Formålet med RISK-reguleringen er å forhindre
at tilbakeholdt beskattet overskudd som er tillagt egenkapitalen
eller formuen i selskap eller likestilt innretning som er selvstendig
skattesubjekt, ikke skal beskattes om igjen ved realisasjon av egenkapitalinstrumentet
i selskapet eller innretningen.
For at skattlegging av gevinst ved realisasjon av egenkapitalinstrument
skal kunne innebære et større eller mindre element
av dobbeltbeskatning av selskapsformuen, er det en forutsetning
at egenkapitalinstrumentet gir eiendomsrett til selskapets egenkapital. Aksjer
oppfyller denne forutsetningen. Sammen eier aksjonærene
hele selskapsformuen i aksjeselskapet. Derfor vil markedsverdien
på aksjene som hovedregel stige i takt med at den beskattede
selskapsformuen øker. Full gevinstbeskatning av differansen
mellom aksjens historiske kostpris og realisasjonsvederlaget vil
i slike tilfeller føre til at den del av gevinsten som eventuelt
skyldes økning i selskapets beskattede formue også blir
beskattet på aksjonærens hånd.
På dette punkt er det en vesentlig forskjell på aksjer
og grunnfondsbevis. Grunnfondsbevis gir ikke eiendomsrett til sparebankens
samlede egenkapital. De gir i utgangspunktet bare rett til utbytte,
samt en svært betinget rett til innløsning eller
tilbakebetaling av grunnfondsbeviset. Slik innløsning eller
tilbakebetaling av grunnfondsbeviset vil antagelig forekomme svært
sjelden i praksis. Derfor prises grunnfondsbevisene i markedet ut
fra forventet utbytte. Utbytteutdelingen kan som hovedregel bare
skje på grunnlag av årsoverskuddet i siste inntektsår,
og ikke på grunnlag av akkumulert overskudd fra tidligere år.
Derfor vil akkumulert overskudd i innretningen heller ikke påvirke
grunnfondsbevisets markedsverdi i særlig grad.
Fra 1990 har sparebankene, gjensidige forsikringsselskaper og
kredittforeninger hatt adgang til å avsette midler til
utjevningsfond. Denne avsetningsadgangen innebærer at det
i gode år kan avsettes midler til utjevningsfond, som skal
sikre utbytteutbetalinger også i dårlige år.
Avsetningsadgangen var opprinnelig begrenset slik at de årlige
avsetningene til utjevningsfond og kontantutbytte til sammen ikke kunne
utgjøre større andel av årsoverskuddet
enn grunnfondskapitalens andel av innretningens totale ansvarlige
kapital minus ansvarlig lånekapital. Utjevningsfondets
maksimale størrelse kunne ikke overstige 3 års
normal forrentning av grunnfondskapitalen. Avsetning til utjevningsfond
krever samtykke fra Kredittilsynet.
F.o.m. inntektsåret 1995 ble sparebankenes avsetningsadgang
til utjevningsfondet utvidet slik at de årlige avsetningene
til utjevningsfond og kontantutbytte til sammen ikke kan utgjøre
større andel av årsoverskuddet enn grunnfondsbeviskapitalens
og utjevningsfondets andel av sparebankens totale ansvarlige kapital,
minus ansvarlig lånekapital og overkursfond. Samtidig ble
taket på utjevningsfondets størrelse opphevet.
Viktigere i relasjon til gevinstbeskatningen av grunnfondsbevis
og spørsmålet om grunnfondsbevis bør
RISK-reguleres, er at forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker
nå bestemmer at ved eventuell avvikling av banken skal
grunnfondskapitalen, overkursfond og utjevningsfond tilfalle grunnfondsbeviseierne,
forutsatt at alle kreditorene har fått fullt oppgjør.
Det er ikke vedtatt tilsvarende liberalisering for så vidt
gjelder størrelsen på og anvendelsen av utjevningsfond
i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Ved en eventuell
underskuddssituasjon eller ved avvikling av banken, skal utjevningsfondet,
sparebankfondet (grunnfondet) og eventuelt gavefond nedskrives forholdsmessig.
Etter departementets syn skal RISK-reguleringen av grunnfondsbevis
ikke beregnes på bakgrunn av endring av den forholdsmessige
andel av sparebankens/innretningens beskattede kapital
som tilsvarer grunnfondskapitalens (eventuelt også utjevningsfondets
og overkursfondets) samlede andel av bankens egenkapital. Som fremholdt
ovenfor gir ikke grunnfondsbevis uten videre eiendomsrett til noen
andel av sparebankens egenkapital utover det innskudd som ble innbetalt
ved utstedelse av grunnfondsbeviset. Dette endres ikke ved at samlet
utbytteutdeling til grunnfondsbeviseierne det enkelte år
skal ligge innenfor den andel av årsoverskuddet som tilsvarer
grunnfondsbeviskapitalens og eventuelt utjevningsfondets samlede
andel av sparebanken/innretningens totale ansvarlige kapital.
