Verken Fostervoll-utvalget eller Danielsenutvalget har foreslått
omfattende endringer i de oppgaver overvåkingstjenesten
er tillagt i dag. Det har heller ikke høringsinstansene.
Etter departementets vurdering er oppgavefordelingen mellom overvåkingstjenesten,
det ordinære politiet, etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten
i hovedsak hensiktsmessig.
Komiteen understreker at det er svært
viktig for en effektiv løsning av politiets oppgaver at
avgrensningen av oppgavene er så klar at det ikke oppstår
tvil om hvilken politienhet som til enhver tid har ansvaret.
Departementet er enig med Danielsenutvalget i at det fremdeles
bør være en kjerneoppgave for overvåkingstjenesten å forebygge
og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, og at tjenesten
i utgangspunktet bør ha enekompetanse når det
gjelder å forebygge og etterforske slike forbrytelser.
Danielsenutvalget påpeker at det er naturlig at flyktningspionasje
hører inn under overvåkingstjenestens virksomhetsområde.
Departementet er enig i dette.
Komiteen er enig med departementet
i at det bør være en sentral oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge
og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, og at overvåkingstjenesten
i utgangspunktet bør ha enekompetanse på dette
området.
Komiteen er også enig med departementet
i at overvåkingstjenesten bør forebygge og etterforske spionasje
rettet mot personer som har fått opphold i Norge som flyktninger
eller på humanitært grunnlag, eller som oppholder
seg i Norge som asylsøkere.
Etter departementets vurdering bør overvåkingstjenesten
fortsatt ha eneansvaret for å forebygge og etterforske
saker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet.
Danielsenutvalget går også inn for dette, men
mener det bør presiseres at oppgaven gjelder ulovlig etterretningsvirksomhet «utført
av en annen stat».
Departementet mener overvåkingstjenesten primært
bør ivareta grunnleggende sikkerhetsinteresser, og lovforslaget
innebærer at for eksempel kommersiell industrispionasje
ikke vil være en oppgave for overvåkingstjenesten. Økonomisk
spionasje som fremmed stat står bak, vil derimot være
en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge
og etterforske.
Danielsenutvalget påpeker at trusselbildet må være
retningsgivende for fastsettelsen av overvåkingstjenestens
totale ressursbehov. Departementet bemerker at den tiltagende globalisering
og nettverksbygging vi har vært vitne til i de senere år
er et viktig utgangspunkt når det gjelder den fremtidige
utnyttelsen av overvåkingstjenestens ressurser.
Komiteen er enig med departementet
i at overvåkingstjenesten bør ha eneansvaret for å forebygge og
etterforske saker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet.
Det er grunn til å anta at en del av spionasjevirksomheten
som fremmede makter i dag står bak har som hensikt å tilegne
seg kunnskaper om teknologi og infrastruktur som kan brukes til å bedre
den fremmede statens økonomiske vekst. Komiteen mener
at det er en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge
og etterforske økonomisk spionasje som fremmede stater
står bak. Komiteen mener samtidig at det
ikke er en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge
og etterforske kommersiell industrispionasje der utenlandske firma
betaler personer for å tilegne seg ulovlig informasjon
fra norske bedrifter. Komiteen er enig med departementet
i at denne typen kriminalitet bør etterforskes av det ordinære
politiet eller av Økokrim.
Departementet gir sin tilslutning til Danielsenutvalgets konklusjon
om at overvåkingstjenesten bør ha enekompetanse
når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterforsking
i forbindelse med sabotasjehandlinger.
Sabotasjebegrepet forbeholdes ødeleggelser og liknende
som utføres av eller på vegne av en fremmed makt,
organisasjon eller gruppering. I tillegg forutsettes det at virksomheten
har et visst internasjonalt og organisert perspektiv.
Komiteen er enig med departementet
i at overvåkingstjenesten bør ha enekompetanse
når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterforskning i
forbindelse med sabotasjehandlinger, og at åpen etterforskning
av allerede begåtte handlinger er en oppgave for politimesteren
i det distriktet hvor handlingen er utført, eventuelt med
bistand fra overvåkingstjenesten dersom han anmoder om
det.
Komiteen er enig i at det generelt ikke skal være
en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge
og etterforske saker som omfatter hærverk eller annen skadeforvoldelse.
