Departementet viser til at lovforslaget som legges frem er rammepreget
og funksjonelt. Forslaget innebærer en betydelig forenkling
ved at dagens tre sentrale lover på brann- og eksplosjonsvernområdet
slås sammen til én lov. Utover dette er forslaget
langt på vei en videreføring og modernisering
av gjeldende rett.
De som har plikter etter loven er allmennheten, kommunene, virksomheter
(private og offentlige), arbeidstakere, produsenter, leverandører,
importører og markedsførere.
Forslaget er utformet som en rammelov som forutsettes utfylt
av forskrifter på enkeltområder. Av den grunn
vil lovforslaget i seg selv ikke utløse økonomiske
konsekvenser for de som har plikter etter loven. På mange
områder er det med hjemmel i dagens lovgivning allerede
forskrifter som fyller reguleringsbehovene både når
det gjelder kommunenes og virksomhetenes plikter.
Lovforslaget innebærer at det må foretas en
gjennomgang av eksisterende forskrifter og tilhørende veiledninger
på brann- og eksplosjonsvernområdet, både når
det gjelder struktur og innhold. Restruktureringen av regelverket
må gjøres med sikte på bedre oversiktlighet
og brukervennlighet. På en del områder må det utarbeides
nye forskrifter. Mye av dette arbeidet må gjøres
før loven trer i kraft.
Bestemmelsene om tilsyn er harmonisert med tilsvarende bestemmelser
i annen helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning, hvilket
vil gi en bedret oversikt for virksomhetene, og legge til rette
for ytterligere samordning av saksbehandlingen på myndighetssiden.
Lovforslaget innebærer ingen endringer når
det gjelder brannvesenets tilknytningsform. Etablering og drift
av brannvesen er fortsatt et kommunalt ansvar, og loven er tilpasset
prinsippene i kommuneloven. Statens oppgave i forhold til kommunene
vil være å utarbeide forskrifter som skal regulere
de forebyggende og beredskapsmessige oppgavene, samt føre
tilsyn med kommunenes etterlevelse av disse.
Forslaget om at reguleringen av transport av farlig gods samles
i den nye brann- og eksplosjonsvernloven og at ansvaret for opplæring
og utstedelse av kompetansebevis knyttet til transport av farlig
gods overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Forslaget vil medføre at AAD/DBE overtar ansvar
for utarbeidelse av forskrift om opplæring for transport
av farlig gods av 23. januar 1997 nr. 84, utarbeidelse
av lærerplaner og prøver og opplæring
av personell fra vegkontorene. Departementet foreslår at
opplæringsordningen overføres med virkning fra
1. januar 2003. Vegdirektoratet vil etter forslaget fortsatt
ha det administrative ansvaret som følger av at vegkontorene
er tiltenkt de samme arbeidsoppgaver som før.
Overføringen vil innebære økte kostnader
knyttet til ett, muligens to nye årsverk i DBE. I tillegg
vil det komme utgifter til trykking av ADR-prøvene.
Vegdirektoratet vil kunne frigjøre ressurser som en
følge av overføring av en del oppgaver til DBE.
For samfunnet som helhet vil ikke en overføring av myndighetsansvaret
ha noen økonomiske konsekvenser. Tvert imot vil en overføring
ha positive økonomiske konsekvenser ved at forvaltningen
av fagområdet blir mer rasjonelt ved at fagekspertisen
samles på ett sted.
Departementet foreslår at ytterligere nødvendige avklaringer
av overføringen avtales nærmere mellom Samferdselsdepartementet
og AAD.
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er per i dag den sentrale
tilsynsmyndighet. Sentral tilsynsmyndighet fører tilsyn
med kommunenes oppfølgning av lovpålagte krav
og med definerte områder knyttet til brannfarlige, eksplosjonsfarlige
og trykksatte stoffer og landtransport av farlig gods.
Avgrensningen av tilsynsoppgavene mellom statlig og kommunalt
nivå forutsettes foretatt i forskrifter. Det forutsettes
at det arbeides mot en bedre samordning av tilsynsvirksomheten på de
områder som omfattes av loven. Dette vil bidra til en rekke
administrative forenklinger for tilsynsmyndighetene og virksomhetene.
