Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at foretak
som inngår i samme konsern skal kunne opprette felles pensjonsordning.
Det vises til lovforslaget § 10-1 første
ledd. Dette er i samsvar med regelverket i lov om foretakspensjon.
Med konsern skal etter lovforslaget § 1-2 bokstav
h forstås konsern slik det er definert i aksjeloven § 1-3
og allmennaksjeloven § 1-3, likevel slik at morselskapet
ikke trenger å være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Dette innebærer at konserner basert på andre selskapsformer
enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper også kan opprette
felles pensjonsordning.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
Kredittilsynet skal kunne samtykke i at foretak som har tilsvarende
nær tilknytning som innen et konsern, uten at organiseringen
av foretakene omfattes av konsernbegrepet, skal kunne opprette felles pensjonsordning,
jf. lovforslaget § 10-1 annet ledd. En likelydende
regel er gitt i lov om foretakspensjon. Enkelte høringsinstanser
har kommet med synspunkter på hvilke tilknytningsformer
som bør godtas i denne sammenheng. Det er vist til at foretak
tilsluttet samme tariffområde og foretak som inngår
i franchise- og kjedekonsepter bør gis adgang til å opprette
felles pensjonsordning. Departementet vil her vise til den drøftelse
som er gitt av dette spørsmålet i Ot.prp. nr.
47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon på side 180-181,
og som det også er henvist til i utvalgets utredning på side
78-79. Det heter i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) at Kredittilsynet
skal kunne gi samtykke til konsernlignende sammenslutninger som
er horisontalt oppbygget, har felles vedtektsfestede styringsorganer
og er i samsvar med lov eller forskrift. I særlige tilfeller
kan det også være grunnlag for å gi samtykke til
foretak som har en tilsvarende nær tilknytning til hverandre,
men som ikke omfattes av det ovennevnte. I Ot.prp. nr. 47 (1998-1999)
side 180181 heter det videre bl.a.:
«Når det gjelder felles pensjonsordninger
basert på at foretakene driver samme type virksomhet kan det
være et vidt spenn med hensyn til hvor nært foretakene
er tilknyttet hverandre. Dette gjør det vanskelig å utforme
en generell regel. Hvor foretakene ikke har annet til felles enn
at de driver innenfor samme bransje kan ikke departementet se at
det foreligger argumenter for å tillate felles pensjonsordninger.
I slike tilfeller vil foretakene være langt mindre ensartet
enn de foretak som inngår i et konsern, og de vil heller ikke
ha noen felles styringsorganer som kan fatte beslutninger som vil
gjelde for hele sammenslutningen og pensjonsordningen. Denne typen
ordninger vil også normalt være langt mindre stabile
over tid. Kontinuitet har i seg selv egenverdi når ordningen
skal forvalte midler som normalt først kommer til utbetaling
på et sent stadium i livet for den enkelte. I den andre
enden av skalaen vil det kunne tenkes sammenslutninger hvor tilknytningen
mellom foretakene ikke vil avvike i vesentlig grad fra det som vil
være tilfellet for de sammenslutninger som oppfyller vilkårene
i den konserndefinisjonen lovforslaget bygger på. Departementet
foreslår at denne typen sammenslutninger skal kunne gis
tillatelse til å opprette felles pensjonsordning når
foretakene har en tilsvarende nær tilknytning til hverandre
som etter lovforslagets hovedregel. Slik tillatelse skal gis av
Kredittilsynet etter en konkret vurdering, jf forslagets § 12-1
annet ledd. Viktige momenter ved avgjørelsen av hvorvidt
slik tillatelse skal gis vil være i hvilken grad foretakene
er økonomisk integrert med hverandre, har tilknytning gjennom
eierforhold, og om sammenslutningen kan antas å være
av varig karakter.»
Tilsvarende retningslinjer må etter departementets syn
gjelde for innskuddspensjonsordninger. Departementet vil for øvrig
peke på at hvis en skulle tillate felles pensjonsordning
for foretak som ikke har noen felles styringsorganer, ville det
være en risiko for at foretaket ble pålagt plikter
som ikke sto i forhold til deres økonomiske evner, noe
som verken ville være til fordel for foretaket eller deres
ansatte.
Departementet er enig med utvalget i at det er tilstrekkelig
at konsernet samlet sett oppfyller minstekravene med hensyn til
antall medlemmer m.v. som etter lovforslaget § 2-3
kreves for å kunne opprette innskuddspensjonsordning. Dette
er i samsvar med regelen i lov om foretakspensjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-1 om felles pensjonsordning for
konsernforetak.
Departementet viser til at det er et hovedprinsipp innen livsforsikring
at det overskudd som dannes gjennom forvaltning av midlene skal
fordeles på forsikringstakerne etter den enkelte kontrakts
bidrag til overskuddsdannelsen. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1
og pensjonskasseforskriften §§ 2 og 22
som gir forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 tilsvarende
anvendelse for pensjonskasser. De samme prinsipper gjelder for fordeling
av kostnader, tap og inntekter. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 7-5
med tilhørende forskrift av 21. november 1989 nr.
1167. For pensjonskasser er prinsippet nedfelt i pensjonskasseforskriften § 10.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at de ansatte
i hvert foretak skal utgjøre en egen gruppe, og at kostnader,
tap, inntekter og overskudd skal fordeles forholdsmessig mellom
gruppene, jf. lovforslaget §§ 10-2 og
10-3. Forslaget er en videreføring av ovennevnte prinsipper
og skal bidra til at det ikke oppstår en sammenblanding
av midler generert av de ulike foretakene. Forslaget må også ses
i sammenheng med at fradragsretten for innbetalte innskudd bare skal
gis for ansatte i det foretak som foretar innbetalingen. Tilordningen
til de enkelte grupper i ordningen skal bidra til å sikre
dette. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon.