Etter departementets vurdering bør grunnfondsbevis i
sparebanker som har avsatt midler til utjevningsfond RISK-reguleres
på grunnlag av endringer i dette fondets størrelse
i løpet av eiertiden. Utjevningsfondet kan anses som grunnfondsbeviseiernes
andel av tilbakeholdt overskudd i sparebanken. Prinsipielt sett
innebærer dette at grunnfondsbeviseierne i sparebanker anerkjennes å ha
en særlig rett til utjevningsfondet, selv om grunnfondsbeviseiernes
faktiske tilgang til dette fondet vil være sterkt begrenset.
Grunnfondsbeviseierne i gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger
har som nevnt ovenfor ikke en slik rett til utjevningsfondet som
grunnfondsbeviseierne i sparebanker. Etter departementets vurdering
bør det derfor ikke foretas RISK-regulering av grunnfondsbevis
i gjensidige forsikringsselskaper eller kredittforeninger.
Forretningsbanker og forsikringsselskaper kan heller ikke avvikles
uten myndighetenes godkjennelse. Aksjonærenes svært
begrensede tilgang til selskapsformuen i slike institusjoner har
etter gjeldende rett ikke innvirkning på RISK-reguleringen
av aksjene. Avgjørende i denne sammenheng er imidlertid,
til forskjell fra grunnfondsbeviseierne i sparebanker, at aksjonærene
vil ha eiendomsrett til selskapsformuen dersom forretningsbanken
eller forsikringsaksjeselskapet avvikles. Legger en det samme synspunktet
til grunn i forhold til eiendomsretten til sparebankens formue,
tilsier det etter departementets vurdering at grunnfondsbevis i
sparebanker bør RISK-reguleres bare på grunnlag
av endringer i sparebankens utjevningsfond, dvs. den delen av tilbakeholdt
overskudd som kan tilføres eierne som utbytte.
På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at
grunnfondsbevis i sparebanker skal RISK-reguleres på grunnlag
av endring i sparebankens utjevningsfond i løpet av eiertiden.
Det vises til utkast til endringer i skatteloven § 10-34.
For grunnfondsbevis i sparebanker som har opprettet utjevningsfond,
vil RISK-reguleringen det enkelte år, som fastsettes med
virkning pr. 1. januar i sparebankens ligningsår (året
etter inntektsåret), avhenge av om fondets størrelse
er uendret, økt eller redusert. I det første tilfellet
blir RISK-beløpet 0. Hvis fondet tilføres midler,
blir RISK-beløpet positivt. Hvis fondet reduseres eller
tappes helt, enten fordi midlene benyttes til utbytte til grunnfondsbeviseierne, eller
fordi banken går med underskudd blir RISK-beløpet
negativt.
Negativ RISK-regulering som følge av nedskriving av
utjevningsfondet for å dekke underskudd i sparebanken,
kan føre til at grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi
faller under historisk kostpris uten at dette motsvares av utdelinger
fra sparebanken. For å unngå nedskriving av historisk
kostpris på dette grunnlag, foreslår departementet
at det ved fastsettelse av grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi
ses bort fra akkumulert negativ RISK som innebærer at inngangsverdien
blir lavere enn historisk kostpris, i den utstrekning det negative
RISK-beløpet skyldes nedskrivning av utjevningsfondet for å dekke regnskapsmessig
tap i banken i løpet av eiertiden. Akkumulert negativ RISK
i løpet av eiertiden som skyldes mottatt utbytte utbetalt
av midler på utjevningsfondet, skal naturligvis tas hensyn
til ved fastsettelse av grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi. Det
vises til utkast til endringer i skatteloven § 10-32.
Departementets forslag innebærer at grunnfondsbevis
i sparebanker som ikke har opprettet og avsatt midler til utjevningsfond
ikke lenger blir gjenstand for RISK-regulering. Det innebærer
at den årlige RISK-reguleringen for grunnfondsbevis i disse
sparebankene faller bort f.o.m. 2000. Departementets forslag innebærer
også at RISK-reguleringen for grunnfondsbevis i gjensidige
forsikringsselskaper og kredittforeninger faller bort f.o.m. 2000.
Departementet foreslår at den enkelte grunnfondsbeviseier
beholder opparbeidede RISK-beløp tilknyttet grunnfondsbevis
anskaffet før 1. januar 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen og slutter seg til Regjeringens forslag
til nytt syvende og åttende ledd i skatteloven § 10-34
om at grunnfondsbevis i sparebanker skal RISK-reguleres på grunnlag
av endring i sparebankenes utjevningsfond i løpet av eiertiden,
og til nytt sjette ledd i skatteloven § 10-32
om at akkumulert negativ RISK i løpet av eiertiden som
følge av utbytte fra midler på utjevningsfondet,
skal hensyntas.
Flertallet viser til Regjeringens
skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene som er gjengitt i Finansinnstillingen kap. 3.1.2
og til respektive merknader i denne innstillingen kap. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag. Regjeringens forslag er svært
uheldig for sparebankene, og vil svekke grunnfondsbevisene som et
viktig egenkapitalinstrument for det regionalt baserte sparebankvesen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag.