Til Odelstinget
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer
i helselovgivningen som følge av Stortingets vedtak om
fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen, jf. Innst.
S. nr. 325 (2000-2001). Det dreier seg om endringer i lov 9. mars
1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven), lov 5. august
1994 nr. 55 om smittevern m.v. (smittevernloven), lov 2. juli 1999
nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
(psykisk helsevernloven) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell
m.v. (helsepersonelloven). Den nye forvaltningsstrukturen krever
i første rekke endringer i navn/betegnelser i nevnte
lover. Enkelte lovbestemmelser foreslås også opphevet.
I tillegg foreslås det en teknisk endring i lov 19. november
1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven).
Det redegjøres for de viktigste hensynene som ligger
til grunn for omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen,
og for høringen som er blitt gjennomført i denne
forbindelse. Det gis også en kort historisk oversikt over
prosessen.
Det nye Sosial- og helsedirektoratet skal ifølge St.prp.
nr 1 (2001-2002) ivareta oppgaver og sekretariatsfunksjoner for
følgende eksisterende etater:
Statens tobakksskaderåd
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
Rusmiddeldirektoratet
Giftinformasjonssentralen
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger
og legefordeling
Det planlagte Nasjonalt råd for prioritering i
helsetjenesten.
Sosial- og helsedirektoratets oppgaver vil blant annet være:
overordnet ansvar for utøvende
oppgaver og iverksetting av tiltak
regelverksforvaltning
tilskuddsforvaltning
ansvar for rådgivning, formidling og andre oppgaver
rettet mot kommunene, helseforetakene og befolkningen
sentrale funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling og
prioritering i helse- og sosialtjenesten
aktivitet mot kommunene og helseforetakene, og oppgaver
rettet mot pleie- og omsorgstjenesten, tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere,
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
sentrale oppgaver innen psykisk helsearbeid, rehabilitering
og forebyggende og helsefremmende arbeid
oppgaver på personellområdet.
Følgende enheter vil inngå i Nasjonalt folkehelseinstitutt:
Statens institutt for folkehelse
Statens helseundersøkelser
enkelte funksjoner i Helsetilsynet og Statistisk sentralbyrå (blant
annet Dødsårsaksregisteret).
Nasjonalt folkehelseinstitutts oppgaver og sentrale funksjoner
vil blant annet være:
oppgaver innen innsamling og behandling
av data til/fra sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser
spisskompetanse innenfor epidemiologi, smittevern og miljømedisin.
Sentrale funksjoner vil være forskning på de ulike
fagområdene (kreft, smittevern, miljømedisin mv.)
helseovervåking
rådgivning
gjennomføring av befolkningsundersøkelser.
Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av et nytt Statens helsetilsyn
er behovet for å skille mellom utføring av oppgaver
(Sosial- og helsedirektoratet) og kontroll av virksomheten (Statens
helsetilsyn). Det nye tilsynet vil fremdeles ha oppgaver innenfor
rådgivning og erfaringsformidling, men rådgivningsfunksjonen
vil bli mer avgrenset som følge av at etatens ansvarsområde
avgrenses. Rådgivningsoppgaver overfor befolkningen vil
i all hovedsak bli ivaretatt av de øvrige etater. Oppgaver
i forbindelse med iverksetting av politisk vedtatte handlingsplaner/prosjekter
og øvrige utøvende oppgaver og rådgivning
vil bli overført til det nye Sosial- og helsedirektoratet.
Fra 1. januar 2003 overføres ansvaret for det overordnete
tilsynet etter sosialtjenesteloven til Statens helsetilsyn. Det
vil bli fremmet egen sak om dette.
Endring av Helsetilsynets oppgaver som skjer fra 1. januar 2002
krever ikke noen endring i lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med
helsetjenesten, men det er nødvendig med noen endringer
i andre lover.