Lovforslaget legger opp til et risikobasert og systemrettet
tilsyn. Dette åpner for vesentlige forenklinger og ressursbesparelser
slik at tilsynsmyndighetene lettere vil kunne sette inn ressurser
på områder der risikoen er størst.
Endringer i definisjonene av aktuelle typer farlige stoffer som
omfattes av loven, gir en utvidelse av lovens virkeområde
i forhold til dagens lovgivning. I den grad nye stoffer vil bli
regulert nærmere i forskrifter - for å redusere
risikonivået - og underlagt dedikert tilsyn, vil dette
kunne få konsekvenser for tilsynsmyndighetene. Imidlertid
vil denne merbelastningen fanges opp av de ressursbesparelser og
den fleksibilitet som lovutkastet legger opp til.
Det forutsettes at sentral tilsynsmyndighet gir føringer
for kommunene når det gjelder utøvelsen av tilsynet
lokalt, både i forhold til det tradisjonelle brannsynet
og i forhold til det som kommer inn under området brannfarlige,
eksplosive og trykksatte stoffer. Lovforslaget legger opp til at
sentral tilsynsmyndighet kan bistå kommunen i gjennomføringen
av tilsynsoppgaver. Dette gjelder først og fremst ved tilsyn
i teknisk kompliserte og store anlegg. En slik ordning forutsetter
at direktoratet selv må vurdere hvor mye ressurser som
kan settes inn. Endringene i tilsynsfordelingen kan således
føre til behov for omdisponeringer både i direktoratets
og kommunenes tilsynsorganisasjon. Omleggingen vil bidra til et
bedre tilsyn med slike objekter, men bør totalt sett ikke
innebære økt ressursbruk.
I forslaget åpnes det for at departementet kan fastsette
avgifter eller gebyr for utførelse av oppgaver etter loven.
Dette innebærer at det fortsatt vil være mulig
med finansiering av sentral tilsynsmyndighets virksomhet.
Staten er også eier av en rekke bygninger og objekter
som vil omfattes av lovforslagets bestemmelser om særskilte
brannobjekter og virksomheter generelt. Ikke minst gjelder dette
større veg- eller jernbanetunneler. Forslaget åpner
for at det kan stilles særskilte forebyggende og beredskapsmessige
krav til slike objekter, herunder at eier skal bekoste en styrking
av den kommunale beredskapen. Dette vil kunne føre til
krav både av forebyggende og beredskapsmessig art, som staten
som eier vil måtte bekoste. Effekten av dette vil være
en bedring av sikkerheten.
Det antas at i størrelsesorden 40 kommuner har tunneler
og/eller underjordiske trafikkanlegg for skinnegående
materiell som er av en slik størrelse at det vil kunne
være aktuelt med krav om særskilt beredskap etter
bestemmelsen om særskilt eller utvidet beredskap.
I og med at det er lite utbygget spesialberedskap i forhold til
de mange tunneler vi har i Norge, forventes det at investeringsbehovet
i snitt vil ligge på ca. 1-2 mill. kroner pr. kommune.
Totalt vil investeringene således kunne beløpe
seg til ca. 60 mill. kroner. En slik investering vil sannsynligvis
fordeles over flere år. I tillegg vil det påløpe
utgifter til vedlikehold av materiell og kompetanse. Beløpet
vil variere avhengig av beredskapens omfang og materielloppsett,
men vil kunne beløpe seg til i størrelsesorden
200 000-300 000 kroner pr. år pr. kommune.
Det antas at hjemmelen først og fremst vil bli benyttet
til å pålegge objekteier å bekoste en
oppgradering av det kommunale brannvesen, da dette normalt vil være
den gunstigste løsning både økonomisk
og administrativt.
Det må forventes en del administrative konsekvenser
knyttet til saksbehandling hos objekteiere, kommuner og i DBE. Det
forutsettes også at Jernbanetilsynet trekkes
inn i vurderingene, da regelverket som Jernbanetilsynet administrerer
også supplerer de krav som følger av omhandlede
bestemmelse. Disse konsekvensene vil imidlertid i det alt vesentlige
være forbundet med klarlegging av beredskapsbehovet og aktuelle
investeringer, og vil således være av temporær
karakter.
