Departementet foreslår en skjerpet beskatning av utbytte
gjennom en reduksjon av aksjonærens godtgjørelsesfradrag.
I dag beregnes godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats på alminnelig inntekt.
Det foreslås at godtgjørelsesfradraget halveres
ved at godtgjørelsen beregnes til mottatt utbytte multiplisert
med 50 pst. av aksjonærens skattesats på utbytte.
Dette medfører at utbytte som hovedregel beskattes på aksjonærens
hånd med 14 pst. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 10-12.
Reglene skal etter forslaget gjelde utdeling fra alle selskaper
m.v. som i dag omfattes av godtgjørelsesreglene. De vil
dermed få virkning for aksjonær/andelshaver
i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper
og sammenslutninger. Som likestilte selskaper og sammenslutninger
anses sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap,
samvirkeforetak og selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler
i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller
sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller
sammenslutningens kapital, jf. skatteloven § 10-1.
I skatteloven § 8-10 flg. er det særskilte regler
for beskatning av skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper.
Godtgjørelsesreglene gjelder for utdeling fra slike selskaper.
Endringen i godtgjørelsesfradraget vil dermed også få virkning
for utbytte fra slike selskaper.
For å hindre omgåelser av utbytteskatten, foreslås det
også endringer i gevinstbeskatningen ved innløsning
av aksjer, likvidasjon av selskapet og ved aksjonærers
salg av aksjer til selskapet.
Det foreslås videre at den økte beskatningen
av utbytte og gevinst ikke skal omfatte aksjer eid av andre aksjeselskap.
I omtalen nedenfor er det for enkelhets skyld bare benyttet betegnelsene
aksjeselskap og aksjonær. Der ikke annet fremgår
skal tilsvarende gjelde også for de selskaper som er nevnt
ovenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre,
viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen
kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og
tollvedtak for 2001.
Flertallet viser til at i den inngåtte
budsjettavtalen innebærer at det innføres en skatt
på aksjeutbytte på 11 pst. og at det innføres
et bunnfradrag på 10 000 kroner.
Flertallet viser til at denne utbytteskatten
er midlertidig og skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem
fra og med 2002. Det nye skattesystemet skal bygge på følgende
prinsipper:
tilnærming mellom skatt på arbeid
og skatt på kapital slik at delingsmodellen oppheves
effektiv beskatning av kapitalinntekt
mer rettferdig fordeling
nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings-
og virksomhetsformer.
Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til
det nye skattesystemet fra 2002.
Flertallet viser til brev fra finansministeren
av 20. november 2000 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om lovteknisk
bistand i forbindelse med oppfølgingen av budsjettavtalen
i denne innstillingen. Om skattlegging av utbytte heter det bl.a.:
«Lovendringer pga. budsjettavtalen
I
regjeringens forslag var det lagt til grunn at godtgjørelse
ved utdeling av utbytte skulle settes til halvparten av mottakers
skattesats på alminnelig inntekt, noe som normalt (utenom
Finnmark og Nord-Troms) ville gi en skatt på utbytte på 14
pst. I budsjettavtalen legges det opp til en skattesats på 11
pst, noe som medfører at mottaker normalt gis godtgjørelse
med 17/28 av vedkommendes skattesats på alminnelig
inntekt. For personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
som har en skattesats på alminnelig inntekt på 24,5
pst., gis godtgjørelse med 13,5/24,5 av aksjonærens
skattesats. For å skjerme småsparere for økt
beskatning, legges det i budsjettavtalen til grunn at det skal gis
et bunnfradrag på 10 000 kroner. Bunnfradraget
skal gjelde samlet utbytte for hver enkelt skattyter pr. inntektsår.
Ektefeller skal imidlertid ha ett felles bunnfradrag. Barn som ikke
har fylt 17 år i inntektsåret (og dermed lignes
felles med foreldrene) skal ikke ha separat bunnfradrag.
