8.1 Politisk behandling av overvåkingstjenestens trusselvurdering og oppgaveprioritering

Departementet er i det alt vesentlige enig i Danielsenutvalgets vurderinger når det gjelder behandlingen av trusselvurderinger, og har iverksatt følgende styringsmodell:

Hvert år utarbeides det en samlet nasjonal trusselvurdering der Overvåkingssentralen samarbeider med andre fagmiljøer. Overvåkingstjenestens utkast til trusselvurdering behandles deretter i Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings,- overvåkings- og sikkerhetstjeneste der dessuten direktøren for Direktoratet for sivilt beredskap og administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt deltar.

Deretter behandles trusselvurderingen i Justisdepartementet, og det utarbeides et notat fra justisministeren til regjeringens sikkerhetsutvalg inneholdende trusselvurderingens hovedpunkter, konklusjoner og tilråding. Regjeringens sikkerhetsutvalg fastlegger overvåkingstjenestens overordnede rammebetingelser og prioriteringer for kommende år.

Departementet er av den oppfatning at overvåkingstjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter bør lovfestes, og fremmer forslag om dette i ny § 17 c nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen er enig med departementet i at overvåkingstjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter er så viktig at den bør lovfestes.

8.2 Overvåkingstjenestens interne styrings- og kontrollrutiner

Overvåkingstjenestens interne styrings- og kontrollrutiner er de senere år vesentlig styrket, blant annet gjennom opprettelsen av en egen retts- og påtaleenhet og en analyseenhet ved Overvåkingssentralen. Det er også opprettet et operasjonssikkerhetsutvalg ved Overvåkingssentralen som blant annet skal vurdere om arbeidsmetoder, etterforskingsskritt og andre tiltak ligger innenfor gjeldende lover og instrukser mv., behovet for de ulike operasjoner, og spørsmål som knytter seg til samarbeid med annen politimyndighet.

For øvrig forutsetter departementet at overvåkingssjefen informerer og rådfører seg med departementet i saker av prinsipiell betydning for tjenestens virksomhet og i saker som antas å få innflytelse på forholdet til andre land.

Internt i tjenesten vil det etter departementets oppfatning være nødvendig å fastsette klare stillingsinstrukser. «Need to know»-prinsippet gjelder horisontalt i overvåkingstjenesten. Lund-kommisjonens rapport tyder på at prinsippet i noen grad har vært praktisert vertikalt. Dette er uheldig.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at overvåkingstjenestens interne styrings- og kontrollrutiner er blitt vesentlig styrket de siste årene, blant annet gjennom opprettelsen av en egen retts- og påtaleenhet og en analyseenhet ved Overvåkingssentralen, og ved at det er opprettet et operasjonssikkerhetsutvalg som skal vurdere om arbeidsmetoder, etterforskningsskritt og andre tiltak ligger innenfor gjeldende lover og instrukser.

8.3 Overvåkingstjenestens informasjonsplikt overfor Justisdepartementet

I overvåkingsinstruksen er det bestemt at overvåkingstjenesten, i saker som gjelder terror- og sabotasjehandlinger, skal rapportere til departementet i samsvar med gjeldende regler, og for øvrig holde departementet «underrettet om alle viktige saker». Departementets politiavdeling er utpekt som kontaktpunkt.

Det kan reises spørsmål om overvåkingstjenesten bare plikter å orientere og informere departementet, eller om tjenesten i visse tilfeller også plikter å innhente uttrykkelig forhåndssamtykke fra departementet. Det antas at overvåkingstjenesten i viktige saker av prinsipiell betydning har en mer kvalifisert informasjonsplikt, som også forutsetter en plikt fra departementets side til å ta stilling til de saker det orienteres om, i den grad saken gjelder forhold som ligger under departementets ansvarsområde.

Etter departementets vurdering taler gode grunner for å opprettholde overvåkingstjenestens informasjonsplikt overfor departementet, selv om informasjonsplikten ikke ledsages av et tilsvarende ansvar for å gripe inn i eller på annen måte influere på en bestemt sak.