Departementet er enig med Danielsenutvalget i at overvåkingstjenesten
også i fremtiden bør ha som en av sine hovedoppgaver å forebygge
og bekjempe terrorisme, og at tjenesten bør ha enekompetanse
når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterforsking
på dette området.
Danielsenutvalget gir i sin utredning en omfattende redegjørelse
for hva som omfattes av begrepene «terrorisme» og «terrorhandlinger».
Komiteen ser på internasjonal
terrorisme som en alvorlig trussel mot Norge, så vel som
mot andre land, og mener at forebygging og skjult etterforsking i
forbindelse med terrorisme bør være en av overvåkingspolitiets
viktigste oppgaver. På dette området er overvåkingspolitiets
internasjonale kontaktnett og tjenestens kompetanse av avgjørende
betydning. Komiteen er enig med departementet i at
etterforskningen legges til den lokale politimesteren i de tilfellene der
en handling allerede er begått, og at han kan få bistand
fra overvåkingspolitiet dersom det er ønskelig.
Danielsenutvalget anser overvåkingstjenesten som den
i utgangspunktet best egnede instans til å bekjempe voldelige
ekstremistiske grupperinger. Som i terrorsakene, bør dagens
praksis videreføres, slik at overvåkingstjenesten
normalt vil forestå forebyggende virksomhet og skjult etterforsking,
for deretter å overlate den åpne etterforskingen
til det ordinære politi.
Det er vanskelig å sondre mellom terrorisme og ekstremisme,
fordi begge former for virksomhet er politisk motivert. Departementet
mener det er tilstrekkelig i en lovtekst å angi at overvåkingstjenesten
skal ha til oppgave å forebygge og etterforske politisk
motivert vold eller tvang, da dette vil dekke begge forhold, jf.
lovutkastet § 17 b første ledd nr. 5,
jf. annet ledd.
Dersom etterforskingen går over i en åpen fase, bør
saken etterforskes av det ordinære politi, mens overvåkingstjenesten
bør ha en bistandsrolle.
Komiteen er enig med departementet
i at overvåkingstjenesten skal ha eneansvar for forebyggende virksomhet
og skjult etterforskning når det gjelder politisk motivert
vold, selv om de handlingene det dreier seg om ikke er alvorlige
nok til å karakteriseres som «terrorisme».
Overvåkingstjenestens kompetanse på dette området
gjør det også naturlig at tjenesten bistår den
lokale politimesteren under den åpne etterforskningen. Komiteen har
merket seg at påtalemyndigheten vil kunne bestemme at overvåkingstjenesten skal
ha ansvaret for den åpne delen av etterforskningen i en
bestemt sak.
I likhet med Danielsenutvalget mener departementet at overvåkingstjenesten
har særlige forutsetninger for å drive kontaktskapende
virksomhet nasjonalt og internasjonalt på dette området,
samt å forestå etterretningsvirksomhet med sikte
på å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen
mv.
Departementet foreslår at oppgaven lovfestes i ny § 17
b første ledd nr. 3.
Komiteen er enig med departementet
i at det er en naturlig oppgave for overvåkingstjenesten å arbeide
med å hindre ulovlig spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Det ordinære politi har ansvaret for etterforskingen
i de tradisjonelle industrispionasjesaker, mens overvåkingstjenesten
arbeider med ulovlig teknologioverføring, dvs. tilfeller
der en annen stat driver industrispionasje.
I likhet med Danielsenutvalget, er det departementets oppfatning
at overvåkingstjenesten fortsatt bør ha som oppgave å forebygge
og etterforske ulovlig teknologioverføring. Departementet
foreslår at oppgaven lovfestes i ny § 17
b første ledd nr. 4.
Komiteen er enig med departementet
i at overvåkingstjenesten skal ha som oppgave å forebygge
og etterforske ulovlig teknologioverføring, og at oppgaven
konkretiseres ved at begrepet «ulovlig teknologioverføring»,
som brukes i dagens overvåkingsinstruks, erstattes med
en henvisning til eksportkontrolloven, FN-loven, og annen
lovgivning om tilsvarende tiltak.
Danielsenutvalget mener at overvåkingstjenesten bør
trekkes inn i arbeidet med å forebygge og etterforske organisert
kriminalitet, men bare i form av en ren bistandsfunksjon.