For å få likebehandling
mellom beskatningen av utdeling av utbytte og beskatningen av gevinst
ved innløsning av aksjer, likvidasjon og salg av aksje
til selskapet, og dermed unngå omgåelser av utbytteskatten,
foreslo regjeringen at aksjonæren bare får benytte halvparten
av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet
når aksjer realiseres på de ovennevnte måtene.
Budsjettavtalen medfører at dette må endres slik
at skattyter ved nevnte former for realisasjon får benytte
17/28 av akkumulert positivt RISK-beløp. Likebehandling
med utbytte burde i prinsippet tilsi at det også i disse
tilfellene gis en form for bunnfradrag på 10 000
kroner. Det er imidlertid i praksis svært vanskelig å gjennomføre.
Det antas også at hensynet til å skjerme småsparere
ikke gjør seg gjeldende ved slike former for realisasjon.
Det legges derfor til grunn at det ikke gis bunnfradrag i slike
tilfeller.»
Flertallet tar dette til etterretning.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«§ 10-12 første
og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte
multiplisert med 17/28 av aksjonærens skattesats
for alminnelig inntekt. For personlig skattepliktige i en kommune
i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Troms fylke fastsettes godtgjørelse til 13,5/24,5
av aksjonærens skattesats. Godtgjørelse fastsettes
likevel til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt for den del av samlet utbytte
som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag). Ektefeller
som lignes under ett eller særskilt etter § 2-10
eller § 2-11 skal samlet gis ett bunnfradrag.
Barn som lignes under ett med foreldrene skal ikke ha særskilt
bunnfradrag.
(2) I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats
for hele utbytte:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.»
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen reguleres med 17/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt
av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke
annet er bestemt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag om skjerpet beskatning av utbytte gjennom
en reduksjon av aksjonærenes godkjennelsesfradrag, jf.
Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 10-12
og § 10-32 annet ledd. Skatt på aksjeutbytte
gjør investeringer i norsk næringsliv til en mindre
gunstig spareform enn f.eks. bank- og obligasjonssparing og investeringer
i utlandet. Dermed brytes hovedprinsippet i skattepolitikken om
lik beskatning av ulike typer investeringer. Forslaget vil redusere
nordmenns investeringer i norsk næringsliv og bidra til
at bedrifter, ideer og nyskapingsprosjekter flytter ut av landet.
Blir forslaget om dobbeltbeskatning vedtatt, får Norge
den nest høyeste beskatningen av investeringer i næringslivet
i Europa, bare slått av Sverige. I dag ligger den norske
aksjebeskatningen ca. 50 pst. høyere enn gjennomsnittet
i EU-landene. Med utbytteskatten øker forskjellen til 86
pst. Sammen med økningen i formuesskatten og forverringene
av delingsmodellen bidrar dette til å øke det
utenlandske eierskapet i norsk næringsliv. Skatt på utbytte
vil samtidig øke avkastningskravet til egenkapitalfinansiering.
For bedriftene og deres eiere kan det derfor bli mer lønnsomt å ta
opp lån enn å øke egenkapitalen.
Disse medlemmer viser til at disse
synspunktene inntil nylig ble delt av et bredt politisk flertall.
Det vises til Innst. S. nr. 133 (1997-1998) der komiteens flertall
uttalte følgende:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets grundige
gjennomgang av de negative følger det vil få for
norsk økonomi og eierskap hvis man innfører dobbeltbeskatning
av aksjeutbytte.
Flertallet er enig med departementet
når man understreker at en ekstra utbytteskatt vil diskriminere aksjeutbytte
i forhold til f.eks. bankinnskudd som ikke beskattes når
pengene tas ut av banken. En slik dobbeltbeskatning av utbytte vil
dessuten trolig føre til at aksjeeierne velger å tilbakeholde
overskuddet istedenfor å betale det ut. Utbytte som deles
ut til privatpersoner og andre foretak kan brukes i alternative
anvendelser som styrker verdiskapingen og gir bedre samfunnsmessig
avkastning.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 10-12 første ledd og
nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte
multiplisert med halvparten av aksjonærens skattesats for alminnelig
inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd
blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 37
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen reguleres med halvparten av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt
av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skatteyter har betalt for aksjen dersom ikke
annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning f.o.m. 5. september
2000.»