Det er departementets oppfatning at det ikke bør gjøres vesentlige endringer i overvåkingstjenestens informasjonsplikt overfor departementet.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det er gode grunner som taler for å opprettholde overvåkingstjenestens informasjonsplikt overfor departementet, slik at departementet får et helhetsbilde av tjenestens virksomhet og vet om viktige straffesaker som berører nasjonale sikkerhetsinteresser. Komiteen er også enig i at overvåkingstjenesten skal ha en kvalifisert informasjonsplikt i viktige saker av prinsipiell betydning, og at det forutsetter en plikt for departementet til å ta stilling til de saker det orienteres om. Komiteen vil imidlertid sterkt understreke at det bare må gjelde saker som ligger under departementets ansvarsområde og at orienteringer om saker som hører under påtalemyndigheten ikke skal utløse noen handleplikt.

8.4 Justisdepartementets kontroll og inspeksjonsvirksomhet

Lund-kommisjonen fremhevet at det i store deler av etterkrigstiden har eksistert uklare rapporteringsrutiner mellom overvåkingssjefen og Justisdepartementet, og innen departementet og overvåkingstjenesten. Departementet har truffet tiltak for å hindre liknende uklarheter i fremtiden.

Den overordnede styring og ledelse av overvåkingstjenesten utøves i dag av Justisdepartementets politiavdeling. Overvåkingstjenestens årlige virksomhetsplan forelegges departementet, og tjenesten styres for øvrig gjennom fremleggelsen av nasjonal trusselvurdering og en rekke budsjettmessige styringsdokumenter. Fra årsskiftet 1996-1997 er det etablert en fast møtestruktur mellom overvåkingssjefen og departementet. For øvrig avholdes møter ved behov. Kravet til ryddighet må innebære en høy grad av skriftlighet i kommunikasjonen mellom overvåkingstjenesten og departementet.

Departementet er innstilt på å følge opp og videreutvikle møte-, inspeksjons- og kontrollrutinene, samt den konstruktive dialog som er utviklet mellom tjenesten og departementet.

8.5 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste - EOS-utvalget

Under behandlingen av St.meld. nr. 39 (1992-1993) traff Stortinget 18. juni 1993 en prinsippbeslutning om å opprette et eget organ til å føre kontroll og tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene. Iht. lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrollo­ven), ble det opprettet et kontrollutvalg (EOS-utvalget), og en egen instruks for utvalget ble fastsatt av Stortinget.

Som følge av opprettelsen av EOS-utvalget, ble det regjeringsoppnevnte kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten nedlagt med virkning fra 1. januar 1996.

Danielsenutvalget fant det påkrevd å vurdere om EOS-utvalgets kontroll bør utvides til også å omfatte overordnet påtalemyndighets befatning med overvåkingssaker. Utvalgets flertall mener EOS-utvalgets kontrollområde bør utvides, mens mindretallet blant annet viser til at en slik kontroll av overordnet påtalemyndighet vil innebære et markant brudd med prinsippet om en uavhengig påtalemyndighet.

Riksadvokaten advarer i sin høringsuttalelse sterkt mot at EOS-utvalgets kontrollområde utvides til å omfatte overordnet påtalemyndighets befatning med overvåkingssaker. Derimot bør det vurderes nærmere om det er hensiktsmessig at underordnet påtalemyndighet i overvåkingstjenesten skal omfattes av kontrollen. Overvåkingssjefen tiltrer i sin høringsuttalelse synspunktene til utvalgets mindretall.

Departementet er enig med Danielsenutvalgets mindretall i at hensynet til en uavhengig påtalemyndighet må vektlegges mer enn det utvalgets flertall gjør, og departementet foreslår ikke at det iverksettes arbeid med sikte på å utvide EOS-utvalgets kontrollområde til å omfatte påtalemyndigheten i sin helhet.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Danielsenutvalget har vurdert om EOS-utvalget skal ha anledning til å kontrollere overordnet påtalemyndighet, og at et flertall i utvalget går inn for dette. Komiteen har også merket seg at utvalgets mindretall, riksadvokaten, overvåkingssjefen og departementet går imot en slik kontroll. Alle argumenterer med at det er et viktig prinsipp at påtalemyndigheten er uavhengig i forhold til politiske myndigheter. Riksadvokaten mener eksempelvis at det vil medføre et markant brudd med en mer enn hundreårig norsk tradisjon dersom et politisk oppnevnt kontrollorgan som rapporterer til Stortinget gis myndighet til å føre kontroll med overordnet påtalemyndighet. Komiteen er enig i konklusjonene til og argumentene fra riksadvokaten, overvåkingssjefen, utvalgets mindretall og departementet, og vil sterkt advare mot en uthuling av det helt sentrale demokratiske prinsippet om en fri og uavhengig påtalemyndighet.