Etter folketrygdloven § 25-14 kan rettigheter
etter loven endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov. Bestemmelsen
tilsvarer § 18-11 i den gamle folketrygdloven.
Det vises til at i Innst. O. nr. 46 (1996-1997) pkt. 25.1 slutter
flertallet i sosialkomiteen seg til denne bestemmelsen, men uttaler
samtidig:
«Flertallet ber Regjeringen foreta en ny vurdering av
om det kan være hensiktsmessig å innta i § 25-14 en
eksplisitt bestemmelse om at opptjente rettigheter ikke kan innskrenkes
eller oppheves.»
I tråd med henstillingen fra komitéflertallet
har departementet tatt spørsmålet opp til ny vurdering. Spørsmålet
er blant annet vurdert i lys av Høyesteretts plenumsdommer
8. november 1996 om grunnlovmessigheten av overgangsreglene for
pensjonsendringene i 1991-92. En viktig del av bakgrunnen har videre vært
Stortingets behandling av Dokument nr. 12 (1995-1996) om etablering
av en tilsvarende bestemmelse i Grunnloven, jf. Innst. S. nr. 25
(1999-2000).
I de nevnte plenumsdommene fant Høyesterett at overgangsreglene
ikke stred mot Grunnloven. Et mindretall mente at trygderettigheter
ikke hadde grunnlovsvern. En dommer antok at tilleggspensjonen var beskyttet
fordi den forutsatte innbetalt avgift. Flertallet i Høyesterett
mente at trygdeytelser i prinsippet var beskyttet av Grunnloven,
men at grunnlovmessigheten av en endring måtte vurderes
fra sak til sak etter en totalvurdering der en rekke ulike hensyn
trekkes inn. Det avgjørende vil være hvorvidt
en lovendring framtrer som en klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning.
Flertallet la vekt på Stortingets økonomiske
handlefrihet og behovet for å kunne foreta omprioriteringer innenfor
trygdesystemet.
Det vises til at flertallet i Innst. S. nr. 25 (1999-2000) avviste
grunlovsforslaget om beskyttelse av «oparbeidede Trygde-og
Pensionsrettigheder».
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at de
beste grunner taler for at det ikke tas inn en bestemmelse i folketrygdloven
om vern for opptjente eller opparbeidede trygderettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at gjeldende rettstilstand ved folketrygdlovens § 25-14
tilsvarer tidligere § 18-11. Departementet har
på bakgrunn av Innst. O. nr. 46 (1996-1997) foretatt en
gjennomgang av hvilke begrensninger Grunnloven innebærer
for adgangen til å foreta innskrenkninger av trygderettigheter
gjennom lovendringer. Etter en gjennomgang av høyesterettsdommer
på feltet synes det avgjørende å være
om en lovendring framtrer som en klart urimelig eller urettferdig
tilbakevirkning. Stortingets økonomiske handlefrihet og
behovet for å kunne foreta omprioriteringer innenfor trygdesystemet
tillegges også vekt i Høyesterett.
I Innst. S. nr. 25 (1999-2000) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
understreker flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiets representanter,
at Høyesterett har slått fast at trygdeytelser
har grunnlovsvern. En bestemmelse i særlov vil i seg selv
kunne gi opphav til uklarhet og uenighet og flere rettssaker. Flertallet finner å kunne
støtte departementets vurdering i at de beste grunner taler
for at det ikke tas inn en bestemmelse i folketrygdloven om vern
for opptjente eller opparbeidede trygderettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
at det er nødvendig å lovbeskytte opptjente rettigheter
i folketrygden for å sikre fremtidige pensjonister muligheten
til å planlegge sin pensjonisttilværelse med rimelig
sikkerhet for at gitte betingelser ikke endres etter at opptjening
i Folketrygden har funnet sted. Disse medlemmer viser
til Trygdelovutvalgets forslag i NOU 1995:29 der det fremmes forslag
om at opptjente rettigheter ikke kan innskrenkes eller oppheves. Disse
medlemmer viser også til Innst. S. nr. 15 (1999-2000)
der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet hadde følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl
I. Hagen og Vidar Kleppe, viser til plenumsdommene i Høyesterett,
omtalt som Borthen og Thunheim-dommene, inntatt i Norsk Rettstidende
1996 s. 1415 og 1440 og konstaterer at Høyesterett i disse dommer
avklarer det vern trygdeytelser i dag anses for å ha. Disse
medlemmer finner ikke dette grunnlovsvern tilstrekkelig for å ivareta
de forhold som er omtalt i begrunnelsen i det foreliggende forslag,
og ønsker således å styrke grunnlovsvernet
og derved sikkerheten for landets pensjonister.»
Disse medlemmer er enig i innholdet i denne merknaden
og vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens
forslag om at det ikke skal tas inn bestemmelser i folketrygdloven
om vern for opptjente eller opparbeidede trygderettigheter. Disse
medlemmer viser også til departementets vurdering
i Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) der det uttrykkes bekymring for at en
bestemmelse om vern av opptjente rettigheter vil kunne gi opphav
til tvil og tolkninger som kan føre til uenighet og rettssaker. Disse
medlemmer kan ikke akseptere dette og mener det må la
seg gjøre å utforme klare retningslinjer. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag i tråd med Trygderettsutvalgets
innstilling i NOU 1995:29:
«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 25-14
lyde:
Rettigheter etter denne lov kan endres eller
oppheves ved senere lov. Opptjente rettigheter kan ikke innskrenkes
eller oppheves.»