Tobakkskadeloven § 7 viser flere steder til
Statens tobakksskaderåd. Statens tobakksskaderåd
ble opprettet i 1971, og består av en rådsforsamling
og en administrasjon. Til daglig er det administrasjonen som benytter
betegnelsen Statens tobakksskaderåd. I forbindelse med
fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen vil administrasjonen
inngå i Sosial- og helsedirektoratet. Det er derfor nødvendig å endre § 7.
Som en følge av at Sosial- og helsedirektoratet overtar
de oppgaver som administrasjonen i Statens tobakksskaderåd
har i dag, foreslås betegnelsen Sosial- og helsedirektoratet å erstatte
betegnelsen Statens tobakksskaderåd i lovteksten. Siste
del av lovens § 7 annet ledd, første
setning, foreslås også opphevet. Årsaken
er at det der vises til Statens tobakksskaderåds mandat
(vedtekter), og at vedtektene ikke vil gjelde for Sosial- og helsedirektoratet.
Rådsforsamlingen vil bli videreført som faglige rådgivere
for Sosial- og helsedirektoratet i saker som gjelder tobakk og helse.
Vedtektene for Statens tobakksskaderåd vil bli endret i
tråd med dette.
Som følge av at helsepersonelloven trådte i
kraft 1. januar 2001, ble Statens helsepersonellnemnd opprettet
fra samme tidspunkt, jf. helsepersonelloven § 68.
De forskjellige profesjonsrådene ble opphevet, jf. Ot.prp.
nr. 13 (1998-1999).
Av denne grunn foreslås det at bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 6-3
annet ledd tredje punktum om at Statens helsetilsyn kan forelegge
innhentede opplysninger for Statens legeråd til uttalelse, oppheves.
Forvaltning av smittevernområdet er i stor grad lagt
til Statens helsetilsyn i smittevernloven. Bestemmelsen i gjeldende
smittevernlov § 7-10 regulerer Statens helsetilsyns
oppgaver.
Flere av bestemmelsene i smittevernloven må endres som
følge av fornyelsen av den sentrale helseforvaltningen.
Forvaltningsmyndighet som tidligere er lagt til Statens helsetilsyn,
foreslås lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Sosial-
og helsedirektoratet vil etter forslaget få rollen som
gjennomføringsorgan for helsepolitikken. Oppgaver som tidligere
var lagt til Statens institutt for folkehelse på smittevernområdet, foreslås
lagt til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forskriftsmyndigheten foreslås
lagt til departementet.
Oppgavene til det nye Sosial- og helsedirektoratet foreslås
inntatt i § 7-10. Oppgavene til Statens helsetilsyn
foreslås inntatt i ny § 7-10 a.
Psykisk helsevernloven § 3-11 gjelder klage
til Statens helsetilsyn.
Det uttales at det når Helsetilsynet etter omorganiseringen
i størst mulig grad skal rendyrkes som et tilsynsorgan,
er det naturlig å legge avgjørelsen i § 3-11 til
Sosial- og helsedirektoratet, og at dette også er best i
samsvar med forslaget om plasseringen av ansvaret for kontrollkommisjonene.
Statens helsetilsyn har i medhold av helsepersonelloven § 53
myndighet til å gi autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.
Autorisasjons- og lisensmyndighet er delegert videre til Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), som er underlagt
Helsetilsynet. Yrkesorganisasjonene (Den norsk lægeforening,
Den norske tannlegeforening og Norges Optikerforbund) har fått
delegert myndighet til å gi spesialistgodkjenning.
Som følge av omorganiseringen av den sentrale sosial-
og helseforvaltningen vil SAFH bli underlagt Sosial- og helsedirektoratet,
og det foreslås at autorisasjonsmyndigheten legges dit.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf
Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og
Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer,
Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve,
fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn
Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund
og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
viser til Stortingets behandling av fornyelsen av den sentrale sosial-
og helseforvaltningen, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet. Forslaget fra Regjeringen
er en oppsamling av diverse endringer i helselovgivningen som følge
av dette, og i tillegg er det en endring i kommunehelsetjenesteloven som
ved en inkurie ikke ble foretatt i forbindelse med Ot.prp. nr. 13
(1998-1999).
