I utvalgets forslag pålegges ledelsen av en virksomhet
en generell plikt til å sørge for at sikkerheten
i forhold til brann og eksplosjon, og i forbindelse med håndtering
av farlig stoff og gods blir ivaretatt. Plikten gjelder ved planlegging,
etablering, drift og avvikling av en virksomhet. Utvalget så det
som viktig at en del grunnleggende krav til virksomhet blir presisert
i loven, men pekte ellers på at det ikke er ønskelig
at den nye loven har så detaljerte bestemmelser som de
gamle lovene.
Departementet vil bemerke at de bestemmelser som retter seg mot
virksomhetene er grunnleggende krav som er helt vesentlige for brannsikkerhet
generelt og enhver omgang med farlige stoffer. Dette fører
til en viss parallellhjemling i flere lover, og dette er også tilfelle
i gjeldende brann- og eksplosjonsvernlovgivning. Lovforslagets primære
fokus er rettet mot forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot
brann og eksplosjon, og vil på disse områder være å anse
som spesiallov i forhold til annen lovgivnings mer generelle krav.
Avgrensningene mellom de forskjellige lovgivningssett må trekkes
med grunnlag i alminnelige rettskildeprinsipper.
Når det gjelder utvalgets forslag til regulering av farlig
stoff i virksomhet, har departementet på bakgrunn av høringsuttalelser
endret forslaget og forsøkt å sette klarere rammer
i forhold til hva lovforslaget er ment å regulere. For
det første gjennom klarere definisjoner av hvilke farlige
stoffer som lovforslaget omfatter og hvilke former for håndtering
som omfattes, jf. § 4. Videre presiserer lovutkastet § 19
at plikten til å sørge for sikkerheten i virksomhet
generelt tilligger ledelsen, og at dette gjelder i alle virksomhetens
faser. Gjennom en særskilt forskriftshjemmel i § 43
er det videre tydeliggjort hvilke forhold som kan reguleres gjennom
forskrifter.
Departementet har også imøtekommet Miljøverndepartementets
syn på at arealmessige forhold primært skal reguleres
av plan- og bygningsloven, og lovforslaget inneholder ikke lenger
noe absolutt krav om sikringsfelt i området rundt farlig
virksomhet. I henhold til § 20 skal risikoen være
redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås,
primært ved hjelp av tekniske og organisatoriske løsninger.
Dette er i samsvar med kommentarene fra NHO. Dersom slike løsninger
ikke er tilstrekkelige, kan det foretas arealmessige begrensninger
i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser etter at det
er innhentet rådgivende uttalelse fra sentral tilsynsmyndighet.
I henhold til kommentarer fra Justisdepartementet er det også presisert
at kostnaden forbundet med arealmessige begrensninger skal bæres
av virksomheten.
Disse mer fleksible bestemmelsene utelukker ikke at det i forskrifter
kan fastsettes krav om obligatoriske arealmessige begrensninger
rundt de virksomheter som representerer det største risikopotensialet.
Forslagets § 24 er endret i forhold til utvalgets
forslag som kun gav befolkningen anledning til å uttale seg
i planprosessen, til nå å pålegge virksomheten å innhente
uttalelser fra befolkningen og til å vektlegge disse.
Når det gjelder arbeidstakers plikter etter § 25,
er det ikke ment at loven skal pålegge arbeidstaker noen andre
plikter enn det som allerede følger av arbeidsmiljøloven.
Ut fra ønsket om en helhetlig og systematisk regulering
av det området loven omfatter, finner departementet det
hensiktsmessig også å synliggjøre arbeidstakers
plikter. I forhold til håndtering av farlig stoff er det
meget viktig at rutiner og instrukser overholdes.
Komiteen vil understreke næringslivets
viktige rolle i arbeidet med å forebygge skader som følge
av brann og eksplosjon. I denne sammenheng er det naturlig at det
overordnede ansvaret for sikkerheten i virksomheter tilligger virksomhetens
ledelse. Det må allikevel være klart at arbeidstakernes
ansvar for den samlede sikkerheten i virksomheten også er
betydelig, ikke minst i forhold til å overholde gjeldende
HMS-regelverk, samt interne rutiner og instrukser for å ivareta
sikkerheten.