I motsetning til etternavn kan fornavn ikke være beskyttet.
Adgangen til å ta fornavn begrenses av at det ikke kan
velges fornavn som kan bli til vesentlig ulempe for bæreren,
og som hovedregel kan det ikke tas fornavn som opprinnelig er etternavn.
Arbeidsgruppen mener det bør lages en regel som tydelig
markerer at det skal mye til før et navn kan avslås
fordi det vil påføre bæreren ulemper.
På denne bakgrunnen foreslås ulempekriteriet skjerpet
til vesentlig ulempe. Det forutsettes
en svært liberal praksis. Enkelte høringsinstanser
mener at navneloven må inneholde formuleringer om at sjeldne
skrivevarianter av et navn kan bli avvist. Departementet slutter
seg til arbeidsgruppens forslag.
Arbeidsgruppen foreslår videre at registreringen av
navnet i folkeregisteret skal legges til grunn ved avgjørelsen
av om navnet skal kunne godtas som fornavn når det også er
registrert i bruk som etternavn. Navn som har opphav eller tradisjon
som fornavn i Norge eller i utlandet, skal godtas som fornavn selv om
det i Norge er registrert i bruk som etternavn.
Flere høringsinstanser er kritiske til en slik ordning.
Enkelte foreslår en ordning tilsvarende den de har i Danmark
der det er utarbeidet en liste på ca. 7 000 fornavn,
og der nye navn som blir godkjent, kan komme på denne listen.
Navn kan også bli godkjent uten å komme på listen,
for eksempel sjeldne navn på innvandrerbarn.
Departementet foreslår for sin del en videreføring av
gjeldende ordning. Dette vil bety at dersom navnet er eller har
vært registrert i bruk som etternavn i folkeregisteret,
må det dokumenteres at navnet har tradisjon eller opphav
som fornavn (i Norge eller i utlandet), eller tradisjon i en kultur
som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, for at det skal kunne
godtas. Departementet finner det ikke hensiktsmessig at det utarbeides
en liste over godtatte fornavn slik enkelte høringsinstanser
går inn for.
Komiteen støtter Regjeringens
vurdering om at en skal være varsom med å overprøve
enkeltmenneskers ønsker om fornavn. Avveiningen mellom
hensynet til fritt navnevalg og hensynet til vern mot at barn ikke
tildeles navn som gir åpenbare ulemper for dem, ivaretas
på en god måte ved å knytte kravet til
overprøving til «vesentlig ulempe».