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag til oppgaver for et nytt Sosial- og helsedirektorat er i samsvar
med beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Direktoratet vil innenfor
sitt område få ansvaret for utøvende
oppgaver, forvaltning, rådgiving, kvalitetsutvikling og
forebyggende og helsefremmende arbeid. Komiteen slutter
seg til at direktoratet også skal ha samordningsoppgaver
i forhold til frivillig sektor. Komiteen vil understreke
at legalitetsprinsippet setter grenser for den styring direktoratet
kan utøve i forhold til foretakene etter eierskapsreformen
for spesialisthelsetjenesten, og at en unngår dobbeltarbeid
i forhold til oppgavene til Statens helsetilsyn.
Komiteen ønsker at denne organiseringen
skal bidra til at de fagområdene som inngår i
direktoratet, samlet får en større gjennomslagskraft
og tyngde, samtidig som innsatsen overfor samme målgruppe
blir mer koordinert.
Komiteen finner det naturlig at direktoratet skal
utvikle en bestillerkompetanse overfor eksterne forskningsmiljøer
og ha kompetanse til å oppsummere forskning som foregår
andre steder. Komiteen understreker at det ikke bør
bygges opp noe eget forskningsmiljø med kapasitet
til å igangsette flere egne forskningsprosjekter i direktoratet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til helseministerens brev av 4. desember 2001 angående
denne saken der han skriver:
«Sosial- og helsedirektoratet skal ikke ha forskningsaktiviteter
som forutsettes å ha en fri og uavhengig stilling, dette
er forskning som bør skje ved universitets- og forskningsmiljøene.
Direktoratet skal kunne bestille forskning i eksterne forskningsmiljøer og
ha kompetanse til å oppsummere forskning på sosial-
og helsetjenesteområdet (metodevurdering og kunnskapssammenstilling).
Direktoratet skal videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte
utredninger.»
Han skriver videre:
«Jeg kan for øvrig opplyse at jeg legger
opp til at SMM ikke skal samorganiseres med direktoratet fra 1. januar
2002. Kontrakten mellom Sosial- og helsedepartementet og Sintef
Unimed videreføres for 2002. Jeg vil komme tilbake til
eventuelle endringer i dette opplegget i budsjettproposisjonen for
2003.»
Flertallet slutter seg til disse vurderingene
og legger til grunn at en kommer tilbake med opplegget for SMM i
budsjettproposisjonen for 2003. Direktoratet skal kunne bestille
forskning i eksterne forskningsmiljøer og ha kompetanse
til å oppsummere forskning på sosial- og helsetjenesteområdet
(metodevurdering og kunnskapssammenstilling). Direktoratet skal
videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte
utredninger. Antallet ansatte i tilknytning til dette skal være
på et lavt nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra Den norske lægeforening datert 27. november
2001, stilet til helseminister Dagfinn Høybråten
med kopi til sosialkomiteens medlemmer. I brevet uttrykkes følgende:
«Etter hvert som prosjektet vedr. etablering
av Sosial- og helsedirektorat har gått videre er vi gjort
kjent med plandokumenter og ellers mottatt meldinger fra berørte
personer om det konkrete innhold i omorganiseringen. Ut fra disse
opplysningene er Legeforeningens bekymring særlig knyttet
til to forhold. Det ene gjelder at forskningsaktiviteter som forutsettes å ha
en «fri og uavhengig stilling» innlemmes i direktoratet… For
Legeforeningen vil forskningsenheten i et slikt direktorat fremstå som
en lite troverdig, da den alltid vil bli mistenkt for å være
overordnet styrt av politiske og byråkratiske interesser…
Det
andre forhold som bekymrer Legeforeningen er at Senter for medisinsk
metodevurdering (SMM) planlegges som en del av direktoratet. Ved
etableringen av dette senteret fremsto det som en klar forutsetning
at det var nødvendig for et slikt senter å inneha
en fri og uavhengig stilling, selv om en god del av finansieringen
ville komme fra Sosial- og helsedepartementet. Legeforeningen har
vanskelig for å forstå at et slikt senter som
først nå begynner å få fotfeste
i de medisinske miljøer er tenkt lagt inn under direktoratet,
og derved stå i fare for å miste betydelig av
både autoritet og legitimitet.»