Departementet foreslår videre en regel om at Kredittilsynet
i tvilstilfelle skal kunne fastsette hvilken gruppe en arbeidstaker
tilhører, jf. lovforslaget § 10-2 første
ledd. Regelen foreslås bl.a. på bakgrunn av at enkelte
konsern praktiserer et system hvor samtlige ansatte har morselskapet
i konsernet som formell arbeidsgiver, og at de som arbeider i de øvrige
foretak i konsernet leies ut til disse. Forslaget er i samsvar med utvalgets
utkast. Tilsvarende regel er gitt i lov om foretakspensjon.
Departementet foreslår i likhet med utvalget at foretak
som inngår i en felles pensjonsordning skal kunne velge
om de vil ha en felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen
eller om de vil ha en særskilt innskuddsplan for hver enkelt
gruppe. Adgangen til å ha særskilt innskuddsplan
fremgår av lovforslaget § 10-2 annet
ledd, mens adgangen til å fastsette felles innskuddsplan
fremgår av lovforslaget § 10-2 tredje
ledd.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
foretakene som inngår i den felles pensjonsordning kan
fastsette felles regler for bruk av pensjonskapitalen. Det vises
til lovforslaget § 10-2 tredje ledd. Videre foreslås
i § 10-4 første ledd at pensjonsordningen
kan ha felles ordning for forvaltning av pensjonskapitalen i samsvar
med reglene i lovforslaget §§ 3-2 til
3-5. Pensjonsordningen kan også ha felles innskuddsfond.
Departementet antar i likhet med utvalget at slik adgang til felles
forvaltning og administrasjon av disse midlene vil kunne gi rasjonaliseringsgevinster
for ordningen.
Departementet foreslår i § 10-4 annet
ledd at ved disponeringen av felles innskuddsfond skal reglene i lovforslaget § 10-3
gjelde tilsvarende. Lovforslaget § 10-3 gir regler
om forholdsmessig fordeling av tilskudd til pensjonsordningen. Videre
skal det etter lovforslaget § 10-4 tredje ledd
føres regnskap for midlene under felles forvaltning som
sikrer at bestemmelsene i § 10-3 blir overholdt.
Forslagene er i samsvar med utvalgets forslag. Tilsvarende regler
for disponeringen av fellesfond er gitt i lov om foretakspensjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-2 om gruppeinndeling, § 10-3
om tilskudd til permisjonsordninger m.v. og § 10-4
om fellesfond m.v.
Departementet viser til at et foretak kan tre ut av den felles
pensjonsordningen av flere årsaker. Et foretak kan på eget
initiativ beslutte å gå ut av pensjonsordningen,
eller det kan måtte avvikle på grunn av konkurs.
Den felles pensjonsordningen vil også måtte opphøre
for foretaket dersom lovens krav til felles pensjonsordning ikke
lenger er oppfylt, for eksempel fordi foretaket selges ut av konsernet
eller konsernforholdet opphører på annen måte.
Ved opphør av konsernforholdet foreslår departementet
i samsvar med utvalgets utkast, at foretaket og dets gruppe av medlemmer
skilles ut fra den felles pensjonsordning, jf. lovforslaget § 10-5
første ledd. Når det gjelder fordelingen av pensjonsordningens midler,
foreslår departementet i samsvar med utvalgets utkast at
den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til
det utskilte foretakets gruppe, skal tilordnes foretaket. Dette
følger av lovforslaget § 10-5 annet ledd.
Det foreslås likevel at innskuddsfondet kan unntas fra
fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør
mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen.
Unntaksregelen er beregnet på de mindre omfattende restruktureringer
i konsernforhold. Unntaket tilsvarer unntaket for fordeling av premiefond
i lov om foretakspensjon.
Dersom det for det utskilte foretakets gruppe er tegnet uførepensjon
eller etterlattepensjon, foreslår departementet i forslaget § 10-5
tredje ledd at avsetninger knyttet til slike forsikringer også skal
fordeles slik at den del av avsetningene som knytter seg til det utskilte
foretakets gruppe, skal tilordnes foretaket. På samme måte
som for innskuddsfondet, kan fordeling likevel unnlates dersom det
utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn
en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen.
Etter utskillelsen av foretaket blir det spørsmål om
pensjonsordningen skal videreføres for foretakets gruppe
av medlemmer, eller om pensjonsordningen for foretakets gruppe av
medlemmer skal opphøre. Dersom foretakets gruppe av medlemmer
fortsatt skal være omfattet av pensjonsordning, kan dette
gjøres ved at det opprettes en egen pensjonsordning for
foretaket. Det kan også tenkes at foretaket knyttes til
en annen pensjonsordning i et konsern eller at foretaket fusjoneres
inn i et annet foretak, slik at medlemmene blir omfattet av pensjonsordningen
for det overtakende foretaket. Om det skal videreføres
en pensjonsordning for det utskilte foretakets gruppe vil som hovedregel
være opp til foretaket selv eller i tilfelle det overtakende
foretak å bestemme. Dersom det utskilte foretakets gruppe
av medlemmer skal sikres pensjon i en ny pensjonsordning i en annen
institusjon, foreslår departementet i samsvar med utvalgets
utkast at de midler som er tilordnet det utskilte foretaket skal overføres
til institusjonen i samsvar med lovforslaget § 8-5.
Det vises til lovforslaget § 10-5 fjerde ledd.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgets utkast
at dersom pensjonsordningen for det utskilte foretakets gruppe av
medlemmer skal opphøre, skal pensjonsordningen avvikles,
jf. lovforslaget § 10-5 fjerde ledd. Avviklingen
skal da følge de vanlige regler om avvikling i lovforslaget
kapittel 13.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-5 om opphør av konsernforhold.