For å få rett til sykepenger er det i dag et
krav om å ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart
før han eller hun ble arbeidsufør. Likestilt med
forutgående arbeid er tidsrom hvor vedkommende har mottatt trygdeytelser
som er likestilt med arbeidsinntekt, som for eksempel fødselspenger
eller dagpenger under arbeidsløshet. For yrkesaktive som
på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært
ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn tre måneder,
og som fremdeles er ute av inntektsgivende arbeid eller er i arbeid
uten å fylle vilkåret om to ukers opptjeningstid,
kan det gis sykepenger fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet.
Departementet mener at det bør stilles krav om en sterkere
tilknytning til arbeidslivet for å falle inn under sykepengeordningen.
Det foreslås å øke opptjeningstiden fra
to uker til fire uker. Videre foreslås det at perioden
hvor man har rett til sykepenger i inaktive perioder, reduseres
fra tre måneder til én måned.
Departementet foreslår at et medlem som har utdanningspermisjon
fra et arbeidsforhold i opptil ett år, beholder retten
til sykepenger i denne perioden. Det er et vilkår at utdanningen
må avbrytes på grunn av sykdom. For å unngå at
arbeidstakere som i forbindelse med nedbemanninger mottar sluttvederlag
i form av en eller flere månedslønner eller mottar
lønn i oppsigelsestiden uten arbeidsplikt, skal miste sykepengerettigheter,
foreslås det et unntak for disse.
Folketrygdens regler om stønad ved barns og andre nære
pårørendes sykdom følger reglene for
sykepenger når det gjelder inngangsvilkår og beregningsregler
mv. Endringene foreslås derfor også å omfatte denne
ordningen.
Endringen i opptjeningsreglene for sykepenger vil også endre
opptjeningstiden for rett til svangerskapspenger.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar
2004 og gis virkning for stønadstilfeller som inntreffer
etter denne dato.
Endringene antas samlet å medføre årlige
mindreutgifter for folketrygden med om lag 90 mill. kroner.
Arbeidsgivere som er bundet til tariffavtaler hvor kravet til
opptjeningstid er kortere enn i folketrygdloven, kan få økte
utgifter i form av noen flere tilfeller hvor det ikke vil bli refundert
sykepenger fra trygden. For øvrige arbeidsgivere vil endringene
medføre mindreutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til avtalen om inkluderende arbeidsliv der det heter:
Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget endringer
i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakere eller
arbeidsgivere i avtaleperioden.
Flertallet anser at det fremlagte forslag bryter med
avtalen som er inngått med arbeidslivets parter. Flertallet vil
i tillegg vise til at forslaget om å gi personer med løsere
tilknytning til arbeidslivet en svakere økonomisk trygghet
ved sykefravær, vil kunne undergrave en politikk som har
som mål å bekjempe fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan derfor ikke
støtte forslag til endringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti peker på at med dagens ordning omfattes
også mange med svak og sporadisk tilknyttning til arbeidslivet
av sykepengeordningen. Disse medlemmer mener at det
bør stilles krav om en noe strengere tilknytning til arbeidslivet
for å falle inn under sykepengeordningen, for å målrette sykepengeordningen
bedre mot personer som har en stabil tilknytning til arbeidslivet.
Dette må ses på som justeringer av kriteriene
og ikke som en svekkelse av sykepengeordningen. Disse medlemmer viser også til
at sykepengeordningen er uendret med hensyn til full kompensasjon
fra første sykedag. Disse medlemmer mener
at departementets forslag således ikke bryter med avtalen
om inkluderende arbeidsliv, og støtter forslaget. Disse
medlemmer mener også at dette er en fornuftig justering
med tanke på de utfordringer det er pekt på i
forhold til velferdsordningene som følge av EØS-utvidelsen
fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
gjennom sitt budsjettalternativ gått inn for å opprettholde
sykepengeordningen uforandret. Med bakgrunn i det budsjettforlik
som ble inngått mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, vil disse
medlemmer stemme for den foreslåtte lovendring.