I motsetning til etternavn kan fornavn ikke være beskyttet. Adgangen til å ta fornavn begrenses av at det ikke kan velges fornavn som kan bli til vesentlig ulempe for bæreren, og som hovedregel kan det ikke tas fornavn som opprinnelig er etternavn.

Arbeidsgruppen mener det bør lages en regel som tydelig markerer at det skal mye til før et navn kan avslås fordi det vil påføre bæreren ulemper. På denne bakgrunnen foreslås ulempekriteriet skjerpet til vesentlig ulempe. Det forutsettes en svært liberal praksis. Enkelte høringsinstanser mener at navneloven må inneholde formuleringer om at sjeldne skrivevarianter av et navn kan bli avvist. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag.

Arbeidsgruppen foreslår videre at registreringen av navnet i folkeregisteret skal legges til grunn ved avgjørelsen av om navnet skal kunne godtas som fornavn når det også er registrert i bruk som etternavn. Navn som har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, skal godtas som fornavn selv om det i Norge er registrert i bruk som etternavn.

Flere høringsinstanser er kritiske til en slik ordning. Enkelte foreslår en ordning tilsvarende den de har i Danmark der det er utarbeidet en liste på ca. 7 000 fornavn, og der nye navn som blir godkjent, kan komme på denne listen. Navn kan også bli godkjent uten å komme på listen, for eksempel sjeldne navn på innvandrerbarn.

Departementet foreslår for sin del en videreføring av gjeldende ordning. Dette vil bety at dersom navnet er eller har vært registrert i bruk som etternavn i folkeregisteret, må det dokumenteres at navnet har tradisjon eller opphav som fornavn (i Norge eller i utlandet), eller tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, for at det skal kunne godtas. Departementet finner det ikke hensiktsmessig at det utarbeides en liste over godtatte fornavn slik enkelte høringsinstanser går inn for.