Disse medlemmer deler Legeforeningens innvendinger
knyttet til begge disse forhold, og mener at så vel forskningsaktivitetene
som Senter for metodevurdering må gis en fri stilling utenom
det nye Sosial- og helsedirektoratet som ledd i å ivareta
full uavhengighet.
Disse medlemmer vil anmerke at det i Ot.prp. nr.
26 (2001-2002) er listet opp en rekke oppgaver som vil ligge inn
under Sosial- og helsedirektoratet, uten at forskningsaktivitene
eller SMM er omtalt. Disse medlemmer oppfatter dette
som en bekreftelse på at de ikke skal tillegges Sosial-
og helsedirektoratet, idet de ellers burde ha vært omtalt
i Ot.prp nr. 26 (2001-2002) under den opplisting som foretas.
Komiteen konstaterer at det samlede
instituttet vil få et betydelig omfang av oppgaver og funksjoner. Det
vil blant annet være innenfor innsamling av data til/fra
sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser. Instituttet
vil også ha spisskompetanse innenfor epidemiologi, smittevern
og miljømedisin og foreta helseovervåking, rådgiving
og gjennomføring av befolkningsundersøkelser.
Komiteen slutter seg til målsetningen
om på denne måten å få etablert
et stort og toneangivende miljø. Komiteen viser
til flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og vil understreke
at Kreftregisteret skal være en egen enhet, og at de enkelte
registrene skal være adskilt som i dag.
Komiteen konstaterer at utvidelsen
av ansvarsområdet til Statens helsetilsyn til å også gjelde
tilsyn med sosialtjenesten vil bli fremmet som egen sak. Begrunnelsen
for omorganiseringen er behovet for å skille mellom utføring
av oppgaver (Sosial- og helsedirektoratet) og kontroll av virksomheten
(Statens helsetilsyn). Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen.
Komiteen konstaterer at det er behov
for endringer som følge av denne omorganiseringen i tobakkskadeloven,
smittevernloven, psykisk helsevernloven og helsepersonelloven.
Komiteen slutter seg til de foreslått
endringene. Endringene følger av at administrasjonen i
Statens tobakksskaderåd inngår i Sosial- og helsedirektoratet. Dermed
må betegnelsen i lovteksten endres og henvisningen til
rådets mandat slettes.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte
endringen som ved en inkurie ikke ble endret i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).
Komiteen konstaterer at endringene
skyldes at forvaltningsmyndighetene tidligere er lagt til Statens helsetilsyn,
men foreslås nå lagt til Sosial- og helsedirektoratet.
Gjeldende bestemmelser gir Statens helsetilsyn myndighet til i forskrift å gi
nærmere bestemmelser; denne blir nå foreslått
overført til departementet. Oppgavene til det nye Statens
helsetilsyn foreslås inntatt i ny paragraf. Komiteen slutter
seg til de foreslåtte endringene.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene som er et resultat av at Helsetilsynet i størst
mulig grad rendyrkes som et tilsynsorgan, mens Sosial- og helsedirektoratet
behandler klager.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene som er et resultat av at SAFH (Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell) blir underlagt Sosial- og helsedirektoratet.
Helsetilsynet får dermed rendyrket sin rolle som tilsynsorgan
for allerede autorisert personell og deres utøvelse av
yrket.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og det som står foran,
og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i smittevernloven og i
enkelte andre lover
I
I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader
(tobakkskadeloven) gjøres følgende endring:
§ 7 skal lyde:
Sosial- og helsedirektoratet skal i
alminnelighet uttale seg før departementet treffer bestemmelse
etter denne lov. Sosial- og helsedirektoratet skal
undersøke virkningen av tiltak som settes i verk i medhold
av loven.