Forsvarets aktiviteter, kaserner mv. har allerede et høyt
sikkerhetsnivå på linje med det som gjelder i
det sivile samfunn, og det forventes derfor ikke at forslaget vil
føre til noen økonomiske konsekvenser. Forslaget åpner
for øvrig for at det kan fastsettes særlige forskrifter
for Forsvaret som avviker fra lovens krav i den grad det er nødvendig.
Det vil kunne være aktuelt å etablere en særskilt
organisering av tilsynet med Forsvarets aktiviteter og bygninger
mv.
Departementet viser til at samordning med kommunelovens prinsipper
på brannområdet vil kunne gi en effektivisering
i kommunene. Videre er det departementets oppfatning at tilnærmingen
til kommunelovens prinsipper vil føre til økt
fokusering på det ansvaret kommunens politiske og administrative
ledelse har for brann- og eksplosjonsvernarbeidet.
Gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse som
et ledd i kommunens dokumentasjonsforpliktelser er foreslått
lovfestet. Slike analyser gjennomføres allerede i dag i
kommunene i forhold til faren for akutt forurensning og som ledd
i den generelle beredskapsplanlegging etter anmodning fra Direktoratet
for sivilt beredskap. De fleste kommuner har allerede foretatt slike
analyser i tilknytning til arbeidet med ny brannordning i henhold
til forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen.
Dette tilsier at de fleste kommuner har tilpasset sine dimensjonerings-,
utstyrs- og kompetansebehov til den foreliggende risiko. I enkelte
kommuner vil imidlertid plikten til å tilpasse beredskapen
til risikobildet kunne føre til behov for økt
kompetanse og utstyr.
Innenfor rammen av dimensjoneringsforskriften står kommunene
fritt til å organisere og drive brannvesenet slik den enkelte
kommune finner det mest hensiktsmessig. Her åpnes det for
besparelser dersom kommunene finner måter å organisere
og drive brannvesenet på som faller rimeligere ut enn dagens
ordninger. Videre er det i lovforslaget et absolutt krav om samarbeid
mellom kommuner. Etter departementets vurderinger vil dette gi betydelige
samfunnsmessige besparelser både når det gjelder
de forebyggende og beredskapsmessige oppgavene.
Kommunen er den lokale tilsynsmyndighet etter lovforslaget. Det
eksisterende hovedprinsipp om at det er kommunen som er ansvarlig
for å gjennomføre brannteknisk tilsyn med særskilte
brannobjekter videreføres.
Lovforslaget legger også opp til at brannvesenene fortsatt
vil ha viktige forebyggende tilsynsoppgaver i forhold til virksomhet
med farlig stoff. En endret tilsynsfordeling mellom sentral og lokal
tilsynsmyndighet fører etter departementets oppfatning
ikke nødvendigvis til behov for mer ressurser enn det som
er forutsatt i dimensjoneringsforskriften, men det kan medføre
behov for endringer i kommunens organisering av tilsynet. Konsekvensene
for kommunene er derfor små.
Forslaget om at brannvesenene i tillegg til de ordinære
tilsyns- og beredskapsoppgavene skal gjennomføre informasjons-
og motivasjonstiltak i kommunen om faren ved brann, om brannverntiltak
og om opptreden i tilfelle av brann og andre ulykkessituasjoner,
kan føre til behov for økt kompetanse og omlegginger
internt i den enkelte kommune.
Kommunen har som eier og bruker av bygninger og anlegg som kommer
inn under betegnelsen særskilte brannobjekter en dobbeltrolle,
i og med at tilsynet med slike objekter er lagt til brannvesenet.
For å motvirke prioriteringskonflikter har departementet
foreslått en bestemmelse der kommunene må kunne
dokumentere overfor sentral tilsynsmyndighet hvordan tilsynet er
gjennomført, og hvordan kommunen har fulgt opp eventuelle
pålegg. Dette vil føre til en viss økning av
de dokumentasjonskrav som retter seg til kommunene fra sentralt
nivå.
