattestimulerte foretakspensjonsordninger
som bidrar til en ønsket samfunnsutvikling, der tendensen
til økt tidligpensjonering reverseres.
Departementet viser til at det i lov om foretakspensjon er fastsatt
at arbeidstakere som fortsetter i fulltidsstilling eller deltidsstilling
i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, skal beholde sitt
medlemskap i pensjonsordningen og ha rett til fortsatt opptjening. Regelen
er i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon begrunnet
med at det er viktig å legge til rette for at eldre og
pensjonerte arbeidstakere kan stå i arbeid etter inntrådt
pensjonsalder. Det vises her til at denne fleksibiliteten må gjelde
også dersom vedkommende ønsker å fortsette
i redusert stilling. De samme hensyn gjør seg etter departementets
syn gjeldende for arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger. Departementet
foreslår etter dette en tilsvarende regel for arbeidstakere
i innskuddspensjonsordninger som fortsetter i fulltidsstilling eller
deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder.
Det vises til lovforslaget § 4-5.
Departementet viser til at det sentrale i forhold til at arbeidstakerne
skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen, er at arbeidstakerne
i slike tilfeller har krav på innskudd og premier også i
tiden etter oppnådd pensjonsalder. Departementet foreslår
at ordlyden i lovforslaget § 4-5 utformes slik
at dette kommer klarere frem.
Departementet viser til at utvalget i sitt utkast til § 4-5
annet ledd har foreslått at arbeidstakerens rett til utbetaling
fra pensjonsordningen skal bortfalle så lenge og i samme
forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. Departementet
viser til at for arbeidstakerne som på denne måten
får utbetalt en andel av sin pensjon i en periode, kan
det fremstå som enkelt å velge redusert utbetalingsperiode
og dermed få øket det utbetalte beløpet.
Bestemmelsen vil dermed ikke ha den ønskede effekt. Departementet
mener at arbeidstaker likevel bør ha anledning til å velge
redusert utbetaling av pensjon i den perioden etter pensjonsalder
da arbeidstaker mottar lønn fra samme eller annet foretak,
og har foreslått slik adgang i forslaget, jf. omtale i
avsnitt 9.3.4 i proposisjonen. Departementet foreslår derfor
ingen bestemmelse som i utvalgets utkast.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-5 om arbeidstakere som har nådd
pensjonsalderen.