Overvåkingstjenesten er, som eneste politienhet i Norge,
tilknyttet et internasjonalt kryptert nettverk for utveksling av
informasjon om organisert kriminalitet. Informasjonen er i hovedsak
sikkerhetsgradert materiale. Etter departementets vurdering har
overvåkingstjenesten et ansvar for å bearbeide
denne typen informasjon, med sikte på avgradering og videreformidling til
ansvarlig politienhet. Overvåkingssentralen vil også,
etter anmodning fra ansvarlig tjeneste, ha et ansvar for å innhente
ytterligere informasjon og formidle spørsmål og
svar i konkrete saker.
Departementet legger til grunn at overvåkingstjenestens
oppgaver innen dette området skal ha form av et bistandsansvar.
Departementet understreker likevel behovet for at overvåkingstjenesten,
i forbindelse med forebygging og etterforsking av saker innenfor
tjenestens kjerneområder, må ha anledning til å innhente, analysere
og bearbeide etterretningsinformasjon som også omfatter
organisert kriminalitet.
Departementet foreslår at oppgaven lovfestes i ny § 17
b tredje ledd.
Komiteen viser til at overvåkingstjenesten
har en instruksfestet plikt til å oversende relevant informasjon
til det øvrige politi, og at informasjon som tjenesten
mottar fra samarbeidende tjenester kan være meget relevant
og av stor interesse for de politienheter som er tillagt hovedansvaret
i bekjempelsen av organisert kriminalitet. I tillegg vil overvåkingstjenesten etter
anmodning ha et ansvar for å innhente eventuell ytterligere
informasjon, og formidle spørsmål og svar i konkrete
saker.
Komiteen merker seg videre departementets påpeking
om at overvåkingstjenesten i forbindelse med forebygging
og etterforsking av saker innenfor tjenestens kjerneoppgaver bør
innhente, analysere og bearbeide etterretningsinformasjon som også omfatter organisert
kriminalitet.
Komiteen viser til Danielsenutvalget, jf. NOU 1998:4,
som mener at overvåkingstjenestens operative og analysemessige
kompetanse vil kunne være et viktig bidrag i bekjempelsen
av organisert kriminalitet, og at tjenesten vil kunne trekke veksler
på samarbeidet med utenlandske sikkerhets- og etterretningstjenester.
Komiteen er derfor enig i utvalgets vurdering om
at overvåkingstjenesten bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge
og etterforske organisert kriminalitet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang, merker
seg imidlertid utvalgets understreking av at det alminnelige politi
fortsatt bør ha hovedansvaret for denne type kriminalitet,
og at overvåkingstjenesten bør ha en bistandsfunksjon
etter forutgående anmodning fra ansvarlig politienhet.
Flertallet er enig i departementets beskrivelse og
avgrensing av hvilke oppgaver som bør være overvåkingstjenestens
bidrag i bekjempelsen av organisert kriminalitet.
Beskrivelsen viser at overvåkingstjenesten har et ansvar,
og at dette også omfatter oppgaver som kan karakteriseres
som en nasjonal bistandsfunksjon.
Flertallet er imidlertid enig med departementet
i at overvåkingstjenesten likevel ikke bør tillegges et
selvstendig ansvar på lik linje med det ordinære
politi mht. organisert kriminalitet. Dette vil medføre
en vesentlig utvidelse av overvåkingstjenestens oppgaver,
og hensynet til ivaretakelsen av tjenestens primæroppgaver
og forholdet til andre politienheters ansvarsområder må tillegges
vekt.
Flertallet merker seg at både Riksadvokaten og
Politidirektøren er enig i departementets vurderinger.
Flertallet støtter på denne
bakgrunn forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Jørn L. Stang viser til at flere
land har gitt sine etterretnings- og sikkerhetstjenester ansvar
for å forebygge og etterforske organisert kriminalitet,
begrunnet med at organisert kriminalitet kan true vitale samfunnsinteresser
og demokratiske verdier, eller virke destabiliserende på et samfunn. Disse
medlemmer viser videre til at overvåkingstjenesten,
som eneste politienhet i Norge, er tilknyttet et internasjonalt
kryptert nettverk for utveksling av informasjon om organisert kriminalitet, og
dermed fungerer som adressat og kontaktpunkt overfor samarbeidende
tjenester ved utveksling av slik informasjon. I tillegg har overvåkingstjenesten
en analysemessig kompetanse som vil kunne bidra vesentlig i arbeidet
med å bekjempe organisert kriminalitet.