En stor del av norske aksjeselskap eies av andre aksjeselskap.
En generell halvering av godtgjørelsesfradraget, innebærer
at utbytte som utdeles til andre aksjeselskap vil bli beskattet
hos eierselskapet. Utbytte vil deretter kunne bli beskattet når
det utdeles videre til eierselskapets aksjonærer, og vil
dermed i slike tilfeller kunne bli beskattet i flere ledd (kjedebeskatning).
Dette vil innebære en større skatteskjerpelse
for utbytte utdelt til andre aksjeselskap enn for utdeling til andre
eiere. Dette har uheldige virkninger bl.a. for etablerte konsernstrukturer.
Et slikt system for beskatning av utbytte vil kunne gi incitament
til å omorganisere eierstrukturen slik at kapitalen kan
flyttes fra en virksomhet til en annen uten å gå veien
om kjedebeskatning. Det vil også kunne påvirke
etableringen av nye selskapsstrukturer. Disse forholdene tilsier
at forslaget om å halvere godtgjørelsesfradraget
bør begrenses slik at det ikke gjelder utbytte mottatt
av andre aksjeselskap.
En modell hvor det generelt gis full godtgjørelse ved
utdeling av utbytte til aksjeselskaper kan gjøre det gunstigere
for personlige aksjonærer å eie aksjer gjennom
et aksjeselskap (privat holdingselskap) fremfor å eie dem
direkte. Aksjonæren vil på denne måten
kunne få utsatt beskatningen av utbytte fra datterselskapet til
det tas ut av eierselskapet. Dette kan tenkes å åpne for
uheldige tilpasninger og omgåelser. På den annen side øker
ikke den personlige aksjonærens rådighet over
midlene særlig ved at de utdeles som utbytte fra datterselskapet
til det private holdingselskap. Departementet har på den
bakgrunn vurdert om fritaket bør begrenses til f.eks. bare å gjelde
utbetaling av utbytte til aksjeselskaper som har en viss eierandel
i det utdelende selskapet. Det legges imidlertid til grunn at det foreliggende
forslaget om utbytteskatt bare skal gjelde for inntektsåret
2001. Faren for omgåelser vil dermed bli begrenset.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
aksjeselskaper generelt unntas fra beskatning for utbytte utdelt
fra andre aksjeselskaper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre,
viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen
kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og
tollvedtak for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag til dobbeltbeskatning av aksjeutbytte.
Forslaget bryter fundamentalt med prinsippene om nøytralitet
i skattereformen av 1992, vil føre til innlåsing
av kapital, og betyr at investeringer i næringslivet og
arbeidsplasser skal beskattes høyere enn passiv plassering
i banken. Det vises for øvrig til respektive komitémerknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. dette medlems merknad
i avsnitt 2.1.
Innløsning av enkelt aksje og oppgivelse av aksjen ved
likvidasjon av selskapet anses som realisasjon, jf. skatteloven § 10-37.
Likeledes anses aksjonærs salg av en aksje til selskapet
som realisasjon. Vederlag som aksjonæren får fra
selskapet i slike tilfeller beskattes dermed etter gevinstskattereglene
og ikke som utbytte. Realiteten i slike tilfeller er imidlertid
at aksjonæren, på samme måte som ved
utbytte, får utdelt kapital fra selskapet. Utdeling i forbindelse
med innløsning av aksjer kan for eksempel skje ved at aksjer
innløses forholdsmessig eller at aksjonærer selger forholdsvis
like mange aksjer til selskapet, noe som for aksjonærene
vil ha tilsvarende virkning som en utbytteutdeling. Det vil dermed
kunne oppstå et press mot tilpasninger der utdelinger til
aksjonærene forsøkes omgjort til gevinster. Dette
tilsier at aksjonærens avkastning bør skattlegges
likt uavhengig av om den tas ut som utbytte eller gevinst.
