Utvalget la til grunn at forvaltningen på brann- og eksplosjonsvernområdet
fortsatt skal være delt mellom statlige og kommunale organer,
i praksis mellom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern som
sentral tilsynsmyndighet og kommunene. Utvalget forutsatte at grensene
for tilsynsfordelingen mellom sentrale og lokale tilsynsmyndigheter
blir gjort i forskrifter. Målet med den statlige styringen
av kommunene gjennom veiledning og fastsettelse av forskrifter,
er å ivareta nasjonale hensyn. Styringen skal skje i tråd
med prinsippene som gjelder for utforming av statlig regelverk overfor
kommunene.
Som et nytt prinsipp foreslo utvalget at den sentrale tilsynsmyndigheten
i kraft av sin særskilte kompetanse bør kunne
bistå kommunene i gjennomføringen av tilsynet
med særskilte brannobjekter eller andre objekter hvor deres
størrelse, kompleksitet eller særlige samfunnsmessige
betydning gjør at kommunene ikke har faglige forutsetninger
for å gjennomføre et fullt ut dekkende tilsyn.
Utvalget så behov for at også andre myndigheter og
private sakkyndige på myndighetenes vegne burde kunne gis
fullmakt til å utføre nærmere bestemte
tilsynsoppgaver etter loven.
Utvalget foreslo også at lovens bestemmelser om kontroll
og reaksjon i forhold til de som er underlagt tilsyn skulle samordnes
med et foreliggende forslag til endringer i lovene på HMS-området.
Departementet støtter utvalgets forslag om fordeling
av tilsyn mellom statlige og kommunale organer. Lovutkastet legger
derfor til grunn en prinsipiell videreføring av gjeldende
ordninger. DBE skal være et overordnet organ som fører
tilsyn med kommunenes gjennomføring av kravene til etablering
og drift av et brannvesen. I tillegg skal direktoratet ha selvstendige tilsynsoppgaver
knyttet til farlig stoff, transport av farlig gods og trykksatt
utstyr. Kommunene ved brannvesenene skal gjennomføre forebyggende
og beredskapsmessige oppgaver etter loven. De forebyggende oppgavene
vil fortsatt omfatte generell brannsikkerhet og tilsyn med farlig
stoff etter nærmere forskrifter. Bestemmelsene om tilsynet
er inntatt i lovutkastet kapittel 7.
Utkastet åpner også adgang for at direktoratet
kan benytte sakkyndige til å føre tilsyn på sine
vegne. Dette er en nødvendig videreføring av gjeldende
rett. Det vil fortsatt bli stilt strenge kompetanse- og habilitetskrav
til de som skal utføre oppgaver på vegne av det offentlige,
men det er ikke hensiktsmessig å fastsette slike kompetansekrav
direkte i loven. Bruken av uavhengige tredjepartsorgan rokker ikke
ved prinsippet om at tilsynet er et offentlig ansvar.
I forhold til tilsyn med tunneler er departementet enig med Vegdirektoratet
i at det kan være hensiktsmessig med et regionalt samarbeid
for å styrke kompetansen om tunnelsikkerhet. Departementet
mener at lovforslaget § 15 legger til rette for
dette. Ellers viser departementet til forutsetningen i lovutkastet § 14
annet ledd om at eventuelle særskilte krav til beredskap bl.a.
i vegtunneler skal fastsettes av den sentrale tilsynsmyndigheten.
Departementet legger ellers til grunn at spørsmål
knyttet til sikkerheten i vegtunneler avklares på et tidlig
tidspunkt i planprosessen, slik nye saksbehandlingsregler utarbeidet
av DBE og Vegdirektoratet legger opp til. Det vises til kommentarene til § 14
hvor det fremgår at vedtak om ytterligere sikringstiltak
og beredskap normalt bør fattes av kommunestyret selv.
Sentral tilsynsmyndighet vil da være klageinstans.
Når det gjelder kontroll og reaksjonsbestemmelsene,
er lovutkastet som foreslått av utvalget i det alt vesentlige
samordnet med de endringer i HMS-lovene som ble fastsatt ved lov
nr. 85 av 8. desember 2000, jf. Ot.prp. nr. 67 (1999-2000).
Komiteen er enig i at dagens organisasjonsstruktur
videreføres med en fordeling av tilsyn mellom statlige
og kommunale organer. Direktoratet for Brann- og elsikkerhet er
den statlige fagmyndighet og kommunene har det overordnede lokale
tilsynsansvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å åpne
for at direktoratet kan benytte et uavhengig tredjepartsorgan til å føre
tilsyn på sine vegne.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng presisere
viktigheten av at det blir stilt strenge kompetanse- og habilitetskrav
til den part som skal utføre tilsynet på vegne
av den ansvarlige offentlige tilsynsmyndighet. Gjennom forskrift
og kontroll må man sikre best mulige rutiner for å forhindre
at verken offentlige eller private tilsynskyndige skal kunne misbruke
sitt innsyn i eventuelle forretningshemmeligheter eller bedrive
industrispionasje.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 341 (2000-2001) der
disse partiene gikk imot å avvikle TKT distrikt og at dette
ville føre til redusert sikkerhet og være nærings-
og distriktsfiendtlig.