Disse medlemmer mener at overvåkingstjenesten
bør få en nasjonal bistandsfunksjon på dette området,
og at denne funksjonen ikke begrenses til kun å bistå «etter
anmodning». Overvåkingstjenesten bør
få et selvstendig ansvar på lik linje med det
ordinære politiet i arbeidet med å forebygge internasjonal organisert
kriminalitet. Disse medlemmer mener at dette ansvaret
bør komme klart frem i lovteksten.
Disse medlemmer viser til overvåkingstjenestens
påpeking av at det er uheldig at det i lovforslaget vises
til «ansvar i saker». Overvåkingstjenestens bidrag
i bekjempelse av organisert kriminalitet vil først og fremst
dreie seg om tradisjonell etterretningsvirksomhet i samarbeid med
utenlandske tjenester. Utveksling av etterretningsinformasjon vil
som oftest ikke være knyttet til bestemte saker.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
forslag om at § 17 b gis et nytt tredje ledd som skal
lyde:
«Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge organisert
kriminalitet og kan etter anmodning bistå det øvrige
politi og samarbeidende tjenester.»
Som en følge av endringen foreslås det at tredje ledd
i departementets lovforslag blir nytt fjerde ledd og omformuleres
til å lyde slik:
«Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste
skal tillegges et ansvar i saker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten,
folkemord og grove krigsforbrytelser.»
Etter særskilt bestemmelse av departementet kan overvåkingstjenesten
i dag tillegges ansvaret for å forebygge, motvirke og etterforske «annen
særlig alvorlig kriminalitet knyttet til viktige samfunnsinteresser»,
jf. overvåkingsinstruksens § 1. Danielsenutvalget
foreslår at bestemmelsen utgår, og departementet er
enig i dette.
Komiteen er enig med departementet
i at bestemmelsen i overvåkingsinstruksen om at overvåkingstjenesten
kan tillegges ansvar for å forebygge, motvirke og etterforske «annen
særlig alvorlig kriminalitet knyttet til viktige samfunnsinteresser» er
for generell og unødvendig, og derfor kan utgå.
Overvåkingsinstruksen pålegger overvåkingstjenesten,
i samarbeid med utlendingsmyndighetene, å foreta «nødvendig
kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger».
Danielsenutvalget fremhever at overvåkingstjenestens
virksomhet på dette området ikke skiller seg prinsipielt
fra overvåkingsvirksomhet rettet mot norske miljøer,
og finner derfor ikke grunn til å fremheve i et formelt
regelverk at overvåkingstjenesten skal foreta nødvendig
kontroll med utlendinger.
Flere politimestre omtaler i sine høringsuttalelser utvalgets
vurderinger på dette området. Gjennomgående
synes det å være en skepsis overfor utvalgets konklusjon.
Departementet er imidlertid etter en totalvurdering enig i Danielsenutvalgets
vurderinger.
Komiteen er enig med departementet
i at det ikke er nødvendig å lovfeste at overvåkingstjenesten skal
foreta nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende
utlendinger. Overvåking av utlendinger som kan tenkes å representere
utenlandske hemmelige tjenester, eller være tilknyttet
terroristorganisasjoner, er viktige oppgaver for overvåkingstjenesten.
Det samme er kontrollen med enkelte grupperinger i Norge som kan
tenkes å ha kontakter med etterretningstjenester eller
terroristorganisasjoner i deres opprinnelsesland. Overvåking
av utlendinger skiller seg imidlertid ikke prinsipielt ut fra overvåkingsvirksomhet rettet
mot norske miljøer, og overvåkingstjenesten har uansett
tilstrekkelig hjemmel til å treffe forebyggende tiltak
overfor utenlandske statsborgere i Norge dersom dette er nødvendig
av hensyn til ivaretakelse av tjenestens oppgaver.
Et flertall i Danielsenutvalget mener livvakttjenesten ved Overvåkingssentralen
bør opprettholdes.
I likhet med Fostervoll-utvalgets flertall, er det departementets
oppfatning at overvåkingstjenesten ikke bør utføre
livvakttjeneste. På denne bakgrunn har departementet besluttet
at ansvaret for all livvakttjeneste, og organiseringen av denne,
legges til Oslo politidistrikt fra og med 1. oktober 2000.