Ved realisasjon av aksjer skal inngangsverdien opp- eller nedreguleres
med endringer i tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet etter
den såkalte RISK-metoden. RISK-metoden skal medføre
at gevinst på aksjer som skyldes tilbakeholdt skattlagt
kapital i selskapet ikke skal beskattes på aksjonærens
hånd ved realisasjon av aksjene.
For å motvirke omgåelser fra utbytteskatten
ved innløsning av aksje, likvidasjon og salg av aksje til selskapet,
foreslår departementet at aksjonæren bare får
benytte halvparten av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet
når aksjer realiseres på denne måten.
Er RISK-beløpet negativt, foreslår departementet
at inngangsverdien fortsatt skal nedreguleres med hele RISK-beløpet.
Aksjeselskaper skal etter forslaget unntas fra halveringen av
godtgjørelsesfradraget. For slike selskaper bør
det følgelig ikke strammes inn i gevinstreglene.
Andeler i verdipapirfond omsettes normalt ikke i annenhåndsmarkedet,
men gjennom innløsning av fondsandelen. Dette sidestilles
formelt med innløsning av enkelt aksje. Verdipapirfond
deler normalt ikke ut utbytte. Det vil derfor ikke oppstå press
mot tilpasninger der utdelinger forsøkes omgjort til gevinst.
Etter departementets syn tilsier dette at RISK-reguleringen ikke
reduseres ved gevinstberegningen ved innløsning av fondsandeler.
Departementet foreslår derfor at akkumulert RISK-beløp
ikke reduseres når andelseieren realiserer andelen ved
innløsning av andelen. Det vises til at utbytte utdelt
til verdipapirfond ikke vil bli rammet av forslaget om redusert godtgjørelse.
Beskatning av andeler i verdipapirfond vil dermed ikke bli berørt
av forslaget. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 10-12.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre,
viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen
kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og
tollvedtak for 2001, der disse partiers modell for aksjeutbytte
fremgår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag, jf. disse medlemmers begrunnelse
i pkt 2.1 og 2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om halvering av akkumulert positivt
RISK-beløp på realisasjonstidspunktet, når
aksjer realiseres ved likvidasjon, innløsning av enkelt
aksje eller salg av aksje til selskapet, jf. Regjeringens forslag
til endring i skatteloven § 10-12. Dette medlem fremmer Regjeringens forslag
i avsnitt 2.1.
Dersom det innføres økt skatt på utbytte,
reiser det spørsmål om forholdet til delingsmodellen.
Foretas det ikke tilpasninger vil aktive aksjonærer i delingsselskaper
bli tilordnet personinntekt gjennom deling samtidig som de beskattes
etter utbyttereglene for uttak fra selskapet (i tillegg til den
ordinære selskapsbeskatningen). Dette vil virke urimelig.
Etter departementets syn bør ikke inntekt som beskattes
som personinntekt samtidig ilegges utbytteskatt ved uttak.
For å unngå utbyttebeskatning ved utdeling
av inntekt tilsvarende den beregnede personinntekten, foreslår
departementet at aksjonær som er tilordnet beregnet personinntekt
fra selskapet skal ha full godtgjørelse for utbytte som
ikke overstiger den beregnede personinntekten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre,
viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen
kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og
tollvedtak for 2001, der disse partiers modell for utbytteskatt
fremgår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog representanten Steinar
Bastesen går imot forslaget, da man går imot
dobbelbeskatning, jf. merknader i pkt. 2.1 og 2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om at aksjonær som er tilordnet
beregnet personinntekt fra selskapet skal ha full godtgjørelse
for utbytte som ikke overstiger den beregnede personinntekten.
Disse medlemmer viser til avsnitt
2.1 hvor disse medlemmer fremmer Regjeringens
forslag.
