Politiets overvåkingstjeneste er organisert som en del
av det norske politi, som et eget særorgan. Bortsett fra
politilovens § 19 annet ledd om åremålsansettelse av
overvåkingssjefen, er ingen særregler om overvåkingstjenesten
nedfelt i lov. Disse er dels fastsatt ved kongelig resolusjon, og
dels ved instruks fra departementet.
Overvåkingstjenestens primæroppgaver er i utgangspunktet
ikke vesentlig forskjellig fra det alminnelige politiets oppgaver.
Overvåkingstjenesten har til oppgave å forebygge,
motvirke og etterforske lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet,
ulovlig etterretningsvirksomhet, ulovlig teknologioverføring, spredning
av masseødeleggelsesvåpen, sabotasje og politisk
motivert vold (terrorisme).
I tillegg skal overvåkingstjenesten etter særskilt bestemmelse
av Justisdepartementet kunne tillegges ansvar for å forebygge,
motvirke og etterforske internasjonal organisert kriminalitet og
annen særlig alvorlig kriminalitet knyttet til viktige
samfunnsinteresser.
Overvåkingstjenesten skal også gi bistand og
råd ved gjennomføring av sikkerhetstiltak i forsknings- og
undervisningsinstitusjoner, statsadministrasjonen og offentlige
og private industrier av betydning for samfunnsviktige interesser,
og treffe særskilte tiltak for å kartlegge og
hindre handlinger på de områder som er nevnt i
overvåkingsinstruksens § 1. Overvåkingstjenesten
skal dessuten yte bistand i personkontrollsaker. Tjenesten driver
også en ikke ubetydelig informasjonsvirksomhet.
I proposisjonen redegjøres det i pkt. 3.2.1 til 3.2.3 for
overvåkingstjenesten i Danmark, Sverige og Finland.
Overvåkingstjenesten er i dag organisert med Overvåkingssentralen
som sentralt ledd, 7 regionsentraler, og med politidistriktene som
lokale ledd. Antall tilsatte i tjenesten er fra år 2000
ca. 350. Av disse er ca. 200 ansatt ved Overvåkingssentralen.
Som for politiet for øvrig avgjør skillet mellom hva
som faller inn under begrepet etterforsking og hva som anses som
annen virksomhet hvem som har ansvar for og styring med overvåkingstjenesten.
Dersom det er tale om etterforsking, har påtalemyndigheten ansvaret.
Dersom virksomheten ikke er å anse som etterforsking, er
Justisministeren ansvarlig for tjenestens virksomhet.
Overvåkingstjenesten har en instruksfestet informasjonsplikt
overfor Justisdepartementet om alle viktige saker.