Etter gjeldende rett skal erstatningskravet settes frem for domstolene.
Riksadvokaten har tatt til orde for at erstatningskravet bør
kunne avgjøres administrativt med adgang for erstatningssøkeren
til å bringe saken inn for domstolene dersom vedtaket ikke
aksepteres. Også Straffelovrådet foreslår
en slik ordning.
Mange høringsinstanser gir sin støtte til dette
forslaget. Bare Forsvarergruppen av 1977 går imot.
Departementet anser det unødvendig tungvint å påby
domstolsbehandling i de tilfellene kravene kan løses administrativt,
og er enig i at sakene bør behandles administrativt i første
omgang, men med adgang til å bringe avgjørelsen
inn for domstolene til full overprøving. Departementets
forslag innebærer at det kan inngås utenrettslig
forlik om erstatning og oppreisning.
Riksadvokaten mener at Justisdepartementet peker seg ut som avgjørelsesmyndighet
for erstatningskravene. Som et alternativ foreslås fylkesmannen,
eller en særskilt nemnd. Straffelovrådet mener
at den administrative avgjørelsen bør legges til
påtalemyndigheten. Det vises til den rasjonaliseringsgevinst som
vil oppnås ved dette.
Det er delte meninger blant høringsinstansene om spørsmålet.
Departementet er enig i de prinsipielle innvendingene enkelte
av høringsinstansene har reist mot at påtalemyndigheten
skal avgjøre den strafforfulgtes rett til erstatning, og
mener det neppe kan forventes noen særlig effektivitetsgevinst
ved en slik løsning. Det anses heller ikke hensiktsmessig å legge
disse avgjørelsene til Det særskilte etterforskningsorgan – SEFO
- eller til en særskilt nemnd.
Departementet mener at det er mest nærliggende er at
oppgaven plasseres hos én fylkesmann som nasjonal oppgave,
eller hos et direktorat. Fordi dette ikke er endelig avklart, legger
departementet i lovforslaget ansvaret for den administrative behandlingen til
Justisdepartementet. Det forutsettes at departementets avgjørelsesmyndighet
blir delegert før lovendringene trer i kraft.
Påtalemyndigheten bør uttale seg om erstatningskravet
før den administrative instans treffer avgjørelse.
Taushetsplikten etter straffeprosessloven §§ 61
a flg. bør ikke være til hinder for det, og departementet foreslår
av den grunn en tilføyelse til § 61 c.
Den administrative avgjørelsen skal normalt treffes
på bakgrunn av dokumentene i saken. Avgjørelsesmyndigheten
kan eventuelt kreve bevisopptak.