Det kan tenkes at aksjonærer i aksjeselskap på ulike
måter søker å få utbetalt overskudd
fra aksjeselskap på annen måte enn ved aksjeutbytte
for å unngå utbytteskatt. En måte kan
være å kamuflere utbytte som renter på lån.
Mer generelt kan en utbytteskatt føre til at selskapet
velger finansiering gjennom lån, f.eks. ansvarlige lån
hvor avkastningen avhenger av overskuddet i selskapet, i stedet
for utvidelse av aksjekapitalen. Departementet vil vise til at ligningsmyndighetene
må vurdere ulike former for tilpasninger konkret, og vurdere
om f.eks. utbetalinger som av partene betegnes som renter, i realiteten
er et utbytte. Departementet har vurdert om det bør foreslås
regler for å unngå tilpasninger som nevnt. Det
legges imidlertid til grunn at behovet for slike regler er begrenset
gitt at beskatning iht. det foreliggende forslaget om utbytteskatt
bare skal gjelde t.o.m. inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen der det er enighet om å endre
Regjeringens forslag til midlertidig utbytteskatt slik at satsen
settes til 11 pst. og det innføres et bunnfradrag på 10
000 kroner. Flertallet viser til at
denne utbytteskatten er midlertidig og skal gjelde for 2001 og erstattes
av et nytt skattesystem fra og med 2002 omtalt under 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog representanten Steinar
Bastesen viser til merknader i pkt. 2.1 og 2.2, hvor komiteen
går imot Regjeringens forslag om dobbeltbeskatning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens vurdering.
Kommuner og fylkeskommuner er som hovedregel fritatt for skatteplikt,
jf. skatteloven § 2-30 første ledd bokstav
c. Dette innebærer at kommuner generelt sett ikke er skattepliktig
for utbytte og aksjegevinster.
I skatteloven § 2-5 er det gjort enkelte unntak
fra hovedregelen om skattefrihet. Det gjelder blant annet unntak
fra skattefriheten for inntekt som er knyttet til virksomhet som
går ut på produksjon, omsetning, overføring
eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft.
Det siktes her til virksomhet kommunene driver i forvaltningsbedrifter
eller foretak som ikke er egne skattesubjekter, og uavhengig av
hvor virksomheten drives.
Kommuner og fylkeskommuner er videre skattepliktige for gevinst
ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper eller likestilte
selskaper som driver slik virksomhet. Ved beregning av skattemessig inngangsverdi
på aksjene, kommer de alminnelige regler om RISK-regulering
til anvendelse, jf. skatteloven § 10-32.
Skatteloven § 2-5 har ikke tilsvarende unntak
fra den generelle skattefriheten etter § 2-30
for utbytte som kommuner og fylkeskommuner mottar fra kraftselskap.
Etter departementets syn kan det heller ikke innfortolkes noen slik
skatteplikt for utbytte i bestemmelsen om kommuners skatteplikt
for virksomhet som går ut på produksjon, omsetning,
overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning
av konsesjonskraft. Økt skatt på utbytte i form
av redusert godtgjørelse vil derfor ikke å få betydning
for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder også utbytte på kommuners
aksjer i kraftselskap.
Når det gjelder endringen i gevinstreglene, er disse
som nevnt ovenfor begrunnet med sammenhengen mellom utbyttebeskatningen
og gevinstbeskatningen. Når utbytte fortsatt vil være
skattefritt for kommuner, tilsier dette at det ikke foretas endringer
i gevinstreglene for kommuners gevinster ved innløsning
av aksjer m.v. i kraftselskap. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at endringene i gevinstreglene ikke gjøres gjeldende
for kommuners gevinster på aksjer i kraftselskap.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, er enig med Regjeringen i at endringene i gevinstreglene,
jf. avsnitt 2.3 foran, ikke gjøres gjeldende for kommuners
gevinster på aksjer i kraftselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Høyre
og representanten Steinar Bastesen går imot forslaget,
da man går imot dobbelbeskatning, jf. komiteens merknader
i avsnitt 2.1 og 2.2.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-12
første og annet ledd og § 10-32 annet ledd.