Produsenter, importører og forhandlere av tobakksvarer
samt deres fellesorganer plikter å gi departementet de
opplysninger som det krever for at Sosial- og helsedirektoratet skal
kunne utføre sine gjøremål. Opplysninger som
er gitt departementet i henhold til denne paragraf kan det gi videre
til Sosial- og helsedirektoratet. Den som mottar
slike opplysninger skal med de begrensninger som følger
av hans gjøremål etter loven iaktta taushet om
drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig
betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen
angår. Taushetsplikten skal ikke være til hinder
for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om
Oppgaveregisteret.
II
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene (kommunehelsetjenesteloven) gjøres følgende
endring:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller
den det gir myndighet kreve opplysning om helsetjenesten i kommunen
og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll
og tilsyn. Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kan foreta
inspeksjon og undersøkelse også av journal og
opptegnelser m.v. Statens helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for
andre sakkyndige til uttalelse.
III
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer (smittevernloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd nr. 4
skal lyde:
alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd
eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Sosial-
og helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre
når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig
smittsom sykdom.
§ 2-2 åttende ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for iverksetting
av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme
sykdommer, kan kommunelegen, fylkeslegen, Sosial- og helsedirektoratet
og Statens helsetilsyn kreve opplysninger fra offentlige
kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 2-3 sjette ledd skal lyde:
Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller når
det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig
av hensyn til smittevernet, kan Sosial- og helsedirektoratet med øyeblikkelig
virkning pålegge personer som nevnt i første ledd
midlertidige meldings- og varslingsplikter som fraviker fra forskrifter
etter fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 3-7 fjerde og femte ledd skal lyde:
Sosial- og helsedirektoratet kan pålegge
et laboratorium eller en institusjon å utføre
kartleggingsundersøkelser som nevnt i andre ledd når
dette anses påkrevd av hensyn til smittevernet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om gjennomføringen av undersøkelser
etter denne paragraf, og om bruken av resultatene, herunder plikt
for laboratorier/institusjoner til å gi melding
om analysefunn uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 3-8 fjerde ledd skal lyde:
Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig
smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen
eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli
vesentlig skadelidende, kan Sosial- og helsedirektoratet påby
vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd.
§ 3-9 første ledd bokstav e skal
lyde:
at undersøkelser eller analyser skal gjøres
slik Sosial- og helsedirektoratet bestemmer,
og at de må foretas av noen som Sosial- og helsedirektoratet har godkjent,
§ 4-1 annet og tredje ledd skal lyde:
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom
og når det er avgjørende å få satt
tiltak i verk raskt for å motvirke overføring
av sykdommen, kan Sosial- og helsedirektoratet treffe
vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for
deler av landet.
Har kommunestyret eller Sosial- og helsedirektoratet truffet
vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den
ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge
for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge
for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges
holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir
forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige.
Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter
for kravet om vederlag.
§ 4-1 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav
til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos
de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes
bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring
av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e.
§ 4-2 tredje ledd skal lyde:
Fylkeslegen avgjør klage over vedtak. Når
legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige,
skal fylkeslegen delta i avgjørelsen. Sosial-
og helsedirektoratet avgjør klagen når
fylkeslegen har vært med i første instans. En
klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak
etter denne paragrafen.
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette
begrensninger og andre nærmere bestemmelser om innførsel, transport
og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan bety
en fare for overføring av smittsom sykdom til mennesker.
§ 4-6 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser
om transport av lik innenfor landet og fra og til utlandet, og fastsette
hygieniske bestemmelser i forbindelse med gravferd, herunder minimums-
og maksimumskrav til emballering og hvilke opplysninger som transportør,
begravelsesbyrå og andre kan kreve.
§ 4-8 første ledd skal lyde:
Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom
kan departementet eller Sosial- og helsedirektoratet pålegge
ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til
hele befolkningen eller avgrensede grupper av den.
