Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, og fra Høyre,
Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, viser
til at det er viktig å ha konkurransedyktige vilkår
for å rekruttere personell og gi trygghet for de som arbeider
på norsk kontinentalsokkel.
Flertallet finner ut fra rimelighet- og rettferdighetssynspunkt å foreta
endringer som i større grad likestiller arbeid på sokkelen
med arbeid i land. Flertallet legger vekt på at
internasjonal trygdepolitikk baserer seg på at arbeidslandet
tar ansvaret for arbeidstakerne. Det er derfor rimelig at dette
ansvaret ivaretas for dem som arbeider på sokkelen, på lik
linje som for dem som arbeider på norsk territorium. Flertallet legger
derfor til grunn at arbeidstakerne på sokkelen bør
bli medlemmer med fulle rettigheter etter folketrygdloven, og at
de som tilhører EØS-avtalens personkrets, i tillegg
gis rett til helsetjenester og barnetrygd for forsørgede
familiemedlemmer bosatt i EØS-området. Flertallet støtter
forslaget om at barnetrygdloven skal endres slik at barnetrygd utbetales. Flertallet støtter
videre at de som har klaget, gis etterbetaling fra EØS-avtalens
ikrafttredelse i samsvar med forslaget. Videre støtter flertallet å gi
tilbud til sokkelarbeidere om at medlemskap kan innvilges for aktuelle
perioder fra 1. januar 1994. Flertallet legger til
grunn at trygdeavgiftsinnbetaling er en forutsetning for medlemskapsperioden.
Flertallet vil framheve at medlemskap i folketrygden
vil innebære at arbeid på sokkelen vil telle med
i det internasjonale koordineringssystemet for trygd, slik at tid
på sokkelen tas med ved anvendelse av sammenleggingsbestemmelser
i trygdeavtalene for å fylle minstevilkår for
medlemstid. Flertallet legger til grunn at dette
vil kunne åpne rett til ytelser fra Norge så vel
som fra andre land der arbeidstakeren har vært eller blir
medlem.
Flertallet vil også understreke at fri
mobilitet for arbeidskraft innebærer særlig fokus
på enkeltarbeidstakers rettigheter.
Flertallet viser til at Norge i dag krever arbeidsgiveravgift
for alle arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel. Arbeidstakere
har i dag bare rett til yrkesskadetrygd. Med tilbud om ytterligere
sikring, må alle arbeidstakerne på sokkelen også betale
trygdeavgift til Norge.
Flertallet legger til grunn at kontoret for utenlandssaker
kan sørge for nødvendig saksbehandling og kontroll
også med disse medlemmene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola D.
Gløtvold og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til at Regjeringen legger fram et forslag om å åpne
for medlemsskap i folketrygden for personer som er i arbeid på norsk
kontinentalsokkel i samme utstrekning som ved arbeid på norsk
territorium. Det legges til grunn at bestemmelsene i EØS-avtalens trygdedel
skal gjøres gjeldende for personer som er i arbeid på norsk
sokkel. Det vil gi ansatte EU-borgere på norsk sokkel rett
til barnetrygd og kontantytelser fra folketrygden, selv om de ikke
er bosatt i Norge.
Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre
at alle arbeidstakere i norsk virksomhet på land, til vanns
og på sokkelen er inkludert i velferdsordninger som gir
enhver trygghet for inntekt ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet
og alderdom. Norske arbeidere på norsk sokkel er medlem
i folketrygden dersom de er bosatt i Norge. Det skilles altså ikke
mellom statsborgerskap, for også norske statsborgere faller utenfor
folketrygden selv om de arbeider i norsk virksomhet på sokkelen,
hvis de bosetter seg i et annet land.
Disse medlemmer viser til at personer som ikke
er bosatt i Norge, men som arbeider på norsk sokkel, i
dag kun har rett til ytelser ved yrkesskader.
Disse medlemmer vil peke på at Norge
har gjensidige trygdeavtaler med en rekke land. Det gjelder også gjennom
EØS-avtalen for norske statsborgere som bosetter seg i
et EU-land, og for borgere fra EU-land som bosetter seg i Norge.
Disse medlemmer vil peke på at det spesielle ved
denne saken er at det gjelder norsk sokkel, og ikke norsk territorium
for øvrig. EØS-avtalen gjelder bare medlemsstatenes
territorium, og kommer derfor ikke til anvendelse ved spørsmål
som angår norsk kontinentalsokkel. Videre er det heller
ingen klar og entydig praksis på trygderettigheter innenfor
EU-området, ved at verken f.eks Nederland eller England
har gjort EUs trygderegler gjeldende for sine kontinentalsokler. Disse
medlemmer vil derfor peke på at det ikke vil bli
noen gjensidighet når det gjelder trygderettigheter mellom
norske statsborgere som arbeider på for eksempel nederlandsk
sokkel, og nederlandske statsborgere som arbeider på norsk
sokkel.
Disse medlemmer viser til at det også er
andre ansatte på norsk sokkel som ikke bor i land innenfor
EØS-avtalens virkeområde, og som etter Regjeringens
forslag ikke vil få samme trygderettigheter som bosatte
i land i EU.
Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å innlemme
EØS-avtalens trygdedel i folketrygden, når EØS-avtalen
ikke gjelder for norsk sokkel. Det er heller ikke riktig å innlemme
EØS-avtalens trygdedel med tanke på at slike regler
ikke er gjort gjeldende innenfor EU-landene selv, ved at Nederland
og England ikke har gjort EUs trygderegler gjeldende for sine kontinentalsokler.
Det er videre ikke riktig fordi norske borgere ikke får
tilsvarende trygderettigheter dersom de arbeider på enten
nederlandsk eller engelsk kontinentalsokkel. Det er heller ikke
riktig å innlemme EØS-avtalens trygderegler fordi
disse reglene bare gjelder de som er bosatt i et land i EU, og det
da fremdeles vil være ansatte på norsk sokkel
som ikke er innlemmet i norsk trygdelovgivning.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå at
Regjeringen ikke lar EØS-avtalens trygderegler komme til
anvendelse på norsk sokkel, men i stedet tar initiativ
til gjensidige internasjonale trygdeavtaler med alle land som er
aktuelle for arbeidstakere på norsk sokkel.
Disse medlemmer vil også peke på at
Regjeringen bør arbeide for trygderegler som gir god trygghet
for den enkelte arbeidstaker, men samtidig sørge for at
rettighetene må stå i et visst samsvar med eventuelle
utbetalinger, slik at selve trygdeordningene ikke koster mer i ren
administrasjon, enn trygdeytelsen selv.
Disse medlemmer vil også peke på den
urimelighet mange vil føle hvis EØS-borgere bosatt
i sitt hjemland skal få rett til norsk barnetrygd uten
at barnet eller familien noensinne setter ben på norsk
jord. Barnetrygden er en omfordeling mellom de som ikke har barn,
til de som har barn og er bosatt i Norge. Barnetrygden har en helt
annen begrunnelse og kan ikke regnes som en rettighet i forhold
til arbeidstaker/arbeidsgiverforhold på samme
måte som andre trygdeytelser.
Disse medlemmer vil stemme mot de foreslåtte
lovendringene.