Departementet varslet i pressemelding 5. september 2000 at det
ville bli foreslått endringer i gevinst- og utbyttebeskatningen
med virkning f.o.m. 5. september 2000 for å unngå skattemotivert
tapping av selskaper i tiden mellom forslaget ble kjent og årsskifte.
Varslingen av forslaget skapte etter departementets syn en forutberegnlighet
for skattyterne som gjør det lite betenkelig å gi
forslaget virkning fra 5. september 2000. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at endringene som foreslås
i utbyttebeskatningen trer i kraft for utbytter som er besluttet
utdelt 5. september 2000 eller senere. Tilsvarende foreslås det
at endringene i gevinstreglene trer i kraft for aksjer realisert
5. september 2000 eller senere.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om ikrafttredelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til brev fra finansministeren av 20. november 2000
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om lovteknisk bistand i forbindelse
med oppfølgingen av budsjettavtalen. Om virkningstidspunkt
heter det:
«Virkningstidspunkt for endringene
Regjeringens
forslag om halvering av godtgjørelse ved utbytteutdeling
og halvering av RISK ved likvidasjon, innløsning av enkeltaksjer
og salg av aksjer til selskapet ble foreslått å tre
i kraft straks med virkning fra og med 5. september 2000.
Samme virkningstidspunkt forutsettes etter budsjettavtalen.
En
lovendring vedrørende inntektsskatt trer i kraft for inntekter
som er innvunnet fra og med det vedtatte virkningstidspunktet. For
ordinære utbytter etter aksjeloven vil det være
når utbyttet er besluttet utdelt. Det er også presisert
i proposisjonsteksten.
Det skatterettslige utbyttebegrepet
omfatter også andre utdelinger fra selskapet enn det som
anses som utbytte etter aksjeloven/allmennaksjeloven. Det
gjelder utdeling av ikke-innbetalt aksjekapital ved nedsettelse
av aksjenes pålydende og kontantvederlag ved fusjon og
fisjon. I proposisjonsteksten omtales ikke virkningstidspunktet
i slike tilfeller.Virkningstidspunktet for forslagene om halvering
av RISK ved innløsning av enkeltaksje og likvidasjon og
ved salg av aksjer til selskapet er heller ikke omtalt.
Hvilke
gevinster/utbytter som anses å falle inn under
de nye reglene, vil måtte vurderes ut fra en tolkning av
når gevinsten/utbytte skal anses innvunnet. Når
det gjelder tilbakesalg av egne aksjer, vil dette være
når det er inngått en bindende avtale som salget. Endringen
får dermed virkning for tilbakesalg på grunnlag
av avtale inngått 5. september eller senere. I andre
tilfeller, som innløsning av enkeltaksjer, likvidasjon
og tilleggsvederlag ved fisjon/fusjon, er det mer usikkert
når innvinningstidspunktet må anses å være.
Etter mitt syn bør endringene ikke få virkning for
transaksjoner som selskapets generalforsamling har vedtatt før
5. september. Jeg legger derfor til grunn at endringene
når det gjelder utbetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse,
enten i form av gevinst ved innløsning av enkeltaksje eller
i form utbytte ved nedskriving av aksjens pålydende skal
ha virkning for kapitalnedsettelse som er vedtatt av generalforsamlingen
etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 12
-1 før 5. september.
For gevinst
ved likvidasjon bør endringen ha virkning i de tilfeller
generalforsamlingen har vedtatt oppløsning av selskapet
etter al./aal. § 16-1 før 5. september.
For kontantvederlag ved fusjon bør endringen ha virkning
i de tilfeller selskapenes generalforsamlinger har vedtatt fusjon
etter al/aal § 13-4 før 5. september
og tilsvarende for fisjon bør endringen ha virkning i de
tilfeller generalforsamlingen har vedtatt fisjon etter al/aal § 14-6
før 5. september.»
Flertallet slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen avviser
forslaget, da man går imot dobbelbeskatning, jf. merknader
i avsnitt 2.1 og 2.2.