Bestemmelsen om at brannvesenet skal utføre de forebyggende
og beredskapsmessige oppgaver som dette blir tillagt i krigs- og
krisesituasjoner, betinger en endring i sivilforsvarslovens underliggende
regelverk og fastsettelse av nye bestemmelser om hvordan disse oppgaver
skal organiseres og utføres. På det administrative
planet må det gjøres nærmere kost/nyttevurderinger
av, og behov for eventuelle endringer i forholdet til statens engasjement
når det gjelder Fredsinnsatsgrupper (FIGer) som er underlagt
Sivilforsvaret.
Lovforslaget er ikke til hinder for at brannvesenet kan utføre
andre oppgaver enn de som er lovpålagt. Dette vil naturligvis
kunne gi kommunen visse inntekter, spesielt når det gjelder
ambulansekjøring, redningsdykking etc. Det forutsettes
at dette ikke svekker gjennomføringen av de lovpålagte
oppgavene.
Hjemmelen for kommunen til å ta gebyr for feiing videreføres.
I tillegg legges det i lovforslaget opp til at departementet kan
bestemme at det kan kreves avgift eller gebyr for gjennomføring
av oppgaver etter loven. Dersom denne hjemmelen blir benyttet vil
dette gi en mulighet for avgifts- eller gebyrlegging fra kommunenes
side overfor de objekter hvor brannvesenet fører tilsyn.
Lovforslagets krav til virksomheter og særskilte brannobjekter
avviker i liten grad fra de krav som stilles i de tre eksisterende
lovene på brann- og eksplosjonsvernområdet. De
bestemmelser i lovforslaget som er spesifikke for virksomheter inneholder
få konkrete krav som i seg selv vil ha økonomiske
konsekvenser. Konsekvensene vil i tilfelle knytte seg til de forskrifter
som blir utarbeidet.
Endringen i lovens virkeområde hva angår farlig stoff
vil kunne medføre en endring i tilsynsmyndighetenes arbeid
overfor virksomhetene. Dette, sammen med at det er lagt opp til
en forenkling i søknads- og tillatelsesordningene, gjør
at myndighetene lettere kan få til et risikobasert tilsyn.
For industrien vil dette totalt sett ikke føre til store
forandringer, men for noen typer virksomheter kan det bli en omfordeling
i kontrollomfang og -metoder på brann- og eksplosjonsvernområdet
mellom bedrifter og mellom bransjer.
Mange av de virksomhetene som vil komme inn under kravet i § 21
om etablering av en tilstrekkelig egenberedskap, har allerede etablert
dette både med hjemmel i dagens lover og gjennom de krav
som stilles i det regelverket som forvaltes av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon.
Bestemmelsen vil derfor ikke medføre vesentlige økonomiske
konsekvenser for virksomhetene.
Bestemmelsen innebærer også at virksomhetens beredskap
skal samordnes med den offentlige beredskapen. I regioner med godt
utrustede brannvesen, industrivernberedskap og helseberedskap vil
dette kunne føre til besparelser for både kommunen
og virksomhetene dersom man går inn i et mer aktivt samarbeid
og koordinerer beredskap (personell og utstyr) og kompetanse.
For øvrig vil bestemmelsen som hjemler fastsettelse
av avgifter eller gebyrer for oppgaver som gjennomføres
av sentral og lokal myndighet kunne få visse økonomiske
konsekvenser for virksomhetene. Særlig gjelder dette brannvesenets
tilsyn, som til nå ikke har vært gebyrbelagt.
Kravet om beredskap ved virksomheter etter § 21 vil
kunne få konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, ved
at det må legges opp til et bedre system for
samarbeid om beredskap og øvelser. Dette vil bl.a. kunne
være relevant i forhold til helseberedskapen i en del regioner.
Når det gjelder beredskap og øvelser i forbindelse
med branner, eksplosjoner og akutt forurensning er det i dag et
godt samarbeid mellom virksomhetene og kommunenes brannvesen.
Komiteen har ingen merknader.