Komiteen viser til at departementet
i brev av 8. mars 2000 besluttet at ansvaret for all livvakttjeneste
skulle legges til Oslo politidistrikt fra og med 1. oktober
2000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang, viser
til at Stortinget ble orientert om beslutningen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2000. Flertallet har merket
seg begrunnelsen for overføringen, bl.a. overvåkingstjenestens
behov for å konsentrere seg fullt ut om sine primæroppgaver,
og at det ikke ble vurdert som rasjonelt å ha to livvaktenheter organisert
under ulike politienheter. Flertallet har tatt dette
til etterretning. Flertallet mener imidlertid at
det må foretas en evaluering av om den foretatte overføring
er hensiktsmessig, og ber departementet om at dette skjer i løpet
av 2002, og at Stortinget får seg forelagt resultatene
på en egnet måte.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Jørn L. Stang viser til at beslutningen
ble tatt til tross for at departementet arbeidet med en stortingsproposisjon
om overvåkingstjenestens oppgaver, og Stortinget ble kun
informert om beslutningen i ettertid i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2000.
Disse medlemmer merker seg at departementet viser
til synspunktene fra flertallet i Fostervoll-utvalget som avga sin
innstilling i 1990, for mer enn 10 år siden. Både
Fostervoll-utvalget og departementet legger vekt på at
overvåkingstjenesten bør konsentrere seg fullt
ut om sine primæroppgaver som kontraetterretning, kontraterror,
rådgivning og analyse. Disse medlemmer mener
på sin side at overvåkingstjenestens livvakttjeneste
er en naturlig integrert del av arbeidet for å forebygge
terror. Medlemmene av livvaktlaget tjenestegjorde ved et avsnitt
som ga dem informasjon om internasjonale forhold, trusselbilder
og analyseforhold. Det er relevant kunnskap som har betydning under
utøvelsen av livvakttjeneste både internasjonalt
og nasjonalt. En betydelig del av livvakttjenesten består
i å følge landets statsminister på reiser,
samt andre statsråder når de reiser i konfliktområder.
Det gir livvaktene nyttig erfaring og utvidede kunnskaper om andre
land og områder, som gir viktige bidrag til videre eller
eventuelt senere tjeneste ved trussel- og analyseavsnittene ved
overvåkingstjenesten. Livvaktene får samtidig
personlige kontakter hos samarbeidende sikkerhetstjenester, noe
som utvilsomt er verdifullt for overvåkingstjenesten. Disse medlemmer vurderer
det derfor som en fordel, og ikke en ulempe, for overvåkingstjenestens
arbeid med sine viktigste oppgaver, at også den nasjonale
livvakttjenesten plasseres under overvåkingstjenesten.
Samtidig vurderer disse medlemmer det også som
en fordel for livvakttjenesten at de ansatte som utfører disse
oppgavene har tilegnet seg de kunnskapene om trusselbildet som de
lettest kan få ved at tjenesten er en del av overvåkingstjenestens
ansvarsområde.
Disse medlemmer fremmer etter dette følgende
forslag til endring i politiloven:
Ny § 17 c nr. 4 skal
lyde:
4. utøve livvakt- og eskortetjeneste.»
Danielsenutvalget anser ikke at overvåkingstjenestens
beredskapsarbeid er av en slik art at det er naturlig å henvise
til dette i et regelverk som angir overvåkingstjenestens
hovedoppgaver. Departementet tiltrer utvalgets vurderinger.
Komiteen er enig med departementet
i at det ikke er behov for å ta overvåkingstjenestens
oppgave med å utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner inn
i lovteksten.
Sikkerhetstjenesten i Forsvarets overkommando har i dag ansvaret
for personkontrolltjenesten i Norge. Overvåkingssentralen «skal
gi personkontrollopplysninger ved sikkerhetsundersøkelser»,
og «kan innhente opplysninger som er relevante i forbindelse
med personkontrolltjenesten». Det er opp til klareringsmyndighetene
selv å vurdere hvilken vekt opplysningene som innhentes
fra overvåkingstjenesten skal ha.
Etter departementets vurdering vil det fremstå som uhensiktsmessig å overføre
overvåkingstjenestens oppgaver på dette området
til andre instanser. I samsvar med Danielsenutvalgets vurdering,
stiller departementet spørsmål ved om Forsvaret
er den rette overordnede instans til å ivareta ansvaret
for personkontrolltjenesten. Utvalget foreslår at dette
spørsmålet utredes nærmere.
Etter en totalvurdering, er det likevel departementets oppfatning
at det ikke foreligger tungtveiende rettssikkerhetsgrunner som taler
for å overføre det overordnede ansvar for sikkerhetsklareringer
fra Forsvaret til politiet. Den praktiske erfaring med dagens ordning
er god, og ordningen bør videreføres.