§ 4-9 tredje ledd skal lyde:
Helsepersonell har plikt til å følge Sosial-
og helsedirektoratets pålegg etter § 7-10
om at en allmennfarlig smittsom sykdom skal forebygges, undersøkes, behandles,
eller pleies etter bestemte faglige retningslinjer, eller at undersøkelser
eller analyser skal gjøres slik Sosial- og helsedirektoratet bestemmer
eller bare må gjøres av noen som Sosial-
og helsedirektoratet har godkjent.
§ 5-3 fjerde ledd skal lyde:
I sammenheng med forlengelse av isoleringstiden kan det
vedtas tvungen medikamentell behandling når dette kan redusere
isoleringstiden vesentlig. Tvungen medikamentell behandling kan
bare gjennomføres når den kan gjøre en
smittet person smittefri og er uten fare eller større ubehag. Departementet kan
i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om behandlingen.
§ 5-4 tredje ledd skal lyde:
Når særlige forhold krever det, kan smittede
personer isoleres i andre institusjoner godkjent av Sosial- og
helsedirektoratet.
§ 5-5 tredje ledd skal lyde:
Sosial- og helsedirektoratet kan selv
reise sak for nemnda.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Fylkeslegens oppgaver
Fylkeslegen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot
allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og
Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i
fylket. Jfr. lov av 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten.
§ 7-9 skal lyde:
§ 7-9 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens
smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen
av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet
og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap,
herunder egen vaksineproduksjon.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi
bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale,
fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen
om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak,
herunder i forbindelse med:
oppklaring og kontroll av
utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner,
antimikrobiell resistensutvikling,
laboratorieundersøkelser innenfor områdene
medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og
skadedyrbekjempelse.
§ 7-10 skal lyde:
§ 7-10 Sosial- og helsedirektoratets
oppgaver
Gjennom råd, veiledning, opplysning
og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet medvirke til
at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse
med smittsomme sykdommer.
Når det er nødvendig for å sikre
et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial-
og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner
eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre
nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller
følge nærmere bestemte retningslinjer.
På tilsvarende måte som etter foregående
ledd kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge
nærmere bestemte faglige retningslinjer.
Ny § 7-10 a skal lyde:
§ 7-10 a Statens helsetilsyns oppgaver
Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet
med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er
i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel
i loven.
Dersom virksomheten drives på en måte
som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel
i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter
eller andre, eller på andre måter er uheldige eller
uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette
forholdene.
IV
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) gjøres følgende
endringer:
§ 3-11 overskrift og første
ledd første punktum skal lyde:
§ 3-11 Klage til Sosial- og helsedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet kan etter
klage endre kontrollkommisjonens vedtak om ikke å innlegge
en person som søkes overført fra annen institusjon
eller anstalt.
§ 3-11 tredje ledd skal lyde:
Klageretten til Sosial- og helsedirektoratet i
saker som er nevnt i første ledd, utøves av pasienten
eller vedkommende faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller
den ansvarlige fengselsmyndighet. De som kan klage, kan også be
om overføring som nevnt i første ledd og kan klage
vedtaket inn for kontrollkommisjonen.
§ 5-8 annet ledd skal lyde:
Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring
er oppfylt, bringes saken inn for Sosial- og helsedirektoratet for
avgjørelse.
V
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
gjøres følgende endring:
§ 53 skal lyde:
§ 53 Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Sosial- og helsedirektoratet gir autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Sosial-
og helsedirektoratet kan delegere myndighet til å gi
spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner.
Sosial- og helsedirektoratet kan nekte en søker autorisasjon,
lisens eller spesialistgodkjenning hvis det foreligger omstendigheter
som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter § 57.
Vedtak etter bestemmelsens foregående ledd er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger,
kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å underkaste
seg undersøkelser som omtalt i § 60.
VI
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i sosialkomiteen, den 5. desember 2001
John I. Alvheim |
Bent Høie |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder |
ordfører |
sekretær |