Danielsenutvalget omtaler i liten grad navnespørsmålet,
og kommer ikke med noe forslag til en eventuell navneendring. Spørsmålet
berøres likevel i enkelte høringsuttalelser.
Navnet «Politiets overvåkingstjeneste» gir
etter departementets oppfatning en til dels misvisende beskrivelse
av hvilke oppgaver tjenesten arbeider med i dag. Departementet har
på denne bakgrunn kommet til at tjenestens navn bør
endres til «Politiets sikkerhetstjeneste», og
fremmer forslag om dette.
Komiteen er enig i forslaget fra departementet om å endre
navnet på overvåkingstjenesten fra «Politiets
overvåkingstjeneste» til «Politiets sikkerhetstjeneste».
Det forutsetter også at betegnelsen «overvåkingssjef» som
benyttes i politilovens § 19 endres. Komiteen foreslår
at den nye betegnelsen blir «sjef for Politiets sikkerhetstjeneste».
Komiteen fastslår i samråd med
departementet tilsvarende språklige endringer i straffeprosessloven §§ 55
og 67.
Lund-kommisjonen kritiserte flere av de vurderinger som overvåkingstjenesten
foretok på 1980-tallet. Kommisjonen antyder at aktuelle
tiltak kan være å etablere ordninger med større
grad av gjennomtrekk og/eller større innslag av
personellkategorier med andre faglige innfallsvinkler.
Danielsenutvalget konkluderer med at «grunnstammen» i
overvåkingstjenesten også i fremtiden bør bestå av
politiutdannet personell, men etter utvalgets syn er det behov for
en viss tilførsel av ekstern spesialisert kompetanse på bestemte
områder, og særlig i forbindelse med analyse og
utarbeidelse av trusselvurderinger.
Etter utvalgets syn er det nødvendig at nyrekrutterte
til tjenesten gjennomgår et omfattende opplæringsprogram
som i stor grad vil ha karakter av «on the job training».
I tillegg støtter utvalget Fostervoll-utvalgets forslag
om å etablere hospitantordninger for overvåkingspersonell
i relevante deler av statsforvaltningen. For øvrig foreslår
utvalget at det etableres rotasjonsordninger for alt politiutdannet
personell i tjenesten.
Departementet er i hovedsak enig i ovennevnte vurderinger og
konklusjoner fra såvel Lund-kommisjonen som Danielsenutvalget.
På denne bakgrunn er det påbegynt et arbeid med
sikte på å bygge opp analysekapasiteten ved Overvåkingssentralen,
og det er etablert en egen analyseenhet bemannet med personer med
ulik kompetanse.
Komiteen er enig med departementet
og Danielsenutvalget i at grunnstammen i overvåkingstjenesten
også i fremtiden bør bestå av politiutdannet
personell, samtidig som det er behov for en del ekstern, spesialisert
kompetanse på enkelte områder, særlig
i forbindelse med analyse og utarbeidelse av trusselvurderinger.
Slik situasjonen er i dag er det kun overvåkingssjefen
som er ansatt på åremål i overvåkingstjenesten. Fostervoll-utvalget
anbefalte en alminnelig åremålsordning for politiutdannet
personell i overvåkingstjenesten. Departementet gikk i
St.meld. nr. 39 (1992-1993) ikke inn for dette pga. hensynet til
kontinuitet, og de administrative og økonomiske problemer
som knyttet seg til et slikt forslag.
Et flertall i Danielsenutvalget foreslår at også nestkommanderende
og lederne på avdelingsledernivå (politiinspektører
og ledere på tilsvarende nivå) ved Overvåkingssentralen,
samt politiinspektørene på regionalt nivå ansettes
på åremål. Departementet er enig i denne
vurderingen.
Komiteen er enig med departementet
i at ledersjiktet i overvåkingstjenesten bør ansettes
på åremål, og konstaterer at politiloven
allerede gir lovhjemmel for denne typen åremålsstillinger.
Danielsenutvalget har i sin utredning gått nærmere
inn i en rekke problemstillinger knyttet til større åpenhet
omkring overvåkingstjenestens virksomhet. Utvalget anfører
blant annet at det i større grad bør kunne sies åpent
hva slags virksomhet som er av overvåkingsmessig interesse,
og at graderingspraksis i overvåkingstjenesten kan synes
noe streng. Man foreslår at det utarbeides interne retningslinjer
for gradering. Når det gjelder uttalelser til pressen,
mener utvalget at det i større grad enn i dag bør
være opp til overvåkingssjefen i hvert enkelt
tilfelle å bestemme hvem i organisasjonen som kan uttale
seg på vegne av tjenesten. Utvalget finner også grunn
til å anbefale at overvåkingstjenesten utarbeider
en egen informasjonsstrategi.
Departementet er enig i disse betraktningene fra utvalget.
Komiteen understreker, i likhet med
departementet, at en stor grad av hemmelighold fortsatt vil være
påkrevet, blant annet av hensyn til personvern og behov
for å beskytte metoder og kilder.