Komiteen har merket seg at både
Danielsenutvalget og departementet mener at det kan reises spørsmål
ved om Forsvaret er den rette overordnede instans til å ivareta
ansvaret for personkontrolltjenesten, og at Danielsenutvalget mener
at spørsmålet bør utredes nærmere.
Selv om departementet konkluderer med at det ikke finnes tungtveiende
rettssikkerhetsgrunner som taler for å overføre
ansvaret til politiet, kan det være hensiktsmessig å overføre
dette ansvaret til overvåkingstjenesten som allerede har
som oppgave å gi personkontrollopplysninger ved sikkerhetsundersøkelser. Komiteen vil
derfor be departementet vurdere nærmere om det kan være
hensiktsmessig med en overføring av ansvaret fra Forsvaret
til overvåkingstjenesten.
Komiteen viser til at overtredelser av en del
bestemmelser i lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste
(sikkerhetsloven) er straffbare, og mener at denne typen saker bør
etterforskes av overvåkingstjenesten. Komiteen foreslår
at en bestemmelse om dette tas inn i § 17 første
ledd nr. 1.
Overvåkingstjenesten er i henhold til gjeldende overvåkingsinstruks
pålagt å gi bistand og råd ved gjennomføring
av sikkerhetstiltak i forsknings- og undervisningsinstitusjoner,
statsadministrasjonen og offentlige og private industrier av betydning
for viktige samfunnsinteresser.
Danielsenutvalget konkluderer med at bestemmelsen ikke bør
opprettholdes, men at overvåkingstjenesten bør
kunne bistå sikkerhetstjenesten på disse områdene.
Flere politimestre omtaler i sine høringsuttalelser utvalgets
vurderinger og forslag på dette området. Det understrekes
blant annet at deltakelse i den forebyggende sikkerhetstjeneste
er en viktig oppgave for overvåkingstjenesten, og at gjeldende
bestemmelse i overvåkingsinstruksen gir den nødvendige
legitimitet for dette arbeidet.
Etter departementets vurdering, kan det synes som om utvalget
i sin omtale av denne oppgaven kun fokuserer på den fysiske
sikkerhet. Departementet legger til grunn at overvåkingstjenestens
bistands- og rådgivningsfunksjon på dette området
inngår som en del av tjenestens forebyggende virksomhet
innenfor overvåkingstjenestens sentrale ansvarsområder.
Komiteen er enig med de politimestrene
som har uttalt seg om overvåkingspolitiets bistand til
etater og bedrifter om gjennomføring av sikkerhetstiltak
i at denne forebyggende sikkerhetstjenesten er en viktig oppgave
for overvåkingstjenesten. Disse oppgavene inngår
imidlertid som en naturlig del av tjenestens forebyggende virksomhet
innenfor andre sentrale ansvarsområder. Komiteen er
derfor enig med departementet i at det ikke er behov for å lovfeste
denne delen av overvåkingstjenestens ansvarsområde.
Departementet deler Danielsenutvalgets oppfatning om at en rekke
hensyn taler for at overvåkingstjenesten tillegges et ansvar
innenfor områdene forbrytelser mot menneskeheten, folkemord
og grove krigsforbrytelser. Det foreslås at oppgavene lovfestes i
ny § 17 b tredje ledd. Overvåkingstjenestens
oppgaver innenfor disse områdene skal ha form av et bistandsansvar.
Overvåkingstjenesten medvirker i dag under planlegging
og gjennomføring av militær øvingsvirksomhet
i Norge. Både Fostervoll-utvalget og Danielsenutvalget
foreslo at denne oppgaven burde nedprioriteres og vesentlig reduseres.
Departementet er i hovedsak enig i disse vurderingene.
Komiteen er enig med departementet
i at overvåkingstjenesten bør tillegges et ansvar
innenfor områdene forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og
grove krigsforbrytelser. Ettersom dette er en ny oppgave for overvåkingstjenesten,
mener komiteen, i likhet med departementet, at denne
oppgaven bør lovfestes.
Komiteen er enig i at overvåkingstjenesten
bør ha kjennskap til militære øvelser
og på anmodning delta som rådgiver under forberedelse
og gjennomføring. Komiteen er også enig
i at overvåkingstjenestens deltakelse på militære øvelser
gir anledning til verdifull egentrening og at det er grunnlag for å videreføre
tjenestens engasjement på dagens nivå.